21 mai

Ti klare fordeler ved å være gressenke

Når man lever i et livslangt samliv, har man bånd til sin ektefelle som styrer både hverdag og helg. Av og til kan man dog være takknemlig for en kort periode som gressenke/gressenkemann.

– Man trenger ikke rydde opp, men så gær’n er jeg ikke altså…

Her er noen av fordelene:

Man kan ta oppvasken over flere dager uten at noen behøver å få dårlig samvittighet for at de ikke deltar i prosjektet
Er fristelsen for stor lar man  bare være å re opp senga (oj oj)
Middag er noe man ikke tar så seriøst. En tallerken med havregryn og mandelmelk passerer glatt til dette formålet
Kosting, støvsuging og vasking kan gjøres når man vil, så ofte man vil, uten at noen lurer på om man har støv på hjernen
Vil man legge seg klokka 20:30, så legger man seg klokka 20:30
Det finnes utrolig mange varianter av omelett! Man tager hva man haver…
Ukeshandelen får plass i én pose, og består nesten bare av grønnsaker og litt frukt
Vil jeg gå tur, er det faktisk mye enklere når jeg ikke behøver å bevise at jeg virkelig går tur overfor noen
Å lese er en aktivitet jeg kan bedrive i timevis, uten avbrytelse
En tur til IKEA ses på som en ren opplevelsesutflukt

Når jeg ser på disse punktene er det faktisk ganske mange jeg kan praktisere om Sørensen er hjemme også, når jeg tenker meg om. Han lar seg lett lede til fryktelig lettvinte middager av og til, men neppe havregryn, dah.

Dessuten er å re opp senga for ham noe helt unødvendig. Rengjøring for øvrig er heller ikke noe han protesterer på…

Jeg kan lese eller se serier og filmer så mye jeg vil, og selv en tur til IKEA hører med til Sørensens morsomste utflukter. Særlig hvis det innebærer noe som skal skrus sammen.

Han synes nok at jeg innimellom er litt vel hjemmekjær, så disse dagene skal jeg være det så mye jeg vil, såh!

Del dette:
2 apr

Ekspedisjon på egen hånd

Etter vi flyttet til Gran Canaria har jeg kjørt veldig lite bil. Dels av bekvemmelighetshensyn og dels fordi vi har en bil som er svært lite egnet for canarisk vegnett.

En tur til IKEA er en fin ekspedisjon på en fridag
En tur til IKEA er en fin ekspedisjon på en fridag

I går, på en av mine velsignede fredagsfridager, bestemte jeg meg for at nå skulle det skje! Jeg skulle ut på tur alene! Med bil og betalingskort. Sørensen var invitert på golfbanen, og så sjelden som han er det for tiden, var det ham vel unt.

Hvor drar man på ekspedisjon sånn helt på egenhånd en fredag? Til IKEA, selvfølgelig! Jeg har ikke vært på IKEA alene siden jeg traff Sørensen for snart 11 år siden. Han er ulik alle andre menn på det området. Han elsker IKEA. Særlig når det må monteres noe i etterkant. Det har antakelig noe med mestringsfølelse å gjøre. Jeg har aldri sett at han ikke har satt sammen verken det ene eller andre, mer eller mindre kompliserte byggesett, på en perfekt måte. Se her for eksempel.

Men nå skulle jeg altså dit alene. Ikke behøvde jeg inn og studere i detalj nye kontormøbler. Hadde det vært elektronikk på IKEA hadde vi måtte sette av to dager, med Sørensen antakelig. Gubb-dagis, holder ikke. Her hadde det vært snakk om en hel treningsleir over flere dager.

Jeg gikk altså rett forbi kontoravdelingen, sofaer, kjøkken og reolmylderet. Plukket riktignok med meg noen små, praktiske greier til kjøkkenet, som jeg aldri har fått gehør for før. Nå behøvde jeg jo ikke gehør! Dernest bar det ned i småplukkjelleren. Det ble masse håndklær (vi får jo tross alt besøk av en fjortis og en nesten fjortis i sommer), nytt sengetøy, noen lys og blomster. Alt dette tok det sin tid å velge ut, men ingen kom med megetsigende blikk på klokka. Handelen ble toppet med to poser køttbullar og potetchips med græddost og løk…

Jeg rakk å sette alt på plass og starte vasking av håndklær før Sørensen kom hjem. Han vil i flere dager få gleden av å finne små overraskelser i skap og skuffer rundt omkring. Om han er oppmerksom nok, da…

En flott utflukt, som frister til gjentakelse. Jeg kjørte feil bare en gang når jeg skulle ut av IKEA-området også. Altså innertier der! Og jeg var enig om at jeg hadde hatt en fin dag!

Del dette:
27 jan

HMS i praksis samt litt om uhell

Da sitter vi godt! Begge to! Etter å ha vaglet på tre taburetter oppå hverandre med en eskalerende nærhet til lumbago, skjeve hofter eller andre ulumskheter har jeg fått ny kontorstol i heimen. Sørensen fikk også. Han hadde en kontorlignende stol, som har sett sine beste dager for mange år side.

Nå skal ryggene holde seg friske!
Nå skal ryggene holde seg friske! Slik ser for øvrig «resepsjonen» i leilighetskompekset der vi leier, ut

Da er det i orden!

Vi dro til IKEA i går for å ordne opp i det. Samtidig som vi ville innta et godt måltid skikkelig svenskemat. Men IKEA her var ikke som vi er vant til. Kontorstoler hadde de ikke på lager. De kunne bestille, men da måtte vi betale alt på forhånd, og komme og hente stolene, på helt uvisst tidsperspektiv.

Vi travet igjennom senge- og sofa-avdelinger, kjøkkenløsninger og alt dilldall, og fram til restauranten. Bare for å oppdage at det ikke var mer igjen av lammeskulderen, som Sørensen hadde sett seg ut. Er litt usikker på om den finnes på IKEA i gamlelandet, men den er visst godt. Så ble det köttbullar med pommes frites. Hallo! Har de ikke lært at det skal være potetmos!!

Vi dro hjem med uforrettet sak. Helt i villrede. I ren desperasjon reiste vi til Arguineguín i ettermiddag på let etter mulige assorterte møbelbutikker. Den første vi så hadde disse stolene. Sånn flaks ‘a gitt!

Godt med litt flaks etter at vi fikk bot for å ha svingt av veien der det var heltrukken linje. Tror faktisk han politimannen sto vakt for å bøtelegge de som gjorde samme blunderen. 200 euro! Betaler vi raskt reduseres den til 100 euro.

Til slutt spiste vi middag ute i dag også… På et sted som så ut til å være veldig populært. Rett over veien for Sunwing mellom Arguineguín og Patalavaca, for de som er lokalkjent.

Det fristet med en entrecote for min del, siden de grillet under åpen flamme. Den var så seig at det var umulig å spise mer enn en tredejdel av porsjonen. Sørensen spurte kelneren om det så ut som om dette hadde vært godt..

Stor var gleden, og overraskelsen, da vi fikk regningen, og entrecoten ikke sto der i det hele tatt. Det var kelneren sin, det!

Summa summarum har dette gått riktig bra, egentlig. Stolene vi kjøpte i dag var rimeligere enn de vi hadde tenkt å kjøpe på IKEA. De var dessuten ikke flatpakket… Boten halvert, og biffen gratis. Vi har vel nesten tjent penger i dag, når vi regner litt på det.

Joda, så sånn går nu dagan. Man underviser også med ganske grei overbevisning. Og en time i sola etter arbeidstid var gull verdt i dag.

Del dette: