10 nov

Hvor kommer hatet fra?

Det har vært en usedvanlig høst. Man skal mange år tilbake i tid for å finne lignende tilstander. Migrasjon. Flukt. Terror. Lykkejakt.

978x

Mange år siden det har rammet eller affektert Norge. Ikke siden 2. verdenskrig. Da var Norge også på flukt. Ikke til Midtøsten eller sørover, men til våre naboer. I øst og vest. Dette er et faktum mange som sprer sin eder og galle i kommentarfelt i norske nettaviser ikke tar innover seg. Det tilhører en fortid som er glemt. Man har ikke opplevd det selv, og da gjelder det ikke. Man tror ikke på at det var så gæli heller. Verken jødeforfølgelse eller død og pine i krigsårene.

Men når skjer det altså. Store menneskemasser er på flukt. Ikke alle på grunn av forfølgelse og fare for egen død. Men hvordan se forskjell? Skal man gjøre som en god del hevder – “kast dem på hue og ræva ut”. “Send dem tilbake – de har jo mobiltelefoner og alt”. Akkurat som at alle som flykter for livet er fattige på penger? Hvor har de det fra?

Det er vrangforestillinger basert på reportasjer fra hardt rammede land i Afrika, stort sett. De som lever i den ytterste fattigdom. Som håper på et bedre liv. Der. For de fattige har ikke råd til å flykte. Ikke langt.

Og ja, det er mange som kan hjelpes der de er. Det er viktig. Men ikke alle. De må midlertidig, eller kanskje på fast basis, over i en ny tilværelse. Det de trenger nå er trygghet og ro i en fase. Da behøver man ikke skjære alle over en kam, de som “klager over forholdene i flyktningemottak” eller at de “ikke blir mottatt som konger”.

Hatet må jo komme fra et sted? Er det norske folk, eller deler av det, så på gale veier at de ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig?

Del dette:
30 aug

Kaldhjertet avstand

Millioner av mennesker er på flukt fra krig, drap, voldtekt, utrygghet, sult og nød. I Norge diskuterer man om 8.000 flyktninger over tre år er for mange å motta, og Regjeringen har gjort dette til en kommunepolitisk sak.

978x

Bildet er lånt av Dagbladet, og viser syriske flyktninger i Jordan.

Mer enn halve Syria er på flukt. 12 av 20 millioner mennesker. Over dobbelt så mange som bor i Norge. De er enten på flukt i eget land, eller ut av landet. Bare noen få har nådd Europa. Nærmere bestemt 250.000, hvilket utgjør 20 prosent av flyktningene.

Mye av årsaken til at det går så ille for mange av flyktningene er at grensene inn til Europa er stengt. De har ingen adgang, og må risikere liv og lemmer for å gjøre et forsøk på å leve ut drømmen om et trygt liv. De siste dagene har fått rystende historier fra grenseovergangene inn til Europa. Tidligere i sommer har mye av fokus vært knyttet til alle som har tatt seg over Middelhavet i dårlige båter.

I kommunevalgkampen har innvandring vært et hett tema, som det bruker å være når det drar seg til. Man sammenligner dagens situasjon med innvandrere som kommer til Norge for å skaffe seg et bedre liv, uten at de er forfulgt i hjemlandet. De ønsker rett og slett en bedre tilværelse i landet som har vunnet i verdens lotto. Dette er jo to vidt forskjellige ting. Millionene som flykter fra Syria gjør det fordi de står i fare for å bli drept. Islamsk Stat (IS) kjeppjager folk fra skanse til skanse, og dreper og voldtar de som ikke føyer seg inn i rekken av hellige krigere.

Stortingspolitikere som er i mot vedtaket som stortinget selv har sagt ja til, nemlig å ta imot 8.000 flyktninger fra Syria de neste tre årene, er bekymret for hvordan de skal klare å finne boliger, skaffe arbeid og integrere dem i lokalmiljøet. Det er ikke det syrerne på flukt tenker på nå. De trenger trygghet, vann og tak over hodet. Valg av gardiner og tøy kan komme senere. Mye senere. Kanskje aldri. Hvis FN, som snart må få ut fingeren for alvor, kan organisere resten av verden til å bekjempe IS og frigjøre folk og land i  Midt-Østen der disse ekstreme islamistene herjer, ønsker nok de aller fleste av de som nå er på flukt, å vende tilbake til hjemlandet.

Er vi en nasjon som bare gir penger når nøden og elendigheten er på betryggende avstand? 

Dette handler ikke om bosetting og sosialhjelp til 8.000 syrere så lenge de lever. Dette handler om å bistå mennesker i den ytterste nød. Kan vi ikke ha to tanker i hodet samtidig?

Og i mens driver landets justisminister og lager propagandafilm om egen fortreffelighet i rene Kim Jon-Un stil. Med stilletiende applaus fra både egen partileder og landets statsminister. Det er kanskje klarsynet det står på i hele valgkampen og all verdens flyktningespørsmål? Det er jo tross alt lenge siden store mengder nordmenn var på flukt.

——————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
18 aug

Offentlig og privat verdighet

Nini Stoltenberg døde. Den yngste av tre, delvis vellykkede, barn av Thorvald og Karin Stoltenberg. Sorgen er lik for alle.

Mange har hetset Jens som statsminister. Han skal liksom ha kommet så lett til alt. Det er et godt ordtak som sier at du ikke skal snakke om noen før du har gått i deres sko. Det er noe i alle familier. Familien er den nærmeste. Du slår ikke hånda av noen som er født av samme mor som deg! Uansett hvor langt utpå vedkommende er.

Det var en rørende begravelse etter Nini Stoltenberg i dag. Både Jens og Thorvald holdt hjertgode  minneord over en elsket, kompetent og verdifull søster og datter.

Alle har noen.

Som trenger støtte, spark bak eller andre øvelser.

Jeg skal selv bli flinkere til å si fra! På æresord! Bedre nå enn for sent!

 

 

Del dette:
20 apr

Samaritanernes tid er forbi

Jeg hører med til de som hadde bibelhistorie på skolen. Mange fasinerende lignelser ble oss fortalt, som bød på assosiasjoner til egen tid og eget liv. I hvert fall etter at man ble voksen og visste hva assosiasjoner var.

En av historiene som satte seg virkelig fast var historien om den barmhjertige samaritan. Han som stoppet opp og hjalp tiggere, utskudd og folk som alle så ned på. Han ble brukt av Jesus som et eksempel til etterfølgelse for oss mennesker. Slik fikk vi bygget vår nestekjærlighet fra barnsben av. Fra dette trinnet har vi gått til fadderbarn i SOS barnebyer og TV-aksjoner, og uhjelp av mange slag.

Uskylden i menneskeheten er forlengst erstattet med ondsinnet jag etter verdier man ikke har rett til.
Uskylden i menneskeheten er forlengst erstattet med ondsinnet jag etter verdier man ikke har rett til. Faksimile fra db.no

De senere årene har vi fått tegnet et bilde av noen av våre medmennesker som gjør at vi ikke tør nærme oss. Her i Spania er vi direkte blitt oppfordret til aldri å stoppe langs veien, hvis noen tilsynelatende ber om vår hjelp. Mest sannsynlig er det nemlig landeveisrøvere. Som vil stjele alt vi eier og har av verdier på oss.

Likedan hører og leser vi om tiggerbander, med store bakmenn som organiserer det hele og lever herrens glade dager, fordi vi har vært “barmhjertige samaritaner”. I dag sto det å lese i en herværende tabloidavis at Norge er et favorittland for stadig flere kriminelle. Der velter man seg i luksus, og det er ikke mer enn rett og rimelig å ta litt av nordmennenes overflod. Man blir igjen oppfordret av politi til ikke å være naive og blåøyde.

Du kan bli lurt og drept hvis du er for hjelpsom. En hard nøtt å svelge for oss som er vokset opp med at egoisme er den  største synd, nest etter å stjele.

Hvordan trives du med denne form for egoisme?

Del dette: