18 jun

Tikk takk, tikketi takk

Klokken tikker. Spesielt den biologiske.

Men rynkene mine får du aldri!

For ikke mange månedene siden forlot jeg de magiske 50-årene. En ny milepæl oppsto. Man er i kategorien som uten blygsel kan abonnere på «Vi over 60″, hvis det skulle være noe, liksom.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

La meg oppsummere 50-årene

  • Flott feiring av 50-årsdag med egen konsert og tapas. En dag man kunne nyte ovasjoner. Det var noe nytt. Uten hemninger mottok jeg hyldninger dagen lang.
  • Man stoppet å være fertil. Og overgangen ble nokså tydelig i form av nedsunken hud. Veldig merkelig. Alt ville nedover. Men håret holdt seg bra, uten nevneverdige gråtoner. Stolt av det, var jeg, som den eneste i søskenflokken uten tydelig grått hår.
  • Man brydde seg, om mulig, enda mindre om omgivelsene enn i 40-årene. Det var helt uaktuelt å gi etter for press fra verken den ene eller andre gruppen.
  • i mitt tilfelle tok man et kvantesprang og flyttet til Spania. Uten sikkerhetsnett. Fra en godt gasjert stilling hoppet man inn i en presumtivt utrygg økonomisk tilværelse. (Man har klart seg til dags dato, og ser ingen umiddelbar endring på det).
  • Formen blir dårligere. Spesielt etter 55 års alderen. Det man trodde man gjorde noe med da man fylte 50, i form av fysiske aktiviteter var egentlig ingen ting. Kroppen begynte også å si fra. Og man lyttet VELDIG til kroppen utover i 50-årene. Det kunne jo være noe dødelig på gang?
  • Man gledet seg sinnsykt til pensjonisttilværelsen. En tilværelse fri for jag etter daglige inntekter. En tilværelse der man igjen kunne hengi seg til sin lune veranda med et rent tastatur og en god story på gang. Jeg vet at den finnes. Den er allerede påbegynt…
  • Man hører om gjennomsnittlig medikamentbruk daglig, og vurderer å snike seg til apoteket neste gang man skal ha sin månedlige forsyning. Man har nemlig innsett at livsstilssykdommene har kommet for å bli. Overskuddet til å trene bort høyt blodtrykk og og snikende høye kolesterolverdier (om det nå egentlig er så farlig som de sier, da) er blitt borte. Det skal imidlertid på dagsplanen fra neste uke. I tillegg er alle diettene forsøkt.
  • Man innser at man må eldes med verdighet, siden man formedelst bosted i Spania ikke har råd til disse kremene som fjerner rynker og alt dets vesen i samme rekkefølge som de trenger seg på. Det er jo sjarmerende å ose av levd liv også da, ikke sant?
  • Man eier noen forestillinger om at velstelte negler gjør en yngre. Det er fullt mulig å leve med falske negler ved Middelhavet. Og det har man bestemt seg for at man skal til man ikke klarer å karre seg til neglestudioet lengre. Men andre inngrep, som man kun kjenner av omtale, blir aldri aktuelt.
  • Barnebarna blir større. De kan tillate seg å synes at mormor også er dum. Enda man har fortalt dem at de egentlig aldri skulle blitt eldre enn fem år. Fortsatt foreligger det en fortrolighet og gjensidig respekt som man forhåper vil vare langt inn i framtiden.
  • Egentlig er man mest redd for at hverdagene ikke skal fortsette som de er. At man skal bli mindre rørlig, at mannen skal bli rammet av noe, eller en selv, eller hva som helst som forstyrrer hverdagen og livet. Den følelsen kommer sterkere for hvert år.
  • Innimellom nyter man hverdagene og livet for øvrig.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Også om du er over 60.

Statistisk i vår familie lever vi skrekkelig lenge, og med god helse. Det betyr at man får sørge for at den helsen man har holder!

Tenker du noen ganger slik?

Del dette:
3 jun

Hva jeg må gjøre før jeg dør

Tabloidaviser er veldig flinke og påpasselige med å fortelle oss, gjerne i punktlister, hva vi må gjøre for å leve et godt liv, få en fin kjæreste, silkemyke legger og snille barn.

Glem alle punktlistene - her er det som gjelder!
Glem alle punktlistene – her er det som gjelder!

Alle pålegg fra høyre og venstre kan bli litt i meste laget. Særlig når man føler at man har gjort litt ut av livet som det er. Det kan være at det mangler noen opplagte reisemål, et studium eller kvalitetstid med hunden, men vi har stort sett ting på track når vi har passert en middagshøyde eller to.

Det finnes til og med en liste – en bok med 1000 ting du må gjøre før du dør. Har du hørt på makan!

Jeg har alltid vært en ordsamler. Ikke for ordenes skyld, men fordi de gjerne forteller meg noe helt nytt, eller gir en påminnelse jeg trengte. Se denne enkle illustrasjonen under. Da jeg var i 30-40 årene, var livet så komplisert, og jeg trodde at jeg trengte ditto kompliserte løsninger for å komme et skritt videre.

Det enkleste flytskjemaet jeg vet om!
Det enkleste flytskjemaet jeg vet om!

Nå har jeg passert 60, og teller dager som smykker i et skrin. Det gjelder å gjøre noe positivt ut av hver dag. Ikke slenge med leppa til Sørensen, ikke la dagen passere uten at jeg har fått nok skritt på skrittelleren… Vel, det siste der er egentlig noe tvangsmessig man har fra 40-årene…

Som glad 60-åring er jeg lykkelig over de valg som har brakt meg dit jeg er nå. Det har vært kronglete stier gjennom livets flere faser, men med noen taktiske valg jeg har gjort, ser jeg lyst fram til hele dette tiåret, og de årene jeg måtte få før det hele slutter. Å velge et annet klima i en alder der kroppen begynte å si kraftig i fra i norske høst- og vintermåneder var et sjakktrekk. Også når krav fra et barskt arbeidsliv kunne være i tøffeste laget etter noen år med “brukket rygg”. Nå lever jeg med minimale plager. Etter vi dro enda lenger sør,  helt til Gran Canaria, er formkurven sterkt stigende også. Det finnes de som mener dette har vært en total skivebom. Vel, jeg kan røpe at da kjenner de ikke meg godt nok.

Vi ses i livsveven! Om ikke, så i hvert fall på verdensveven! 😉

 

Del dette:
24 feb

Helse i nytt perspektiv

Jeg har akkurat sittet og sett Per Fugelli i samtale med Anne Lindmo fra gårsdagens Lindmo på NRK1. La meg si det med en gang; Per Fugelli har jeg lenge hatt sansen for. Hans livsanskuelse og samfunnssyn er helt glimrende, etter min mening.

Foto: Jarle Vines
Foto: Jarle Vines

Han snakket om helse og andre oppfatninger, som fikk meg til å reflektere. I dag er det en del som lider av trenings- og kostholdsmani. Man innfører slike regimer i eget liv at det går over styr. Det blir en tvangshandling å løfte så og så tunge vekter, løpe daglige løpeturer og spise etter så stramme regler at mat ikke lenger er verken til kos eller fyller en sosial funksjon.

Dette er IKKE til forkleinelse for de som trener noen ganger i uka, og passer på hva de har i seg!!!

Fugelli pekte på at helsa stort sett er på plass i utgangspunktet for alle som lever i de heldigste landene. Vi har ingen mangelsykdommer, vi spiser vitaminer og mineraler og har frisk luft å puste i.

Det er heller ikke BMI (Body Mass Index) det kommer an på. Det har kloke hoder også funnet ut nå i det siste.

Livsstilsykdommer øker, riktignok. Og her må både enkeltmennesker, familier og samfunnet fortsatt motivere for å endre livsstilen til en mer positiv hverdag.

Innfører man de nye begrepene som definerer helsen din, etter Fugellis mening, har man antakelig kommet et godt stykke på veg der. Det var så godt sagt at jeg noterte ordrett hva han sa:

1. Verdighet/selvrespekt. Det er hvordan vi ser på våre medmennesker. Skal vi fortsette å dømme folk fordi de ikke har samme syn som oss, eller går andre veier enn vi selv ville ha gjort? Jeg snakker ikke om sunn uenighet politisk eller på annen måte. Det gjorde ikke Fugelli heller.

2. Handlingsrom i eget liv. Her oppfatter jeg det både slik at mennesket trenger å kunne ha innflytelse på arbeidslivet sitt, og privatlivet. Det handler også om å ikke være bastet og bundet av en altfor dårlig økonomi, som hindrer deg i å leve ut ditt potensial.

3. Man må ha en flokk. Vi trenger å tilhøre noen. Umiddelbart kan det høres ut som familie. Av og til er venner minst like viktige. Men sørg for å ikke være venneløs!

Jeg har stor tro på å sjekke ut disse punktene. Er de på plass, er du på god veg til en god helse. Men man må altså ikke sitte og vente på at de skal falle på plass.

Del dette:
3 nov

Lavkarbo på alles lepper

For to år siden var lavkarbo en kostholdsretning for de ekstreme. Noe vanlige folk ikke hadde hørt om. For enda lenger siden ble den greske legen Fedon Lindberg utskjelt av alle for sine ekstreme meninger om mat.

Tenk å røre ved karbohydratene! De har jo vært selveste grunnsteinen i norsk kosthold siden krigen. Altså 2. verdenskrig.

I dag står de fram i tur og orden de som bekjenner seg til kavkarbotroen. Eller steinalderkostholdet, som noen velger å kalle det.

Siden det hersker utrolig mye uvitenhet rundt hva lavkarbo er, skal også jeg forsøke å spre litt almenkunnskap om temaet.

Lavkarbo, som navnet tilsier, betyr at man erstatter usunne karbohydrater med proteiner og fett.

Fra 65 % karbohydrater (hvetemel, brød, frukt, grønnsaker under og over bakken, snop etc) til 20 – 30 % karbohydrater. (Ikke brød basert på hvetemel, ris, pasta, poteter, men grønnsaker over bakken).

Karbohydrater benyttes tradisjonelt som energi. I et lavkarbo kosthold, benyttes fett som energi. Man øker mengden naturlig fett (ikke potetgull, margarin, frityrstekt fisk og kjøtt etc), men fløte, fete oster, koteletter og annet kjøtt med høyt fettinnhold. Rent kjøtt.

Proteiner er også noe man på lavkarbo kosthold bør få i seg mer i enn i et tradisjonelt kosthold. Gode proteinkilder er egg, kylling og annet hvitt kjøtt. For eksempel.

I vårt lavkarbohjem lager vi all mat fra grunnen av. Ikke en Toro-pose eller andre halvfabrikata slipper innenfor. Vi har tidligere prøvd ekstremvarianten med ketolyse, der det var tillatt bare små mengder karbohydrater i kostholdet. Det fant vi vanskelig i lengden. Nå har vi tilført mye mer grønnsaker, og dermed økt karbohydratinnholdet i vårt kosthold. Vi er heller ikke sånn at vi forlanger spesialbehandling der vi ferdes. Vi spiser det som er servert! Det viktigste er hverdagene. Hva man gjør en sjelden gang, spiller ingen rolle.

Helsegevinster med lavkarbo kosthold

  • Stabilt blodsukker (for en diabetiker er det alfa og omega)
  • færre tilfeller av betennelse i kroppen
  • roligere fordøyelse, mindre oppblåst mage
  • vektregulering – altså man går ned hvis man har behov for det, eller beholder vekta  der den skal være uten anstrengelser

Det er en fordel at alle i husholdningen følger de samme prinsippene. Det er vel ingen som har vondt av mer grønnsaker uansett?

Leger og ernæringsfysiologer krangler så busta fyker om lavkarbo. Når jeg hører debattene, høres det ut som om de er ganske enige, men det er ikke helt stuerent å bekrefte at lavkarbo kosthold er bra. Enda. Forresten så er det tilbakevist at såååå mye fett som lavkarboere spiser ikke medfører større risiko for hjerte- og karsykdommer.

Les denne bloggen, du som vil ha mer vitenskapelig dokumentasjon: espenrostrup.com

Her er en annen blogg, der du kan lese forskjellige lavkarbo oppskrifter: LCHF-bloggen

Kunnskap er den beste måten å kunne vite hva man skal mene om ting. Det gjelder det meste i verden.

Del dette: