8 mar

Gratulerer med dagen!

I år tror jeg Kvinnedagen har større betydning for mange flere enn tidligere. Den store #metoo revolusjonen har åpnet opp for at kvinner faktisk ikke lenger finner seg i å leve med mindre respekt enn menn.

Jeg tror at mange menn har trodd at om de støtter kvinnekamp og feministbevegelser, så er de tøffelhelter og svake menn. Det er helt motsatt! Menn som tørr å vise at de respekterer kvinner, møter større respekt.

Og jenter eller kvinner som nøler litt når de blir spurt om de er feminister?

Sitat fra Maria Angelou: I’m a feminist. I’ve been a female for a long time now. It’d be stupid not to be on my own side.

Fra andre deler av livet eller arbeidslivet vet vi at ting går lettere når man løfter i flokk. Å føle støtte og bli backet opp når man går opp løypa betyr mye! Det var sannelig på tide at #metoo kom på banen. For i kjølvannet strømmer det ut sideelver som likestilling, støtte, samarbeid, jentefellesskap og mye annet positivt.

Så gratulerer med dagen! Takk for at medsøstre har gått foran, og vær med på videreføringen av de gode idéer. Og forresten, du som ikke føler at du noen gang er blitt diskriminert. Så heldig du er! Men Arnulf Øverlands ord gjelder for deg også: – Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Del dette:
19 jul

Sørensen er min helt

Det er omtrent akkurat ti år siden jeg møtte Sørensen. Han skrev til meg:  “do you want to be my favorite waste of time”. Da var jeg solgt. Jeg som elsker ord.

Det finnes ingen bedre turkamerat på sykkeltur, fjelltur, golftur eller storbytur enn Sørensen!
Det finnes ingen bedre turkamerat på sykkeltur, fjelltur, golftur eller storbytur enn Sørensen!

Ja, vi skrev først. Internett var funnet opp, dog ikke Facebook. Men vi hadde våre metoder, vi som lette etter felles skjebner og felles trøst den gangen også.

Det ble bare de ordene der, med noen få tillegg. Skriftlig. Så møtte jeg opp.

Så spilte vi spill og spiste reker og pratet, og faktorenes rekkefølge var helt likegyldig. Etter noen måneder begynte det å bli seriøst.

Før det, var det min tur til å skrive (sms denne gang): “Har du lyst til å tilbringe litt kvalitetstid ved Middelhavet”?

Jeg var på jobb, og deretter ferie. I Frankrike.

Bruk booking.com neste gang du vil invitere din tilkommende på tur ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Sørensen møtte opp.

I løpet av noen måneder drøftet vi hvordan vi ønsket vår felles framtid. For å gjøre en lang historie kort, ble vi enige om å flytte til Spania. Jeg, som alltid hadde hatt fast jobb, var svært betenkt. Noe av betenkeligheten forsvant da vi begge solgte våre respektive leiligheter skyhøyt over takst. Vi kunne kjøpe hus i Spania og enda være gjeldfrie. Og det på et tidspunkt da prisene var på sitt høyeste i Spania.

Når man infiltrerer seg med noen på ekteskapelig vis i godt moden alder, kan det dukke opp mye rart. Man har tross alt ervervet en del uvaner selv underveis i livet. Sørensen har sin rettferdige andel. Jeg også, sikkert…

Det Sørensen først og fremst skal ha ros for er hans utrettelige fleksibilitet. Jeg har mye rart for meg når det gjelder livsinnstilling, kosthold og levemåte. Tenk deg en mann, godt oppe i 50-årene. Ikke veldig fleksible vanligvis. På mange måter er min Sørensen veldig fleksibel. Jeg har funnet ut at det først og fremst gjelder områder som han ikke har så veldig sterke meninger om. På andre områder, derimot, er det svært lite fleksibilitet å se. Når vi skal ut på tur, for eksempel, er det ikke bare å snøre sin sekk og spenne sine ski. Neida! Da skal fire, fem forskjellige tekniske innretninger innstilles på opptak. GPS i minst to versjoner, pulsklokker, skritteller samt egen klokke som tar tiden. Med Sørensen går man ikke bare en tur! Man inviteres inn i en verden der hvert skritt vi tar registreres, loggføres og brukes mot en for all framtid. Kanskje. Hvem vet?

Jeg er også blitt introdusert for golf etter Sørensens inntreden i mitt liv. Det har vært til stor glede, og enorm frustrasjon. Er det noe jeg hater, så er det å øve. Derfor ble jeg aldri noen god pianist, derfor blir jeg heller aldri en god golfer. Etter hvert har jeg innsett at dette med trening og spilling henger sammen. Stort sett løser jeg det ved å se golf på TV for deretter å gå ut på banen. Da slår jeg fantastisk bra! Tidvis…

Har du bruk for leiebil til og fra golfbanen, eller på lengre tur? Klikk her.

Han stiller opp, Sørensen. Lar sine egne diller vike. Til tider. Svinger seg rundt og blir med på både det ene og det andre. Av og til blir jeg også med på hans ting også, selv om jeg ikke hadde tenkt å dra akkurat dit akkurat nå. Vi har det egentlig veldig bra! Når jeg bruser opp som en hissig svane, er det kun for bagateller. Vi er et godt team! Og det skal vi fortsette med. Der er vi helt enige. Vi gidder ikke flere skilsmisser og sånt.

Jeg unner alle en Sørensen i sitt liv! Bare ikke min! Han er opptatt!

————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
19 apr

Manglende nærvær

Jeg har vært plaget av det i hele ettermiddag og kveld. Det er noe som mangler. Jeg blir mer og mer smertelig klar over at det er selveste Sørensen som er årsaken til det manglende nærværet.

Han er på et årlig sammentrede med golffolk. Sikkert både interessant og hyggelig, og jeg unner ham det. Men det er da så TOMT HER! Jeg blir meg plutselig bevisst at selv om vi ikke utøver dyp og meningsfull konversasjon 24 timer i døgnet, så er nærværet viktig. At vi er til stede og tilgjengelige. Man kan ta time outs eller en matpause, eller til og med jobbe utenfor husets fire vegger. Fordi man egentlig er her.

Når man ikke er her, begge to, er det svært tomt. Når jeg nå (midlertidig, heldigvis) har gått tom for jobbeideer, merkes det enda sterkere.

Velsignet være fellesskapet, som av og til kan fortone seg vel hverdagslig!

Sørensen er helt min type, assa!
Sørensen er helt min type, assa!
Del dette:
19 apr

Forfengelighetens marked

 

NRK1 viste i går kveld Vanitiy Fair fra 2004, den siste av 7 spillerfilmer som er basert på romanen med samme navn, av William Makepiece Thackeray . Filmen er en satirisk studie av overklassen i England på starten av det 19. århundret. Hvor adelig tilhørenhet var langt viktigere en både utdanning og intelligens. Siden romanen Vanity Fair var pensum på gymnaset da jeg gikk der for snart 100 år siden, var det ekstra morsomt å stifte bekjentskap med Becky, Amalie og de andre rollefigurene igjen.

Forfengelighetens marked er ikke et fenomen som er et avsluttet kapittel i historien. Det råder den dag i dag. I noen land er sosiale klasseforskjeller fortsatt skremmende stor, og de nederste på stigen holdes velmenende, dog effektivt nede av kapitalistene med sine enorme formuer.

Moteverdenen med sine trender er et annet. I alle grupperinger i samfunnet finnes avarter av forfengelighetens marked. 

Og hva bidrar det til?

Sosial dumping, mobbing, utestengelse fra “det gode selskap” – hva nå enn det måtte være.

Det ligger i menneskets natur å bekjempe andre. Urkraften er sterk, og dyrkes systematisk av enkelte. Målet er ene og alene å være bedre enn andre. Egodriven er kjempemessig og langt overskredet et anbefalt nivå for folk flest.

Kombinert med at jeg har lyttet litt til partiprogramdebatten som pågår på Arbeiderpartiets landsmøte før jeg satte meg til bloggs, framkalte tanker om at solidaritet, fellesskap, inkludering på ingen måte ligger i menneskets natur. Selvfølgelig. Overlevelsesbehovet har vært det framtredende fra historiens opprinnelse. Den sterkestes rett, etc. Fyndordene om solidaritet og ansvar for fellesskapet er moderne. Men viktige. Mange ville bukke under i dag uten sikkerhetsnett som fanget dem opp. Mennesker som for tusenvis av år siden hadde klart seg utmerket, men som er ødelagt av historiens målestokk på hvem som får _lov_ til å være levedyktig.

The survival of the fittest er et kapittel vi er ferdige med. Rett og slett.

Del dette: