16 jan

Om å skille snørr og barter

Maria Amelie – den russiske gratispassasjeren – har delt Norge i to. Hennes vesen, kompetanse og situasjon har fått folk til å gå mann av huse for å få henne til å bli. Som flyktning? Eller hva?

Saken er et typisk eksempel på norsk engasjement. Det er en voldsom mobiliseringsevne for saker man tror på, eller saker man blir fortalt at man tror på. Jeg har ikke sett maken til massesuggesjon på lang tid.

Jenta har altså oppholdt seg ulovlig i Norge over mange år. Vært en snylter, for å si det hardt og brutalt. Hun har ikke bidratt til fellesskapet ved  å betale skatt, noe vi ellers er så opptatt av. Hun kan jo ikke ha gjort det – hun er her ulovlig.

Damen med høy kompetanse og skarp penn er et typisk eksempel på hvem som ville kunne få arbeidsinnvandringstillatelse uten problemer. Hvorfor gjør hun det ikke på den måten?

Nå hausses det opp en stemning av en annen verden, som om livet skulle være forbi hvis hun må reise tilbake til Kaukasus. For en periode.

En merkelig sak.

Mens andre, som sendes ut av landet hver eneste uke på grunn av ulovlig opphold, får aldri noe demonstrasjonstog med seg. De har ikke gjort seg bemerket tilstrekkelig på den offentlige arena. Og har sånn sett ikke gjort seg “fortjent” til det.

Hvor er logikken?

Jeg ønsker Maria Amelie velkommen til Norge, jeg. På ordentlig vis. I likhet med andre som kan forsørge seg selv via arbeid. Dette gjelder arbeidsinnvandring. For min del kan det også godt løses litt opp i reglene slik at hun kan søke om arbeidstillatelse mens hun er her. Unødvendig tungt byråkrati vil vi ikke ha.

De som fortjener asyl skal også få være her.

 

Del dette:
29 aug

Mitt eget valginnlegg

Jeg kom over en avstemning på Dagbladet. “Hvilken sak betyr mest for deg”

Jeg stemte “sysselsetting” siden jeg mener at verden ikke kommer svært mye lenger hvis ikke folk er i arbeid og skaper noen verdier for samfunnet.

Det var nesten ingen som var enig med meg.  Bare 6% syntes det var viktig.

Og hvilken sak var viktigst?

Innvandring. 30 % mener innvandring er den viktigste saken i Stortingsvalget 2009. Jeg forundres. Eller jeg kan forstå det dithen at Norges befolkning har tatt inn over seg eldrebølgen som kommer veltende om få år. For alvor. Den har jo startet allerede. Da blir det bruk for hver ledige hånd som finnes. Bare at det samme gjelder i hele Europa. Overalt kommer eldre til å dominere demografien. Simpelthen på grunn av de store kullene etter krigen. Vi skal ha stell og moro! OG det koster. Er det derfor folk synes innvandring er viktig? At vi må få masse folk til Norge for å dekke de ledige stillingene som er, og som kommer?

Men, er det derfor folk synes at innvandring er så viktig? Jeg har en liten flau smak i munnen. Jeg tror de fleste mener at innvandring skal vi ikke ha, på en måte. De skal holde seg hjemme. I sær de som er muslimer. De er farlige for landet.

Skremmende!

Når ble muslimer farlige? Ikke mer farlige enn kristne. Fundamentalister finnes i alle leire. Skal man dømme en hel religion på grunn av et lite mindretall?

Det er beregnet at muslimske land vil overta vesten om få år. Fordi de føder så mange barn. Altså må vi forberede oss på et flerkulturelt samfunn i større grad enn i dag. Ikke 11. september hver dag. Kan ikke folk skjønne det?

Men, altså, jeg mener fortsatt at sysselsetting er den absolutt viktigste politiske saken for Norge. Og for Sverige, Danmark, og til og med Spania, der jeg bor. Her er ledigheten skremmende høy, og vi trenger de sysselsettingstiltak vi kan få. For å bøte på kriminalitet, blant annet.

Vær nøye med hvem du gir din stemme til ved valget i Norge i år!

Del dette: