9 mar

Solveigs tilfeldige fiskegryte

Vi kjenner vel oss alle igjen i den hverdagslige gjettekonkurransen eller tvilen om hva vi skal ha til middag. Jeg synes ikke det er enkelt å være oppfinnsom og alternativ. Men akkurat en dag i forrige uke, fikk jeg en raptus på kjøkkenet. Det må dokumenteres, for det skjer ikke ofte!

– ferdig stekt! Ser godt ut, og smakte godt!

Det skulle stå fisk på menyen. Vi hadde sjøtunge-fileter. Disse har vi brukt å steke. Rett og slett. Greit, men nokså kjedelig. Da fikk jeg ideen til en fiskegryte der tilfeldighetene skulle råde.

Her er ingrediensene til to personer:

1 boks hakkede tomater
1/2 løk i passe små biter
noen skiver kålrabi, skåret i terninger
en slump frosne erter
ca 300 gram fisk. Her kan sikkert alle typer fisk brukes. Kanskje ikke laks. Men alle typer hvit fisk da.
noen skiver hvitost

salt og pepper

Tomatsausen ble lagt nederst i en ildfast form. Deretter fisk og grønnsaker strødd med salt og pepper. Noen smørklatter på toppen av dette, før jeg la et lokk med edamerost.

Det hele ble satt i ovnen på varmluft i 30 minutter på 180 grader.

– Halvspist. Klarte ikke vente med smakingen før bilde ble tatt. Derfor litt uryddig…

Sjøtungen, som ofte blir litt tørr når vi steker den, var myk og lekker. Smakene for øvrig gikk meget godt sammen. Vi fikk så mye ut av dette at det ble til en forrett dagen etter. Selv om det var meningen at det skulle være en gryterett, passet det best å bruke skje. Dessuten har vi fått en ny favoritt på middagsbordet.

I går hadde vi stekte kyllingbiter med litt fløte på sammen med en mos av blomkål og kålrabi. Nam det også! Kan det ha skjedd at vi er blitt litt mer fantasirike i matveien?

Del dette:
27 jan

Hva er det med “Hver gang vi møtes”?

Høydepunktet på lørdagskveldene i januar har for mange vært en ny sesong med Hver gang vi møtes. Jeg var usikker på om jeg skulle se på i år. Jeg trodde det kom til å bli kleint i forhold til fjoråret.

Men, nei da! Selv om jeg ikke har hatt/har noe nært forhold til flere av artistene, tar programmet meg. Stemningen, tolkningene, mottakelsen og samtalene. Disse regisserte sommerdagene på et landsens hotell i Moss står i skarp kontrast til absolutt alt annet du ser på TV nå for tiden.

  • Ikke er det drap, slossing eller annen form for vold.
  • Ikke er det konkurranse, der noen blir stemt ut hver uke.
  • Ikke skal de prestere noe de ikke kan fra før.

Det er rett og slett bare godlynt. Deilig frisone fra alle bekymringer i verden. Det er deilig å skru av, og glede seg til Ole Paus’ tolkning av dagens artist. Ja, for det er han som er årets Vinni for min del. Den som rører mitt hjerte mest med tolkningene sine. Men hjertelig er også gjensynet med Anita Skorgan. Hun er jammen blitt gammel hun også, enda jeg er eldre…

Jeg forstår ikke kritikerne som surmuler om at programmet er oppkonstruert gråte-TV. Det er gode samtaler mellom mennesker som respekterer hverandre, det er det jeg ser i hvert fall.

Vi trenger dette! Og at Dorte Skappel i tillegg hadde blitt med Vinni til Tanzania en hel time etterpå, har gjort TV-lørdagen min helt fin-fin!

Del dette: