14 jun

Det er om natten det skjer…

Vi har vårt eget språk om natten, Sørensen og jeg.

Det igangsettes når han begynner å snorke.

– Kan du snu deg?

– æajrj75l%, eller jada, eller ja, selvfølgelig!

Noen ganger vekker de nattlige kommentarene mer åtgaum enn ellers. Som i natt:

– Kan du snu deg!

– Jeg ER snudd!

Selv om klokken bare var passert 04:00 måtte jeg rett og slett opp i sittende og riste av meg latteren.

Lenge leve samlivet!

Heia Sørensen min!

Del dette:
27 okt

Hvorfor går alt galt noen dager?

Jeg kan merke det allerede ved mitt hovedbesøk på toalettet om morgene. Da er alltid iPaden med og det er kabal som gjelder. Den går jo selvfølgelig aldri opp! En dårlig start på dagen. Skulle den, mot formodning, vise seg grei å ha med å gjøre, går jeg dagen i møte med en helt annen holdning. Jeg er en vinner!

Det samme gjelder Wordfeud. Hvorfor er det sånn at man i noen spill får utdelt totalt ubrukelige bokstaver? Hele tiden! Når du har vært uten vokaler i fire runder, topper det hele seg med en c eller w. OG jeg kan svært få godkjente ord med disse bokstavene i…

I dag har det vært en sånn dag med disse bokstavene. Jeg har nesten ikke fått lagt et ord med verdi over 20 poeng. Livet blir jo vanskelig å godta på en sånn dag, er du ikke enig?

Det er forresten ikke hver dag jeg får gjort mitt hovedanliggende på toalettet før jeg må dra på jobb. Kan du tenke deg noe verre? Da gjelder det å finne en tid, midt i en skoletime, der jeg har fri når trangen melder seg. Skjer det i et friminutt er det jo helt krise. Da skal alle lærerne ut og inn av det avlukket vi har.  For der henger nemlig inspeksjonsuniformene. Jeg trenger ro og kabal når jeg er på do. Heldigvis har jeg oppdaget at jeg har mulighet til å spille på telefonen også. Akkurat de samme spillene som på iPaden. Det gjorde godt. Da er do-stunden reddet, for å si det helt oppriktig.

Men det som virkelig toppet heile driden, som Katrine Sørland sier i «Skal vi danse», var et angrep på livsverket mitt – Mitt Spania. Det ble angrepet av hackere i kveld. Hotellverten vår ringte og spurte om vi hadde overlevd. Det var jo bare så vidt. Samtidig tenkte jeg at siden noen barskinger der ute finner oss og synes at vi må ødelegges, må vi jo være ganske store der ute i www? Verken VG eller Dagbladet har vært ute av funksjon i dag…

Alt dette kan jeg med god samvittighet sitte og drodle rundt nå, klokken 01:53, fordi klokka EGENTLIG er bare 00:53. Tenk det, nå skal vi i ukesvis fortelle hverandre hva klokka EGENTLIG er. Jeg er faktisk glad, for første gang siden vi flyttet til Spania, at vi skal stille klokka. Det har vært fryktelig mørkt om morgenen nå, en stund. Jeg står opp nå til tider jeg før kun har kjent til av omtale. (Her i Spania, altså. I Norge er det jo en ganske vanlig tid å stå opp, husker jeg).

Alt dette er likevel for intet å regne mot en kollega jeg har. Åge sliter med en vond tå. Fordi kommunen ikke har tilrettelagt fortauskanten han må forsere for å tre inn i vår felles skolegård. Han sparker stadig borti, ikke sant! Det er jo virkelig en tung skjebne, dah!

Joda, sååee..

Del dette:
5 sep

Ny hverdag

En av de beste tingene med å flytte til Spania for 7,5 år siden var at jeg skulle slippe vekkerklokke. Jeg skulle våkne når mine biorytmer sa at det var morgen.

I høst har jeg trosset biorytmer og alt dets vesen, og stått opp klokken 06:30 fire dager i uken. Ikke uten smerte, men dog!

Før jeg har rukket å våkne utfører jeg gymnastiske øvelser på verandaen foran huset. Akkurat når jeg har begynt, er det en nabo som kjører forbi til sin jobb. Jeg er ikke bedre enn at jeg stiller meg litt ekstra utilgjengelig for innsyn akkurat da.

Før klokken er 07:30 skal jeg altså ha trent (vel, vel, 7 minutter tar det), skrevet en sak, eller to til Mitt Spania, sjekket nyheter, og spist frokost. Akkurat det siste byr meg mer og mer i mot. Det er ikke riktig tidspunkt for å innta fete saker. Jeg tror jeg skal utsette måltidet til jeg kommer på jobb!

Å praktisere pedagogiske utskeielser har faktisk gått ganske greit. Det er nok også fordi jeg innehar en smule ydmykhet, selv om enkelte kan tro at den var fulltegnet da jeg skulle få tildelt mine egenskaper. Jeg ber godt om unnskyldning, innrømmer at jeg gjør feil, og forbeholder meg retten til å bli klokere. Da går det greit!

Ungdommene som utsettes for meg er gode! Det er fantastisk å få være med og forme dem, peke på mål og veilede dem i riktig retning. Faktisk ganske så meningsfyllt!

Og kollegaene, da! Alle har noe godt ved seg! Ikke at jeg har like tett forhold til alle. Faktisk ikke veldig tett forhold til noen. Men de er gode kollegaer, og vi blir sikkert bedre kjent. Jeg gleder meg!

Jeg beundrer mange av kollegaene mine. For all dyktighet, kreativitet og tålmodighet. Det er et spennende sted å være, på DNSR. Får du muligheten en gang, bør du faktisk søke!

Denne høsten er altså helt annerledes, og veldig god! Jeg gleder meg til at søvnen kan inntreffe på de tidspunkter som er adekvat for denne døgnrytmen… Foreløpig sliter jeg med innsoving og alt for tidlig oppvåkning. Da blir natten for kort, og jeg holder på å sovne i bilen på veg hjem. Det er dumt siden jeg selv er sjåfør…

Del dette: