1 mar

En ny tid (for alt)

Jeg har lagt et løp mot pensjonsalderen. Lenge før pensjonsalderen egentlig inntreffer. Hva tenker jeg på?

Fra sommeren av takker jeg av i det offisielle arbeidslivet og takker ja til en livslang sponsorkontrakt fra NAV. Vel! Den har jeg egentlig betalt selv, men, la gå. Hyggelig å tenke at man er sponset…. haha!!

Grunnen til jeg gjør det er at jeg i mange år (10 år) bodde i Spania og måtte leve av det jeg til enhver tid fant på å tjene penger av. For det meste var det skriving. Til norske medier, til Vikingposten, til Spaniaposten, til Spaniajournalen, men etterhvert fant jeg ut at jeg ville ha det bedre med å bestemme alt selv. Da ble det Mitt Spania. Dette nettstedet eksisterer dessverre ikke mer. (Jeg er ikke tilhenger av døde nettsteder. Det opplevde jeg mange av før jeg flyttet tiul Spania i 2006). Jeg begynte å jobbe som lærer på Gran Canaria, og klarte ikke å følge opp det nettmagasinet i det lange løp.

Det hører med til historien at jeg i alle år før jeg flyttet til Spania har levd med en fast lønn. Betjent min gjeld, levert innsats og bidratt til samfunnet. Det var det jeg var vant til. Så flyttet jeg fullstendig inn i det ukjente og tok sats på livet. Og kjente at jeg levde. Jeg har opplevd masse, både positivt og negativt disse årene i Spania. Men jeg har vokst som menneske. Ferden brakte oss til Gran Canaria etter hvert. Til jobb på Colegio Noruego. I 2,5 år nå snart.

Nå nærmer det seg slutten på lærerjobben. Sirkelen er sluttet. Jeg begynte som lærer for snart 40 år siden, og jeg slutter som lærer. Men nå begynner min leketid igjen. Ikke en passiv pensjonisttilværelse, men et engasjement som en aktiv ‘eldre’.

Nå står verden åpen på mange måter! Jeg akter ikke å innta solstolen for godt. Jeg skal skrive, oppleve og formidle i mange år framover. Jeg håper du kan være med å inspirere meg. Jeg skal ta deg med på rotfyllinger (måtte Gud forby), fysikalsk institutt, treningssentre, sykkelturer, SPA-opplevelser, reiser til fjerne og nære strøk, og mye mer. Egentlig. Jeg tror jeg har mange historier å fortelle enda.

Del dette:
16 jul

– Fordi jeg har fortjent det!

Jeg føler meg heldig og privilegert som kan bo i Spania.

Det er mange som omgir seg med ord som både hell og privilegier når de skal omtale sin eller andres feriebolig, eller heltidstilværelse ved Middelhavets bredd.

Kom framtid!
Kom framtid!

Nei, det handler verken om hell eller privilegier. Det er godt planlagt og gjennomført, fordi man har prioritert sånn i livet. Andre prioriterer annerledes. Ingen ting er bedre enn noe annet. Det er resultatet av egne valg.

Da Sørensen og jeg valgte å rykke oss opp med roten og flytte til Spania for over ni år siden, var det et resultat av en felles drøm om å gjøre noe helt annerledes resten av livet. Det skulle være slutt på vekkerklokke og skraping av is, bare for å nevne et par detaljer.

Man kan si det var modig, men skulle vi hoppe måtte vi gjøre det i ett hopp, ellers hadde det ikke blitt noe særlig til flytting.

Har du bruk for leiebil for flyttelass eller annet? Klikk her. Garantert beste tilbud for deg hvor som helst i verden.

Alle valg man tar, får konsekvenser. Vi har blant annet opparbeidet oss et svært hull i pensjonsopptjeningen. Men det var altså vårt valg. Vi har også prioritert bort hytter, båt og andre avvekslingsaktiviteter, inklusive gjeld. Hvem trenger egentlig ferie og avveksling når man bor midt i paradis?

Nei, jeg savner ikke den norske vinteren. Overhodet ikke. Av og til legger jeg inn et besøk til gamlelandet på våren. Våren i Norge er unik! Når det livnar i lundar og lauvast i li, kan ingen ting måle seg med Norge. Vi har jobbet for å ha mulighet til å reise. Vi har prioritert det slik det også. Og så ser jeg barnebarna mine mer her enn jeg ville ha gjort i Norge. Å besøke mormor i Hønefoss hadde nok ikke vært like attraktivt som å tilbringe noen uker om sommeren i Spania.

At jeg nå lever et liv som jeg er svært fornøyd med, er et resultat av de valg jeg har gjort. Det spiller ingen rolle for meg om du synes det er helt borti natta. Du har gjort dine valg. Og de respekterer jeg.

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

Del dette:
27 des

Hvordan har du det?

Når svarte du ærlig på det spørsmålet sist?

Engelskmennene har lagt seg til et svar på dette spørsmålet som ligger litt nærmere sannheten enn vi ellers vil ha det til:

– Not too bad.

Ikke så verst. Det kunne ha vært bedre, det kunne ha vært værre. Ja, sånn er det vel. Sjelden at det er helt fabelaktig, eller totalt på rævva.

Hvorfor spør du?

Hadde vært ganske ubehagelig å få stilt et slikt motspørsmål. For i grunnen betyr det lite for verdensfreden hvordan Hvermansen har det. Det er en talemåte. Skal vi være ærlige, og det lønner seg, har vi hørt.

Men er det egentlig noe bedre å få høre: «jeg har det bare fint!»?

Vi er like langt.

Like langt fra hverandre.

De uforbeholdne klemmene, sannhetsordene og de inderlige blikkene, midt i julefreden, er hva som gir meg mot til å gå på et nytt år. Jeg vet jeg er sterk med et slikt mannskap bak meg.

Godt nytt år!

382875_465045446864399_921416459_n

Del dette: