17 apr

Total ensomhet

Vi har kommet til den tiden av året der canariske fjell tømmes for levende vesener på to bein. Vel, ikke totalt, men det er påfallende færre folk ute og går, selv på de stiene som er mest travle tidligere på vinteren.

Denne stien var ikke veldig stille tidligere på året.
Denne stien var ikke veldig stille tidligere på året.

Langpendlerne har reist hjem for sommeren. Det skjer hvert år. Litt senere enn trekkfuglene. Eller omtrent samtidig. I hvert fall når april er kommet seg godt av gårde, har de pakket sammen, tatt farvel med sine venner i syd, og dratt hjem til den norske sommeren. Eller den svenske, danske eller tyske. De returnerer i slutten av september eller oktober. Inntil da kan vi nyte fjellroen. Og jeg håper at fjellvandrerne klarer å ta med seg tomflaskene sine ned igjen neste gang…

Det er meg ubegripelig at man ikke klarer å ta med seg en tom plastflaske ned igjen. De forsvinner ALDRI!
Det er meg ubegripelig at man ikke klarer å ta med seg en tom plastflaske ned igjen. De forsvinner ALDRI!

Jeg er ikke vant til å gjøre ting på egenhånd. Når man lever i tosomhet blir man fort avhengig av selskapet det gir. Og jeg setter veldig pris på dette samspillet med Sørensen. Virkelig! Men noen ganger tenker jeg det er godt å utfordre meg litt på å operere på egenhånd. Det er ikke så lenge siden jeg fortalte om en selvstendig ekspedisjon til IKEA. I dag hadde jeg lyst til å gå denne turen fra Patalavaca, til Korset, litt innover, for deretter å gå ned igjen. Vi har gått turen før, sammen, og det er bare egentlig en liten bit som er litt skummel. Klatringen opp til Korset. Med dyp konsentrasjon og pauser før svimmelhet satte inn, gikk det utmerket. Og for en fin tur! Og altså lite folk. Dette akter jeg å gjøre mer!

Staver er gode å ha, både for ekstra trening, men også for støtte i ulendt terreng
Staver er gode å ha, både for ekstra trening, men også for støtte i ulendt terreng

Så utrolig heldig jeg er som har denne ensomheten bare korte stunder om gangen! Jeg er glad i å problematisere, og tenker selvfølgelig veldig mye på den dagen jeg muligens blir igjen alene, for resten av livet. Jeg tror jeg har godt av å ha prøvd å gjøre noen hverdagsting og noen helgeting alene før den tid.

Er du for knyttet til din partner? Har du faste ting du gjør bare for deg selv?

Del dette:
4 sep

Hva gjør deg lykkelig?

Gjennom hele livet jager vi etter lykken. Vi slenger fra oss det vi holder på med i jakten på noe enda bedre. Og hva er dette vi jager etter, som er bedre?

11937908_715234631915865_44937409005014769_n

– Denne fant jeg på Facebook

Du har sikkert kjennskap til Arne Paasche Aasens De nære ting. Framført i Ønskekonserten utallige ganger av Kurt Foss og Reidar Bøe.

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig ett annet sted.

Du synes dine dager er usle og grå,
hva er det du søker hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro
kan ingenting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue hvor liten den er
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell;
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.

Jeg får snakke for meg selv, men det er når jeg trekker pusten dypt og puster ut i hverdagen at jeg opplever at jeg er lykkelig. Her og nå. Det kan være en deilig duft av krydderurter langs veien, glad barnelatter, frihetsfølelsen når vi suser av sted på motorsykkelen, eller en setning eller to i en bok jeg leser. Hvorfor skal jeg da jage etter mer lykke?

Hvis bare, var et uttrykk jeg omga meg med i mange år. Spesielt i de litt slitsomme årene med småbarn. I mens pågikk livet. Barna utviklet seg og ble større, på veg til voksne, selvstendig tenkende mennesker.

Noen hevder at det ikke går an å være lykkelig uten å gi noe til andre mennesker. Det tror jeg på. Når man gir, opplever man at man får noe tilbake. Dobbel dose, ofte. Delt glede er dobbel glede, mens delt sorg er halv sorg.

Bitterhet, surhet og ensomhet henger ofte sammen. Bitre mennesker biter fra seg, omtaler andre i negative ordelag, og høster bitterhet tilbake. Det er ikke mange som orker å være sammen med en som spyr eder og galle.

Hvordan er din dag i dag?

————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
28 des

Når ble taushet gull, egentlig?

Har du opplevd dem? Fightene der du står på barrikadene og forfekter dine velmente stikk, mens motstanderen forlengst har trukket seg tilbake til hulen sin.

Dette skjer hver dag, ett eller annet sted i verden. Det er svært ødeleggende (og irriterende) fordi det forhindrer fredsskapende dialog. På mikro- og makronivå.

Min mann er allergisk mot krangling. Jeg for min del kan krangle lenge, men det er stusselig å ikke møte motstand. Jeg mistenker ham for øvrig av og til for å tro at det er krig hver gang jeg åpner kjeften, siden jeg erfarer at han overhodet ikke har fulgt med på det jeg sier…

Kommunikasjon er roten til alt godt. Det sier seg selv at det er ganske kritisk hvis den uteblir.

Å kommunisere “man to man” blir verre og verre. Ikke bare må man slå av mobil, pc og TV, men man må kanskje også se den andre parten i øynene. Det kan være adskillig verre å  love noe da…

Når ungene vil leke at de er borte, usynlige og utenfor rekkevidde, gjemmer de seg under et pledd, en dyne, eller pute. Da er de helt borte. Ingen kan nå dem.

Det er så mange som tror de er usynlige, mens hele figuren roper etter hjelp. “Hør på meg! Se meg! Vær hos meg!”

Ensomhet er en av verdens største utfordringer framover. Spør du meg.

 

Del dette:
15 des

Jul, jul, strålande jul!

Jul, jul, strålande jul,

glans över vita skogar,

himmelens kronor med gnistrande ljus,

glimmande bågar i alla Guds hus,

psalm som är sjungen från tid till tid,

eviga längtan till ljus och frid!

Jul, jul, strålande jul,

glans över vita skogar!

 

Kom, kom, signade jul!

Sänk dina vita vingar

över stridernas blod och larm,

över all suckan ur människobarm,

över de släkten som gå till ro,

över de ungas dagande bo!

Kom, kom, signade jul,

sänk dina vita vingar.

(Edvard Evers/Gustaf Nordqvist)

Sittende med palmesus, strålende sol fra klar, blå himmel som utsikt fra vinduet mitt, blir det en kontrast til den nydelige julpsalmen jeg har sitert ovenfor.

Lengselen etter julefred er uavhengig av temperaturer og klima. Julefreden finnes inne i oss, og er veldig forskjellig til stede, alt etter hvilken fase man er i i livet.

Min fase er den gode lengselen etter kjært møte med barnebarna. Strålende barneøyne som uttrykker full begeistring over gjensynet. Gleden over å vise fram det som er oppnådd i skole og fritid. Kosestunder med tett kontakt og deling av små hemmeligheter før julefreden senker seg.

Men kanskje blir det aller største i år å være med bonusbarnebarnet og bake pepperkaker. Jeg har sett synet for meg nå i lengre tid. Det er derfor jeg instendig har bedt bestefar ta med seg tøy som tåler mel…

Julefreden senker seg over gammel og ung, små og store, ensomme og ulykkelige. Kanskje kan min og din omtanke og nærvær bidra til et glimt av strålande jul for flere enn våre aller nærmeste.

En strålende jul ønskes deg!

Del dette: