15 nov

Om å vende vaner

Det tar omtrent tre uker å venne seg til noe nytt. Etter hva jeg har hørt. Vi står foran et eksperiment for å se om det er tilfellet. Vi lager Christmas Bootcamp!

– Går det oppover først, må man ned igjen!
– Går det oppover først, må man ned igjen!

 

Ingen skal beskylde verken Sørensen eller meg for å stresse i hverdagen. Vi er tvert i mot nokså bedagelig anlagt begge to, og lar oss lett lede inn i hvilen, for å si det slik. Det passer ikke så godt til alderen! Her må det kjempes for at hver muskel skal holdes i trim, og at forfallet ikke går over stokk og stein.

Siden jeg er velsignet med tre uker ferie rundt jul i år, og vi har bestemt oss for å være i ro her vi er, har vi kommet opp med JaSol Tableros Christmas Bootcamp. Nå tror jeg vanlige bootcamps vanligvis inneholder større utfordringer enn det vi har satt opp, men navnet er såpass tøft at vi lar det stå til!

Hva det består i?

Jo, du! Hver dag fra 21. desember til 10. januar skal vi ha en sportslig aktivitet. En dag hver uke er hviledag. Aktivitetene varierer i lengde og utholdenhet, men vi vil i hvert fall ikke komme ut for «hva skal vi finne på i dag?» Det står på lista, faktisk.

Eksempler er

  • tur dit eller hit
  • golf
  • tennis
  • spasertur etter en bestemt rute

Vi har ikke gitt oss ut på styrkeprogram. Kanskje det kommer naturlig?

Meningen er at vi etter tre uker skal mase på hverandre om å gå tur eller annet. Rett og slett ha fått i gang noen endorfiner som maser om å være mer aktive enn vi har vært denne høsten. Flere som lar seg utfordre?

Del dette:
28 des

Juleforventninger

– Jeg skal bare ha iPaden min på soverommet. Kikke over facebook og mail og slikt når jeg har lagt meg. Når jeg er våken skal jeg være til stede og gjøre koselige ting med barnebarna!

Sånn går no dagan'
Sånn går no dagan’

Det var min genuint opprinnelige plan. Så mye tid går bort i hverdagen til uvesentligheter. Til pjatt på sosiale medier, gjentatte oppdateringer på nettaviser og uminnelige forsøk på et nytt nivå i Candy Crush.

Første dagen var helt grei. Ipad og iPhone lå på rommet. Vi shoppet og koste oss på kafé. Og pratet og sto i.

Neste dag ble iPaden med opp i stua. Det var kjekt å oppdatere seg litt når jentene var opptatt med sine ting.

Det utviklet seg, gitt! Vi snakket litt innimellom, og så dreiv vi på med vårt. Eller så på film. Takk til Julaften! Da kom det en gave i form av Scrabble! Hurra! Det ble ordentlig julestemning og kos med det. Men også litt rare greier som jenter finner på nettet. Det er de nye juleselskapslekene! Lag din egen rap-video, for eksempel! Uovertruffen i ethvert juleselskap!

Det er ikke bare tull med internett og apps og slikt. Moro kan det også være. Jeg spilte til og med Ludo i jula! Uten brett og terninger!

Mormorer må innse at et bæssmorfang er litt annerledes i dag!

Del dette:
15 des

– Deres hus og hotell brenner!

Når julen er bare noen dager unna, og man selv har befridd seg for alt julestress, er det minner som strømmer på.

Bildet er lånt av Hegnar.no
Bildet er lånt av Hegnar.no

Overskriften er ikke mer dramatisk enn at den minner meg om Monopol. Dette spillet har vi i perioder spilt nesten døgnkontinuerlig i ferier og høytider. I romjulen ofte med følge av marsipanbiter og andre snæksi greier som vi gjerne ordner i stand til jul.

Det er ofte sønnen som vinner. Han er over gjennomsnittet dristig når det gjelder innkjøp av gater, med tilhørende hus og hotell. Av og til går han på en smell, selvfølgelig, og taper det meste. Hvis ingen overlegent overtar hans strategi, kommer han gjerne tilbake.

Vi andre er litt mindre risikovillige. Og så straffer det seg, jammen meg. I hvert fall i Monopol! Fallhøyden er ikke så stor der som i det virkelige liv, ikke i det hele tatt, faktisk, men forsiktigheten eller dristigheten forfølger oss langt inn i julehyggen.

På andre områder i livet skyr jeg ingen risiko. Det er bare når det gjelder penger jeg holder litt tilbake. Jo mer penger man har, desto mer risikovillig er man, sikkert.

Men nå gleder jeg meg bare til å treffe datter med prins og prinsesser, og sønnen. Det blir så stas, at jeg har ikke egnede ord. Og kanskje kan vi legge fra oss padder og phoner og ta fram monopolbrettet også.  Da får det ikke hjelpe om jeg taper i år igjen.

Hvilke koselige tradisjoner har du i jula?

Del dette:
10 des

Livet tar stadig nye retninger

Vi benker oss til på den anbefalte, rustikke restauranten oppi åsen over motorveien som raser gjennom Costa del Sol.

Gledelig jul og ta godt i mot det nye året!
Gledelig jul og ta godt i mot det nye året!

Vi feirer at vi igjen har latt drømmene styre framtiden vår. Det er en av de siste dagene i november.

– Farvel du kvalme fangekrok, nå er det nok for en stakket stund!

Nydelig leilighet i Estepona er besett og vi har sagt at vi tar’n. Fra 15. april. Nå skal vi få luft under vingene og hente inspirasjon fra nye lokalområder i Vårt Spania.

Bare noen dager etter at karamellen tok slutt og var ferdigsugd, dukket det opp en mail.

Det er ledig jobb her, og du er veldig velkommen!

Skulle det komme forviklinger i vår nyervervede framtidsvisjon? Ble det ikke den lekre leiligheten i Estepona på oss likevel?

Får man tilbud om jobb, og man samtidig står på terskelen til 60-årene, føler man seg som Syskenbånnet på Gjøvik, som var skolemodent før det fylte 5, og som har kontortid og kvitkledd assistent. Man er på høyden med de fleste!

Vi diskuterer fram og tilbake og vet at vi allerede har bestemt oss. Tenk å få lufteturen vår servert med jobb på kjøpet?! Sørensen er allerede full av ideer om hvor han skal legge sin ervervsmessige innsats.

To dager etter har vi fått leid ut huset vårt, og vi har leid leilighet på Gran Canaria. For det er altså dit reisen går. For seks måneder. Midt i julestria, der det ikke skal bakes en kake i år heller. Ikke at i reiser nå, i julestria, men alt må planlegges og tilrettelegges, da.

Vi passerer snart ni år i Spania. Vi har bydd på oss sjøl til glede og forargelse for mange. Nå kommer en ny fase, der vi tilnærmer oss miljøene vi møter på en annen måte. Kanskje er det vår tur til å høste litt? Eller i hvert fall ikke være så synlige, og dermed automatisk bli hoggestabber.

I året som ebber ut har vi opplevd veldig mye, i mange deler av landet. Mer enn nok til fortsatt å sette stor pris på at vi valgte å bosette oss her.

Nå skal vi feire jul med familiene våre. Gode juledager venter, før nytt eventyr starter i januar.

For deg som lurer: Mitt Spania består! Følg med!

Et løfte om en ny dag! Bildet er delt på Facebook av turistkontoret i Valencia. Bildet er fra Castellón.
Et løfte om en ny dag! Bildet er delt på Facebook av turistkontoret i Valencia. Bildet er fra Castellón.

Gledelig jul! Om det er slik eller sånn!

 

Dette blir julehilsenen i år. De som leser får se.

 

Del dette:
27 des

Hvordan har du det?

Når svarte du ærlig på det spørsmålet sist?

Engelskmennene har lagt seg til et svar på dette spørsmålet som ligger litt nærmere sannheten enn vi ellers vil ha det til:

– Not too bad.

Ikke så verst. Det kunne ha vært bedre, det kunne ha vært værre. Ja, sånn er det vel. Sjelden at det er helt fabelaktig, eller totalt på rævva.

Hvorfor spør du?

Hadde vært ganske ubehagelig å få stilt et slikt motspørsmål. For i grunnen betyr det lite for verdensfreden hvordan Hvermansen har det. Det er en talemåte. Skal vi være ærlige, og det lønner seg, har vi hørt.

Men er det egentlig noe bedre å få høre: «jeg har det bare fint!»?

Vi er like langt.

Like langt fra hverandre.

De uforbeholdne klemmene, sannhetsordene og de inderlige blikkene, midt i julefreden, er hva som gir meg mot til å gå på et nytt år. Jeg vet jeg er sterk med et slikt mannskap bak meg.

Godt nytt år!

382875_465045446864399_921416459_n

Del dette:
12 des

Barndommens juleminner

I år har jeg mer enn noen gang tenkt tilbake på førjuls- og juleminner fra barndommen. Det har selvfølgelig med at nå er både mor og far borte, men når man selv blir eldre, kommer barneårene tydeligere fram.

Allerede i oktober/november startet juleforberedelsene. Vi bodde ikke på gård, men fikk likevel slakt til gards. Eller, fikk og fikk… Da var det mange dager som var det reneste eventyr å få bivåne for store barneøyne. Spesielt husker jeg Margit, som ofte ble benyttet som hjelp både til dette og hint. Hun var veldig liten av vekst. For å røre i den store kjelen der grisehodene til sylta ble kokt, måtte hun stå på en stol. Et utrolig syn, den dag i dag!

Det var slaktesmaker å få både av hjemmelagede medisterpølser og andre godbiter. Med slaktingen hørte også flere middager med blodpudding og blodpannekaker. Det var sannelig godt det også. Kanskje det var fra den tiden min solide blodprosent ble bygget?

Så ble det kakebaking. Og vasking. Og pynting. De nydelige englende og lysene, som aldri ble tent for da ville de ikke være så nydelige lenger. Det tok lang tid før vi fikk være med på smultringene. Det var direkte farlig. Men jeg kan heller ikke huske at jeg personlig deltok i så mye av den andre bakingen – berlinerkranser, goro, fingerkrem, sandkaker og hva det nå var alt sammen. Med en ivrig og dyktig storesøster, var jeg nok ofte henvist til tilskuerplass. (Jeg bakte dog selv alt dette og mer til da jeg som ung husmor skulle bære tradisjonene videre.)

Julepresangene var et kapittel for seg. Som andre unger var vi også nysgjerrige på hva som ventet oss. Spesielt ett år hadde vi full oversikt. I det ene skapet på soverommet til mor og far fant vi både fullt utstyrte barbiedukker og Merlin togsett til lillebror. Vi gjorde selvfølgelig gode miner til slett spill da dagen opprant… Dette er en innebygget ferdighet som alle barn bare har, tror jeg.

Foruten den nevnte barbiedukken, kan jeg best huske et par hvite polvotter jeg fikk. Dessuten en lyse blå nylonanorakk. Med selvheklet hjelmlue med kjempedusk i rosa, var antrekket fullkomment den vinteren. Sannsynligvis var det sorte strekkbukser sydd av skredder Pedersen i tillegg.

De siste dagene før julaften hadde spesielle tradisjoner. Vi ungene var med far rundt i bygda og delte ut konfektesker til diverse institusjoner – telefondamene på sentralen, posthuset etc. Det var spennende å få komme inn på sentralen med alle ledningene. Den gang alt foregikk manuelt, og telefondamene var rene opplysningssentralen. De visste nøyaktig hvor den og den var. Det var bare å spørre før de «satte over».

Bitte lille julaften var det grøt med mandel på menyen. Den tradisjonelle marsipangrisen ventet på en heldig vinner. Vi glemmer vel aldri det ene året(?) far fikk mandelen. I stedet for å gjemme den bort i innerste kroken i munnen til alle hadde spist opp, tok han den ut.

– Hm, hva er dette for noe, da?

Vår far var ikke skapt for scenen…

Lille julaften ble det servert lutefisk. Den hadde far lutet selv. Møysommelig og med stor kjærlighet kunne den serveres helt perfekt passe når lille julaften opprant. Hos oss var det lutefisk på lefse, smurt med godt smør, og overdrysset med salt og pepper. Kjempegodt! Selv om jeg i voksen alder har lært meg å like lutefisk servert på mange andre vis også.

Selvfølgelig var det hjemmebrygget øl til. Ikke tomtebrygg, men ordentlig hjemmebrygget, enten på vørterøl eller bayer. Langt ute i januar kunne vi av og til høre korker som smalt i været etter at overskuddsølet fra jul gjæret videre og videre.

Selve julaften foregikk alt i sakte tempo. Det ble jul i huset når surkålen begynte å koke. Vellysten fra denne duften sitter i, og jeg har alltid i voksen alder satt på surkålen så tidlig det lar seg gjøre, for å få denne duften i huset.

Ribba til mor var alltid perfekt. Endog før både Ingrid Espelid og alle andre ga sine velmente råd om hvordan svoren skulle bli sprø. Vi spiste sakte og mye.

Etterpå skulle til og med mor og far HVILE når oppvasken var tatt. Har du hørt på makan? Vi fant oss i det også.

Og så var det pakker.

Juledagene var like koselige. Nye klær skulle prøves. Eventuelt også ski og kjelker. Det skulle gås tur og vi skulle i juleselskaper. Gode barndomsminner. Trygge barndomsminner.

I år skal vi samles hos min datter og hennes familie, som akkurat har flyttet inn i nytt hus. De har allerede skapt sine tradisjoner, og jeg tipper på at det blir noen nye også.

Vi skaper rammer og tradisjoner, som vi selv liker. Og minnes de gamle. Deilige jul!

DSC_1949

 

Del dette:
19 nov

Julegaver

Hvem kjøper du julegaver til, og hvor mye bruker du?

Du behøver ikke svare.

Jeg synes generelt at handelsstanden maser for mye på folk når det gjelder å handle. Ikke bare til jul, men til enhver tid!

Det er alltid litt vanskelig å vite hvor dyre gaver du skal kjøpe når du kommer inn i en ny familie. Enten for første gang som ung, eller som godt voksen.

Bryr du deg om hva de andre kjøper?

Jeg er ganske kjedelig sånn. Jeg kjøper noe nyttig (til ungene) og noe jeg selv ville satt pris på til de voksne. Og det koster ikke mye.

Jeg er direkte motstander av kjøpepress og personlige konkurser i forbindelse med jul!

Glad jul, med godt samvær og gode samtaler er mye viktigere enn dyre leker eller hva det nå enn måtte være.

God julehandel! (Jeg er ferdig for lengst….)

Del dette:
24 des

Posten skal fram! … ett eller annet sted

To ganger har vi valgt å tilbringe jul i Spania. Det medfører en viss aktivitet for å frambringe julegaver til de minste og nest minste der i gamlelandet.

Første gang var vi rause og ga hver av ungene våre en gavesjekk med Sterling. Før noen av dem hadde fått omsatt pengene i billetter var selskapet gått konkurs.

I år valgte vi å sende gaver til de fleste. Med posten. Correos, som det heter her til lands. To av forsendelsene kom fram etter forholdsvis kort tid. Egentlig grei tid. Den siste pakken, den største, varte og rakk, rakk og varte.

Inntil i dag. Da kom den i retur til oss. Like hel og fin. Por que?

I julefreden valgte vi ikke å hisse oss opp og gå i klingen på ett av de største statlige selskapene i Spania…. Ha oss tilgitt.

Vi er bare glad for at Cedric kommer rett over nyttår og kan ta med seg småtteriet hjem.

Men vi sender aldri mer gaver. Ok?

Del dette:
11 des

Advent – jul – nyttår. Her kommer årets selvangivelse

I desember melder trangen seg til å oppsummere. Gjøre opp status. Vurdere året som er gått og minnes det som har skjedd.

I så måte har dette vært et begivenhetsrikt år. Det har vært mye død. Mange kjære er gått bort. Nå sist, mor. Som ville ha blitt 94 år i disse dager. Som Fabian Stang har sagt det – jeg savner henne ikke. Hun hadde et fullt liv. Et rikt liv. Hun betød mye for mange, og for oss som hun ga liv til. Det er vemodig å tenke på at far er alene, men han har gitt uttrykk for at han vil leve. Han er en hardhaus, og ikke bygd på følelser. Ikke slike følelser. Han finner glede av det livet byr ham nå. Faktisk. På sykehjemmet.

Året har vært preget av oppgjør. Oppgjør med mennesker som ikke har bidratt positivt i livet mitt. Oppgjør med gamle tanker, oppgjør med uvesentligheter. Og oppgjør med tanken på at jeg har så god tid til å gjøre alt mulig…

Så mange av mine gode venner døde i år. I en altfor tidlig alder. Det har preget meg, og vil prege meg.

Som jeg vet at mor ventet på og lengtet etter – en ny tilværelse etter døden, slik tror jeg man også kan oppleve i dette livet. Når året ebber ut kan jeg faktisk bare takke for det jeg har lært av fortiden. Og jeg ønsker framtiden velkommen!

I år skal vi feire jul i Spania. Det har vi også gjort et år før også. Som da, skal Geir være sammen med oss julaften. I år også med Rosa. Det blir koselig å gjøre i stand gjesterommet igjen. Etter at Stavanger-banden forlot oss i august, har anden etage stått tom. Bortsett fra de hete nettene jeg søkte tilflukt før temperaturene gjorde 1. etasjes soveromsherligheter attraktive igjen.

Selv om det har vært et år med mye sorg og negative opplevelser, har det også vært et godt år med familie og venner. Sommeren i år blir et særdeles godt minne.

Det var også dette året jeg overlot sønnen min som overhodet i min gren av familien. Med den største selvfølgelighet. Jeg er stolt og glad over begge mine barn.

Sørensen-min har stått last og brast også dette året. Nå går vi inn i vårt sjette år i Spania. Vi valgte rett den gangen. For oss. Så får det heller vært at andre har tatt feil i sine «kryssord».

Vi går et nytt år i møte med større ydmykhet enn på lenge. Helsa er så god som man kan forvente. Jobbmulighetene ser bedre ut enn på lenge. Vi har venner, vi har familie og vi lever!

God jul til kjente og kjære. Og skulle du lese som ikke kjenner meg, så er du omringet du også!

Del dette:
16 des

Julegaver til besvær – i lufta…

Julegavene har ligget sirlig innpakket noen dager nå. Det gjelder å gjøre litt om gangen slik at stresset uteblir. Nå blir jeg nødt til å pakke dem ut igjen.

Ryanair sendte i dag en fyldig mail til alle reisende i juletrafikken. Foruten alle andre pålegg var det viktig at INGEN julepresanger lå innpakket i håndbagasjen. De ville likevel bli sjekket, og pakket ut av sikkerhetspersonalet. Dermed opptar man vaktene i for lang tid, og forsinker hele prosessen. OG, hvis man blir forhindret fra å nå gaten til riktig tid fordi man har somlet unødig i sikkerhetskontrollen, blir man igjen på flyplassen, uten å få reise i det hele tatt.

Gemalens forslag om å tro på bare stikkprøver ble ikke møtt med akklamasjon. Det er å sette for mye på spill!

Hvorfor man velger Ryanair? Tja. Den eneste grunnen er prisen. Når man reiser med kun håndbagasje er det faktisk ingen ting å si på at man må betale 40 NOK hver veg….

Del dette: