5 sep

Gud inn i valgkampen

Så kom han på dagsorden igjen, midt i valgkampen. Jan Ernst Gabrielsen i partiet De Kristne i Vest-Agder, forfekter at det var Guds vilje at Utøya-massakren fant sted. Begrunnelsen skal være at Arbeiderpartiet ikke støttet Israel, men leflet med palestinere og det som verre er.

images

Nå har Gabrielsen, i anstendighetens navn, trukket seg som fylkesleder for partiet, men at han i det hele tatt kan forfekte et slikt syn, er helt sykt. Jeg har i et tidligere blogginnlegg påpekt at det ikke er Gud det er noe i veien med, men bakkemannskapet. Det gjaldt samme sak den gang som nå.

Mange vil nok også være fristet til å uttale at «hadde det vært en gud, ville det ikke vært flyktninger i verden», eller «krig i verden» eller andre konflikter og katastrofer. Det blir da litt lettvint å gi Gud skylden for dette, blir det ikke?

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Det er ikke Gud, men mennesker som forårsaker konflikter og kriger. Mennesker som ikke evner å løse problemer uten å ta til våpen. Det er en stund siden Nelson Mandela døde nå. Han sto for et verdisyn og verdenssyn som burde være til etterlevelse for oss alle. En ikke-voldelig løsning, basert på respekt og kommunikasjon. Han, av alle, burde hatt stor grunn til å føle hat og oppfordre til strid. Etter så mange år i fengsel for sitt menneskesyn. Han var et bakkemannskap vi alle kan være stolte av, og forsøke å etterligne.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Kirken har litt å svare for oppigjennom. Det står ikke helt godt til innenfor Kirken den norske idag heller. Det hersker splid, mistro og fornektelse av samfunnsutvikling. Fundamentalister har det til enhver tid vært. Innen alle religioner. Gabrielsen er en av dem. Det er utelukkende bra at han møter motstand. Av folk flest. Av tenkende, selvstendige mennesker. Av det gode bakkemannskapet. Slutt å skyve ansvaret oppover!

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
25 jun

Hvem er helter nå for tiden?

Mitt eneste idol, Nelson Mandela, er i ferd med å takke av etter lang og utrolig tjeneste i livet og verden. Han framstår som et forbilde på mange måter, og vil bli dypt savnet av en hel verden når han om kort tid (forhåpentligvis) trekker sitt siste sukk.

Det er det vi utenforstående håper. Familien håper han henger fast i livet. Jeg kjenner godt til den tankegangen. Sånn hadde jeg det med min far også. Enda han ikke hadde betydd noe for verdenssamfunnet, av betydning.

Alle kjære som dør skaper et tomrom. Et hull i personlig historie. Noen av de som dør anses som helter. Jeg kan nevne en god del som har betydd noe i mitt liv, som jeg anser som helter. Som nå er borte. Ikke fordi de var betydningsfulle for en hel verden, men fordi de faktisk var heltemateriale. Og bautaer for meg.

I familien min finnes det nå kun én nålevende helt. Eller heltinne. Hun ble nylig 92 år, og har i alle år vær limet i vår slekt. Hun har omsluttet hvert nytt medlem i slekten med kjærlighet og omsorg. Hun har aldri vært opptatt av vår stilling eller stand, men om hva vi hadde å si i et møte med henne eller andre. At vi bidro. Ikke meldte oss ut, altså. Jeg husker godt dagen før far døde. Da var jeg på besøk hos tante Ellen. Jeg var oppskjørtet og urolig, og hun merket jo det. Hun ville ha en stille stund med meg før jeg dro tilbake til sykehjemmet. Hun ba meg synge en salme. Jeg fant denne. Og klarte å synge. Tante Ellen tok regien for første gang. Hun var plutselig den eldste. En velsignet stund.

Høgt frå den himmelske klåre

Høgt frå den himmelske klåre
Faderens auga kan sjå
|: både din smil og di tåre,
hjarta, kvi ottast du då? 😐

Om deg eit stormver vil herja,
fiendehærar deg nå,
|: han vil deg vara og verja.
Hjarta, kvi ottast du då? 😐

Græt du, han turkar bort tåra,
klagar du, lyder han på,
|: lækjer for alt som kan såra.
Hjarta, kvi ottast du då? 😐

Lyt du enn lengta og stunda
krona og kransen å nå,
|: lint i hans fang skal du blunda.
Hjarta, kvi ottast du då? 😐

Del dette:
8 jun

Ingen over, ingen ved siden – Nelson Mandela

I grunnen er jeg langt over alderen hvor jeg utpeker idoler og mennesker jeg ser opp til. Men i tankeflukt knyttet til nettopp et slikt tema, kommer jeg aldri unna Nelson Mandela.

18. Juli blir han 94 år. Hvis han lever så lenge. Foto: Wikipedia
18. Juli blir han 94 år. Hvis han lever så lenge.
Foto: Wikipedia

For meg er han et så enestående menneske, en rakrygget leder og politiker, som har betydd en enorm forskjell i verden.

Etter å ha sittet i fengsel i 27 år for sin innsats mot apratheid i Sør-Afrika, vinner han gjennom fredlige midler folkets gunst, og blir den første fargede presidenten i landet.

Det grunnleggende ved Mandela er hans tilnærming. Gjennom konsistent argumentasjon uten voldelige innslag, har han vist at det går an. Væpende revolusjoner og voldelige demonstrasjoner for å endre styresett skaper så mange ofre at en seier uansett vil ha mange bismaker.

Nå kjemper den snart 94 år gamle høvdingen for livet. Mine tanker går til den store mannen, i dyp respekt og takknemlighet for hva han har betydd for menneskeheten.

Del dette: