25 feb

Hver gang vi møtes…

Tittelen henspeiler på den populære TV-serien som hedrer gamle, gode artister. Som vi får et nytt øye på. Som Unni Wilhelmsen eller Vinnie (for mange sesonger siden). Vi inviteres hver lørdag inn i deres artistliv og private liv. Ære være dem! Det er med ydmykhet jeg feller tårer hver eneste gang.

Alle burde investere i en bestevenn
Alle burde investere i en bestevenn

 

Tittelen henspeiler dessuten på hvordan vi alle møtes. For fire år og vel så det, begravde vi både min mor og min far i løpet av to måneder. Eldgamle, men kjære. Da traff vi mange av slekta som jeg ikke trodde jeg ville møte igjen. Og venner. Gamle naboer. Kjære naboer. Hver gang vi møtes blir det sannsynligvis mindre sjanse for å møtes igjen.

Nylig møttes vi igjen. Ny begravelse. Nytt, kjært møte med gamle venner, familie og bekjente. Midt i et trist farvel.

Blir det noen neste gang? Jeg minnes alle gode mennesker jeg har møtt på min veg. Blandet med nye mennesker og nye minner. Men de tar alle slutt en gang. Dette var kanskje siste gang? Blir det noen neste?

Kjære gode mennesker i historien min! Jeg liker å hente dere fram. I tide, og kanskje i utide. I min utlendighet, og kanskje spesielt derfor, er hvert minne om dere som det største smykket. En gulltråd i veven.

Neste gang? Vi vet jo ingen ting. Men årene går.

Ingen selvfølge at de vi kjente fra gamle dager er til stede. Til sommeren tar jeg et dypdykk i fortiden og oppsøker gamle trakter og mennesker fra min fortid. Jeg gleder meg!

 

Del dette:
21 nov

Den canariske høsten

Høsten her på Gran Canaria er ikke som høsten andre steder. Mens det i Norge og andre land blir kaldt og frosten kommer og tar livet av planter og trær, vokser det her nytt liv ut av uttørkede planter. Det blir nesten like vidunderlig som den norske våren.

På turen vår i dag var det litt bris, og det var jammen godt. 27 grader er varmt nok! Enda er det bedre nå enn i forrige uke, da vi hadde calima. Da krøp gradestokken over 30, og det var ikke noe koselig å være utendørs.

Her er noen bilder fra turen vår i dag. Det maksimalt flotte var at det nesten ikke fantes fluer! Langt unna folk, mat og møkk var det nok lite attraktiv for insektene. Mens vi tar fatt på siste uka i november, ser vi fram mot den canariske vinteren. Nå har vi snart vært her et år, så vi vet jo hvordan det kan være. Årets januar sies å være noe av det kaldeste man har hatt på svært mange år. Så dette kan vi fint leve med! Godt for kropp og sjel!

IMG_1317

– Skyggene blir lengre her også når vi kommer så sent på året.

IMG_1318

– Her var det helt tørt og dødt for en måned siden. Godt med regn og fuktige netter har skapt grobunn for nytt liv.

 

IMG_1316 IMG_1315 IMG_1319

– Kaktusen blomstrer og bærer frukt igjen. Det ser ut til at den gjør flere ganger i året.

Del dette:
25 okt

Livet er helt perfekt!

Når man utelater alle eventualiteter som brå død, sykdom, ulykker og selvmord, har vi det helt fint!

IMG_2595

– Golf er fremdeles fint. Mer sjeldent enn tidligere, men likevel fint!

Da jeg var 20 år tenkte jeg ikke mye på hvordan livet som 60-åring ville arte seg. Ikke tenkte jeg på at jeg skulle dø heller. Det var så langt unna! Livet skulle leves! Risikoen for tidlig død svinner hen for hvert år som legges til min livslengde. Statistisk sett har jeg i realiteten bare noen-og-tjue- år igjen…

Nå har jeg nemlig levd en god stund. Jeg må innrømme at livet har bydd på flere nedturer enn jeg hadde forventet. Men når man passerer dem, og finner ro med seg selv i en ny fase eller sfære, blir det litt spennende uansett.

Vi har noen planer, Sørensen og jeg. De skal stemme ut med livslengde og livsglede. Kan du tenke deg en vanskeligere funksjon? Hvor skal x og y plasseres? Jeg er redd det blir for usikre beregninger. Alt er usikkert. Derfor må vi bare stå opp, leve dagen, og være glade for at vi fikk nok en aften å dele. Eller noe sånt.

Med sosiale medier har trangen til å fremstille livet som noe mer enn grå hverdager trengt seg fram for folk flest. Jeg ser av og til litt vel glamorøse statuser. Ikke at jeg misunner dem som har det fantastisk hele tiden. Men det er litt unaturlig, synes jeg.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jeg har fulgt med på noen bloggere den siste tiden. Mest for å følge med i hva som rører seg. Jeg blir litt skremt. En 19 år gammel 2-barnsmor tyr til lettkledde bilder og selvrettferdige uttalelser. Hun poster kanskje fem eller seks linjer. Og får over 100.000 lesere per dag. Hva er i veien med folk?

En Paradise Hotel-taper blogger med iøynefallende titler. Hun trekker sikkert lesere i første omgang. Men jeg leser i kommentarfeltene at de er svært betenkte. Tenk. Blogglesere er svært betenkte! Da burde resten av landet også være det! Er det jakten på berømmelse og ære som får dem til å holde på? Jeg har innsett at mitt bloggprosjekt nok ikke kommer til å medføre noe som helst på inntektssiden. Det er mer et sted for å tømme min private tenketank. Eller teste ut hva andre tenker.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Nå er mitt empiriske studium av rosabloggere over. Jeg for min del skal blogge mer om krangler og ting jeg ikke får til. Som en motvekt til alt det perfekte. Tror jeg. I morgen.

vi gikk som vi var bærføtte mot livets hemlighet (hvilken sang er dette fra?)

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
16 okt

Møkka-tv!

Fredag. Høst. Gullrekka! Det er vel ikke stort mer å si, er det vel?

IMG_2742

– analog fredda!

Hos oss ble det alt annet enn gullrekke i dag. Strømmen ble borte tidlig på formiddagen. Fredagen, fridagen, men også jobbedag, rant bort i regnet. Sikringen gikk, og vaktmesteren kom innom og lurte på om det gikk bra med oversvømmelsene.

Joda, cirka 10 liter vann er tørket opp fra «svalgangen» utenfor soveromsvinduet. Det har vært vått (!) ute på terrassen og kjøleskapet mister sin kjøling. Hvordan går det med fårikålen, tro? I hvert fall fåret?

Etter vanlig lunsjtid, der vi på forhånd hadde hvilt, løst kryssord, spilt Candicrush og Sudoku og alt man kan gjøre uten internett, bestemte vi oss for å forlate bygningen. Den norske skolen hadde fått igjen strøm etter strømstans i over en uke, og ble et fristed for oss. Undervisning skulle forberedes, telefoner og iPader skulle lades, og man trengte en real skravlings med senvaktene på skolen en fredag ettermiddag.

Utrolig mye ble gjort så snart man hadde strøm!

Hva får man gjort uten strøm i dag? Ingen ting. Man blir så tafatt. Juicen måtte utebli. Det ble ingen varm te-kopp. Ikke kunne vi koke egg, eller langt mindre få ferske nyheter fra gamlelandet eller annet steds hen. Ikke gamle nyheter heller, for den del. Om det var startet krig i Spania, var vi ikke klar over!

Vi blir da helt opprådde, eller?

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Etter endt jobbeøkt med internett, returnerte vi til heimen. Der hadde vi fortsatt ikke strøm. Før hint fra eiendomsmegler, skrudde Sørensen av og på hovedsikringen et par ganger. Og! Det ble lys!

Vi har lært noe helt fantastisk. Det gis strøm på helt andre måter enn man skulle tro her i El Tablero! Kanskje gjelder det hele Gran Canaria. Det vites ikke. Men vi fikk strøm! Jeg følte for å sette på lys både her og der!

Men, vet du! Samtalen, som vi hadde startet før om dagen, fortsatte, og fortsatte. I ly av levende lys og manuell pc. Det var da ganske gildt det også?!

Vi har ikke sett et dugg av gullrekka i dag. Det kan jo hende vi tar den igjen i morgen, men den strømløse dagen gjorde oss godt!

Bruk booking.com neste gang du vil oppleve en strømløs weekend

Føler du for å slå av lyset og strømmen av og til?

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
4 okt

Klar, og ferdig snakka!

Mitt liv som daglig eksosrype har vart i to måneder nå. Det var en skjelven og skeptisk rype som nesten ikke klarte å klatre opp på den kjempestore sykkelen de første dagene, og ble farten høyere enn 50 km, skrek jeg til, i hvert fall om det kom et vindkast samtidig.

IMG_2680

– 650 kubikk ligger stødig på vegen, og vi hjelper vel strengt tatt godt på tyngden vi også…

Gradvis har tryggheten kommet. Etter dagens tur, først langs havet i kraftig sidevind, og deretter i litt mer i ly oppover bratte fjellveier til Santa Lucia og San Bartolomé, erklærer jeg at frykt og høye skuldre er ferdig snakka!

DSC_5257

– Selv om det er kjempevarmt om dagen (calima), sluntrer vi ikke unna på jakke, hjelm og hansker. Det er en god følelse å vite at sannsynligheten for å unngå for store skader hvis uhellet er ute, er mye mindre med godt utstyr.

Nå er det bare moro! Og det var strengt tatt på tide. For om en uke drar vi på motorsykkeltur til Tenerife. Juhuu!

Her fant vi hotellet vi skal bo på på Tenerife. Vi bruker alltid Booking.com. Da får vi de beste tilbudene. Overalt i verden.

Hvorfor jeg har begynt å slappe mer av? Jeg tror det har sammenheng med at jeg skjønner at akkurat på den doningen så kan jeg ikke ha kontroll. Jo mer jeg forsøker å ta kontroll, desto dårligere går det. En litt lei følelse, må jeg innrømme, for det strider jo i mot alle mine prinsipper, men sånn er det altså. Det er anbefalelsesverdig å slippe kontrollen av og til! Tenk at jeg måtte bli 60 før jeg skjønte det!

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
24 sep

Hverdagslykke

Jeg har en god venninne som er spesialist i å verdsette øyeblikk. Det betyr at mange minutter av en hel dag kan bli gode opplevelser.

 

Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60.
– Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60. Men det var et flott øyeblikk, der på stranda i Cap d’Agde i Sør-Frankrike

 

Før i tiden, da jeg hadde små barn og det meste gikk hurra meg rundt, tenkte jeg alltid «bare det og det er over, så blir det bra«. Det kunne dreie seg om alt fra nattevåk, bleier, barnehagetid etc. Jeg trodde lenge at det var bare jeg i hele verden som tenkte slik. Senere har jeg erfart at dette er en ganske utbredt metode. Spesielt hos småbarnsforeldre.

Mange fortsetter med å skuffe unna hver dag for å nå ett eller annet der framme. Lenge etter at barna er flyttet ut. Dette ett eller annet kan være forskjellig fra person til person, men det er noe som ikke handler om i dag. Nåtiden. Presens.

Hvorfor skal vi være opptatt av øyeblikk?

Livet er noe som pågår mens jeg sysler med noe annet…

Lei deg bil og lev lykkelig

En dag, en uke, et år, består av øyeblikk. Ved å ta vare på noen av dem, kan de tas fram en dag du trenger dem litt ekstra. En dag du er trist og lei. Da kan du ta fram minnet om den vakre soloppgangen du så, eller den nydelige blomsterenga, eller de tindrende barneøynene som møtte deg.

Er du god til å legge merke til øyeblikkene?

Del dette:
4 sep

Hva gjør deg lykkelig?

Gjennom hele livet jager vi etter lykken. Vi slenger fra oss det vi holder på med i jakten på noe enda bedre. Og hva er dette vi jager etter, som er bedre?

11937908_715234631915865_44937409005014769_n

– Denne fant jeg på Facebook

Du har sikkert kjennskap til Arne Paasche Aasens De nære ting. Framført i Ønskekonserten utallige ganger av Kurt Foss og Reidar Bøe.

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig ett annet sted.

Du synes dine dager er usle og grå,
hva er det du søker hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro
kan ingenting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue hvor liten den er
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell;
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.

Jeg får snakke for meg selv, men det er når jeg trekker pusten dypt og puster ut i hverdagen at jeg opplever at jeg er lykkelig. Her og nå. Det kan være en deilig duft av krydderurter langs veien, glad barnelatter, frihetsfølelsen når vi suser av sted på motorsykkelen, eller en setning eller to i en bok jeg leser. Hvorfor skal jeg da jage etter mer lykke?

Hvis bare, var et uttrykk jeg omga meg med i mange år. Spesielt i de litt slitsomme årene med småbarn. I mens pågikk livet. Barna utviklet seg og ble større, på veg til voksne, selvstendig tenkende mennesker.

Noen hevder at det ikke går an å være lykkelig uten å gi noe til andre mennesker. Det tror jeg på. Når man gir, opplever man at man får noe tilbake. Dobbel dose, ofte. Delt glede er dobbel glede, mens delt sorg er halv sorg.

Bitterhet, surhet og ensomhet henger ofte sammen. Bitre mennesker biter fra seg, omtaler andre i negative ordelag, og høster bitterhet tilbake. Det er ikke mange som orker å være sammen med en som spyr eder og galle.

Hvordan er din dag i dag?

————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
20 aug

Kroppshysteri?

Alle gravide bloggere med respekt for seg selv legger ut magebilde av gravidmagen sin. Noen legger også ut bilde av magen noen dager etter fødselen for å vise hvor hysterisk flink man har vært.

IMG_2579

Vel, her er min mage. Omtrent 34 år etter jeg fødte siste gang. Det er altså et ETTER-bilde. Ikke gravid-bilde, selv om det kan se ut som om jeg er både i 5. og 6. måned… Ikke er jeg så dreven i selfie-verden heller, jeg holder kameraet spesielt uprofesjonelt, som du sikkert la merke til med en gang!

Har du bruk for leiebil? Du finner garantert det beste tilbudet her.

Jeg kan med dette bekrefte at kroppshysteriet er over for min del. For å være ærlig har jeg vel aldri vært noe særlig hysterisk – verken når det gjelder kropp eller annet.

Jeg har oppriktig medynk med de unge jentene som tror de må se ut slik eller sånn. Det må være et slit, i tillegg til alt det andre de skal beherske.

Pust med magen, og lev! Det blir mitt motto nå.

Er du ikke enig?

————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
8 aug

16 fakta om meg som du kanskje aldri har lurt på

Jeg følger med på en del yngre bloggere. De leker seg med temaer som jeg aldri ville finne det naturlig å skrive om. Som de siste innkjøpene av merkevesker, eller mine ti beste trenings-låter.

IMG_2413

– Den beste halvdelen ved meg er  Sørensen

Her skal jeg likevel dra i gang noe, som du kanskje synes du ikke behøver å vite, men som kan jevne praten en tirsdag…

1. Når jeg våkner er jeg ganske fortumlet, og trenger en lang start. Som regel. Dette er ikke tiden for lange samtaler, kjærlige små ord eller fysiske «greier».

2. Tre ord som beskriver meg: ordentlig, humoristisk, overkjørende.

3. Jeg gleder meg til: Å begynne å jobbe igjen på mandag.

4. Jeg føler meg skikkelig bra når jeg har gått en lang tur i fjellet uten å bli solbrent, uten å ha fått vondt i kroppen, men at hele turen har vært en flott opplevelse.

5. Til lunsj bestiller jeg ensaladilla rusa, (det er en salat med tunfisk, erter, gulerøtter, egg, litt poteter og majones, mmmmm) om de har… Ellers blir det litt kleint egentlig. Jeg er så fryktelig kresen blitt!

6. I baren bestiller jeg et glass hvitvin, eller en Jameson whisky on the rocks.

7. Til middag foretrekker jeg entrecote, hvis vi spiser ute. Ellers kan jeg få tårer i øynene av fiskeboller i hvit saus. Eller en skikkelig norsk fjellørret, eller….

8. I familien er jeg mormor, først og fremst. Dernest kone, søster og mamma.

IMG_1435

– Aldri har jeg hatt en flottere tittel i livet enn mormor!

9. Trening er en tur i fjellet, eller langs sjøen, eller en golfrunde, og det må jo være grenser for hvor lenge den kettlebellen skal stå der uten å blir brukt! Dessuten skal jeg teste ut svømming i det kommunale svømmeanlegget her. Trur eg…

10. I vesken har jeg lommebok, mobil, nøkler, tabletter, og alltid noe rot, som ikke hører hjemme der. Hvis jeg er heldig er leppepomaden der.

11. Jeg er best til å sette alle kluter til og gjøre det jeg har bestemt meg for. Innen tidsfristen jeg, eller andre har satt.

12. Jeg er dårligst til å akseptere at andre må gjøre det i sitt eget tempo.

13. Lørdagen er lat. Da sover jeg lenge, og lar det meste skure. Så fremt vi har vaska og rengjort heimen før det, da…

14. Livet er på ingen måte blitt slik jeg drømte om som tenåring. Men det betyr ikke at det er dårligere. Jeg er fornøyd der jeg er i dag. Ferdig med karrierejaget jeg hadde før jeg brøt av og flyttet til Spania for over ni år siden.

15. Om fem år er jeg pensjonist. Da starter den utrolige reisen man kan oppleve uten daglige forpliktelser. Men jeg er ikke så blåøyd at jeg tar det som en selvfølge at jeg opplever det. Derfor lever jeg godt her og nå.

16. Det er lov å lyve om det ville være en tragedie å fortelle sannheten der og da.

————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
30 jul

Er gamle tomter gyldne?

Vi tilbringer noen dager i området vi har bodd i ni år. Jeg er ganske overrasket over at gjensynet ikke er hjerteligere. Fra min side. Det må bety at jeg er ferdig her.

cropped-dsc_2341.jpg

– Det finnes alltid en ny soloppgang ett eller annet sted på jorden

Når jeg en sjelden gang nærmer meg hjembygda i Norge, banker hjertet litt ekstra fort. Jeg smiler gjenkjennende til landskap og landemerker. Det blir selvfølgelig ikke det samme å komme «hemmat» etter at mor og far ble borte for noen år siden, men likevel er det min barndoms dal der jeg har tråkket mine barnesko, og levd lykkelig.

Å bo i Spania er noe helt annet. Her er det vanskelig å slå rot. Det er utfordrende å bli venner med noen. For vips, så har de bestemt seg for å flytte. Eller så hender det at de dør også. Jeg blir uvilkårlig avvisende og holder folk på en armlengdes avstand, for å beskytte meg selv mot et mulig tap i framtiden. Og så ser man en veldig polarisering. Har noen en gang kommet med et litt uheldig utsagn, glemmes det aldri. Du blir stemplet, og «alle» forventer bare tøv og tant fra deg for all framtid. Sånne er det enkelt å forlate. Eller la gå. Betingelsesløs raushet er en mangelvare.

Dessuten er det vanskelig å finne noen man virkelig kjenner seg på bølgelengde med. Jeg har møtt mange som jeg synes er utrolig trivelige. Men de forblir for meg bekjente over tid. For meg stikker begrepet vennskap veldig dypt. Da går man gjennom ild og vann og stiller opp for hverandre i tykt og tynt. Jeg vet at noen har det slik her. Det er noen damer jeg har stor respekt for, som møtes, har det grådig artig sammen, og som støtter hverandre når kroppen begynner å fuske og man trenger en hjelpende hånd. Det er så godt å se på! Det finnes sikkert mange slike eksempler. Og jeg sutrer ikke. Jeg har hatt mange gode samtaler opp gjennom årene.

Men for meg var det lite å komme tilbake til nå. Vi har møtt noen, og skal møte flere, som har satt spor i hjerterota. De tar jeg med meg videre, og føler meg beriket. Noen er jeg på nett med også. De er der uavhengig av sted og tid.

Jeg har skrevet om vennskap før. Du kan lese innlegget her: BBF (best friends forever) – Er det mulig å leve uten venner?

Det som også har slått meg når vi har fartet rundt i området er at hjertet banker ikke slik det gjør når jeg er på veg «hemmat». Kan det være at vi egentlig er ferdige med dette området?

Jeg tror det. Det var et pust i sivet. For en stakket stund. Livet går videre her, som der vi er nå, gamle reiser hjem til Norge, og nye kommer til. Et liv for nomader. Jeg vil bo og høre til. Det har jeg funnet nå. For en stund. Jeg er sikker på at jeg finner et nytt «smultronställe» når tiden er inne for det.

Hva skal til for at du skal høre til?

Del dette: