24 mar

10 tegn på at du befinner deg i et trygt ekteskap (kjærlighetsforhold)

Den verste forelskelsen er over, og forholdet er for lengst gått over i mange nye faser. Vi kjenner til det. Men kan det være at noen av disse påstandene er gjenkjennbare for flere?

Jeg er skrekkelig glad for å ha Sørensen i livet mitt.
Jeg er skrekkelig glad for å ha Sørensen i livet mitt.

 

  1. Han husker bursdagen din, og er helt klar for å gjøre noe spesielt utav dagen. Selv om han ikke har forslagene selv, er han fortsatt åpen. Du synes også det er koselig å gjøre noe spesielt ut av bursdagen hans. Forskjellen på dere er kanskje at du husker dagen hans av deg selv, mens han har den notert diskret, men tydelig  nok, i smarttelefonen sin…
  2. Dere synes begge at den andre er verdens beste reisefølge på tur. I årenes løp har dere tilpasset dere til hverandres ønsker og behov når dere er ute og reiser. Til og med hverdagslige særheter (les: geocaching, eller andre spesielle interesser) aksepteres til en viss grad når dere er på fremmede steder.
  3. Det går fint an å sitte på hver sin mac med hodetelefoner å se på/høre på det som er ditt/hans favoritt, uten å belemre den andre med det. La oss bare innse det – når man har nådd middagshøyden og så videre, kan det fort hende at man har utviklet egne særegenheter (les: geocaching eller andre spesialiteter), som man ikke trenger å utsette sin kjære for. Derfor er hodetelefoner en kjekk ting. MEN ikke hele tiden!
  4. Dere har utviklet en kollektiv latskap. Når dere er i en god prosess, sitter forslagene om å gå, til og med løpe (!) en tur, løst. Eller ta en sykkeltur, fjelltur, eller hva det skulle være. Når endorfinene har gått inn i hvilemodus, er felles latskap så utpreget at den er til å ta og føle på. Den varer helt til neste raptus med energiske øvelser settes i gang. Denne syklusen kan påvirkes, men det kan være at forholdet dere i mellom er så trygt at begge kvier seg for å avbryte kosen.
  5. Telepati ses ikke lenger på som noe overnaturlig. Hvor mange ganger har det ikke skjedd deg at du går og tenker på noe, og så kommer partneren med et forslag om akkurat det. Dette kommer under kategorien telepati. Og ikke at du er i ferd med å invadere tankene til mannen din. En naturlig følge av et langt samliv som har medført at dere til en viss grad vet hva den andre tenker og føler i gitte situasjoner. En kjekk sak!
  6. Man blir ikke oppfattet som uforskammet om man ikke kvitrer “god morgen” daglig. Er man litt taus om morgenen, så er man det. Man tilpasser seg tidspunkt på døgnet for de dype og inderlige samtalene. Hos oss kommer de som regel etter midnatt.
  7. Alt er ikke ute om man prumper høylytt. Selv som dame. Det å kunne prumpe i hverandres nærvær er på et tidlig stadium i forholdet helt utenkelig. Særlig for damer. Men når man sitter trygt og godt i det, er det helt greit å la det stå til. Men kun i tosomhet!!
  8. Det går an å ha forskjellige interesser uten at det blir sett på som en trussel. Det kan til og med være berikende. Men bare om man forteller litt summarisk fra egne ekspedisjoner og unngår alle detaljer (les: om geocaching). Drømmer for øvrig fortsatt om at vi kan lese høyt for hverandre om kvelden. Det hadde vært koselig det.
  9. Når man kommer opp i årene er man ikke så glad for overraskelser. Det kommer godt med når man har vært i et forhold over lang tid. Da er hverdagene best. De jevne, gode, gjentakende. Uten de store bølgetoppene eller bølgedalene. Og når man er i et forhold med en man er glad i, oppfattes ikke disse hverdagene som kjedelige.
  10. Med alderen innser man at man ikke kommer til å leve evig, eller ha hverandre livet ut. For oss har i hvert fall det resultert i at vi tidt og ofte samtaler om hvilke opplevelser vi ønsker å få til mens vi har hverandre. Og ikke utsette dem.

For lesere som ikke vet hva geocaching er: Det er et slags tidsfordriv der man med kart og kompass, eller GPS, leter etter totalt uinteressante og ubetydelige “skatter” som er gjemt rundt i trær og busker over hele verden. Sørensen har gjemt 30 stykker bare her i byen vi bor. Det sier seg selv at dette kun er noe for spesielt interesserte…

Har du flere punkter på lista? Eller kjente du deg igjen?

Del dette:
15 nov

Om å vende vaner

Det tar omtrent tre uker å venne seg til noe nytt. Etter hva jeg har hørt. Vi står foran et eksperiment for å se om det er tilfellet. Vi lager Christmas Bootcamp!

– Går det oppover først, må man ned igjen!
– Går det oppover først, må man ned igjen!

 

Ingen skal beskylde verken Sørensen eller meg for å stresse i hverdagen. Vi er tvert i mot nokså bedagelig anlagt begge to, og lar oss lett lede inn i hvilen, for å si det slik. Det passer ikke så godt til alderen! Her må det kjempes for at hver muskel skal holdes i trim, og at forfallet ikke går over stokk og stein.

Siden jeg er velsignet med tre uker ferie rundt jul i år, og vi har bestemt oss for å være i ro her vi er, har vi kommet opp med JaSol Tableros Christmas Bootcamp. Nå tror jeg vanlige bootcamps vanligvis inneholder større utfordringer enn det vi har satt opp, men navnet er såpass tøft at vi lar det stå til!

Hva det består i?

Jo, du! Hver dag fra 21. desember til 10. januar skal vi ha en sportslig aktivitet. En dag hver uke er hviledag. Aktivitetene varierer i lengde og utholdenhet, men vi vil i hvert fall ikke komme ut for “hva skal vi finne på i dag?” Det står på lista, faktisk.

Eksempler er

  • tur dit eller hit
  • golf
  • tennis
  • spasertur etter en bestemt rute

Vi har ikke gitt oss ut på styrkeprogram. Kanskje det kommer naturlig?

Meningen er at vi etter tre uker skal mase på hverandre om å gå tur eller annet. Rett og slett ha fått i gang noen endorfiner som maser om å være mer aktive enn vi har vært denne høsten. Flere som lar seg utfordre?

Del dette: