29 aug

Om å være et nav

(Bloggposten er skrevet for over tre år siden, men ikke tidligere publisert)

I kveld hadde vi gleden av å huse en del av mine kollegaer fra året på den norske skolen i Rojales. Jeg hoppet av etter seks måneder. For å sikre meg at jeg forblir i deres minnekrets, inviterte vi dem hit på en terrassefest i solnedgang.

– Et godt utdrag av disse kollegaene!
– Et godt utdrag av disse kollegaene!

 

Gode mennesker med humør, livsvisdom og framtidsutsikter troppet opp.

Det som gjorde mest inntrykk var talen en av kollegaene holdt. Det var for det første overraskende at det i det hele tatt ble holdt tale (fra andre enn meg). For det andre ble jeg helt satt ut av innholdet.

Han snakket om hva et nav egentlig er. (En allegori til NAV, som mange har som hovedsponsor her i Spania.)

Men navet presenterte han som et samlingspunkt, et drivverk for aktivitet, for noe som vi, JaSol, i dette tilfellet, har gått foran og satt i gang.

Det var rørende!

Men egentlig er det jo sant. Vi har igangsatt en del gjennom disse åtte årene vi har bodd her. La meg mimre og ramse opp:

  • Quiz på La Luna
  • Servering av selvlaget rett på La Luna på fredagskvelder to ganger (Gyros første gang, og Chili con carne andre gang)
  • Allsangkveld, også på La Luna
  • Grilling på vårarrangement på La Luna
  • Golfturneringer av ymse slag
  • Quiz i Quesada
  • Mitt Spania – nettmagasinet for alle som er glad i Spania
  • Golfleksjoner
  • PC-hjelp og kurs i heimen
  • Sykebesøk
  • ivaretakelse av medmennesker i nød
  • medvirkning til nye venner

Hvis vi gjennom noe av dette har gjort en forskjell for folk, er det fantastisk. Da blir klaging, syting og misunnelse av null interesse.

Da vi flyttet fra alt har vi ikke lenger peiling på hva som skjer. Haha. Og det er jo kanskje like greit.

Her vi havnet? Her lever vi et mye mer anonymt liv. Deilig!

 

Del dette:
30 des

Usminket!

Den arme fruen til en ganske ukjent fotballspiller har vært ute i hardt vær i det siste. Til tross for at hun gjentatte ganger har sverget til sin sunnhet og aksept av egen kropp, viser det seg nå at hun har løyet til det norske folk.

Her er det ikke utført en eneste prikk retusjering. Tanken var at antrekket skulle brukes til et annet innlegg, men nå blr det brukt her i stedet.
Her er det ikke utført en eneste prikk retusjering. Tanken var at antrekket skulle brukes til et annet innlegg, men nå blr det brukt her i stedet.

Hun, som  veier nesten mindre enn vi gjorde da vi ble født, har følt for å trekke inn magen litt ekstra, når kritikken har haglet. Jeg følger bloggen hennes, jeg, men har aldri sett noe særlig kritikk. Det hyldes og heies fra høy og lav, og framsnakkes så det nesten blir litt for mye av det gode. Vi tror kanskje at hun retusjerer kommentarene også, da. De fæle.

Det er vanskelig å mene noe ordentlig om dette, da det er mye følelser i sving. Likevel  fører jeg til penns mitt syn; en profesjonell blogger, for hun er jo det, siden hun lever av bloggingen sin, må stå for det hun/han profilerer seg som. Altså være ærlig. Hadde hun vært ærlig om justeringer og retusjeringer hadde dette vært en ikkesak. Så enkelt er det.

Jeg gjør ikke sånt, jeg. Ikke har jeg kunnskap, verktøy eller tålmodighet. Men det hadde jo vært grådig morsomt å bli omskapt til hva man kunne ha vært… Bare på papiret. Uten at det hadde fått meg til å sove dårligere om nettene. (Det går faktisk nesten ikke an, for tiden, likevel…)

Fotballfruen blir nok tilgitt denne gangen også. Nå har hun dristet seg til et nytt trekk, for å få flere klikk på bloggen (tror nå vi) – hun forteller ikke på facebook-siden sin at det er noe nytt blogginnlegg. Altså må den store fan-flokken gå rett inn og sjekke selv. Smart! Jeg holdt på å si at det skal jammen jeg begynne med også. Men da er jo nesten ingen som får lest mine, til dels, kloke ord.

Jeg meldte meg ut av Blogg.no for å slippe disse som kaver etter klikk. Det har ikke vært min  greie. Mer det å tjene penger på bloggingen. Siden de henger uløselig sammen, blir jeg ingen rik blogger heller. Segmentet 50+++ er ikke så stort på nett.

Eller hva tror du?

 

Del dette:
10 feb

Blogger Trine Grung i fylla?

Hun har vært ute og slengt med leppa igjen, Trine Grung. Denne gangen var det bloggere generelt, og Tone Damlie Aaberge spesielt som fikk gjennomgå.

Grung tar den helt ut og kliner sin personifiserte kritikk utover sin egen blogg. I ettertid pynter hun på uttalelsene, og forsøker å bagatellisere dem.

http://www.tv2underholdning.no/gkn/trine-grung-jeg-staar-inne-for-alt-jeg-sier-3412950.html

Å angre når man får se hvor stor effekt et innlegg har fått er noe vi bloggere har gjort en eller annen gang. Og så formulerer vi oss annerledes neste gang vi vil ta opp noe som kan bli oppfattet kontroversielt. Eller så provoserer vi bevisst, og står med ryggen rak.

Det Trine Grung gjør er med på å sette den siste spikeren i troverdighetskisten hennes. Hvem kan ta henne seriøst etter dette? Eller har hun rett og slett blogget i fylla? Da er ikke alle selvkritiske antenner veldig skjerpet, som vi vet.

Del dette: