3 aug

Må vi ha lest Don Quijote for å være ekte Spania-venner?

Don Quijote – historien om lavadelsmannen fra La Mancha, som i en alder av rundt 50 år la ut på en reise for å se hva godt han kunne gjøre for verden. Iført egen rustning, med sin egen våpenmann, naboen Sancho Panza drar han ut i verden.

- Don Quijote og Sancho Panza på veg for å redde verden
– Don Quijote og Sancho Panza på veg for å redde verden

Cervantes er både historisk korrekt og filosofisk i sine beskrivelser av tospannet som legger i veg. Folket i La Mancha har trykket historien til sitt bryst, og har en kjærlighet til romanfiguren som skulle han være en av dem. De har også sine klare oppfatninger om i hvilken landsby det hele startet og hvordan det  gikk.

Boken skal være forholdsvis tragisk lesning. Sies det, Jeg vet ikke. Jeg kom meg aldri igjennom. Den står i bokhyllen. Den ble medbrakt til Hellas for 10 år siden, som strandlektyre. Det er den definitivt ikke. Denne mursteinen av en bok om en fattig ridders drømmer. Boken fikk blandet mottakelse da den kom i 1605.

I 2005 ble den imidlertid kåret til verdens mest betydelige roman. Så mye for mine litterære evner i 40 graders sol under gresk himmel.

Cervantes var ikke særlig berømt før han skrev om mannen fra La Mancha. Romanen ble karakterisert som en burlesk komedie, noe som var vanlig på den tiden. Den beskriver, men gjør samtidig narr av ridderne. De som skulle ut i verden og utføre store ting. Sett med litt skjevt blikk fra de som sto igjen og ikke ble med…

I hvert fall ble Cervantes for Spania det Shakespeare var for England etter mursteinsromanen. Og den har beholdt sin plass i litteraturen som noe av det ypperste som er kommet fra spanske forfattere. Siden den ble kåret til verdens beste bok i 2005 må det være flere som har den meningen.

For meg kan det synes som om det finnes likhetspunkter mellom don Quichote, Peer Gynt og Alkymisten. Alle hovedpersonene gikk ut i verden og lærte noe. Alle med noe forskjellig utgangspunkt. Med høye ambisjoner og bristende karakter.

Den ensomme ridder

Don Quijote har også fått sin egen musikal. Vår egen Lasse Kolstad spilte hovedrollen i urframføringen i 1970.

Kanskje den beste måten å bli kjent med Don Quijote likevel er å reise i hans fotspor. De fleste er enige om at han startet sine reiser fra en liten by ved navn Argamasilla del Alba. I La Mancha. Befolkningen i denne lille byen vil nok kunne fortelle ett og annet om opprinnelsen til romanen som er blitt kåret til verdens beste. Det er ikke sikkert alt blir like rosenrødt…

Neida, vi må ikke ha lest Don Quijote for å være ekte Spania-venner, men det er kanskje på tide å skaffe seg litt kunnskap om det viktigste litterære verket fra Spania.

Del dette:
3 jul

Må vi ha lest Don Quijote for å være ekte Spania-venner?

Don Quijote og Sancho Panza på veg for å redde verden

Don Quijote – historien om lavadelsmannen fra La Mancha, som i en alder av rundt 50 år la ut på en reise for å se hva godt han kunne gjøre for verden. Iført egen rustning, med sin egen våpenmann, naboen Sancho Panza drar han ut i verden. Cervantes er både historisk korrekt og filosofisk i sine beskrivelser av tospannet som legger i veg. Folket i La Mancha har trykket historien til sitt bryst, og har en kjærlighet til romanfiguren som skulle han være en av dem. De har også sine klare oppfatninger om i hvilken landsby det hele startet og hvordan det  gikk.

Boken skal være forholdsvis tragisk lesning. Sies det, Jeg vet ikke. Jeg kom meg aldri igjennom. Den står i bokhyllen. Den ble medbrakt til Hellas for 10 år siden, som strandlektyre. Det er den definitivt ikke. Denne mursteinen av en bok om en fattig ridders drømmer. Boken fikk blandet mottakelse da den kom i 1605.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

I 2005 ble den imidlertid kåret til verdens mest betydelige roman. Så mye for mine litterære evner i 40 graders sol under gresk himmel.

Cervantes var ikke særlig berømt før han skrev om mannen fra La Mancha. Romanen ble karakterisert som en burlesk komedie, noe som var vanlig på den tiden. Den beskriver, men gjør samtidig narr av ridderne. De som skulle ut i verden og utføre store ting. Sett med litt skjevt blikk fra de som sto igjen og ikke ble med…

I hvert fall ble Cervantes for Spania det Shakespeare var for England etter mursteinsromanen. Og den har beholdt sin plass i litteraturen som noe av det ypperste som er kommet fra spanske forfattere. Siden den ble kåret til verdens beste bok i 2005 må det være flere som har den meningen.

For meg kan det synes som om det finnes likhetspunkter mellom don Quijote, Peer Gynt og Alkymisten. Alle hovedpersonene gikk ut i verden og lærte noe. Alle med noe forskjellig utgangspunkt. Med høye ambisjoner og bristende karakter.

Don Quijote har også fått sin egen musikal. Vår egen Lasse Kolstad spilte hovedrollen i urframføringen i 1970.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell – kanskje i Don Quijotes hjemtrakter?

Kanskje den beste måten å bli kjent med Don Quijote likevel er å reise i hans fotspor. De fleste er enige om at han startet sine reiser fra en liten by ved navn Argamasilla del Alba. I La Mancha. Befolkningen i denne lille byen vil nok kunne fortelle ett og annet om opprinnelsen til romanen som er blitt kåret til verdens beste. Det er ikke sikkert alt blir like rosenrødt…

Neida, vi må ikke ha lest Don Quijote for å være ekte Spania-venner, men det er kanskje på tide å skaffe seg litt kunnskap om det viktigste litterære verket fra Spania.

Del dette:
1 sep

Adams dagbok – gjenfunnet i bokhylla

Med null tilgang på nye bøker må man gå på oppdagelsesferd i egen bokhylle for å kunne fordype seg i litteraturens verden.

Jeg fant Adams dagbok av Knut Faldbakken i forrige uke. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har lest hele før. Jeg har lest flere bøker av Faldbakken, som har gjort dypt inntrykk. Adams dagbok satte spor etter seg.

Faldbakken dveler ofte ved mannen. Mannens særs lite flatterende sider, men ikke desto mindre spennende. For hans utmalende beskrivelser gjør det så levende at man tror kanskje menn er sånn…

La oss håpe de ikke er det…

I Adams dagbok møter vi tre menn. Tre menn og en kvinne. Kvinnen er geskjeftig og ovenpå, tilsynelatende, som i alle Faldbakken-bøkene jeg har lest. Den inngående kjennskap til Tyven, Studenten og Morderen, som jeg velger å kalle ham, gir en grøssende følelse av at det må gå mange tikkende bomber rundt i nærmiljøet. I hvert fall i samfunnet.

De ter seg stakkarslig, ut fra et kvinnesynspunkt, men har sine gjenkjenbare karaktertrekk som menn. Usikkerhet på hva kvinnen vil, ønsket om å tilfredsstille, og hevnlysten når de blir forlatt. Kanskje er det såpass mellommenneskelig at kvinner også kunne reagert på samme måte?

Neppe. Faldbakken maler ut skremmende mannebilder på en måte som gjør meg uendelig glad og takknemlig for den levende og intelligente mannen jeg har, både intellektuelt og følelsesmessig.

Men fascinerende er de, Faldbakkens menn.

Som studieobjekter.

Jeg liker å lese bøkene hans, og vil gjerne gå gjennom flere enn de jeg til nå har lest.

images

Del dette: