17 sep

O du mektige mango!

Da jeg vokste opp var appelsiner det mest eksotiske å få tak i. Men det var vel også vår generasjon som best minnes lange skiturer med en appelsin-rast i solhellinga.

– Mango-
– Mango- lånt av nrk.no

Appelsiner er fortsatt godt, det, men det har kommet så mange andre fristende vitaminbomber til siden 50-tallet.

Min absolutte favoritt for tiden er mango. Den dyrkes her på Gran Canaria, men dyrkes mest i Sør-Amerika og Asia. Det finnes mange avarter av mangoen, men felles for dem alle er at de er stappfulle av C-vitaminer, akkurat som appelsinen. Dessuten er det mye fiber, som hjelper godt til med fordøyelsen. Men først og sist er det smaken og utseendet som gjelder. Med sin fantastiske gulfarge lyser den opp i enhver salat eller dessert. Søt og god, uten altfor mange sukkerarter, kan den trygt anbefales i litt mer enn moderate mengder.

Her i huset har vi forsøkt mango i kyllingsalaten i stedet for ananas. Det blir ikke ananas heretter, for å si det slik…

Selv her på Gran Canaria er ikke mango å få kjøpt året rundt, og når det ikke er sesong, blir det fort dyrere enn andre sesong-frukter. Man behøver likevel ikke store mengder for å få dekket sitt behov, for eksempel av vitaminer. Hele 41 % er C-vitaminer, og 21 % er folat (B-vitamin som jobber for gravide og for oss generelt når vi blir litt trøtte utpå dagen).

Jeg har ikke betalt av noen for å skrive dette. Det er pur glede over denne fantastiske frukten som inspirerte meg til denne skrivelsen.

Del dette:
22 aug

Over 50 prosent ned

Markedshandel er et hyppig tidsfordriv i sydligere land. Vi hadde trodd vi skulle finne et ordentlig rastero (bruktmarked) i San Fernando i dag, men endte opp på det kommunale lørdagsmarkedet.

IMG_2594

– Se heller på fargen på skjorta og ikke på den skrukkete halsen!!! 

Å gå på marked uten mål og mening kan medføre at du dumper borti et plagg eller et par sko, veske eller andre godsaker som bare roper til deg.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jeg ble trukket til en bod med bomullsting (det så i hvert fall slik ut). En lilla storskjorte så bra ut, og den så bra ut på også. Den elskverdige selgeren, som for øvrig hele tiden kalte meg «mama», hadde både bilder av den håndfargede prosessen og alt mulig. Skjorten kostet 45 euro. Ikke tale om jeg ville gi det for en skjorte av ukjent opprinnelse. Jeg sa høflig nei takk, og var på veg ut av boden. Da kunne jeg straks få den for 35 euro. – Nei takk! – Hvor mye vil du gi da? – 20 euro, var mitt kontante svar. Men han ville ha 25. Jeg var ikke desperat på skjorten, så jeg nektet å betale 25 euro. For 20 euro fikk jeg den, og kunne gå fornøyd videre. I hvert fall var Sørensen, for en gangs skyld, fornøyd med meg. Makan til pruting hadde han ikke opplevd fra denne siden.

Hvor godt kjøpet var vil nok først vise seg når man skal vasket vidunderet… Jeg har på ingen måte tenkt å putte noe som helst annet sammen med denne, nyervervede. Men pen er den! Lett og luftig også!

—————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette: