3 okt

Har jeg nådd toppen nå?

Vi mennesker har en tendens til å hige etter toppen. Enten det er en konkret fjelltopp, eller det dreier seg om andre små og store seire i livet. Når når man egentlig toppen i livet?

DSC_3982

– Er dette veien til toppen?

Det er lett å forbinde et suksessfullt liv med ansvarsfull stilling og høy lønn. Og enda høyere stilling og lønn. For det første har jeg gjennom livet sett mange eksempler på at man stiger i gradene til man når sitt inkompetansenivå. Dette skjer faktisk både i det private og offentlige arbeidsliv. Og når man har nådd dit, har det tippet over toppen, og man er på rask veg nedover igjen. Karrieremessig. Fordi man kan ikke komme unna med inkompetanse over tid. Det er bedre å vokse med oppgaven, enn at oppgavene er vokst fra deg for lengst.

Men er et suksessrikt liv bare knyttet til arbeidslivet?

Dessverre er det slik i Norge at vi mennesker blir definert ut fra hvor vi er plassert hen i arbeidslivet. I selskapslivet er noe av det første vi spør fremmede mennesker om hvor de jobber hen. Er du utenfor arbeidslivet er du lite verdt i denne kjeden.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

I Spania defineres ikke mennesker ut fra arbeidstilknytning. Heldigvis. Du blir akseptert av flokken om du snakker samme stammespråk. Bokstavelig talt. Her er mye mer knyttet til familien enn arbeidslivet. Du er alltid en del av familieflokken. Og er det noe som er viktig for oss alle, så er det å høre til. Høre til i en flokk. For oss som er innflyttere til Spania blir det imidlertid dermed ganske vanskelig å komme innenfor. Vi er og blir fremmedelementer i lang tid. Hvis ikke du tilfeldigvis får et fortrolig forhold til en spanjol i nabolaget. Da kan du bli vist tillit. Språket er helt avgjørende. Du kan ikke forlange at en spanjol skal forstå og snakke engelsk. Sånn er det bare med den saken

Spørsmålet om å ha nådd toppen blir etter denne erfaringen meningsløst. Eller det må omdefineres.

Har jeg nådd toppen?

Karrieremessig har jeg nådd toppen for lengst. Det gjorde jeg antakelig for 20 år siden. Etter det har jeg vedlikeholdt, eller dumpet nedover, alt ettersom man ser det.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Nå, som jeg altså er tilbake til utgangspunktet for mitt yrkesliv, føler jeg at jeg nærmer meg toppen likevel. Men jeg snakker ikke om suksess, men menneskelig verdi. Å veilede unge mennesker i retning livet er ganske sjukt! Spennende og ansvarsfullt! Det er mye viktigere å være et verdifullt menneske, enn et suksessrikt menneske.

Der har vi alle ett eller annet prosjekt, om vi tenker oss godt om. Du også!

Tenk over det du, på veg inn i helgen.

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
8 aug

16 fakta om meg som du kanskje aldri har lurt på

Jeg følger med på en del yngre bloggere. De leker seg med temaer som jeg aldri ville finne det naturlig å skrive om. Som de siste innkjøpene av merkevesker, eller mine ti beste trenings-låter.

IMG_2413

– Den beste halvdelen ved meg er  Sørensen

Her skal jeg likevel dra i gang noe, som du kanskje synes du ikke behøver å vite, men som kan jevne praten en tirsdag…

1. Når jeg våkner er jeg ganske fortumlet, og trenger en lang start. Som regel. Dette er ikke tiden for lange samtaler, kjærlige små ord eller fysiske “greier”.

2. Tre ord som beskriver meg: ordentlig, humoristisk, overkjørende.

3. Jeg gleder meg til: Å begynne å jobbe igjen på mandag.

4. Jeg føler meg skikkelig bra når jeg har gått en lang tur i fjellet uten å bli solbrent, uten å ha fått vondt i kroppen, men at hele turen har vært en flott opplevelse.

5. Til lunsj bestiller jeg ensaladilla rusa, (det er en salat med tunfisk, erter, gulerøtter, egg, litt poteter og majones, mmmmm) om de har… Ellers blir det litt kleint egentlig. Jeg er så fryktelig kresen blitt!

6. I baren bestiller jeg et glass hvitvin, eller en Jameson whisky on the rocks.

7. Til middag foretrekker jeg entrecote, hvis vi spiser ute. Ellers kan jeg få tårer i øynene av fiskeboller i hvit saus. Eller en skikkelig norsk fjellørret, eller….

8. I familien er jeg mormor, først og fremst. Dernest kone, søster og mamma.

IMG_1435

– Aldri har jeg hatt en flottere tittel i livet enn mormor!

9. Trening er en tur i fjellet, eller langs sjøen, eller en golfrunde, og det må jo være grenser for hvor lenge den kettlebellen skal stå der uten å blir brukt! Dessuten skal jeg teste ut svømming i det kommunale svømmeanlegget her. Trur eg…

10. I vesken har jeg lommebok, mobil, nøkler, tabletter, og alltid noe rot, som ikke hører hjemme der. Hvis jeg er heldig er leppepomaden der.

11. Jeg er best til å sette alle kluter til og gjøre det jeg har bestemt meg for. Innen tidsfristen jeg, eller andre har satt.

12. Jeg er dårligst til å akseptere at andre må gjøre det i sitt eget tempo.

13. Lørdagen er lat. Da sover jeg lenge, og lar det meste skure. Så fremt vi har vaska og rengjort heimen før det, da…

14. Livet er på ingen måte blitt slik jeg drømte om som tenåring. Men det betyr ikke at det er dårligere. Jeg er fornøyd der jeg er i dag. Ferdig med karrierejaget jeg hadde før jeg brøt av og flyttet til Spania for over ni år siden.

15. Om fem år er jeg pensjonist. Da starter den utrolige reisen man kan oppleve uten daglige forpliktelser. Men jeg er ikke så blåøyd at jeg tar det som en selvfølge at jeg opplever det. Derfor lever jeg godt her og nå.

16. Det er lov å lyve om det ville være en tragedie å fortelle sannheten der og da.

————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
17 jul

Svar på dine spørsmål

Takk for interessen du har vist ved å stille meg spørsmål! Det var en spesiell, men flott erfaring. Her skal jeg forsøke å svare etter beste evne. Ikke alle spørsmål egner seg for et slikt format, men jeg har tatt med de aller fleste. Jeg ønsker ikke å bli privat, men svarer så personlig jeg kan.

Over skyen er himmelen alltid blå
Over skyen er himmelen alltid blå

Hvorfor tror du at du kan blogge, bare fordi du har vært journalist?

Det er ingen direkte forbindelse mellom journalistyrket og blogging. Jeg tror likevel jeg har såpass vidt ordforråd og mye på hjertet at jeg kan passe inn i flere formater. Først og fremst er dette et forsøk. Det blir jo opp til dere lesere å avgjøre om det er noe jeg skal satse på i lengre tid.

Hvorfor valgte du Spania når du skulle flytte til utlandet?

Spania var ett av flere land som var med i betraktningene da vi skulle bestemme oss. Vi vurderte også flere steder i Norge. Men varmen tiltrakk oss. Og vi innså, både Sørensen og jeg, at vi måtte flytte til et område der det var nordmenn, og/eller skandinaver. Vi måtte jo finne noe å jobbe med. Og hva vi ville jobbe med hadde vi begge gode tanker og ideer om før vi dro. Det er viktig for alle som tenker å flytte til Spania eller et annet land. Man må vite hvordan man vil forsørge seg selv. Hvis man da ikke har sponsingen klar fra før.

Hvorfor slutter du med Mitt Spania?

Jeg har fått jobb som tilsier at den tar mye av tiden min. Derfor kan jeg ikke fortsette med Mitt Spania. Skal man drive et nettmagasin med gode, nye og oppdaterte artikler, krever det mye oppmerksomhet og reisevirksomhet. Hvilket er vanskelig når man er knyttet opp til en annen jobb. Jeg kan faktisk blogge om en del av de samme temaene, men da blir det ikke like omfattende, ikke like juridisk forfinet, om vi kan si det slik. Ikke at jeg vil publisere noe som jeg ikke kan stå inne for, og kanskje kan dette utvikle seg slik at jeg kan invitere gjester til å skrive innlegg. Eksempelvis jurister. God ide, spaniasol!

Er det ikke mulig å være litt mindre belærende?

Er jeg så belærende, da? Som jeg har proklamert, skyter jeg litt til høyre og venstre, og av og til fra hoften. Det er noen som absolutt ikke liker min stil. Noen misforstår meg og mener jeg er belærende framfor ironisk eller til og med morsom. Det får jeg og de leve med. Dette er min stil. Egentlig er jeg ganske ydmyk. Det skinner kanskje ikke alltid igjennom. Jeg kan dog si at jeg er aldri ondartet. Hvis noen tolker meg sånn, må de tenke om igjen.

Hva interesserer du deg for?

Først og fremst familien. Jeg har barnebarn som betyr uendelig mye for meg, og barn. Når man bor i utlendighet er fraværet hyppigere enn nærværet, men når vi først treffes er det veldig hyggelig. Ellers har jeg blitt en fjellgeit etter at jeg flyttet til Gran Canaria. Her er det mange gode turstier, ofte litt bratte, men man overlever det også. Dessuten leser jeg en del skjønnlitteratur, og har stadig planer om nye reiser sammen med Sørensen min. En gang i blant spiller jeg også golf.

Hvor lenge skal du bo i Spania?

Jeg har sagt at når jeg blir pleietrengende døgnet rundt, vil jeg til Norge, og på et norsk sykehjem. Helst i nærheten av barnebarna mine, (som da sikkert er voksne og sykepleiere….). Jeg vil gjerne være nær mine nærmeste da, hvis jeg blir så gammel og syk. Men ellers håper jeg at jeg kan bli her lenge, lenge. Det er større muligheter for å holde seg sprek og i form her enn på glattisen i Norge.

—————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

 

Del dette:
15 des

– Deres hus og hotell brenner!

Når julen er bare noen dager unna, og man selv har befridd seg for alt julestress, er det minner som strømmer på.

Bildet er lånt av Hegnar.no
Bildet er lånt av Hegnar.no

Overskriften er ikke mer dramatisk enn at den minner meg om Monopol. Dette spillet har vi i perioder spilt nesten døgnkontinuerlig i ferier og høytider. I romjulen ofte med følge av marsipanbiter og andre snæksi greier som vi gjerne ordner i stand til jul.

Det er ofte sønnen som vinner. Han er over gjennomsnittet dristig når det gjelder innkjøp av gater, med tilhørende hus og hotell. Av og til går han på en smell, selvfølgelig, og taper det meste. Hvis ingen overlegent overtar hans strategi, kommer han gjerne tilbake.

Vi andre er litt mindre risikovillige. Og så straffer det seg, jammen meg. I hvert fall i Monopol! Fallhøyden er ikke så stor der som i det virkelige liv, ikke i det hele tatt, faktisk, men forsiktigheten eller dristigheten forfølger oss langt inn i julehyggen.

På andre områder i livet skyr jeg ingen risiko. Det er bare når det gjelder penger jeg holder litt tilbake. Jo mer penger man har, desto mer risikovillig er man, sikkert.

Men nå gleder jeg meg bare til å treffe datter med prins og prinsesser, og sønnen. Det blir så stas, at jeg har ikke egnede ord. Og kanskje kan vi legge fra oss padder og phoner og ta fram monopolbrettet også.  Da får det ikke hjelpe om jeg taper i år igjen.

Hvilke koselige tradisjoner har du i jula?

Del dette:
18 des

Kjære englene mine!

Jeg har noen i minne som jeg gjerne vil gi ekstra spalteplass her. Det kunne jo hende at de ellers gikk i glemmeboken? Måtte det aldri skje!

Engel154-37

Lisbeth – død 2002

Hun var min ledestjerne. Alltid våken for protester og kontradiksjoner når jeg følte trang til å utgyde min angst, min uro, min tro.

Hun utfordret meg på aktiv dødshjelp et halvt år før hun døde. Jeg forklarte hvorfor jeg ikke kunne drepe henne.

Hun døde fredfullt et halvt år senere. Jeg var der, som avtalt.

Ingebjørg – død 2011

Livsvenn og venninne siden tidlig på 70-tallet. Hadde levd med kreft i over 20 år. De siste årene sverget hun til naturmedisin. Fikk bedre livskvalitet, men døde til slutt. Jeg besøkte henne sist i august 2011. Da var hun sliten og tynn. Hun trodde enda at det var feilmedisinering som gjorde det. Det var det ikke… Hun døde senere på høsten. Etter plagsomt dødsleie.

Inger Marit – død 2011

Kusine

Vi var jevngamle. Lekte som barn, fikk barn omtrent samtidig, og hadde noe kontakt da. Hun ble tidlig syk. Det tok lang tid før de stilte diagnosen. Antakelig alt for lang tid.

Hun ble svekket gjennom årene. Kreften spredde seg til andre deler, og hun ble mindre til stede i verden. Hun døde etter uverdige måneder med smerter og lite forståelse for hennes situasjon.

Mor – død 2011

Rett etter dette døde mor. Hun var jo gammel, og lengtet etter døden. Det var greit. Hun sovnet inn uten at noen var der, faktisk. Jeg tror ikke at det gjorde noe.

Far – død 2012

Knappe to måneder etterpå var det far sin tur. Jeg hadde bestilt tur, for å besøke han og mor… Da jeg kom 18. januar var han svært dårlig. Det var liten kontakt å oppnå. At han kjente meg igjen den kvelden var helt fantastisk!

De siste to døgnene sov Tone og jeg der. Vi  var der hele tiden. Terje og Eivind var også der. Da far døde holdt vi ham i hendene alle fire. Vakkert! Men så trist.

Jeg strevde mange måneder med dette.

Nå er minnene gode, og livet går videre.

Nelson Mandela – død 2013

Den foreløpig siste av de beste – Nelson Mandela åndet ut i desember. Kanskje kan unge Malala bli hans etterfølger som et forbilde for verden?

Takk for tiden dere var her!

Del dette: