4 mar

Best før

Datostempling har en spesiell valør. Har man gått over datoen, er det nyss før det er uspiselig. For det er jo bare på mat det fremdeles finnes en ‘best før’ dato. Eller er det ikke det?

Da temaet ble brakt på bane i Skavlan fredag kveld, satte det straks i gang mange tanker hos meg: Når man ikke henger med på diverse øvelser, av fysisk karakter, da var man ‘best før’. Når hangen til å forlate mitt  arbeidsliv er høyere enn å bli, har det en typisk ‘best før’ allegori.

Når jeg tenker at de fleste årene er tilbakelagt, og de neste årene jeg måtte bli tildelt er færre, er det naturlig å tenke ‘best før!

Hvordan bedømmer man folk som blir eldre?

Det er enkelt å sette til side seniorer i arbeidslivet, fordi man er tregere og ikke så omstillingsvillig som man må være for å henge med i svingene. Økonomisk er det veldig lite lønnsomt å skyve seniorer ut av arbeidslivet. Kostnadene ved å lære opp nye eksperter i rutiner og sammenhenger på arbeidsplassen er mye dyrere enn å holde på en senior. Ikke minst på grunn av erfaring og muligheter for å se ting fra flere sider. Om man har levd et levende engasjert samfunnsliv, da. Alternativt kan også eldre mennesker bli mer og mer ensporet, utrygge på fremmede ting og bli skikkelig ufyselige.

Når var jeg best?

Var det da jeg fødte min førstefødte? Og jeg ikke klarte å slippe han fra mitt fang de første ukene etter han var født, fordi han var min førstefødte, og jeg oppdaget at han hadde en egen personlighet?

Var det da jeg som leder av arbeidskontoret i Hønefoss ble ansett som en av landets beste ledere på det nivået i etaten?

Var det da jeg etter lang tids slitasje både privat og profesjonelt mistet grepet og gikk på minst en lettvegg, for deretter å reise meg, selv om jeg aldri mer fant tilbake til normalarbeidsgleden.

 

Hva er mine bragder i livet?

Uten tvil å sette mine to barn til livet. Og følge dem år for år fram til voksen alder og mer til. At de i dag opplever sin mor som en interessant samtalepartner i mange sammenhenger. Likesom det har vært motsatt. At kommunikasjonslinjene er åpne og kan bringe både godt og vondt, om nødvendig. At jeg er en dedikert mormor. At jeg kan gå gjennom ild og vann for disse prinsessene mine. Som jeg egentlig kunne ha gjort for mine to barn også. Når og hvis det var nødvendig. Og gjør fremdeles.

Mine mangeårige tilknytninger til et arbeidsliv der å bidra til at mennesker utenfor de normale rammene fikk en ny sjanse. Der hvert lite framskritt ble heiet fram som den reneste VM-seier.

Senere er jeg stolt over å ha formidlet historier om mennesker som andre vil lese. I hopetall. Spesielt etter at jeg startet mitt eget nettmagasin. Det gjør meg ydmyk. Ukentlig får jeg den dag i dag henvendelser fra lesere som trodde på meg, og som fremdeles spør om ting og tang. Jeg skal huske på det! Jeg liker jo å gi riktig informasjon. Noen år nå har jeg ikke vært i stand til å oppsøke den informasjonen.

Best før?

Helt klart har jeg lagt de beste, fysisk sterke årene bak meg. De kloke årene er det forhåpentligvis mange igjen av. De står foran som perler på en snor. Både for meg, barn og barnebarn. Og andre som måtte finne på å kjenne på muligheten. Rett og slett en gullalder.

Men jeg opplever ikke å ha noen datostempling hengende over meg heller. Heldigvis! Her skjer det bare utvikling! Kanskje fordi jeg har den innstillingen at jeg stadig forbeholder meg retten til å bli klokere? (takk, Arnt!)

 

Del dette:
1 aug

Det skjedde 20. juli i år

Da jeg var (mye) yngre lengtet jeg bestandig til skolestart. Enten det var videregående skole eller høyere studier. August var spennende og full av forventninger.

Jeg håper det blir mange Pippier å treffe neste skoleår!
Jeg håper det blir mange Pippier å treffe neste skoleår!

I år kjente jeg det allerede 20. juli! Da var jeg klar til å starte igjen. På nytt! Et nytt skoleår. Da var det omtrent akkurat en måned siden vi fikk ferie. Jeg har vært på farten eller hatt besøk hele denne tiden. Vidunderlige dager og uker! Men nå var jeg altså klar. Klar på den måten at jeg ble litt søvnløs. Det minte meg på forrige skoleår. Men det er vel også sånn man skal ha det før en prestasjon. Som hver skoletime i grunnen er.

Nå gleder jeg med sinnsykt til neste uke, da starter vi  planleggingen, med mange nye kollegaer, men også til det viktigste; å møte elevene mine uka deretter. O lykke!

Sånn håper jeg å ha det i noen år framover.

Sørensen og jeg har diskutert hvordan jeg skal takle pensjonisttilværelsen om noen år. Det skal jeg spørre dere til råds om en annen gang. Nå må jeg bare få lov til å glede meg over det som er nå.

Del dette:
12 feb

50 shades of grey – or black and white

Det bygger opp til årets premiere i gamlelandet. Nå skal alle damer med respekt for seg selv av gårde, og endelig se filmen fra bokserien med samme navn.  Handlingen spinner rundt det samme tema, etter det jeg forstår.

Coverbildet - fra Wikipedia
Coverbildet – fra Wikipedia

Jeg har ikke lest bøkene, og jeg skal ikke se filmen heller.

Den sies å inneholde en rekke scener der «ikke godtatt sex» vises. Er vi ikke kommet lenger i dag? Må det til halvveis voldtekter og kjønnsdiskriminering for at det skal kalles god og opphissende underholdning?

Erlend Loe har skrevet en omtale av filmen. Les den her, og bli like frastøtt som jeg er, før jeg til og med leste omtalen.

Er det vår tids sjelelige fattigdom som setter forventningene i kok på denne måten?

Jeg tror det finnes minst 50 andre måter å ha et sjelegodt forhold til din elskede på enn å bli voldtatt. Eller din venn, søster, bror, datter, sønn, eller hvilken annen relasjon du velger.

Har du lest boken?

Skal du se filmen?

I så fall hvorfor eller hva syntes du?

Del dette:
14 mai

Udødelige uttrykk

Har du vært der i livet, hvor du blir møtt med et svar, et uttrykk, et utsagn som i grunnen avgjør hele saken?

Her er et par av dem:

Man hadde jobbet dag og natt i lange tider for å komme i posisjon for å selge et produkt til våre kjære venner i øst… svenskene.

Etter lange forhandlinger og tautrekninger, var svaret akk så ekkelt, men helt korrekt: «Ni ligger bra til!» – Kontoret lå ved E-18. Det er vel ingen hemmelighet at det ikke ble noe ut av dette…

Det andre uttrykket er fra den tiden min far frekventerte Sverige og andre land, og var med da potensielle kunder skulle få oppleve det beste av det beste.

Ved ett tilfelle kom det til en dialog om hvor selskapet var hen, på kartet.

Vår kunde svarte:

– Jag fråger inte om detaljer – hvilket land åker vi i?

Har du andre språklige uttalelser som fortjenener et utropstegn eller annet, meddel oss!

Del dette:
10 nov

Er jeg naiv?

Jeg er blitt stemplet som naiv av bloggkommentatorer det siste døgnet. Etter at jeg flagget at multikulturalisme ikke uten videre er et onde.

Multikulturalisme ble flittig benyttet som et fyord av en viss massemorder i Norge for et  år siden. Det ble også hyppig gjentatt under rettssaken våren 2012. Det ble av drapsmannen brukt som et skjellsord, og de fleste av oss skuttet oss (som det står i pikeromanene fra 50-tallet) bare ved navns nevnelse.

Nå er antimultikulturalisme blitt stuerent. Det er ok å mene at man skal la folk være der de kom fra, og bare der. Å blande kulturer fører bare elendighet med seg. Det fikk vi en forsmak på da Gud blandet seg inn i byggingen av Babels tårn i sin tid.

Det som gjorde at jeg måtte kommentere blogginnlegget var at det ble presentert som om USA har vært supervellykket når det gjelder innvandring, og at det er «look to USA» hele veien. Til og med med svart president i to perioder. Det kaller jeg faktisk naivt. Er man så historieløs at man kaller USA et integrerende samfunn?

Kort oppsummert. Fra nok et diskuterbart innlegg av Elin Ørjasæther.

Jeg tillot meg å kommentere der, da. Og blir velsignet med omsorg. Av flere som synes synd på meg, fordi jeg er så naiv.

Når ble det egentlig greit å stemple folk med slike karakteristikker på grunn av  meninger? For meg er det helt i orden at folk har andre meninger. Derfor mener jeg at det samme må gjelde meg.

Jeg blir ikke provosert en gang. For meg er det ikke krenkende at folk karakteriserer meg som det ene eller det andre, uten å vite noe om meg. Jeg opptrer som hund; har de ikke noe interessant å bidra med, eller kan jeg ikke leke med dem, pisser jeg på dem, og går videre.

Jeg er ikke naiv. Jeg er meningsberettiget.

Del dette: