25 sep

Alle gode ting er tre!

Som ung og fremadsøkende giftet jeg meg. Med feil mann. Ikke at det var noe galt med ham, se på ham nå! Men vi var feil. For hverandre.

IMG_1560

– Kjærlighet er å ordne seg på stranda

Det er menneskets lodd å søke seg en partner. Finne en å reprodusere seg med. Men når den tid er over, blir hensikten litt mer vassen og uviktig. For menneskeheten. Jeg steriliserte meg tidlig, og var sikker på at jeg aldri ville føde et  barn igjen.

Kvinner velger veldig ulike partnere ut fra hvilken livssituasjon vi er i. Kvinner som ønsker barn, velger en mann de kan tenke seg som far til sine barn. Senere blir det litt ymse. Far til mine barn var ønsket som far!

Det blir foretatt mange feilvalg. En er for ung, hænn går vi i frå, en er for gammal, hæn ska få stå…. men ælle andre ska vi ta med hemmat, og leva lykkelig med sukker på!

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Tøys! De du finner i voksen alder er skadeskutt på en eller annen måte. Det blir et oppussingsobjekt, enten du vil eller ikke.

Det gjelder å finne den som trenger minst mulig oppussing. En som kan tåle en familiemiddag. Gjerne barnebarn også. Og dine egne særligheter på kjøpet.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Jeg innrømmer med en gang; jeg var heldig som fant Sørensen. Eller var det han som fant meg? Mange har irritert seg over ham, jeg også, men det finnes ingen bedre venn for den som vil ha, enn ham. Det er det etter hvert en del som kan underskrive på. Så får de som aldri evnet å se så langt, bare gå. Jeg er glad for jeg evnet.

————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
25 jun

Hvem er helter nå for tiden?

Mitt eneste idol, Nelson Mandela, er i ferd med å takke av etter lang og utrolig tjeneste i livet og verden. Han framstår som et forbilde på mange måter, og vil bli dypt savnet av en hel verden når han om kort tid (forhåpentligvis) trekker sitt siste sukk.

Det er det vi utenforstående håper. Familien håper han henger fast i livet. Jeg kjenner godt til den tankegangen. Sånn hadde jeg det med min far også. Enda han ikke hadde betydd noe for verdenssamfunnet, av betydning.

Alle kjære som dør skaper et tomrom. Et hull i personlig historie. Noen av de som dør anses som helter. Jeg kan nevne en god del som har betydd noe i mitt liv, som jeg anser som helter. Som nå er borte. Ikke fordi de var betydningsfulle for en hel verden, men fordi de faktisk var heltemateriale. Og bautaer for meg.

I familien min finnes det nå kun én nålevende helt. Eller heltinne. Hun ble nylig 92 år, og har i alle år vær limet i vår slekt. Hun har omsluttet hvert nytt medlem i slekten med kjærlighet og omsorg. Hun har aldri vært opptatt av vår stilling eller stand, men om hva vi hadde å si i et møte med henne eller andre. At vi bidro. Ikke meldte oss ut, altså. Jeg husker godt dagen før far døde. Da var jeg på besøk hos tante Ellen. Jeg var oppskjørtet og urolig, og hun merket jo det. Hun ville ha en stille stund med meg før jeg dro tilbake til sykehjemmet. Hun ba meg synge en salme. Jeg fant denne. Og klarte å synge. Tante Ellen tok regien for første gang. Hun var plutselig den eldste. En velsignet stund.

Høgt frå den himmelske klåre

Høgt frå den himmelske klåre
Faderens auga kan sjå
|: både din smil og di tåre,
hjarta, kvi ottast du då? 😐

Om deg eit stormver vil herja,
fiendehærar deg nå,
|: han vil deg vara og verja.
Hjarta, kvi ottast du då? 😐

Græt du, han turkar bort tåra,
klagar du, lyder han på,
|: lækjer for alt som kan såra.
Hjarta, kvi ottast du då? 😐

Lyt du enn lengta og stunda
krona og kransen å nå,
|: lint i hans fang skal du blunda.
Hjarta, kvi ottast du då? 😐

Del dette:
30 okt

Når taket forsvinner

Jeg er  godt voksen. Langt oppi 50-årene. Jeg står for det livet jeg har bygget opp. Grunnmur og vegger er på plass. Men nå er taket forsvunnet. Jeg er blitt foreldreløs.

Det var en god hjelper som pekte på faktaene for meg. Rent filosofisk. Det er taket som forsvinner. Når foreldrene blir borte. Uansett når det skjer.

At taket forsvinner adstedkommer mye bekymring, sorg og endret syn på framtiden. Det er vel de fasene jeg har vært gjennom siden mor og far begynte å dø for snart et år siden. Det tok litt over to måneder før begge var borte. Helt borte! Borte vekk!

Jeg er derfor foreldreløs. Sårene som jeg ikke visste var der, er i ferd med å gro. Savnet er der. Hver dag. Men det er de gode minnene, det gode savnet. De fikk gå inn i evigheten, mor og far, fordi de fortjente det.

63 års samliv bandt dem sammen for evigheten.
Del dette: