2 apr

Ekspedisjon på egen hånd

Etter vi flyttet til Gran Canaria har jeg kjørt veldig lite bil. Dels av bekvemmelighetshensyn og dels fordi vi har en bil som er svært lite egnet for canarisk vegnett.

En tur til IKEA er en fin ekspedisjon på en fridag
En tur til IKEA er en fin ekspedisjon på en fridag

I går, på en av mine velsignede fredagsfridager, bestemte jeg meg for at nå skulle det skje! Jeg skulle ut på tur alene! Med bil og betalingskort. Sørensen var invitert på golfbanen, og så sjelden som han er det for tiden, var det ham vel unt.

Hvor drar man på ekspedisjon sånn helt på egenhånd en fredag? Til IKEA, selvfølgelig! Jeg har ikke vært på IKEA alene siden jeg traff Sørensen for snart 11 år siden. Han er ulik alle andre menn på det området. Han elsker IKEA. Særlig når det må monteres noe i etterkant. Det har antakelig noe med mestringsfølelse å gjøre. Jeg har aldri sett at han ikke har satt sammen verken det ene eller andre, mer eller mindre kompliserte byggesett, på en perfekt måte. Se her for eksempel.

Men nå skulle jeg altså dit alene. Ikke behøvde jeg inn og studere i detalj nye kontormøbler. Hadde det vært elektronikk på IKEA hadde vi måtte sette av to dager, med Sørensen antakelig. Gubb-dagis, holder ikke. Her hadde det vært snakk om en hel treningsleir over flere dager.

Jeg gikk altså rett forbi kontoravdelingen, sofaer, kjøkken og reolmylderet. Plukket riktignok med meg noen små, praktiske greier til kjøkkenet, som jeg aldri har fått gehør for før. Nå behøvde jeg jo ikke gehør! Dernest bar det ned i småplukkjelleren. Det ble masse håndklær (vi får jo tross alt besøk av en fjortis og en nesten fjortis i sommer), nytt sengetøy, noen lys og blomster. Alt dette tok det sin tid å velge ut, men ingen kom med megetsigende blikk på klokka. Handelen ble toppet med to poser køttbullar og potetchips med græddost og løk…

Jeg rakk å sette alt på plass og starte vasking av håndklær før Sørensen kom hjem. Han vil i flere dager få gleden av å finne små overraskelser i skap og skuffer rundt omkring. Om han er oppmerksom nok, da…

En flott utflukt, som frister til gjentakelse. Jeg kjørte feil bare en gang når jeg skulle ut av IKEA-området også. Altså innertier der! Og jeg var enig om at jeg hadde hatt en fin dag!

Del dette:
24 mar

10 tegn på at du befinner deg i et trygt ekteskap (kjærlighetsforhold)

Den verste forelskelsen er over, og forholdet er for lengst gått over i mange nye faser. Vi kjenner til det. Men kan det være at noen av disse påstandene er gjenkjennbare for flere?

Jeg er skrekkelig glad for å ha Sørensen i livet mitt.
Jeg er skrekkelig glad for å ha Sørensen i livet mitt.

 

  1. Han husker bursdagen din, og er helt klar for å gjøre noe spesielt utav dagen. Selv om han ikke har forslagene selv, er han fortsatt åpen. Du synes også det er koselig å gjøre noe spesielt ut av bursdagen hans. Forskjellen på dere er kanskje at du husker dagen hans av deg selv, mens han har den notert diskret, men tydelig  nok, i smarttelefonen sin…
  2. Dere synes begge at den andre er verdens beste reisefølge på tur. I årenes løp har dere tilpasset dere til hverandres ønsker og behov når dere er ute og reiser. Til og med hverdagslige særheter (les: geocaching, eller andre spesielle interesser) aksepteres til en viss grad når dere er på fremmede steder.
  3. Det går fint an å sitte på hver sin mac med hodetelefoner å se på/høre på det som er ditt/hans favoritt, uten å belemre den andre med det. La oss bare innse det – når man har nådd middagshøyden og så videre, kan det fort hende at man har utviklet egne særegenheter (les: geocaching eller andre spesialiteter), som man ikke trenger å utsette sin kjære for. Derfor er hodetelefoner en kjekk ting. MEN ikke hele tiden!
  4. Dere har utviklet en kollektiv latskap. Når dere er i en god prosess, sitter forslagene om å gå, til og med løpe (!) en tur, løst. Eller ta en sykkeltur, fjelltur, eller hva det skulle være. Når endorfinene har gått inn i hvilemodus, er felles latskap så utpreget at den er til å ta og føle på. Den varer helt til neste raptus med energiske øvelser settes i gang. Denne syklusen kan påvirkes, men det kan være at forholdet dere i mellom er så trygt at begge kvier seg for å avbryte kosen.
  5. Telepati ses ikke lenger på som noe overnaturlig. Hvor mange ganger har det ikke skjedd deg at du går og tenker på noe, og så kommer partneren med et forslag om akkurat det. Dette kommer under kategorien telepati. Og ikke at du er i ferd med å invadere tankene til mannen din. En naturlig følge av et langt samliv som har medført at dere til en viss grad vet hva den andre tenker og føler i gitte situasjoner. En kjekk sak!
  6. Man blir ikke oppfattet som uforskammet om man ikke kvitrer “god morgen” daglig. Er man litt taus om morgenen, så er man det. Man tilpasser seg tidspunkt på døgnet for de dype og inderlige samtalene. Hos oss kommer de som regel etter midnatt.
  7. Alt er ikke ute om man prumper høylytt. Selv som dame. Det å kunne prumpe i hverandres nærvær er på et tidlig stadium i forholdet helt utenkelig. Særlig for damer. Men når man sitter trygt og godt i det, er det helt greit å la det stå til. Men kun i tosomhet!!
  8. Det går an å ha forskjellige interesser uten at det blir sett på som en trussel. Det kan til og med være berikende. Men bare om man forteller litt summarisk fra egne ekspedisjoner og unngår alle detaljer (les: om geocaching). Drømmer for øvrig fortsatt om at vi kan lese høyt for hverandre om kvelden. Det hadde vært koselig det.
  9. Når man kommer opp i årene er man ikke så glad for overraskelser. Det kommer godt med når man har vært i et forhold over lang tid. Da er hverdagene best. De jevne, gode, gjentakende. Uten de store bølgetoppene eller bølgedalene. Og når man er i et forhold med en man er glad i, oppfattes ikke disse hverdagene som kjedelige.
  10. Med alderen innser man at man ikke kommer til å leve evig, eller ha hverandre livet ut. For oss har i hvert fall det resultert i at vi tidt og ofte samtaler om hvilke opplevelser vi ønsker å få til mens vi har hverandre. Og ikke utsette dem.

For lesere som ikke vet hva geocaching er: Det er et slags tidsfordriv der man med kart og kompass, eller GPS, leter etter totalt uinteressante og ubetydelige “skatter” som er gjemt rundt i trær og busker over hele verden. Sørensen har gjemt 30 stykker bare her i byen vi bor. Det sier seg selv at dette kun er noe for spesielt interesserte…

Har du flere punkter på lista? Eller kjente du deg igjen?

Del dette:
5 des

Hva er det å være mamma?

Det er lenge siden jeg hadde små barn. La det være sagt aller først.

For halvannet år siden anmodet jeg en småbarnsmamma jeg kjente om å blogge om livet som nettopp småbarnsmamma. Hun nølte, men dro i gang. Med gode innlegg om gleder og sorger i hverdagen.

Hun er i dag kjent som mamma’n i Casa Caos. En av de virkelig store bloggerne. Mange kjenner seg igjen i hennes betraktninger om hvor ille det er å være mamma innimellom gledene.

Så har vi fotballfrua, som nettopp er blitt mamma. Hun er i himmelen enda. Nurket er enestående og vidunderlig. Hun sover neste natten gjennom allerede, etter bare et par uker.

Så har vi min datter, som har vært alenemor fra dag en, selv om hun var gift. Har slitt med utfordrende diagnoser på barna i tillegg til det som verre er når det gjelder barnefaren. Hun har stått i det, uten pause, uten tanke på at hun har klagerett til noen instans.

Selv hadde jeg vel det nokså rimelig tøfft selv, hvis jeg absolutt må tvinge meg tilbake til de første årene.

Hvem er det som har sagt at småbarnsperioden ikke er dødsens slitsom? Hvorfor må man klage over den, liksom? Den er da like naturlig som det første smilet, den første tannen som felles, og det første ordet. Sånn er det bare å være småbarnsmor/foreldre.

Ha meg unnskyldt. Jeg venter på tenåringsproblemene deres…. høhø…

Del dette: