31 aug

Sommeren 2017

Dagene flyr forbi, og det kan være vanskelig noen måneder etterpå å huske hva jeg gjorde egentlig, denne sommeren 2017.

JUNI

Dette var måneden da arbeidsforholdet på Colegio Noruego på Gran Canaria var over. Jeg vet jeg kunne ha fått jobbe videre, men med hånda halvveis nede i pensjonsfondet mitt, ble det for fristende. Jeg hadde telt ned til denne dagen helt siden nyttår. Ikke fordi skolen var håpløs eller at jeg ikke likte elevene mine. Men rett og slett fordi vi med rak rygg kunne forlate øya. Før dette ble bestemt, hadde vi lagt noen planer for sommeren, som derfor måtte gjennomføres før vi kunne flytte.

Det ble avskjed, uten så mye vemod og drama som man kanskje kunne tro. Det var verst å ta farvel med avgangsklassen min. De var så gode! Jeg ønsker dem alt godt og håper de finner sin plass i verden.

De siste dagene av måneden tilbrakte vi i Roma. Vi hadde invitert eldste barnebarn, som ble konfirmert i år, på “dannelsesreise” sammen med en venninne. Vi kalte det dannelsesreise, fordi det er ofte det man gjør når man skal trekke ungdommen etter seg til de historiske høydepunktene i den evige stad. Det ble en koselig tur, men jeg er ikke helt sikker på at de unge damene returnerer til Roma en dag på grunn av flott arkitektur og historisk sus. Det må i så fall være fordi de kastet en mynt over venstre skulder i Fontana di Trevi…

– litt utydelige der, men…

JULI

Halve juli tilbrakte vi i Norge. På forhånd hadde jeg gruet meg litt, for jeg var redd min innstilling til oppholdet ville være at jeg bare ville skuffe det unna for å kunne dra hjem og flytte. Men mine betenkeligheter ble gjort ettertrykkelig til skamme. Jeg koste meg glugg i hjel. Enten det var rolige stunder i huset til svigerdatteren, som vi hadde til disposisjon, søndagsmiddag på Lierkroa, søskenbarntreff hos storesøster, nydelige gjensyn med gamle venner og andre kulinariske opplevelser, som Peppe’s. Vi avsluttet oppholdet hos sønnen på Lillehammer. Veldig koselig å se hans nye residens! Og ha godt samvær noen få dager.

Vi returnerte til Tablero JaSol og satte igang pakkingen for alvor. Da den 19.7. opprant, fikk vi stablet det aller meste inn i bilen. Det var på hengende håret, men med Sørensen stablemester gikk det utrolig bra! På håret, riktignok. Siste natten på Gran Canaria bodde vi på hotell i Las Palmas. Etter all bæringen opp og ned fra 3. etasje, ble det rett og slett helt på sin plass med room-service og en tidlig kveld.

Fergeturen fra Las Palmas til Huelva gikk greit på sitt vis, dog uten søvn for mitt vedkommende. Tenk å være så talentløs å la være og bestille lugar! Godt vi hadde bestilt hotellrom halvannen time på veg da vi kom i land. Og for en lykke! Gode tollere fant nok ut at det ville bli altfor slitsomt å be om utpakking fra bilen. Jeg slapp derfor lett gjennom. Selvfølgelig uten å ha noe å skjule.

Etter en god natts søvn, tok vi fatt på siste etappe. Det var godt å finne Casa JaSol i god stand.

Men så varmt og fuktig! Sykkelturer og gåturer som vi hadde planlagt fra første stund, ble lagt på “is”. Det får komme i september! Vi hadde en del å ordne av formaliteter. Det ble gjort, og det meste gikk helt smertefritt. Det viktigste var faktisk fastlege, for det begynte å bli tomt på medisinlageret. Det ordnet seg glatt!

AUGUST

Etter innkjøp av både høytrykksspyler og ny komfyrtopp, fant vi ut at vi ikke orket å være i denne fuktige varmen. 9. august satte vi kursen mot nordvest. Vi hadde bestilt AirBnB i Vigo, og overnattet i Segovia på veien. Vigo var din den. Jeg har skrevet eget innlegg om dette for spesielt interesserte.

Vi hadde også trivelig gjensyn med flere slektninger og venner. Godt å være tilbake! Men det var før vi bestemte oss for å dra ut på tur igjen.

– stille stier i Vigo

Etter vel en uke, ville vi videre. Fant billige overnattinger i Portugal, og dro av gårde. Opplevde fantastiske Porto og kjørte gjennom den vakre Douro-dalen. Vi skulle plukke opp sønnen i Madrid, og alt gikk strålende. Helt til vi skulle stoppe for lunsj. Det røyk veldig av motoren, a’gitt! Viftereima var gått… Etter telefon til Mapfre, ordnet ting seg, om ikke i rask rekkefølge, så i rekkefølge. Bilen ble tauet til Albacete, der de konstaterte at det kunne være tilleggsproblemer, og at de derfor ønsket at Mercedes i Torrevieja skulle ta reparasjonen. Vi fikk leiebil til Alicante, og privatsjåfør hjem. Da var det omtrent midnatt, og vi var ca åtte timer etter ETA.

Det blir nok en saftig utgift på bilen etter dette, men man har jo ikke noe valg, akkurat. Koselig med besøk, men uten bil har aksjonsradiusen vært sparsom. Når vi skriver september i morgen, skal det meste ha normalisert seg, både med bil, vær og botilstand. Nå kan vi ta fatt på hverdagen! Det gleder jeg meg til!

Del dette:
28 nov

Morsomt å trene hjernen

Det er ikke til å komme i fra – det sviver tregere og tregere der oppe i huet! Ergerlig, men sant! Hva kan vi gjøre for å motvirke tendensen?

– Quiz er helsebringende!
– Quiz er helsebringende!

 

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Nå har vi funnet ett svar. Ett svar, blant mange. Noen sverger til kryssord. Utmerket! Andre sverger til sudoku, eller bridge. Også utmerket. Vi har valgt å kombinere trimmen med det sosiale. Hver torsdag kveld møter vi med skjerpede blyanter til quiz.

Tidligere har Sørensen og jeg holdt quiz i en årrekke. Sørensen brukte timevis på å finne spørsmål og svar, jeg brukte et par timer på å dempe nivået… Det gjelder jo helst å finne ut hva folk kan, og ikke hva de ikke kan, ikke sant? Nå er rollene byttet om. Det er virkelig mye morsommere å være deltaker selv! Da slipper du all poengberegninga og klagingen på dømminga… Og all jobben med å finne spørsmål.

Tre ganger på rad nå har jeg funnet svar på spørsmål på quizen ved å måtte grave langt nedi kambrium silur. Det er utrolig hva som har gjemt seg der! Sist var det for eksempel spørsmål om hva krimhelten til Georges Simenon het. Han, vet du. På fredagen, på 60- eller 70-tallet. Det var helt blankt. I lang tid. Plutselig steg han fram fra intet: Maigret! Jeg skjønner ikke at det er mulig med slik gravekompetanse. Men morsomt er det! Gangene før der var det snakk om hjemmeklubben til Marit Bjørgen, som om sider kom til overflaten, og ikke minst hvilken bok som ble tildelt en helt serie med sakte-tv i fjor. Ja, riktig, salmeboka!

Vi ble invitert av en av mine elever, faktisk. De hadde et lag – Criminal Minds – med litt for få deltakere. Jeg elsker selskapsleker, og quiz er absolutt en ekte selskapslek. Selvfølgelig hadde det vært aller best om vi vant… Hver gang… Men når det kommer til stykket er det fryktelig morsomt å delta også!

Skulle du lese dette og befinne deg sør på Gran Canaria, kan jeg opplyse at det er quiz på Buster Bar hver torsdag klokken 20:00.

Hva gjør du i hjernetrimmens tjeneste?

 

Del dette: