29 aug

Der sletta jeg deg!

Flyktige bekjentskaper blir bare enda mer flyktige på Facebook. Vennskap in spe er umulig å opprettholde uten bankende hjerter. Ikke liker jeg å ha “venner” som snoker i mine private sfærer heller.

11709962_835724616513615_1131154460857368833_o

– Hjertelig sommertreff etter 40 år. Thank you, Facebook!

Jeg har fått kontakt med en del gamle venner fra barndoms- og ungdomstid gjennom Facebook. De fleste har jeg fått et sterkere bånd til gjennom denne virtuelle slarvekanalen. Det siste, gode eksemplet på at Facebook er god å ha i så måte, var i sommer da jeg besøkte min ultimate barndomsvenninne i Norge. På en biltur kontaktet vi en tredje barndomsvenninne, der vi fant kontaktopplysninger og meldingsmuligheter via Facebook, og vips, så fikk vi en fantastisk ettermiddag. Det må ha vært minst 40 år siden akkurat vi tre møttes sist. Herlig!

Har du bruk for leiebil for å besøke vennene dine? Klikk her.

Kanskje er det slik at når man bor i Spania så er det vanskelig å knytte vennskap. Dette har jeg vært inne på før også. Jeg har i hvert fall vanskelig for det. Derfor er det noen som kommer og går i livet. Noen trodde man på var et skikkelig venneemner, men så ble det aldri slik. Jeg synes det er vanskelig å bli ordentlig venner med noen i den alderen jeg er nå. Jeg er glad for funksjonen der jeg, uten å slette, kan poste ting og tang bare til glede (?) for de jeg ønsker skal se det. De som er utestengt der, er i faresonen. Men jeg tror ikke de bryr seg om det. Ved neste opprydding forsvinner de også. (Dette hørtes fryktelig ut). De aller fleste forblir, altså. Det er gode bekjentskaper. Gode mennesker å ha der ute i verdensveven.

Nå treffer jeg mange, ualminnelig kjekke mennesker på jobben min. Der er jeg privilegert. Det er et gode jeg setter pris på etter mange år som frilans på hjemmekontor. Mange vil kanskje allerede kalle det venner. Jeg kaller det gode kollegaer. Enn så lenge… Kanskje er det noen som kan bli noe mer? Men da vet jeg at jeg må gjøre en innsats selv.

Den forbaskede fjesboka innbiller oss at vi har så innmari mange venner. Vi har ikke det, vet du! Det tar tid og krefter å bygge vennskapsbånd. Den investeringen kommer man ikke utenom om man vil ha venner.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

I mens er jeg også fornøyd med gode historier, flotte bilder, fantastiske sitater og hjelp til å fange opp gode avisartikler. Der synes jeg Facebook har en god misjon. For ikke å snakke om når ungene mine velsigner verdensveven med bilder fra hverdag og helg, da. De må jo det, når jeg ikke makter snapchat…

Er dine Facebookvenner flyktige eller varige?

——————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på FacebookSpaniasol – Betraktninger

 

Del dette:
24 jul

Internettets rørevin-debattanter

Du har helt sikkert sett dem; voksne, til dels godt voksne, som etter mørkets frambrudd en fredag eller lørdag taster eder og galle ut over rettferdige og urettferdige på internettet.

– Vi hadde ikke noe sterkere enn øl når illustrasjonsbildet skulle lages…

Det er ikke et nytt fenomen. Jeg har vært aktiv på sosiale medier lenge før jeg visste at det var sosiale medier jeg var på. Når det kom til helg var det alltid noen som måtte ødelegge stemningen. I felles-chatten på Dagbladet sin chatteside. Eller senere på Blink eller Nettby, før endelig Facebook kom til oss i 2007, og senere Twitter.

Det spesielle med Facebook er at disse menneskene, gjerne med søte bilder av barnebarna på profilbildet sitt, under fullt navn, øser ut så utidige meldinger og trakasserende bemerkninger at det godt kan bli politiføde. Dette gjør de uten å blunke.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Hvor er etiketten? Det er kun de som så 2014-versjonen av Paradise Hotel som vil forstå akkurat den bemerkningen, men dog. Hva tenkes det med? Er man så dypt i vinflasken eller fullstendig hensunket bak skjermens antatte anonymitet at man ikke forstår at man er til besvær for noen? At noen blir både såret og oppgitt over tøvete og unødvendig skarpe kommentarer. Myntet på enkeltpersoner. Dette handler ikke om ytringsfrihet, det handler om fravær av ansvarlighet, oppførsel og etikette.

Også utenom helgekveldene kan det ytres mye og mangt. Jeg synes det er spesielt at damer, godt over min alder (altså 60+++) som kommer med en kanonade. Så avslutter de med “ha en fin dag videre” eller “god helg alle sammen”. Som om det skulle gjøre alt formildende.

Hva er det som gjør at voksne mennesker sitter og hamrer løs på sine medmennesker med tastaturet som våpen?

Jeg tror alle har opplevd å få en slengbemerkning, en ekkel kommentar eller direkte mobbeord mot seg. Det er da ikke hyggelig?! Det gjør vondt! Langt inne i sjelen. Hvordan kan man tro at andre skal reagere annerledes?

Det er her det er på tide å ta fram alkohol-kortet. Sannsynligvis har de fleste av oss ytret oss skriftlig i en eller annen form om noe vi dagen derpå gremmes over. Da bør vi ha lært, og legger vekk tastaturet neste gang det drikkes.

Akkurat som med bilkjøring, egner internetts sosiale medier seg ikke i kombinasjon med alkohol.

På Twitter kaller man det rørevin. Når man en helgekveld sitter og løser verdensproblemer sammen med kultureliten i Norge. Da innrømmes det at det er under påvirkning av rørevin. Et morsomt og megetsigende uttrykk. På Twitter har jeg ikke opplevd at man går til direkte personangrep under påvirkning av rørevinen. Det er mer ufiltrerte meninger, som man sannsynligvis aldri ville ha ytret en tirsdag formiddag. Sånn er det nok på Facebook også. En del sterke meninger er ikke så sterke som de høres ut som.

Kjære profilinnehaver på Facebook og andre sosiale medier. La folk i fred! Ikke tro at du gjør dagen bedre ved å øle utav deg ukvemsord og direkte stygge omtaler. Kampen mot mobbing er et felles anliggende. Og mobbing er det når man gjentar sine angrep over tid. Tenk over det.

Har du gode forslag til hvordan man kan få slutt på disse rørete diskusjonene og alkoholpåvirkede ukvemsdebattene i helgene?

——————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
14 jul

Hva har du egentlig i Spania å gjøre?

Det finnes ikke noe så usjarmerende  som nordmenn som har vært et par uker i Spania, og som kan og vet alt. Verdensmestere som rakker ned på alt som de mener ikke stemmer med deres oppfatning av hvordan man skal ha det og ta det i Spania.

De fleste trekker seg fra sine selvsikre uttalelser etter hvert som de får lengre fartstid. Det er som med alt annet i livet; jo mer man leser, desto mer innser man at man ikke kan.

Med sosiale medier som mange bruker som rettesnor og veiledninger, er det direkte risikabelt blitt. Det finnes mange sider og grupper på Facebook der nordmenn kan diskutere og spørre om alt mellom himmel og jord av ting de lurer på om spanske forhold og Spania. Overalt finnes disse besserwisserne, som øser ut sin udiskutable visdom til de som vil og ikke vil høre.

En gjenganger er alt som har med trygd og skatt å gjøre. Det spørres og svares, og feilinformeres over en lav sko. Da jeg drev nettmagasinet Mitt Spania, hadde jeg ambisjoner om å gi korrekt og oppdatert informasjon om forhold som angår nordmenn i Spania. Det er en krevende oppgave, for regler endres ganske ofte. Uansett kunne det bare bli generell informasjon, siden alle forhold må behandles individuelt.

Det var både deprimerende og skremmende å se at folket på Facebook stolte på tilfeldige svarere, som trodde og mente å vite både det ene og andre, for det hadde de hørt! De stolte mer på dette enn de artiklene jeg skrev om temaet. Basert på fakta, juridisk konsultasjon og bekreftelse fra myndighetene som bestyrer lover og regler. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om disse trådene i gruppene. Det går en masse mennesker rundt og feilinformerer, og like mange er godtroende og stoler på hva det skal være.

Så har vi disse menneskene som fnyser av nordmenn som spør etter hvor man kan få tak i brunost eller fiskeboller. Er man i Spania skal man spise spansk! Det kan faktisk egentlig være egg og bacon på den engelske restauranten på hjørnet, skjønner du. Man tenker ikke så nøye over det, bare det ikke inneholder brunost!

Ingen får bestemme hva jeg spiser verken i Norge eller Spania! Har du hørt på maken! I

Om man velger å gå på en tysk, engelsk eller norsk restaurant i Spania, er det helt ok. Alle disse, sammen med spanske etablissementer, bidrar til det spanske fellesskapet, i form av skatter og avgifter. Vel, de burde i hvert fall gjøre det. Og de gjør det nok, for deler av omsetningen i hvert fall.

Det eneste jeg ikke støtter, egentlig, er kinesiske butikker. De opererer i et lukket system, som ikke kommer vertslandet så mye til gode. De handler ikke lokalt, men får sine (giftige) plastvarer sendt fra Kina for videre salg. Pengene sendes tilbake til Kina eller til internasjonale mafiagrupper. (Tilsier mine fordommer…)

En annen diskusjon på sosiale medier som aldri stilner er ferieklubber eller timeshare. Selvfølgelig har vi to motpoler her. De som har kjøpt seg inn, og de som aldri i livet vil nærme seg en slik løsning. Ingen av partene klarer å akseptere at andre har et motsatt syn. Og ingen vil jo innrømme at de har kjøpt katta i sekken…

Folkeskikk og høflighet legges igjen på kjøkkenbordet når man benker seg til ved tastaturet. Særlig kveldsmeldingene blir ufyselige hos noen. Det er fristende å tro at det har noe med alkohol å gjøre.

Nå beveget jeg meg langt utpå viddene her. Dette skulle handle om nordmenn i Spania. Og hvordan noen opphøyer sin væremåte og levemåte, og har tilsvarende negative holdninger til andre som velger noe annet.

I løpet av de årene jeg har bodd her, har det vært forstemmende å se hvordan enkelte nærmest skryter av sin trygdestatus, og forherliger juks med bestemmelser i Folketrygdloven for at de skal få mest mulig ut av oppholdet. Til å begynne med rykket det kraftig i NAV-foten min når jeg opplevde sånt. Jeg har tross alt 14 års fartstid derfra. Men heldigvis besinnet jeg meg. Tror jeg hadde blitt ganske upopulær om jeg skulle drive privat etterforskning og rapportere til NAV.

Hva jeg gjør i Spania har ingen noe med. Det finnes like mange grunner som mennesker. Helse er den viktigste for mange. Andre har rømt fra problemer, og får de forsterket når de lander i Syden. Omtanke og medmenneskelighet er viktig i utlendighet. Man vet aldri når man kan få bruk for en hjelpende hånd selv, så det lønner seg å investere i human kapital her også.

Og du, hvis du har behov for å syte og klage, her er et skjema til ditt bruk!

 

——————————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

 

Del dette:
30 des

Usminket!

Den arme fruen til en ganske ukjent fotballspiller har vært ute i hardt vær i det siste. Til tross for at hun gjentatte ganger har sverget til sin sunnhet og aksept av egen kropp, viser det seg nå at hun har løyet til det norske folk.

Her er det ikke utført en eneste prikk retusjering. Tanken var at antrekket skulle brukes til et annet innlegg, men nå blr det brukt her i stedet.
Her er det ikke utført en eneste prikk retusjering. Tanken var at antrekket skulle brukes til et annet innlegg, men nå blr det brukt her i stedet.

Hun, som  veier nesten mindre enn vi gjorde da vi ble født, har følt for å trekke inn magen litt ekstra, når kritikken har haglet. Jeg følger bloggen hennes, jeg, men har aldri sett noe særlig kritikk. Det hyldes og heies fra høy og lav, og framsnakkes så det nesten blir litt for mye av det gode. Vi tror kanskje at hun retusjerer kommentarene også, da. De fæle.

Det er vanskelig å mene noe ordentlig om dette, da det er mye følelser i sving. Likevel  fører jeg til penns mitt syn; en profesjonell blogger, for hun er jo det, siden hun lever av bloggingen sin, må stå for det hun/han profilerer seg som. Altså være ærlig. Hadde hun vært ærlig om justeringer og retusjeringer hadde dette vært en ikkesak. Så enkelt er det.

Jeg gjør ikke sånt, jeg. Ikke har jeg kunnskap, verktøy eller tålmodighet. Men det hadde jo vært grådig morsomt å bli omskapt til hva man kunne ha vært… Bare på papiret. Uten at det hadde fått meg til å sove dårligere om nettene. (Det går faktisk nesten ikke an, for tiden, likevel…)

Fotballfruen blir nok tilgitt denne gangen også. Nå har hun dristet seg til et nytt trekk, for å få flere klikk på bloggen (tror nå vi) – hun forteller ikke på facebook-siden sin at det er noe nytt blogginnlegg. Altså må den store fan-flokken gå rett inn og sjekke selv. Smart! Jeg holdt på å si at det skal jammen jeg begynne med også. Men da er jo nesten ingen som får lest mine, til dels, kloke ord.

Jeg meldte meg ut av Blogg.no for å slippe disse som kaver etter klikk. Det har ikke vært min  greie. Mer det å tjene penger på bloggingen. Siden de henger uløselig sammen, blir jeg ingen rik blogger heller. Segmentet 50+++ er ikke så stort på nett.

Eller hva tror du?

 

Del dette:
6 feb

Facebook ti år – verdt å feire!

Jeg har, som svært mange andre i min facebook-vennekrets, valgt å kjøre tilbakeblikk på min tid på nettstedet. Musikken! Den innbyr jo til tårer og refleksjon!

Glimt fra mitt Facebook-liv
Glimt fra mitt Facebook-liv

Men ti år på facebook er jo ganske spesielt da! Ti år på sosiale medier!

Vent litt! Jeg var da på sosiale medier lenge før dette! Jeg har en fortid som “lionesse” på dagbladchatten (2002) Blink, Nettby, og nå Facebook.

Samtidig har jeg levd mitt eget liv. Tatt avgjørelser, gjort valg, flyttet til Spania, giftet meg med Sørensen. Og er på Facebook. Som et slags hyggelig samkvem med de jeg ikke treffer daglig.

Skal ikke undervurderes!

Skal ikke overvurderes!

Jeg fortsetter mitt levende liv med de jeg treffer i hverdagen. Men gledes over de jeg kan ha kontakt med, og som ellers ville ha blitt en tåke i fortidens slør.

Thank you, Facebook!

(Dette er ikke et sponset innlegg).

Del dette:
23 apr

En oppvisning i publikumsfrieri og hjernevask

Stortingspolitikerne har hivd seg på karusellen med sosiale medier. For å kommunisere med folket. Det er bra det, forsåvidt. De kan til og med snappe opp noe som foregår utenfor maktens korridorer.

Faren er at man generaliserer problemstillinger ut fra enkeltinnlegg. Som Siv Jensen gir en oppvisning i fra talerstolen i dag. Hun refererer til enkeltpersoner som har fortalt sin historie. Ut fra dette gir hun tilhørerne forestillinger om hvordan ting fungerer. I helsevesenet og andre offentlige etater. Det er en skremmende uforstand fra en partileder. Særlig en partileder som har velgere som beviselig tenker mindre selvstendig enn gjennomsnittet av den norske befolkning.

Det er sånn åndelige, karismatiske ledere har startet sin hjernevask. Det er sånn politiske retorikere vinner massene. Fordi når budskapet gjentas ofte nok, blir det for mange en sannhet. Man stiller ikke spørsmål. Man godtar. Fordi en man har tillit til har sagt det er sånn.

Nå er ikke Siv Jensen enestående i så måte. Det er flere som prøver seg. Men hun er ekstrem. Når hun sier at hun bevisst bruker facebook for å få momenter til landsmøtetalen sin er dette ganske sjokkerende. Har hun ikke mer respekt for forsamlingen enn å raske med seg noen kjappe poenger fra facebooksiden sin det siste døgnet, blir det politiske budskapet der etter.

Unnskyld meg, men dette blir bare for dumt!

Del dette: