1 mar

En ny tid (for alt)

Jeg har lagt et løp mot pensjonsalderen. Lenge før pensjonsalderen egentlig inntreffer. Hva tenker jeg på?

Fra sommeren av takker jeg av i det offisielle arbeidslivet og takker ja til en livslang sponsorkontrakt fra NAV. Vel! Den har jeg egentlig betalt selv, men, la gå. Hyggelig å tenke at man er sponset…. haha!!

Grunnen til jeg gjør det er at jeg i mange år (10 år) bodde i Spania og måtte leve av det jeg til enhver tid fant på å tjene penger av. For det meste var det skriving. Til norske medier, til Vikingposten, til Spaniaposten, til Spaniajournalen, men etterhvert fant jeg ut at jeg ville ha det bedre med å bestemme alt selv. Da ble det Mitt Spania. Dette nettstedet eksisterer dessverre ikke mer. (Jeg er ikke tilhenger av døde nettsteder. Det opplevde jeg mange av før jeg flyttet tiul Spania i 2006). Jeg begynte å jobbe som lærer på Gran Canaria, og klarte ikke å følge opp det nettmagasinet i det lange løp.

Det hører med til historien at jeg i alle år før jeg flyttet til Spania har levd med en fast lønn. Betjent min gjeld, levert innsats og bidratt til samfunnet. Det var det jeg var vant til. Så flyttet jeg fullstendig inn i det ukjente og tok sats på livet. Og kjente at jeg levde. Jeg har opplevd masse, både positivt og negativt disse årene i Spania. Men jeg har vokst som menneske. Ferden brakte oss til Gran Canaria etter hvert. Til jobb på Colegio Noruego. I 2,5 år nå snart.

Nå nærmer det seg slutten på lærerjobben. Sirkelen er sluttet. Jeg begynte som lærer for snart 40 år siden, og jeg slutter som lærer. Men nå begynner min leketid igjen. Ikke en passiv pensjonisttilværelse, men et engasjement som en aktiv ‘eldre’.

Nå står verden åpen på mange måter! Jeg akter ikke å innta solstolen for godt. Jeg skal skrive, oppleve og formidle i mange år framover. Jeg håper du kan være med å inspirere meg. Jeg skal ta deg med på rotfyllinger (måtte Gud forby), fysikalsk institutt, treningssentre, sykkelturer, SPA-opplevelser, reiser til fjerne og nære strøk, og mye mer. Egentlig. Jeg tror jeg har mange historier å fortelle enda.

Del dette:
2 jul

Nytt, ukjent kapittel – det går sikkert bra!

Da var Mitt Spania et avsluttet kapittel. Jeg har brukt utrolig mye tid på det. Nå venter nye utfordringer. Jeg skal fortsatt skrive, gjennom bloggen min, så dere blir ikke kvitt meg så lett! Jeg håper du vil følge med på bloggeriene også!

Viktig å vite hvilket fokus man skal ha!
Viktig å vite hvilket fokus man skal ha!

Å gå solo, kaste loss uten sikkerhetsnett, er ganske tøft. Jeg har gjort det minst to ganger i mitt liv. Første gang var da Sørensen og jeg bestemte oss for å flytte til Spania. Vi hadde planene klare. Sørensen skulle jobbe med data, holde kurs og tøffe hjem til folk på scooter. Jeg hadde bare bestemt meg for å skrive.

Så ankom vi Spania da. Blåøyde og optimistiske. Vi ante ikke at de norske miljøene var gjort opp av 5 x bygdedyr. Det ble en tøff start. Det ble anklager og anmeldelser. Det ble utrolig behandling fra såkalte «seriøse» aviser på Costa Blanca. Vi fikk vel hakeslepp både Sørensen og jeg. Etter forholdsvis få år innså vi at det var best å gjøre seg uavhengig av andre. «Redaktører» i diverse publikasjoner var ikke annet enn resirkulerte tomsinger fra gamlelandet. Når de skulle regjere og kjempe seg i mellom, måtte det bli mye rart.

Man forsøkte seg med egne publikasjoner i det små, og fikk pepper. I det norske miljøet på Costa Blanca finnes det ikke noe slikt som en fri presse….

Jakter du dårlige redaktører, eller annet? Lei deg bil, gitt! Klikk her.

Ikke desto mindre startet man omsider sitt eget. Mitt Spania. Som følge av at man selv som nyankommet til Spania savnet troverdig og korrekt informasjon om hva man sto ovenfor. Hva man kunne oppleve, hvordan man skulle finne seriøse meglere etc etc. Det har gått godt i over tre år. Ikke minst takket være trofaste sponsorer som har holdt meg flytende.

Men så fikk man jammen på sine gamle dager tilbud om jobb innen faget man faktisk i opprinnelsen er utdannet i. Så nå er det og blir det lærergjerning på den norske skolen på Gran Canaria. Blant annet i mediefag. Det er jo helt utrolig!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Kanskje på Gran Canaria for å sjekke den norske skolen? Det lønner seg. Å bruke denne linken til å booke hotell, altså

Denne våren har gått bra. Så går man på et nytt år, med ydmykhet og krumme tær! Det er så morsomt! Og videregående elever er både spennende og flinke. Derfor tok jeg farvel med Mitt Spania. Jeg makter ikke jakte gode, troverdige artikler samtidig med at jeg skal bidra til at norsk ungdom blir dugelige mennesker etter å ha vært på Gran Canaria et år, eller flere.

 

Del dette:
5 sep

Ny hverdag

En av de beste tingene med å flytte til Spania for 7,5 år siden var at jeg skulle slippe vekkerklokke. Jeg skulle våkne når mine biorytmer sa at det var morgen.

I høst har jeg trosset biorytmer og alt dets vesen, og stått opp klokken 06:30 fire dager i uken. Ikke uten smerte, men dog!

Før jeg har rukket å våkne utfører jeg gymnastiske øvelser på verandaen foran huset. Akkurat når jeg har begynt, er det en nabo som kjører forbi til sin jobb. Jeg er ikke bedre enn at jeg stiller meg litt ekstra utilgjengelig for innsyn akkurat da.

Før klokken er 07:30 skal jeg altså ha trent (vel, vel, 7 minutter tar det), skrevet en sak, eller to til Mitt Spania, sjekket nyheter, og spist frokost. Akkurat det siste byr meg mer og mer i mot. Det er ikke riktig tidspunkt for å innta fete saker. Jeg tror jeg skal utsette måltidet til jeg kommer på jobb!

Å praktisere pedagogiske utskeielser har faktisk gått ganske greit. Det er nok også fordi jeg innehar en smule ydmykhet, selv om enkelte kan tro at den var fulltegnet da jeg skulle få tildelt mine egenskaper. Jeg ber godt om unnskyldning, innrømmer at jeg gjør feil, og forbeholder meg retten til å bli klokere. Da går det greit!

Ungdommene som utsettes for meg er gode! Det er fantastisk å få være med og forme dem, peke på mål og veilede dem i riktig retning. Faktisk ganske så meningsfyllt!

Og kollegaene, da! Alle har noe godt ved seg! Ikke at jeg har like tett forhold til alle. Faktisk ikke veldig tett forhold til noen. Men de er gode kollegaer, og vi blir sikkert bedre kjent. Jeg gleder meg!

Jeg beundrer mange av kollegaene mine. For all dyktighet, kreativitet og tålmodighet. Det er et spennende sted å være, på DNSR. Får du muligheten en gang, bør du faktisk søke!

Denne høsten er altså helt annerledes, og veldig god! Jeg gleder meg til at søvnen kan inntreffe på de tidspunkter som er adekvat for denne døgnrytmen… Foreløpig sliter jeg med innsoving og alt for tidlig oppvåkning. Da blir natten for kort, og jeg holder på å sovne i bilen på veg hjem. Det er dumt siden jeg selv er sjåfør…

Del dette:
7 aug

Klar til start…

Fire lærebøker er gjennomlest. Skumlest. Har lest sammendragene…

Det er 7 dager til jeg skal begynne på skolen. Først, for å lære hva vi har av moderne hjelpemidler og systemer. Deretter en uke med forberedelser i samarbeid med kollegaene mine.

Jeg er nesten like forventningsfull og glad som mine to barnebarn som skal begynne på ny skole til høsten.

Det er så mange muligheter! Læremessig!

Jeg har vedtatt i stillhet at jeg skal være en som peker og oppmuntrer. Det skal jeg fikse! For fagområdene jeg er tiltrodd er jo kjempemorsomme! Men jeg har ikke svarene. Det er det som er en trøst. Det finnes få fasitsvar i verden.

Here we go!

Jeg er klar for min ultimate pedagogiske utløsning – 34 år etter den pedagogiske høgskolen…

Del dette:
15 jun

Sirkelen sluttes

På slutten av 70-tallet hadde jeg tre herlige år på Hamar pedagogiske høyskole. På musikklinjen. Valget av utdanningen var kanskje ikke så uttalt overveid – jeg hadde en storesøster som hadde gått der, og var svært fornøyd med studiestedet.

Ikke på noe tidspunkt i løpet av disse tre årene det varte den gang, hadde jeg tanker om å tilbringe arbeidstid på et lærerværelse, langt mindre i et klasserom.

Så gikk da tiden. I offtentlig tjeneste. De fleste år i det som i dag er det uskjelte NAV. Først som yrkesrettleier, deretter som distriktsarbeidssjef. Store utfordringer og god tillit fra nasjonal ledelse gjorde disse 14 årene til interessante og lærerike år med betydelig mulighet for innflytelse på det lokale plan.

Etter en «gjesteopptreden» i Lunner kommune på et snautt år, ble det attføring og ledelse. I ti år, før jeg bestemte meg for å flytte til Spania og livnære meg skriftlig.

Det har jeg gjort i sju år, og fortsetter med det, men skal vende tilbake til kateteret fra høsten, i en deltidsstilling ved den norske skolen i Rojales. En fantastisk mulighet for skolegang i utlandet! Mine fag blir media og informasjonskunnskap samt markedsføring og ledelse i videregående skole. Læringskurvene blir bratte, men morsomme!

Så da blir ringen på en måte sluttet. Jeg er motivert, føler meg sterk og klar!

Del dette: