1 mar

En ny tid (for alt)

Jeg har lagt et løp mot pensjonsalderen. Lenge før pensjonsalderen egentlig inntreffer. Hva tenker jeg på?

Fra sommeren av takker jeg av i det offisielle arbeidslivet og takker ja til en livslang sponsorkontrakt fra NAV. Vel! Den har jeg egentlig betalt selv, men, la gå. Hyggelig å tenke at man er sponset…. haha!!

Grunnen til jeg gjør det er at jeg i mange år (10 år) bodde i Spania og måtte leve av det jeg til enhver tid fant på å tjene penger av. For det meste var det skriving. Til norske medier, til Vikingposten, til Spaniaposten, til Spaniajournalen, men etterhvert fant jeg ut at jeg ville ha det bedre med å bestemme alt selv. Da ble det Mitt Spania. Dette nettstedet eksisterer dessverre ikke mer. (Jeg er ikke tilhenger av døde nettsteder. Det opplevde jeg mange av før jeg flyttet tiul Spania i 2006). Jeg begynte å jobbe som lærer på Gran Canaria, og klarte ikke å følge opp det nettmagasinet i det lange løp.

Det hører med til historien at jeg i alle år før jeg flyttet til Spania har levd med en fast lønn. Betjent min gjeld, levert innsats og bidratt til samfunnet. Det var det jeg var vant til. Så flyttet jeg fullstendig inn i det ukjente og tok sats på livet. Og kjente at jeg levde. Jeg har opplevd masse, både positivt og negativt disse årene i Spania. Men jeg har vokst som menneske. Ferden brakte oss til Gran Canaria etter hvert. Til jobb på Colegio Noruego. I 2,5 år nå snart.

Nå nærmer det seg slutten på lærerjobben. Sirkelen er sluttet. Jeg begynte som lærer for snart 40 år siden, og jeg slutter som lærer. Men nå begynner min leketid igjen. Ikke en passiv pensjonisttilværelse, men et engasjement som en aktiv ‘eldre’.

Nå står verden åpen på mange måter! Jeg akter ikke å innta solstolen for godt. Jeg skal skrive, oppleve og formidle i mange år framover. Jeg håper du kan være med å inspirere meg. Jeg skal ta deg med på rotfyllinger (måtte Gud forby), fysikalsk institutt, treningssentre, sykkelturer, SPA-opplevelser, reiser til fjerne og nære strøk, og mye mer. Egentlig. Jeg tror jeg har mange historier å fortelle enda.

Del dette:
25 jan

Pang!!!

Jeg kan ikke huske en mer innholdsrik start på noe år hittil i mitt liv! Velkommen til 2017!

La meg ta det i kronologisk rekkefølge:

Anno
Allerede 2. januar startet årets utgave av Anno på NRK1. I år er det hele lagt til 1537, og jeg tenkte at det blir jo helt utafor å ha noe såå langt tilbake i historien. Takket være god casting er dette blitt en meget severdig serie. Tre kvelder i uka. Min favoritt er allerede Bjørn. Tannlege og lege med utpreget praktisk sans og god arbeidsmoral. Heia, heia!

Farmen Kjendis
Joa, jeg så på den første episoden for å få mine bange anelser bekreftet – dette blir å melke kuer på en helt annen måte enn Farmen var ment som. Vel? Jeg tok feil! Disse BCG-kjendisene skaper mer moro enn amatørene. Selv om det er litt påfallende at nesten alle damene hadde nypåsatte fake øyevipper da de kom inn. Da slapp de unna å bli avslørt som veldig usminkede! Hederlig unntak er Vendela. Hun er jo skjønn uansett, da. Ikke sant? Ikke noen vinner av Farmen Kjendis, tror jeg, men så utrolig skjønn! På innsiden og utsiden! Og Petter Pilgaard, da! Han har overrasket! Nei, dette er rett og slett god underholdning!

Rettssak I
9. januar startet rettssaken mot tidligere politioverbetjent Eirik Jensen. En veldig spesiell sak. Jeg har hele tiden trodd at han er uskyldig i det han er anklaget for. Derimot tror jeg nok at han har vært en av dem som har tatt noen snarveier og ment at målet helliger midlene innimellom. Det gjør en dog ikke til skurk! Langdryge dager i retten så langt. Jeg har fått en erkjennelse av at jeg, i likhet med Eirik Jensen, ikke husker bæret av hva jeg må ha sendt av SMS eller telefonsamtaler for 2 – 20 år siden. Selv om jeg på et tidspunkt har tenkt at «dette er viktig». Uansett blir dette en drittpakke. Tror jeg. Men man får innsikt i norsk rettsvesen helt fram til langt uti juni. Og da er jo skoleåret over… Det kommer som eget punkt senere.

Rettssak II
25. januar startet rettssaken mot Therese Johaug. Hele Norges skiyndling. Etter første dag forstår jeg at også Antidoping Norge tror på henne. Det som blir spennende her er om de går ned fra den antydede straffen på 14 måneder. Jeg har ingen formening. Hun har altså bare grabbet tuben og smurt på. Uten å sjekke noe mer. Selv jeg, som ikke er idrettsutøver sjekker alle pakningsvedlegg når jeg får nye medisiner. Og må jeg det, så kjører jeg google translate på de avsnittene jeg ikke forstår. Altså, jeg skjønner at Therese og jeg ikke kan sammenlignes, på noen som helst måte. Det var bare et tankespring…

Dimmelenke
Dette er siste halvåret jeg jobber på Gran Canaria. Etter 2,5 år er det slutt. Det har vært en fantastisk tid (jeg unngår bevisst å kalle det «reise»). Å få bakse og leve med disse ungdommene til daglig har vært utelukkende positivt. Jeg ønsker dem så av hjertet lykke til! Disse også! I likhet med de jeg har tatt avskjed med før. Jeg er overbevist om at de kommer til å bli dugende mennesker på hver sin plattform.

Trump
Her skal vi få kjør i årevis. I fire år, kanskje mindre, hvis han blir stilt for riksrett, som Snåsamannen har spådd… Med Trump har vi fått introdusert et nytt begrep; alternativ sannhet. Fantastisk! Etter få dager har han produsert en del av disse. Og det er etter hvert antakelig bare han som tror på dem. Narsissist som han er, i følge spesialistene, vil han nok ikke godta at noen anklager ham for noe som helst. En utrolig historie. Vi som trodde at Reagan skulle bli en nøtt! Hollywood-stjernen. Realty-stjerner er nok mye verre. Noen tror det blir underholdende. Jeg både gremmes og gruer meg. Men, som noen kloke hoder har sagt; Verden består av flere en Trump. På Dagsrevyen i dag fikk vi høre om fiskeriminister Per Sandberg som forhandler stort og flott med et Storbritannia i full oppløsning fra EU. Du skal se at verden står til påske i år også!

Del dette:
1 aug

Det skjedde 20. juli i år

Da jeg var (mye) yngre lengtet jeg bestandig til skolestart. Enten det var videregående skole eller høyere studier. August var spennende og full av forventninger.

Jeg håper det blir mange Pippier å treffe neste skoleår!
Jeg håper det blir mange Pippier å treffe neste skoleår!

I år kjente jeg det allerede 20. juli! Da var jeg klar til å starte igjen. På nytt! Et nytt skoleår. Da var det omtrent akkurat en måned siden vi fikk ferie. Jeg har vært på farten eller hatt besøk hele denne tiden. Vidunderlige dager og uker! Men nå var jeg altså klar. Klar på den måten at jeg ble litt søvnløs. Det minte meg på forrige skoleår. Men det er vel også sånn man skal ha det før en prestasjon. Som hver skoletime i grunnen er.

Nå gleder jeg med sinnsykt til neste uke, da starter vi  planleggingen, med mange nye kollegaer, men også til det viktigste; å møte elevene mine uka deretter. O lykke!

Sånn håper jeg å ha det i noen år framover.

Sørensen og jeg har diskutert hvordan jeg skal takle pensjonisttilværelsen om noen år. Det skal jeg spørre dere til råds om en annen gang. Nå må jeg bare få lov til å glede meg over det som er nå.

Del dette:
21 jun

8 ting jeg ikke angrer på

Det hevdes at mange gamle mennesker angrer på alt de ikke tok seg tid til, eller turte, gjennom livet. Det er en mer positiv innstilling å huske alle de tingene man IKKE angrer på. Her har jeg åtte punkter. Listen er heldigvis ikke uttømmende, og den er satt opp i uprioritert rekkefølge.

  1. Jeg angrer ikke på at jeg valgte pedagogisk utdanning. Selv om jeg har tilbrakt mange år utenfor skoleverket, har jeg hatt veldig bruk for pedagogikken i mine øvrige jobber. Som også, for øvrig, har inneholdt både veiledning og opplæring av folk. Nå er jeg så heldig at jeg får praktisere innenfor det jeg i sin tid utdannet meg til, i de siste årene før jeg velger å pensjonere meg.
  2. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å få barn, og til og med ble velsignet med to stykker. De har vært, og er, til stor glede, inspirasjon og gir livet en ekstra dimensjon. At det også følger barnebarn med i denne sammenheng er en ekstra glede som ikke kan forklares. Det er bare vi som har opplevd det som vet…   IMG_0002.JPG
  3. Jeg angrer ikke på at jeg slo mine pjalter sammen med Sørensen for 11 år siden. Selv om hverdagene innhenter oss også, er det gode hverdager. Vi er verdens beste venner (stort sett), og har delt eventyrene med nye og ukjente marker.  IMG_2578
  4. Jeg angrer ikke på at ovennevnte Sørensen og jeg i januar 2006 bestemte oss for å flytte til Spania, og deretter gjorde det så raskt som overhodet mulig. Det har vært annerledes år enn vi ellers ville ha erfart om vi hadde blitt i Norge. Helt klart ikke uproblematisk, men riktig. Helsemessig har gevinsten vært stor for oss begge. Det har gitt erfaringer og kompetanse på områder vi knapt kunne ha drømt om.   IMG_0049.JPG
  5. Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til et kort vikariat på den norske skolen på Gran Canaria i januar 2015. Er jeg heldig får jeg fortsette noen år til, helt til jeg kan ta ut pensjon.– Det stig av hav eit alveland - Gran Canaria ser ut til å være dynket i skyer. Det var helt annerledes da vi landet.
  6. Jeg angrer ikke på at jeg sluttet å røyke for snart sju år siden. Det er det viktigste jeg har gjort for helsen min, og Sørensen sympatisluttet sammen med meg. Ingen av oss kan tenke oss å begynne på igjen. Eller, jeg har for spøk, sagt at jeg vil begynne å røyke igjen når jeg blir 90.
  7. Jeg angrer ikke på at jeg dirigerte kor i årevis. Til sammen 20 år ble det, tror jeg, med smått og stort. Selv om jeg på den tiden ikke klarte å porsjonere ut kreftene, slik at jeg til slutt ble så ferdig med kor at jeg aldri mer kommer til å engasjere meg i denslags. Det var magiske år, spesielt de med Jevnaker korforening på 80- og 90-tallet.
  8. Jeg angrer ikke på alle de fantastiske stundene jeg har begitt meg inn i sangens og musikkens verden. Enten i en konsertsal, eller gjennom hodetelefoner i heimen. Musikk gir livet et løft som ikke noe annet kan måle seg med for mitt vedkommende.

Når jeg ikke vil skrive en tilsvarende liste over ting jeg angrer på i livet, er det fordi det rett og slett gir et negativt fokus på nåtid og framtid.

Har du ting du er bevisst på at du ikke angrer på?

Del dette:
5 jan

Mitt 2015

Med tvungent nettavhold i tre uker, samt hektisk bla, bla, bla, er det nå over en måned siden jeg forfattet noe til denne bloggen. Jeg tenkte at en ny begynnelse kunne bestå i en kort oversikt over hva 2015 brakte med seg. Artig for meg, og kanskje for deg også?

Fantastisk, canarisk fjellandskap
– Fantastisk, canarisk fjellandskap

 

Januar var ikke veldig gammel før vi shinet opp og reparerte småting i huset vårt i Torrevieja. De siste ting måtte gjøres, da vi sto på farten til Gran Canaria for det neste halve året. Huset skulle leies ut, og vi skulle omtrent møte leieboerne i døra da vi dro.

Det finnes likhetstrekk mellom den beslutningen vi tok for 10 år siden, med å flytte til Spania, og denne med Gran Canaria. Det var likevel to viktige forskjeller; jeg hadde en konkret jobb å gå til, som lærer på den norske skolen på Gran Canaria, og oppholdet var tidsbestemt til seks måneder. Det kunne jo ikke gå galt!

Sørensen måtte avvikle sine jobb-engasjementer, men framholdt at noe av det han drev med kunne videreføres over nett. Det er mye i dag som kan det!

JANUAR, FEBRUAR OG MARS

20. januar ble min første skoledag, som kontaktlærer for VG2. Ingvild, som hadde vært min forgjenger, var av det særdeles gode slaget, og alt var tilrettelagt og bare å ta fatt på og videreføre. Jeg ble svært godt mottatt av både elever og kollegaer. En god opplevelse når man kommer midt i skoleåret. Ganske raskt dukket Ann opp på ferie. Vi møttes, noe som alltid er like magisk!

Vi hadde skaffet oss leilighet i Puerto Rico. Den var helt grei, men vi ble vel ikke helt bergtatt av selve stedet. Mange på ferie koser seg der, men vi så dessverre ikke sjarmen i det hele tatt. Men, det var jo bare for et halvt år, så…

Mens jeg underviste og koste meg, tok Sørensen fatt på en aktiv tilværelse i de canariske alper, så å si. Han fikk noen gode kontakter i det internasjonale geocach-miljøet. For ham var det strålende!

IMG_2081

IMG_2047

Vi var forrresten begge aktive turgåere – klimaet på Gran Canaria er helt uovertruffent. Selv om det ble sagt at det var spesielt kaldt den vinteren, var det likevel noe helt annet enn vi var vant med på fastlands-spania. Innen utgangen av mars var det klart at jeg fikk fornyet tillit på skolen, dermed var det duket for et lengre opphold enn vi opprinnelig hadde planlagt. Begge var likevel happy, og leietakeren vår på Costa Blanca, ønsket å leie videre. God løsning!

Mars var også måneden vi dro til København en hel uke for å feire meg. Tenk det, da! 60 år. Nå begynner det å bli gammelt! Vi hadde en veldig koselig tur, der vi inviterte familie og venner til en middag fredagskvelden. På grunn av at flyene ikke akkurat går hele tiden til og fra Las Palmas, måtte vi dessverre reise tidlig lørdag morgen. Men gjestene viste stor deltakelse og sto opp til frokost sammen med oss. Vi fikk også overraskende besøk av Anne med mann i midten av måneden. Koselig!

– Sildedbord i Nyhavn... Mmmm!
– Sildedbord i Nyhavn… Mmmm!

 

APRIL, MAI OG JUNI

Mai og juni føyk av gårde med koselig nasjonaldagsfeiring på skolen samt avslutning av skoleåret. Avskjed med både elever og lærere som sluttet.

DSC_5053

Jeg hadde meg en uke i Stavanger rundt St.Hans. Veldig koselig å dele noen dager med datter og barnebarn. Selv om vi frøs veldig på St.Hans-arrangementet i byen. Koselige dager med min barndomsvenninne på hennes hytte hører med som en bonusordning når jeg er på de trakter. Jammen besøkte vi nok en barndomsvennine som holder til i traktene. Stor og flott opplevelse hele uka.

– Det var kjempekaldt i Stavanger denne midtsommeraftenen!
– Det var kjempekaldt i Stavanger denne midtsommeraftenen!

 

JULI, AUGUST OG SEPTEMBER

Da jeg kom hjem sto flytting for tur. Siden vi skulle bli lenger, ønsket vi et annet bosted. Etter mye om og men falt valget på en romslig leilighet i 3. etasje i den spanske puebloen El Tablero. Vi bodde oss til der et par tre uker, før vi tok bilen over til fastlandet for å hente mer stæsj. Vi trengte stavmikseren, siden vi skulle være der over lengre tid. Vi befant oss på gamle trakter på Costa Blanca, og fant ut at vi var ferdige med det området. Ingen uro i magen, ingen spenning i kroppen. Vi hilste på gamle venner vi setter pris på, og dro igjen. Huset er der, og det skal selges etter hvert. Når vi en gang flytter fra Gran Canaria er det ikke for å bo der vi bodde.

I store deler av september var min førstefødte her. Alltid stas! Han er den første til å komme på besøk, hvor enn vi er! Nå planlegger jeg gjenvisitt til sommeren!

– Vi var innom Sevilla både på tur opp og ned i sommer.
– Vi var innom Sevilla både på tur opp og ned i sommer.

 

OKTOBER, NOVEMBER OG DESEMBER

Høsten kom med nye plikter og opplevelser. I oktober dro vi på vår første lengre motorsykkeltur til Tenerife. En fin opplevelse, men det både blåste og regnet. Det skal det jo ikke gjør når man er på slik tur…

– Flere av oss har begynt å sette pris på motorsykkellivet.
– Flere av oss har begynt å sette pris på motorsykkellivet.

 

Vi har begynt som quiz-deltakere. Morsomt!

Mot slutten av året har vi lagt opp til et helt nytt regime når det gjelder fysisk fostring. Bootcamp med aktiviteter hver eneste dag har vært gjennomført fra og med 20. desember. Og vi har også laget en ukeplan for januar videre. Vi feiret jul her, og takket være nye, gode venner, har vi vært samlet til opptil flere juleselskaper. Trivelig!

Dessuten har vi startet et nytt prosjekt. Sørensen & Kalbakks podcast. Vi har alltid trivdes med å jobbe med felles prosjekter. Derfor har denne nye utfordringen vi har gitt oss selv vært morsom for oss. Og jammen er det en god del som hører på våre ukentlige samtaler om dette og hint.

Året 2016 skal stå i helsens tegn. Har man ikke den, er det svært lite annet som er noe å bry seg med. Eller, la meg si det slik, man må gjøre det beste ut av det som er. Noen har skavanker, sykdommer og plager som gjør at livet er annerledes. Men la det annerledes livet bli best mulig! Det er den enkeltes ansvar.

IMG_2280

GODT NYTT ÅR!

Del dette:
1 des

Stereotyp journalist på sydenfylla

Så ble vi velsignet med et nytt besøk av landsdekkende TV her på Gran Canaria. Selveste «trygdesjefen» Thomas Seltzer. Han bekrefter sine og nordmenns  fordommer og beviser at han selv er en av dem som lar seg forføre av billig børst og lettvinte ferieopplevelser.

– Natta, Seltzer!!! Foto: NRK
– Natta, Seltzer!!! Foto: NRK

 

Å få vist godsidene ved hverdagslivet på Gran Canaria hører med til de absolutte ønsker. Ikke at vi tror at denne perlen av et klimatisk gourmetmåltid vil bli overbefolket av utflyttede nordboere av den grunn, men det hadde da vært morsomt å få vist fram det vi driver med. For en gangs skyld.

Nok en gang ble vi skuffet. Tidligere har vi sett journalister og tvilsomme komikere avgi rapport fra Syden. De har kun fokusert på det stereotype. Det man har «hørt om» og det man forventer. Fyll, fyll og litt ekstra fyll. Og nok en gang en programleder som aldri får nok av seg selv.

Om Thomas Seltzer, som nok har fått nok børst og mer til gjennom sitt lange Turbonegerliv, hadde satt seg fore å vise sider ved Syden som de færreste før har hørt om, hadde han hatt glimrende muligheter. For det er nemlig her, som på fastlandet i Spania, flest nordmenn som bor her av helsemessige årsaker. Som lever et aktivt og sunt liv, som har omtanke for og glede av sine naboer av svært internasjonal karakter, og som får besøk og besøker gamlelandet minst en gang i året. Som har tatt opp nye hobbyer, som vandrer i fjellet, fisker, spiller golf, bridge, finner nye venner og virkelig lever det gode liv.

Bruk booking.com neste gang du ønsker å oppsøke det virkelige Gran Canaria

Det vi får se er ravende nordmenn og andre, Seltzer inkludert, som har gitt seg Puerto Rico-senteret i vold. Eller en latterliggjøring av tjukkaser på tur. For ikke å forglemme det tårevåte møtet med en mann som forlot Norge, fordi alt var billigere her. Og så glemte han at de nærmeste forble i Norge.

Det Seltzer portretterer er den oppfatningen folk flest i Norge har av oss som bor i Syden. Det gjør ikke meg noe personlig. Jeg vet hva jeg står for. Jeg vet hvilket liv jeg lever. Jeg vet hvor godt jeg har av å bo her. Sammen med Sørensen.

Har du bruk for leiebil? Billigst også på Gran Canaria Klikk her.

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
28 nov

Er dette å gå over streken?

Ikke bare har jeg drevet seriøst nettmagasin i flere år. I tillegg har jeg blogget i mange flere år. Dette året har jeg også utfordret Sørensen til å begynne å blogge. 

Kjøkkenbordet er vårt studio.
Kjøkkenbordet er vårt studio.

 

Nå er vi ikke så regelmessige på tastaturet som vi egentlig hadde ønsket oss, men man trenger litt overskudd for å finne gode temaer. Noe av vitsen med bloggingen er at noen leser. Ellers kunne man like godt skrevet dagbok, ikke sant? Det er svært varierende antall lesere på bloggen min. Jeg har hatt over 6.000 lesere på ett og samme innlegg, men også nede mot 40.

I alle år har Sørensen og jeg hatt stor glede av å samarbeide, jobbe med felles prosjekter. Som antydet i hans blogginnlegg nylig, er det noe nytt på gang. Vi tilbyr små, korte lydspor til forlystelse og tidtrøyte for de som ønsker å lytte.

Det kalles podcast, og etter hvert er det ganske mange som driver med denne moderne formen for radio. Til forskjell fra radioprogrammer, kan du lytte til podcastene når som helst og hvor som helst. Flere ganger, eller en gang. Du kan også la være, hvis du ikke er interessert.

Vi har laget én podcast, som vi nå deler med deg. Her er den. Du kan jo merke deg adressen, men vi kommer nok til å legge ut en lenke på facebooksiden hver gang vi har laget en ny. Hva synes du?

Jeg, og antakelig Sørensen også, kommer til å fortsette med bloggingen. Når vi har noe på hjertet.

Ha en fin helg!

Del dette:
1 okt

Seks minutter!

Det var det jeg fikk! Seks minutter! Etter å ha forberedt meg i ukesvis, og terpet på spanske formuleringer, som var helt greie. Helt forståelige. Men det ble altså med seks minutter!

DSC_5255

– Ny resept er i havn. To medisinsorter færre enn før. Yuhuu!

De som har fulgt meg har lest om mine begredelige bekjentskaper med kanarisk helsevesen. Jeg gråt mine modige tårer mer enn en gang da jeg kom ut fra Centro Salud i Arguineguin med uforrettet sak våren 2015. Etter ni år i Spania var det komplett umulig å få til en regelmessig avtale om utdeling av resepter på verdig vis. Altså hva JEG mente var verdig. Derfor mine tårer.

Det jeg har tatt inn over meg etterpå er at mange utlendinger kommer til Gran Canaria hver vinter. De oppsøker offentlig spansk helsevesen for å bli traktert med medisiner og behandling. Uten sikkerhetsgaranti. Det vi snakker om der er helseflyktninger i bokstavelig forstand.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Men jeg hadde tross alt jobbet og betalt skatt i mange år…

Nu vel. Det ordnet seg til slutt.

Så flyttet vi til en annen kommune, og i dag var tiden inne for å oppsøke min nye fastlege for å ta opp greier og ugreier og be om nye resepter. Sistnevnte var greit. Det hørtes ut som en vanlig prosedyre. Etter at han hadde spurt meg om livsløp og levesett. Ingen ting å skjule der. Jeg er stolt hver gang noen spør meg om jeg røyker. Nehei! Det er SEKS år siden jeg sluttet! Han spurte om jeg drakk alkohol. Ja, sa jeg. Vin. Greit! Og mosjon. Jada. I helgene. Der VET jo jeg at jeg kan bli bedre.

Men altså. Aldri har jeg møtt med bedre selvtillit på legekontroll enn i dag. Med blodsukker som en unghingst. Det gjorde, merkelig nok, ikke stort inntrykk på doktor’n. Ikke før han begynte på reseptblokka. Da kuttet han ut både det ene og det andre, og erstattet noe.

Resultatet er at jeg nå har kvittet meg med to sorter medisiner. Det høres sikkert helt meningsløst ut for de fleste, men det betyr masse for meg! Jeg er lei av å telle piller! Kanskje han neste gang – om et halvt år eller så, foreslår at vi tar noen nye blodprøver… Det var det jeg reagerte på, at han bare godtok mine tolkninger. Greit. Dr. Ødegård i Lunner gjorde det. Men en villt fremmed doktor på Gran Canaria? Kanskje jeg utstråler en hemmelig kompetanse?

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Eller så kan det hende at det faktisk er det faktum at han kun hadde seks minutter til rådighet. Det kan være den hele og fulle sannhet. Jeg har aldri ventet så kort tid for å komme inn til en lege noen sinne. Det er jo flott. Men det var faktisk mer jeg hadde på hjertet i dag. Sorry Diana! Du får vente noen uker før du får helseattesten! For ikke å snakke om et par andre ting. Det er jo litt skummelt da. Tenk om man tror man feiler noe alvorlig? Og så går minuttene? Hm, det var greit å komme inn til tiden, men ikke greit å måtte bestille time kanskje en eller to ganger til før jeg får svar på mitt.

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
26 sep

Sirkelen er sluttet

Etter å ha gjort mye annet gjennom mitt voksne liv, yrkesmessig, er jeg nå tilbake til utgangspunktet. I klasserommet. Blant elever. Mens de fleste som har jobbet som lærere i alle år begynner å bli litt lei når de er over 60, er jeg heftig begeistret og takknemlig for mitt dagligliv i skolen.

IMG_2297_2

– Frodig og vakre blomster store deler av året.

Lærerutdanningen har ikke vært bortkastet selv om jeg har gjort mye annet. I mange år har jeg da også undervist, veiledet og kurset voksne. Nå handler det om ungdom på vei ut i livet. Det er både ansvarsfullt og inspirerende.

Den norske skolen på Gran Canaria er et utmerket sted, for både lærere og elever. Jeg mener, ingen har vel noe i mot å tilbringe skoledagen på samme breddegrad som Florida og Hawaii? Hos oss har vi alle 13 trinnene i skolen. Fra 1. klasse til 3. videregående. Det er uvant for mange, men de aller fleste opplever det som berikende.

Aller størst fordel med skolen er at det er så få i klassene. Hver elev blir sett mye oftere og får mer hjelp enn i en klasse på en skole i gamlelandet. Der er det ofte rundt 30 stykker som skal ha oppmerksomhet. Hos oss er det halvparten, og mindre enn det. Skolen har utmerket seg som en dysleksivennlig skole.

Til  å være en så liten skole (rundt 200 elever totalt) er det mange valgmuligheter på videregående. Vi er også den eneste utenlandsskolen som har realfag. Her kan man altså få full studiekompetanse for realfagsstudier etterpå.

Både elever og foreldre understreker det inkluderende miljøet på skolen. Her foregår det sjelden mobbing, og vi er vant til å ønske nye elever og lærere velkommen hvert eneste år.

IMG_1816

– Hvert år i februar er det to dagers volleyball-turnering, der både foreldre, lærere, elever og elever fra spanske skoler deltar. Ingen ting å si på innsatsen!

Har du, eller kjenner du noen som har lyst til å gå et år eller flere på norsk skole i utlandet, kan jeg i hvert fall trygt anbefale skolen vår. Og er det noen som har kommet skjevt ut på videregående i Norge, er det faktisk enda mulighet til å henge seg på dette skoleåret også. Ellers er det bare å ta kontakt med skolen for å søke neste år.

Kanskje kommer det mer fra skolehverdagen senere…

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
18 aug

Sørensen – Spaniasol 1:0 (brødmessig)

Vi fikk vel med oss at mitt forsøk på brødbaking var litt uheldig (!) her om dagen. Sørensen skulle bevise at det kunne gjøres annerledes, og i dag skjedde det.

IMG_2576

– Det er jo noe avgjørende annerledes med konsistensen her. Ikke ta notis av sølet på fjøla. Det er etter Sørensens hakking av nøtter tidligere i prosessen!

Etter resultatet å dømme, også etter at smaksprøven var bestått, kan dette brødet, etter foreskreven oppskrift, som nevnt i forrige innlegg, betraktes som fullstendig vellykket i konsistens og smak! Om du synes skivene er små, kan jeg garantere deg at de varer i timesvis i magen! Yummy!

Hurra for Sørensen!

Har du bruk for leiebil for å treffe Sørensen eller andre? Klikk her.

Det har jeg jo sagt mange ganger før, men det kan altså gjentas her. I tillegg til å måle opp olivenolje i riktig mengde, kuttet han nøtter til en viss grad. Om det bidro til suksessen overlater man til de som har greie på slikt å bedømme.

Men det er nå klart at fire egg kan binde et helt brød! Eller to, som ble bakt her, i hver sin halvliters form…

Nå blir det enda morsommere å smøre nistemat, når brødet henger sammen, og det er mulig å spise det som om det skulle være en brødskive. Godt jeg har gode kollegaer, som ikke dømmer meg etter brødbaksten!

Hva dømmer folk deg etter?

———————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette: