16 mar

Jeg sier det igjen – spansk administrasjon!!!!! :-(

Helt siden jeg søkte om alderspensjon ved trygdekontoret i Vecindario i november, har jeg undret meg over hvorfor spansk, eller i hvert fall canarisk, offentlig administrasjon ligger så langt bak en normal verden.

– jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte…

Jeg har tidligere hatt mine utbrudd i sakens anledning. Den gangen gjaldt det saksbehandling generelt. Denne gangen gjaldt det mulighet for å kunne ordne diverse ting på nett. Det er skjedd endringer i lovgivingen de siste månedene som skal gjøre den offentlige forvaltningen mer publikumsvennlig. Eller «publikumsvennlig». Først var jeg nede på det lokale trygdekontoret, for jeg hadde hørt at man måtte ha en «clave» for å kunne komme innenfor forhenget på siden. Men, neida! Det var ikke nødvendig! Jeg kunne skifte adresse og gjøre alt mulig rart uten noe passord så lenge jeg var registrert der med epost og mobiltelefon.

Da jeg kom hjem, ville jeg selvfølgelig teste ut dette. Var det virkelig blitt så enkelt?

Selvfølgelig ikke!

Jeg klikket på det alternativet som het «uten elektronisk sertifikat eller clave». Da kom jeg til denne siden:

Dette gedigne offentlige selskapet som har omtrent samme funksjon som NAV i Norge, altså tjenester fra vugge til grav, har konfigurert nettstedet sitt feil!!!! Jeg blir målløs! Dermed var den muligheten rett og slett utelukket.

På alle områder jeg forsøkte meg på, var det ellers nødvendig med en clave. Ok, tenkte jeg. Clave skal det bli! Jeg surfet meg fram til en side der man ved å gi noen opplysninger kunne få denne tilsendt. Jeg gikk i gang, og sendte inn. Nå gjenstår det å se når, eller om jeg får en kode i retur, som lovet på skjemaet jeg fylte ut. I november var det ikke mulig å få denne claven tilsendt elektronisk. I hvert fall i følge saksbehandleren der. Men jeg fikk jo ikke all verdens tiltro til henne, da, siden jeg måtte fortelle henne at det var korrekt at jeg, selv om jeg er norsk, skal framsette søknad om pensjon i landet jeg bor. Så, joda.

Har du noen erfaringer fra det spanske byråkratiet på lager?

 

Del dette:
15 jul

Hvem er hun?

Å gå fra saklig journalist med informasjon og opplysningsarbeid som hovedingredienser, til å bli blogger med friske fraspark og humor er en befrielse for skribenten, men kan være vanskelig å takle for den som ikke har lært seg koden.

Hvem er så denne Spaniasol?

I 2006 kom hun flyttende til Costa Blanca med sin Sørensen. Sa opp godt betalt lederjobb og solgte leilighet. Uten returbillett, uten sponsor. I over ni år har hun altså tjent til livets opphold ved Middelhavets bredd. Stort sett ved hjelp av tastaturet. Hun har levert stoff til Vikingposten, drevet Boligmagasinet som Vikingposten hadde en kort periode, skrevet artikler for norske aviser og magasiner, og etter hvert drevet sitt eget nettmagasin – Mitt Spania.

Gjennom disse årene har hun truffet fantastisk mange flotte mennesker, men også observert mye rart. Da er det kanskje ikke rart at en farende skrivefant finner inspirasjon til noen sleivspark hit og dit.

Den som kun tar spøg for spøg
og alvor kun alvorligt
Han og Hun har faktisk fattet
begge deler dårligt

Piet Hein

Det kan være krevende å lese en del av mine innlegg, om du ikke evner å se det som står mellom linjene. Det vil jeg helt sikkert få en del pepper for. Men vit det, kjære leser, at om du har en dårlig dag og velter ut eder og galle, tar jeg det ikke så høytidelig. You can’t win them all! Det aller meste jeg skriver er dessuten mine opplevelser. Veldig udiskutabelt dette med opplevelser. Noen av artiklene fra Mitt Spania vil jeg republisere gjennom bloggen. De tidløse.

Vinteren 2015 flyttet vi til Gran Canaria. Det var meningen vi skulle være her i seks måneder. Nå blir vi på ubestemt tid. Jeg har full jobb ved siden av, og dermed måtte jeg skrinlegge mitt ektefødte barn; Mitt Spania. Men skrive må jeg jo. Det er selve livet! Derfor denne bloggen. På disse få ukene jeg har holdt på aktivt, har jeg fått enestående respons fra dere lesere. Noen kan sikkert tro at jeg hater Spania og alt dets vesen. Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg synes det er helt naturlig å kunne si fra om det jeg misliker. Gjerne med en snert og med smilet på lur. Det gjelder både spanske forhold, og nordboere som inntar territoriet og kaller det sitt.

Det er morsomt å blogge når man er 60 år. Jeg vet ikke om så mange andre. Jeg tenker ikke ta opp konkurransen med Norges toppbloggere, som stort sett henvender seg til barn og tenåringer. Jeg kommer ikke til å legge ut «dagens antrekk» og slike ting. Men jeg synes det er et spennende prosjekt å se hvor høyt opp på Blogglisten jeg kan komme. Foreløpig har jeg snappet borti 69-plassen. Dette prosjektet går parallelt med at jeg har behov for å ytre meg. Noe blir aldri postet offentlig. Andre ting synes nok noen aldri burde vært postet offentlig…

Har du spørsmål eller forslag til temaer jeg kan blogge om, send meg gjerne en mail på sol@jasol.eu. Så svarer jeg på spørsmålene i et eget innlegg.

Takk for interessen! Uten dere hadde jeg like godt kunnet skrive en dagbok.

Del dette:
14 jul

Hva har du egentlig i Spania å gjøre?

Det finnes ikke noe så usjarmerende  som nordmenn som har vært et par uker i Spania, og som kan og vet alt. Verdensmestere som rakker ned på alt som de mener ikke stemmer med deres oppfatning av hvordan man skal ha det og ta det i Spania.

De fleste trekker seg fra sine selvsikre uttalelser etter hvert som de får lengre fartstid. Det er som med alt annet i livet; jo mer man leser, desto mer innser man at man ikke kan.

Med sosiale medier som mange bruker som rettesnor og veiledninger, er det direkte risikabelt blitt. Det finnes mange sider og grupper på Facebook der nordmenn kan diskutere og spørre om alt mellom himmel og jord av ting de lurer på om spanske forhold og Spania. Overalt finnes disse besserwisserne, som øser ut sin udiskutable visdom til de som vil og ikke vil høre.

En gjenganger er alt som har med trygd og skatt å gjøre. Det spørres og svares, og feilinformeres over en lav sko. Da jeg drev nettmagasinet Mitt Spania, hadde jeg ambisjoner om å gi korrekt og oppdatert informasjon om forhold som angår nordmenn i Spania. Det er en krevende oppgave, for regler endres ganske ofte. Uansett kunne det bare bli generell informasjon, siden alle forhold må behandles individuelt.

Det var både deprimerende og skremmende å se at folket på Facebook stolte på tilfeldige svarere, som trodde og mente å vite både det ene og andre, for det hadde de hørt! De stolte mer på dette enn de artiklene jeg skrev om temaet. Basert på fakta, juridisk konsultasjon og bekreftelse fra myndighetene som bestyrer lover og regler. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om disse trådene i gruppene. Det går en masse mennesker rundt og feilinformerer, og like mange er godtroende og stoler på hva det skal være.

Så har vi disse menneskene som fnyser av nordmenn som spør etter hvor man kan få tak i brunost eller fiskeboller. Er man i Spania skal man spise spansk! Det kan faktisk egentlig være egg og bacon på den engelske restauranten på hjørnet, skjønner du. Man tenker ikke så nøye over det, bare det ikke inneholder brunost!

Ingen får bestemme hva jeg spiser verken i Norge eller Spania! Har du hørt på maken! I

Om man velger å gå på en tysk, engelsk eller norsk restaurant i Spania, er det helt ok. Alle disse, sammen med spanske etablissementer, bidrar til det spanske fellesskapet, i form av skatter og avgifter. Vel, de burde i hvert fall gjøre det. Og de gjør det nok, for deler av omsetningen i hvert fall.

Det eneste jeg ikke støtter, egentlig, er kinesiske butikker. De opererer i et lukket system, som ikke kommer vertslandet så mye til gode. De handler ikke lokalt, men får sine (giftige) plastvarer sendt fra Kina for videre salg. Pengene sendes tilbake til Kina eller til internasjonale mafiagrupper. (Tilsier mine fordommer…)

En annen diskusjon på sosiale medier som aldri stilner er ferieklubber eller timeshare. Selvfølgelig har vi to motpoler her. De som har kjøpt seg inn, og de som aldri i livet vil nærme seg en slik løsning. Ingen av partene klarer å akseptere at andre har et motsatt syn. Og ingen vil jo innrømme at de har kjøpt katta i sekken…

Folkeskikk og høflighet legges igjen på kjøkkenbordet når man benker seg til ved tastaturet. Særlig kveldsmeldingene blir ufyselige hos noen. Det er fristende å tro at det har noe med alkohol å gjøre.

Nå beveget jeg meg langt utpå viddene her. Dette skulle handle om nordmenn i Spania. Og hvordan noen opphøyer sin væremåte og levemåte, og har tilsvarende negative holdninger til andre som velger noe annet.

I løpet av de årene jeg har bodd her, har det vært forstemmende å se hvordan enkelte nærmest skryter av sin trygdestatus, og forherliger juks med bestemmelser i Folketrygdloven for at de skal få mest mulig ut av oppholdet. Til å begynne med rykket det kraftig i NAV-foten min når jeg opplevde sånt. Jeg har tross alt 14 års fartstid derfra. Men heldigvis besinnet jeg meg. Tror jeg hadde blitt ganske upopulær om jeg skulle drive privat etterforskning og rapportere til NAV.

Hva jeg gjør i Spania har ingen noe med. Det finnes like mange grunner som mennesker. Helse er den viktigste for mange. Andre har rømt fra problemer, og får de forsterket når de lander i Syden. Omtanke og medmenneskelighet er viktig i utlendighet. Man vet aldri når man kan få bruk for en hjelpende hånd selv, så det lønner seg å investere i human kapital her også.

Og du, hvis du har behov for å syte og klage, her er et skjema til ditt bruk!

 

——————————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

 

Del dette: