23 jan

Første arbeidsuke

Vi skulle egentlig installere oss med hver vår kontorplass i hver vår etasje, men man skal ikke kimse av tykke murvegger og internettlinjer!

Kpontorplass foran vinduet ble min skjebne. Kjempefint!
Kpontorplass foran vinduet ble min skjebne. Kjempefint!

Vi har derfor måttet ta i bruk stua som kontorlandskap i begge ender, med en sofa i midten. Det går greit, det skal vel uansett ikke være de store selskapene innendørs her.

Mest spenning har det knyttet seg til oppstart på skolen. Jeg ble veldig godt mottatt, og læreren jeg overtar for har gjort en enestestående jobb som gjør det mye enklere å overta midt i skoleåret. En stor takk til Ingvild!

Uken har gått med til å hilse på elevene jeg skal ha, og planlegge neste ukes timer. Jeg håper det går litt enklere for seg etter hvert. Nå har det vært mange steder å kikke, holde styr på og ta hensyn til. Dette går nok som smurt etter en stund!

Kollegaene er trivelige, men så mange at jeg ser nye ansikter hver dag. I brakka vår er det dog litt mer oversiktlig, selv om jeg ikke helt har taket på alle der enda heller.

I går var vi i Sjømannskirken på solidaritetskonsert. Storheter som Åge Aleksandersen og Terje Tysland spredte glede og rock på akustisk vis. Mitt Spania har selvfølgelig rapportert fra evenementet.

De sang blant annet Terje Tyslands spesiallagde sang: Con padres hermanos. Undrer meg på hvor de har sin spansk fra.... ;-)
De sang blant annet Terje Tyslands spesiallagde sang: Con padres hermanos. Undrer meg på hvor de har sin spansk fra…. 😉

Ellers forsøker vi å benytte helger til å utvide horisonten. Står på farten nå. I dag er det tid for apotekbesøk og uthenting av medisiner. Håper det er isi pisi. Så må vi vel finne ut av gater og streder litt andre steder enn bare det schwære senteret i Puerto Rico.

Oppsummert: Dette er overhodet ikke gæli!

Del dette:
12 jan

Minner med gyldent snitt

Mange av mine beste minner er knyttet til sang og musikk. I den siste tiden har vennlige sjeler fra den gamle musikklassen på lærerskolen på Hamar lagt ut himmelske klipp fra vår felles sangkunst på slutten av 70-tallet.

Sanger vi strevde med, som satt til slutt, og som vi forhåpentlig gledet et ganske mangetallig publikum med på reisen vår.

Senere ble det egne kordireksjonsminner. Jevnaker Korforening var strålende til tider. Det var øyeblikk da tiden sto stille og tonene fløy gjennom rom og vegg og tok oss til nivåer som vi senere kanskje aldri har opplevd.

Den siste gangen jeg opptrådte med sang var da jeg inviterte venner og familie til feringen av min 50-årsdag. For snart åtte år siden…

Jeg hadde flere ganger snakket med søsteren min om at jeg gjerne ville at vi skulle gi en konsert sammen. Og det gjorde vi. I Fengselet i Hønefoss. Det var sikkert ikke det vakreste folk hadde hørt, men det var en så strålende opplevelse, som jeg aldri glemmer. Et verdig punktum.

Senere har jeg blitt spurt om jeg vil dirigere, eller bli med å synge.

Nei, jeg er ferdig med det.

Dels fordi jeg har prioritert røyking i altfor mange år. Sangstemmen har fast sordin, og kommer ut delvis tostemt. Ikke noe vakkert. Kanskje hvis jeg øvde…

Men jeg er mer fornøyd med å ha sluttet å røyke og glede meg over andres suksess på sangfronten.

Akkurat nå skulle jeg så gjerne ha invitert Anita Skorgan. Gjennom Hver gang i møtes blir jeg så følelsesmessig engasjert i enkeltpersoner. Foreløpig leder Anita an. Jeg tror Lene Marlin blir en god nummer to. Men det er egentlig et helt annet innlegg.

Jeg lever godt på gode minner.

Sisters

Del dette: