27 okt

20 ting jeg har lært på 62 år

Overskriften kan kanskje få noen til å tro at jeg ikke har lært mer enn 20 ting på 62 år. Det er ikke tilfellet. Dette er et utplukk. I tilfeldig rekkefølge og prioritet. Og når jeg har trykket ‘enter’ kommer jeg helt sikkert til å tenke at det var andre ting som burde vært med. Men la gå. Det er jo fredag!

  1. Det går fint å lære seg en fredsmeglerrolle når man er midterste søsken, fra svært tidlig alder. Den er helt annerledes enn andre fredsmeglerroller, og duger ikke i arbeidslivet.
  2. Man kan trasse seg til ny kjole når storesøster har fått ny, hvis man går systematisk og forventer en langvarig kamp. Fordi man er godt oppdratt benytter man dog ikke denne kunnskapen for ofte.
  3. På skolen lønner det seg å følge godt med, og gjøre lekser. Å venne seg til gode arbeidsvaner i tidlig alder får man igjen for gjennom hele livet.
  4. Man kan lære seg matematikk til et visst nivå bare man går inn for det. Når interessen og evnen ikke er tilstrekkelig til stede, stopper det likevel relativt fort. Det er ikke lurt å velge realfagslinje på videregående hvis du ikke vet opp og ned på en passer, for eksempel. Eller er over gjennomsnittet interessert i analyser over meningsløse emner.
  5. Om man er sjenert som barn og tenåring går det faktisk over. Det har en tendens til å gjøre det relativt fort, bare man flytter ut og må ta ansvar selv. Og kaste seg uti det sosiale livet kan også være et godt råd.
  6. Man kan lære seg å sy kompliserte klesplagg ut fra mønstre bare man har mye flaks og litt tålmodighet, På min merittliste i så måte står både en aftendress i en vidunderlig turkis farge, en slalomdress, lekedress til en toåring samt en rekke langbukser med mer eller mindre hell.
  7. Det går an å få interesse for håndarbeid av arter man ikke trodde var mulig når man har små barn, og likevel må være hjemme de fleste kveldene i mange år. Her nevnes i fleng hardangersøm (ikke helt vellykket etter feilklipping som ikke helbredet seg selv), brodering av et ukjent antall løpere, puter og duker. Åkleer, som var så populært før, framsto både hengende og liggende. Mye julegaver der, gitt!
  8. Hadde man hatt samlemani, ville det nok ha tatt en kubikk å samle på alle påbegynte, men ikke fullførte strikkeplagg. Av ganske avansert art, må jeg legge til. Det ble dertil ferdigstilt en del også, så man kan krysse av for å ha vært en habil strikker. De som ble forlatt var enten helt feil i størrelse, mønsteret var feil slik at man måtte rekke opp MANGE omganger, eller man hadde gjort andre fatale feil. På dette tidspunkt i tilværelsen var nok ikke tålmodighet lenger en framtredende dyd.
  9. Hekling var en syssel som ble til umåtelig glede under juletreet. Altså de ferdigheklede produktene. Her snakker vi både om løpere, brikker, duker og sengetepper, om man er litt vennlig innstilt.
  10. Når man blir presentert for god litteratur på skolen øker sjansen for å fortsette å lese selv etter at man ikke trenger det av utdannelseshensyn. Å lese bøker har vært en nydelig tilføring til sjelens utvikling gjennom mange år.
  11. Etter at sjenansen er over kan det faktisk skje at man nesten ende i andre enden av skalaen. For meg endte det på revyscenen. Først som skuespiller, og når jeg hadde bevist at det var noe jeg klarte, var det viktigere for meg å jobbe bak scenen. Travle, men gode år.
  12. Musikk har vært en stor del av livet mitt. Helt fra tidlig, tidlig barndom, og oppgjennom ungdomstiden, der det ble forventet at vi skulle “sjunge og spelle og væra hyggelige” i familieselskapene rundt omkring. Senere ble det deltakelse i diverse kor, og jeg har også dirigert kor i rundt 20 år av mitt liv. Berikende, men altoppslukende. Spesielt for sånne som meg, som har bare to knapper. Av og på. Dirigerer du kor finnes selvsagt ingen avknapp. Det gikk så langt at det tok en brå slutt, og jeg har aldri mer deltatt aktivt, verken som sanger eller dirigent, og vet at jeg heller ikke kommer til å gjøre det. Det er dette som kalles å brenne sitt lys i begge ender.
  13. Musikk ble også en del av utdanningen min. Lærerutdanningen. Den hadde jeg ikke noe tro på at jeg skulle få bruk for all den stund jeg ikke hadde tenkt å jobbe som lærer. Men pedagogikken har vært til stor nytte i alle mine jobber, enten det har vært i eller utenfor skolen. Som leder i mange år var kanskje den pedagogiske grunnpilaren i meg den som gjorde at jeg forsto og kunne behandle mine medarbeidere som folk. Og så endte jeg opp i skolen på slutten av arbeidslivet også. Det var ekstra stas.
  14. I arbeidslivet har grunnholdningen fra barnsben av vært at man gjør en god jobb, står på og gjør sitt beste ( i hvert fall innimellom) fulgt meg. Og jeg er glad for å se at dette er noe mine barn også har fått med seg. Det gledes!
  15. Det går an å utvikle sitt politiske syn gjennom livet. Når øyne åpnes og man får større forståelser for sammenhenger og at hele verden henger sammen, skulle det bare mangle at man ikke ser annerledes på for eksempel helsespørsmål enn om man bare tenker på sin lille kommune.
  16. Reising har åpnet sinnet og horisonten min. Jeg har vært heldig å få reise en del både i ferier og i jobbsammenheng, og de siste snart 12 årene har jeg bodd i Spania. Det har gitt mye næring til den globale holdningen jeg har i dag. Det nytter ikke å sitte på hver sin tue og holde på sitt. Dette er jeg glad for at jeg har skjønt.
  17. Jeg har lært at uten helse blir livet stusselig. Ikke at jeg skal klage voldsomt over mine helseplager, men de er nok tilstede til å vise at det er ingen ting som kommer av seg selv. Her må det spas møkk daglig. Og nå håper jeg at ny rutine med 30 minutters gange så å si hver dag skal være en god begynnelse i så måte. Det er da sannelig på tide også.
  18. Man skal velge siner ergrelser med omhu. Det er ikke til å komme fra at man gjennom livet møter mange dumme folk. For å si det rett ut. Da gjelder det å gjøre som hundene gjør – hvis du ikke kan leke med dem, piss på dem og gå videre. Gjelder fortrinnsvis i arbeidslivet.
  19. Det er ingen vits i å forsøke å holde liv i “vennskap” som man ikke har noe bruk for. Jo eldre jeg blir, desto mer selektiv blir jeg på hvem jeg vil ha rundt meg i livet. Skal jeg bry meg om folk som aldri stiller opp når jeg trenger dem? Facebook er ingen målestokk på hvor populær eller hvor mange venner du har. Det er i beste fall en kanal der du kan gjøre avtaler om treff i det virkelige liv, eller sende hyggelige oppmuntringer til de du vet trenger det.
  20. Ta vare på flokken din. Dette er direkte sitat fra Per Fugelli. Man/kone og barn er de du skal bry deg om først og fremst. Har du ikke dette, er venner like viktig som flokk. Gamle tanter også.

Egentlig hadde jeg tenkt å komme med 62 ting jeg har lært, men jeg tror ingen hadde giddet å lese så langt. Håper du leste helt hit, for her kommer oppfordringen; lag deg en liste du også. Over ting du er takknemlig for, eller har lært, eller kanskje vil lære. Vi blir aldri for gamle til å være suksessrike på disse områdene.

God helg!

Del dette:
24 sep

Hverdagslykke

Jeg har en god venninne som er spesialist i å verdsette øyeblikk. Det betyr at mange minutter av en hel dag kan bli gode opplevelser.

 

Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60.
– Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60. Men det var et flott øyeblikk, der på stranda i Cap d’Agde i Sør-Frankrike

 

Før i tiden, da jeg hadde små barn og det meste gikk hurra meg rundt, tenkte jeg alltid “bare det og det er over, så blir det bra“. Det kunne dreie seg om alt fra nattevåk, bleier, barnehagetid etc. Jeg trodde lenge at det var bare jeg i hele verden som tenkte slik. Senere har jeg erfart at dette er en ganske utbredt metode. Spesielt hos småbarnsforeldre.

Mange fortsetter med å skuffe unna hver dag for å nå ett eller annet der framme. Lenge etter at barna er flyttet ut. Dette ett eller annet kan være forskjellig fra person til person, men det er noe som ikke handler om i dag. Nåtiden. Presens.

Hvorfor skal vi være opptatt av øyeblikk?

Livet er noe som pågår mens jeg sysler med noe annet…

Lei deg bil og lev lykkelig

En dag, en uke, et år, består av øyeblikk. Ved å ta vare på noen av dem, kan de tas fram en dag du trenger dem litt ekstra. En dag du er trist og lei. Da kan du ta fram minnet om den vakre soloppgangen du så, eller den nydelige blomsterenga, eller de tindrende barneøynene som møtte deg.

Er du god til å legge merke til øyeblikkene?

Del dette:
4 sep

Hva gjør deg lykkelig?

Gjennom hele livet jager vi etter lykken. Vi slenger fra oss det vi holder på med i jakten på noe enda bedre. Og hva er dette vi jager etter, som er bedre?

11937908_715234631915865_44937409005014769_n

– Denne fant jeg på Facebook

Du har sikkert kjennskap til Arne Paasche Aasens De nære ting. Framført i Ønskekonserten utallige ganger av Kurt Foss og Reidar Bøe.

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting.
Det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig ett annet sted.

Du synes dine dager er usle og grå,
hva er det du søker hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro
kan ingenting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue hvor liten den er
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell;
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.

Jeg får snakke for meg selv, men det er når jeg trekker pusten dypt og puster ut i hverdagen at jeg opplever at jeg er lykkelig. Her og nå. Det kan være en deilig duft av krydderurter langs veien, glad barnelatter, frihetsfølelsen når vi suser av sted på motorsykkelen, eller en setning eller to i en bok jeg leser. Hvorfor skal jeg da jage etter mer lykke?

Hvis bare, var et uttrykk jeg omga meg med i mange år. Spesielt i de litt slitsomme årene med småbarn. I mens pågikk livet. Barna utviklet seg og ble større, på veg til voksne, selvstendig tenkende mennesker.

Noen hevder at det ikke går an å være lykkelig uten å gi noe til andre mennesker. Det tror jeg på. Når man gir, opplever man at man får noe tilbake. Dobbel dose, ofte. Delt glede er dobbel glede, mens delt sorg er halv sorg.

Bitterhet, surhet og ensomhet henger ofte sammen. Bitre mennesker biter fra seg, omtaler andre i negative ordelag, og høster bitterhet tilbake. Det er ikke mange som orker å være sammen med en som spyr eder og galle.

Hvordan er din dag i dag?

————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
3 jun

Hva jeg må gjøre før jeg dør

Tabloidaviser er veldig flinke og påpasselige med å fortelle oss, gjerne i punktlister, hva vi må gjøre for å leve et godt liv, få en fin kjæreste, silkemyke legger og snille barn.

Glem alle punktlistene - her er det som gjelder!
Glem alle punktlistene – her er det som gjelder!

Alle pålegg fra høyre og venstre kan bli litt i meste laget. Særlig når man føler at man har gjort litt ut av livet som det er. Det kan være at det mangler noen opplagte reisemål, et studium eller kvalitetstid med hunden, men vi har stort sett ting på track når vi har passert en middagshøyde eller to.

Det finnes til og med en liste – en bok med 1000 ting du må gjøre før du dør. Har du hørt på makan!

Jeg har alltid vært en ordsamler. Ikke for ordenes skyld, men fordi de gjerne forteller meg noe helt nytt, eller gir en påminnelse jeg trengte. Se denne enkle illustrasjonen under. Da jeg var i 30-40 årene, var livet så komplisert, og jeg trodde at jeg trengte ditto kompliserte løsninger for å komme et skritt videre.

Det enkleste flytskjemaet jeg vet om!
Det enkleste flytskjemaet jeg vet om!

Nå har jeg passert 60, og teller dager som smykker i et skrin. Det gjelder å gjøre noe positivt ut av hver dag. Ikke slenge med leppa til Sørensen, ikke la dagen passere uten at jeg har fått nok skritt på skrittelleren… Vel, det siste der er egentlig noe tvangsmessig man har fra 40-årene…

Som glad 60-åring er jeg lykkelig over de valg som har brakt meg dit jeg er nå. Det har vært kronglete stier gjennom livets flere faser, men med noen taktiske valg jeg har gjort, ser jeg lyst fram til hele dette tiåret, og de årene jeg måtte få før det hele slutter. Å velge et annet klima i en alder der kroppen begynte å si kraftig i fra i norske høst- og vintermåneder var et sjakktrekk. Også når krav fra et barskt arbeidsliv kunne være i tøffeste laget etter noen år med “brukket rygg”. Nå lever jeg med minimale plager. Etter vi dro enda lenger sør,  helt til Gran Canaria, er formkurven sterkt stigende også. Det finnes de som mener dette har vært en total skivebom. Vel, jeg kan røpe at da kjenner de ikke meg godt nok.

Vi ses i livsveven! Om ikke, så i hvert fall på verdensveven! 😉

 

Del dette:
15 des

Jul, jul, strålande jul!

Jul, jul, strålande jul,

glans över vita skogar,

himmelens kronor med gnistrande ljus,

glimmande bågar i alla Guds hus,

psalm som är sjungen från tid till tid,

eviga längtan till ljus och frid!

Jul, jul, strålande jul,

glans över vita skogar!

 

Kom, kom, signade jul!

Sänk dina vita vingar

över stridernas blod och larm,

över all suckan ur människobarm,

över de släkten som gå till ro,

över de ungas dagande bo!

Kom, kom, signade jul,

sänk dina vita vingar.

(Edvard Evers/Gustaf Nordqvist)

Sittende med palmesus, strålende sol fra klar, blå himmel som utsikt fra vinduet mitt, blir det en kontrast til den nydelige julpsalmen jeg har sitert ovenfor.

Lengselen etter julefred er uavhengig av temperaturer og klima. Julefreden finnes inne i oss, og er veldig forskjellig til stede, alt etter hvilken fase man er i i livet.

Min fase er den gode lengselen etter kjært møte med barnebarna. Strålende barneøyne som uttrykker full begeistring over gjensynet. Gleden over å vise fram det som er oppnådd i skole og fritid. Kosestunder med tett kontakt og deling av små hemmeligheter før julefreden senker seg.

Men kanskje blir det aller største i år å være med bonusbarnebarnet og bake pepperkaker. Jeg har sett synet for meg nå i lengre tid. Det er derfor jeg instendig har bedt bestefar ta med seg tøy som tåler mel…

Julefreden senker seg over gammel og ung, små og store, ensomme og ulykkelige. Kanskje kan min og din omtanke og nærvær bidra til et glimt av strålande jul for flere enn våre aller nærmeste.

En strålende jul ønskes deg!

Del dette:
30 jul

Privilegert mormor

De kom for vel en uke siden, mine yndlingsprinsesser. Flybårne fra Stavanger. Alene.

Huset har vært fylt av liv, kjærlighet, tillit og glede disse dagene. Det er det forsåvidt ellers også, men dette har vært i en annen divisjon. Fokuset har flyttet seg fra våre egne ting til de to prinsessene.

Vi har god kontakt ellers. Via Skype eller telefon. Men vi ses for sjelden. Derfor er det en lykke av dimensjoner at vi kan få til dette besøket. Og måtte vi få det til hver sommer heretter….

De er fem og sju år, jentene. De har ikke lengtet hjem en dag!

– Vi har det jo så bra her, forkynte eldstejenta i dag.

Ja, det har de! Vi har funnet på en del ting, men det har også vært hverdager. Flere dager har de vært med mormor på jobb i Vikingposten. Enten det har dreid seg om kontorarbeid eller arbeid i felten.

Mest stas har det vært når BesteJan har vært med i bassenget. Han er så lett å velve uti! Frydefullt lettvint! Og han tar dem på ryggen og svømmer i vei, uten at det gjør noe at han dukker under av og til. Mormor vil helst ha hodet over vann, og det respekterer de!

Nå skal vi snart ut på en lang reise. Med bil. Helt fra Spania til Norge. Vi har sett på kartet i dag, og sett på forskjellen det er å reise fra Stavanger til Oslo, mot Spania til Oslo.

– Me har mykje løye å finna på, sant?

Ja, sant! Det er pedagogen i meg som skal utfordres når vi legger ut på 350 mil fredag morgen.

Men altså! Så deilig å få følge disse to disse ukene! Jeg blir høytidsstemt ved tanken. Å være i det, være nær dem, få respons og ha gode dager.

Dette kunne aldri ha skjedd om jeg bodde i Norge. Sånn er det bare. Det er et privilegium å ha dem her. Og de kan tenke seg å komme neste sommer også!

Himmel! Hvilken lykke!

DSC_7001

Del dette: