9 sep

Fremmed fugl i blå-blått landskap

Nordmenn i Spania er ikke en totalt ensartet gruppe, men jeg har nesten til gode å møte folk som ikke toner et blå-blått flagg.

Jeg sier nesten. Det finnes hederlige unntak. Men de aller fleste ønsker seg Carl I Hagen tilbake, og heier på Sylvi så de blir hese. Vi vil jo ikke ha svenske tilstander i Norge, der svartmuskete muslimer har dannet parallellsamfunn og lever ut sine motbydelige tradisjoner og planlegger terroranslag i annenhver leilighet bortover! De klumper seg sammen og vil ikke integreres.

Disse kritikerne er de samme menneskene som har tatt seg til rette og breiet seg ut i lokalsamfunn i Spania. Man flyter rundt i rødhvite, bare  overkropper langt oppi bybildet, samles på «norske» barer som ikke har skjenkekontroll på agendaen og løser verdensproblemer, det vil si baktaler naboen, som de misliker over alle grenser. Her spres rykter og nye sannheter oppstår. Akkurat som i de minste og verste bygdesamfunnene i Norge. Man gremmes over de rødgrønne partiene i Norge, og Jens Stoltenberg i særdeleshet. Han er den mest håpløse av alle. Han er både pen og rik og har kommet gratis til alt. Akkurat som Gro og alle andre i arbeiderpartiet. Nå seiler jo Jonas opp som en god nummer to med alle sine pengeplasseringer og dårlig skjulte finanskrumspring.

Ikke er man så interessert i å lære seg spansk heller, selv om man ikke lenger sier høyt at spanjolene burde lære seg norsk. Man er integrert nok! Man går på spanske restauranter og barer (om det egentlig er russiske eller engelske spiller jo ingen rolle, så lenge de ikke er norske), og møter opp på markeder hver uke for å støtte «det lokale næringsliv».

Det man har til felles er personfokuseringen. Både på politikere på venstresiden og de norske naboene i Spania. For de er sikkert ikke på samme politiske side som «oss». Og da kan de ha det så godt! Har man vært så uheldig å få et falskt rykte på seg her på den «norske» costaen er du stemplet for alltid. Og ingen bryr seg om å finne ut om det finnes snev av sannhet i ryktet. For å være vellykket selv, må man ha noen å hate. Man må ha et verdenssyn som går på «dem og oss», ellers blir man litt usikker på hvordan ting henger sammen.

For de av dere som har lest helt hit, kan jeg opplyse at ovennevnte er en sterkt overdrevet utblåsing etter en lang og trettende valgkamp og etter snart 12 år i Spania. Det er ikke så gæli, men det var godt å få det ut! 🙂 

Del dette:
27 aug

Hvor spansk må man være for å bo i Spania?

Nordmenn valfarter til Spania. Helse, sunnhet, børst og klima er begrunnelser for de aller fleste. Enten de bor her på hel- eller deltid, eller er her på ferie noen uker per år.

Beklager, men så spansk som denne flotte damen blir jeg aldri

– Beklager, men så spansk som denne flotte damen blir jeg aldri

Brorparten av de som oppholder seg her over lengre tid om gangen, har en eller annen ytelse fra NAV. Enten er de alderspensjonister, eller har en uføretrygd, eller arbeidsavklaringspenger. Samtlige av disse har en kjempegod inntekt å rutte med i forhold til sine spanske medsøstre eller -brødre. Selv med minstepensjon fra Norge tilhører du en slags middelklasse blant spanjoler flest.

Fordi man drar med seg ulik bagasje når man entrer dette fantastiske landet ved Middelhavets bredd, har man også forskjellig tilnærming til sitt nye oppholdssted.

Litt forenklet kan man dele folk inn i ulike kategorier.

De som synes de har altfor lave ytelser til å bo i Norge/ som har en litt lurvete bakgrunn/ som vil profitere på rimeligere levekostnader.
Det er i utgangspunktet ikke noe galt med det. Uansett hvordan man snur og vender det, vil alle som har penger og bruker dem her i landet, bidra positivt til den spanske økonomien.

Det eneste kan være at det nettopp er denne gruppen som er med på å stigmatisere nordmenn i Spania. Det er disse som oftest er å finne på barer og puber, som treffer likesinnede og diskuterer hvor de kan få de billigste varene uten å gå omveier om tungvinte systemer som skal ha både skatter og avgifter. Dessuten kan de være dyktige på ryktespredning.

Heldigvis tror jeg ikke det er så mange av disse.

De som har et oppriktig ønske om å bedre livskvaliteten og helsa, og som bor her vinteren igjennom, nøyaktig seks måneder per år.
Dette er de lovlydige, som har et avklart og godt forhold til NAV der hjemme. De oppgir når de reiser, og når de kommer hjem. De planlegger turen slik at de kan få reiseforsikring i 90 dager om høsten og 90 dager om våren.

De lever et aktivt liv, gleder seg over å treffe andre i samme situasjon, prøver seg på litt spansk dagligtale, og har stadig ambisjoner om å lære mer. De blir vennlig mottatt overalt, fordi de oppfører seg som gjester og har respekt for land og folk. Selv om de setter pris på egen kultur og vaner fra gamlelandet.

De tar vare på hverandre, og klarer seg mye bedre og lengre her i Spania enn de ville ha gjort i kalde vinter-Norge.

Disse er i et klart flertall, etter mitt skjønn.

Fastboende pensjonister av det bitre slaget
Dette er dessverre en gruppe som ofte har noe negativt ved seg. De framhever at de bor i Spania for å leve spansk. De handler bare i spanske forretninger, og forakter alle som av og til synes det er godt med fiskepudding og makrell i tomat. De passer på å strø salt i såret ved å komme med stikkende kommentarer på sosiale medier, med velmente råd der de holder annerledes troende nede med ironi eller sarkasme, om ikke direkte avsky.

Det er jo i utgangspunktet bra at de vil støtte det lokale næringsliv. Men har de virkelig oversikt over nasjonaliteten på eierne til samtlige steder de frekventerer? Har ikke sør-amerikanere, russere, kinesere, tyskere, engelskmenn eller, for den del, skandinaver, som driver sin forretning i Spania livets rett? Bidrar ikke kunder til at forretningene kan betale sin skatt og sine avgifter til den slunkne statskassen i Spania? Uansett nasjonalitet!

Fastboende pensjonister av det godmodige slaget
Disse har det godt med seg selv og sitt opphold, fordi de vet at de lever bedre, har bedre helse og bidrar til et avtivt lokalsamfunn der de er. De sparer samtidig Norge for mange penger de ellers ville trengt til sykehus eller annen helsebehandling. Pensjonister som har meldt utflytting lever godt og lenge, og er ofte et positivt bidrag til et aktivt lokalmiljø, ikke bare blant nordmenn i Spania.

Fastboende, næringsdrivende, som ikke er sponset av NAV
Dette er en voksende gruppe i Spania. For noen år siden forsvant mange sør-amerikanere, nord-afrikanere og øst-europeere, fordi byggebransjen kollapset. Men nå øyner mange nye muligheter for en periode eller for resten av livet. Man tar sats, hopper i det, uten sikkerhetsnett, og gjør sitt beste for å skape seg en framtid. De har ikke alltid så mye erfaring fra forretningsdrift og ledelse. Men mange får det til. Entusiasmen holder en oppe en stund. Til Janteloven strøs ut over de som forsøker. Man er for dyr, eller man tar jobben fra spanjoler. Eller det settes ut rykter. Av alle de som har altfor lite å ta seg til. Mot sine landsmenn, selvfølgelig.

En interessant artikkel Mitt Spania publiserte for et par år siden, handlet om at 20 prosent av alle som kjøper bolig i Spania er utlendinger. Av disse 20 prosentene er 5 prosent nordmenn. Utlendinger er og har vært en betydelig drivkraft i utviklingen av den spanske økonomien etter krisen.

Framstillingen i dette innlegget er forenklet. Det er flere særgrupper som er utelatt. Vi har hemmafruerna, som har barn på skole, hvor mannen jobber i Nordsjøen eller i andre, pendlervennlige yrker. Som rett og slett, fortjent tar seg et friår. Vi har de som ser det som et kall å hjelpe grupper av nødlidende i Spania. Vi har mange grupperinger. Men jeg valgte meg disse, som er nevnt ovenfor. Forenklet framstilt.

Hvor spansk må man så være for å bo i Spania?

Akkurat så spansk som du ønsker. Bare du bryr deg om, og har respekt for de lover og regler som gjelder.

  • For eksempel ved å registrere deg i manntallet i kommunen du oppholder deg i, i mer enn tre måneder om gangen. (Empadronamiento), slik at kommunen får mer statlige overføringer for renovasjon, politi og andre offentlig oppgaver.
  • Ved å betale den eiendomsskatten du skal til Spania.
  • Ved å oppgi utleieinntektene dine.

Ha en forrykende flott vinter i Syden!

(Denne saken er tidligere publisert på en annen blogg. Fortsatt aktuell.)

Del dette:
1 des

Stereotyp journalist på sydenfylla

Så ble vi velsignet med et nytt besøk av landsdekkende TV her på Gran Canaria. Selveste «trygdesjefen» Thomas Seltzer. Han bekrefter sine og nordmenns  fordommer og beviser at han selv er en av dem som lar seg forføre av billig børst og lettvinte ferieopplevelser.

– Natta, Seltzer!!! Foto: NRK
– Natta, Seltzer!!! Foto: NRK

 

Å få vist godsidene ved hverdagslivet på Gran Canaria hører med til de absolutte ønsker. Ikke at vi tror at denne perlen av et klimatisk gourmetmåltid vil bli overbefolket av utflyttede nordboere av den grunn, men det hadde da vært morsomt å få vist fram det vi driver med. For en gangs skyld.

Nok en gang ble vi skuffet. Tidligere har vi sett journalister og tvilsomme komikere avgi rapport fra Syden. De har kun fokusert på det stereotype. Det man har «hørt om» og det man forventer. Fyll, fyll og litt ekstra fyll. Og nok en gang en programleder som aldri får nok av seg selv.

Om Thomas Seltzer, som nok har fått nok børst og mer til gjennom sitt lange Turbonegerliv, hadde satt seg fore å vise sider ved Syden som de færreste før har hørt om, hadde han hatt glimrende muligheter. For det er nemlig her, som på fastlandet i Spania, flest nordmenn som bor her av helsemessige årsaker. Som lever et aktivt og sunt liv, som har omtanke for og glede av sine naboer av svært internasjonal karakter, og som får besøk og besøker gamlelandet minst en gang i året. Som har tatt opp nye hobbyer, som vandrer i fjellet, fisker, spiller golf, bridge, finner nye venner og virkelig lever det gode liv.

Bruk booking.com neste gang du ønsker å oppsøke det virkelige Gran Canaria

Det vi får se er ravende nordmenn og andre, Seltzer inkludert, som har gitt seg Puerto Rico-senteret i vold. Eller en latterliggjøring av tjukkaser på tur. For ikke å forglemme det tårevåte møtet med en mann som forlot Norge, fordi alt var billigere her. Og så glemte han at de nærmeste forble i Norge.

Det Seltzer portretterer er den oppfatningen folk flest i Norge har av oss som bor i Syden. Det gjør ikke meg noe personlig. Jeg vet hva jeg står for. Jeg vet hvilket liv jeg lever. Jeg vet hvor godt jeg har av å bo her. Sammen med Sørensen.

Har du bruk for leiebil? Billigst også på Gran Canaria Klikk her.

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
14 jul

Hva har du egentlig i Spania å gjøre?

Det finnes ikke noe så usjarmerende  som nordmenn som har vært et par uker i Spania, og som kan og vet alt. Verdensmestere som rakker ned på alt som de mener ikke stemmer med deres oppfatning av hvordan man skal ha det og ta det i Spania.

De fleste trekker seg fra sine selvsikre uttalelser etter hvert som de får lengre fartstid. Det er som med alt annet i livet; jo mer man leser, desto mer innser man at man ikke kan.

Med sosiale medier som mange bruker som rettesnor og veiledninger, er det direkte risikabelt blitt. Det finnes mange sider og grupper på Facebook der nordmenn kan diskutere og spørre om alt mellom himmel og jord av ting de lurer på om spanske forhold og Spania. Overalt finnes disse besserwisserne, som øser ut sin udiskutable visdom til de som vil og ikke vil høre.

En gjenganger er alt som har med trygd og skatt å gjøre. Det spørres og svares, og feilinformeres over en lav sko. Da jeg drev nettmagasinet Mitt Spania, hadde jeg ambisjoner om å gi korrekt og oppdatert informasjon om forhold som angår nordmenn i Spania. Det er en krevende oppgave, for regler endres ganske ofte. Uansett kunne det bare bli generell informasjon, siden alle forhold må behandles individuelt.

Det var både deprimerende og skremmende å se at folket på Facebook stolte på tilfeldige svarere, som trodde og mente å vite både det ene og andre, for det hadde de hørt! De stolte mer på dette enn de artiklene jeg skrev om temaet. Basert på fakta, juridisk konsultasjon og bekreftelse fra myndighetene som bestyrer lover og regler. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om disse trådene i gruppene. Det går en masse mennesker rundt og feilinformerer, og like mange er godtroende og stoler på hva det skal være.

Så har vi disse menneskene som fnyser av nordmenn som spør etter hvor man kan få tak i brunost eller fiskeboller. Er man i Spania skal man spise spansk! Det kan faktisk egentlig være egg og bacon på den engelske restauranten på hjørnet, skjønner du. Man tenker ikke så nøye over det, bare det ikke inneholder brunost!

Ingen får bestemme hva jeg spiser verken i Norge eller Spania! Har du hørt på maken! I

Om man velger å gå på en tysk, engelsk eller norsk restaurant i Spania, er det helt ok. Alle disse, sammen med spanske etablissementer, bidrar til det spanske fellesskapet, i form av skatter og avgifter. Vel, de burde i hvert fall gjøre det. Og de gjør det nok, for deler av omsetningen i hvert fall.

Det eneste jeg ikke støtter, egentlig, er kinesiske butikker. De opererer i et lukket system, som ikke kommer vertslandet så mye til gode. De handler ikke lokalt, men får sine (giftige) plastvarer sendt fra Kina for videre salg. Pengene sendes tilbake til Kina eller til internasjonale mafiagrupper. (Tilsier mine fordommer…)

En annen diskusjon på sosiale medier som aldri stilner er ferieklubber eller timeshare. Selvfølgelig har vi to motpoler her. De som har kjøpt seg inn, og de som aldri i livet vil nærme seg en slik løsning. Ingen av partene klarer å akseptere at andre har et motsatt syn. Og ingen vil jo innrømme at de har kjøpt katta i sekken…

Folkeskikk og høflighet legges igjen på kjøkkenbordet når man benker seg til ved tastaturet. Særlig kveldsmeldingene blir ufyselige hos noen. Det er fristende å tro at det har noe med alkohol å gjøre.

Nå beveget jeg meg langt utpå viddene her. Dette skulle handle om nordmenn i Spania. Og hvordan noen opphøyer sin væremåte og levemåte, og har tilsvarende negative holdninger til andre som velger noe annet.

I løpet av de årene jeg har bodd her, har det vært forstemmende å se hvordan enkelte nærmest skryter av sin trygdestatus, og forherliger juks med bestemmelser i Folketrygdloven for at de skal få mest mulig ut av oppholdet. Til å begynne med rykket det kraftig i NAV-foten min når jeg opplevde sånt. Jeg har tross alt 14 års fartstid derfra. Men heldigvis besinnet jeg meg. Tror jeg hadde blitt ganske upopulær om jeg skulle drive privat etterforskning og rapportere til NAV.

Hva jeg gjør i Spania har ingen noe med. Det finnes like mange grunner som mennesker. Helse er den viktigste for mange. Andre har rømt fra problemer, og får de forsterket når de lander i Syden. Omtanke og medmenneskelighet er viktig i utlendighet. Man vet aldri når man kan få bruk for en hjelpende hånd selv, så det lønner seg å investere i human kapital her også.

Og du, hvis du har behov for å syte og klage, her er et skjema til ditt bruk!

 

——————————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

 

Del dette:
20 apr

Samaritanernes tid er forbi

Jeg hører med til de som hadde bibelhistorie på skolen. Mange fasinerende lignelser ble oss fortalt, som bød på assosiasjoner til egen tid og eget liv. I hvert fall etter at man ble voksen og visste hva assosiasjoner var.

En av historiene som satte seg virkelig fast var historien om den barmhjertige samaritan. Han som stoppet opp og hjalp tiggere, utskudd og folk som alle så ned på. Han ble brukt av Jesus som et eksempel til etterfølgelse for oss mennesker. Slik fikk vi bygget vår nestekjærlighet fra barnsben av. Fra dette trinnet har vi gått til fadderbarn i SOS barnebyer og TV-aksjoner, og uhjelp av mange slag.

Uskylden i menneskeheten er forlengst erstattet med ondsinnet jag etter verdier man ikke har rett til.
Uskylden i menneskeheten er forlengst erstattet med ondsinnet jag etter verdier man ikke har rett til. Faksimile fra db.no

De senere årene har vi fått tegnet et bilde av noen av våre medmennesker som gjør at vi ikke tør nærme oss. Her i Spania er vi direkte blitt oppfordret til aldri å stoppe langs veien, hvis noen tilsynelatende ber om vår hjelp. Mest sannsynlig er det nemlig landeveisrøvere. Som vil stjele alt vi eier og har av verdier på oss.

Likedan hører og leser vi om tiggerbander, med store bakmenn som organiserer det hele og lever herrens glade dager, fordi vi har vært «barmhjertige samaritaner». I dag sto det å lese i en herværende tabloidavis at Norge er et favorittland for stadig flere kriminelle. Der velter man seg i luksus, og det er ikke mer enn rett og rimelig å ta litt av nordmennenes overflod. Man blir igjen oppfordret av politi til ikke å være naive og blåøyde.

Du kan bli lurt og drept hvis du er for hjelpsom. En hard nøtt å svelge for oss som er vokset opp med at egoisme er den  største synd, nest etter å stjele.

Hvordan trives du med denne form for egoisme?

Del dette:
24 sep

På Kåre’s bar i Pattaya

Det har vært kort mellom drapene de siste par årene. I Norge. Det blir likevel ikke slik at jeg bare lukker øynene, eller overser drap når jeg leser om dem.

Nå har det skjedd igjen. I Pattaya. Der en nordmann skal være drept av en annen nordmann. Sannsynligvis med tilknytning til Kåre’s Bar.

Det er lett å legge på et sett fordommer når man snakker om nordmenn i Thailand. Jeg er litt ekstra følsom på dette nå rett etter at jeg har lest Kakerlakkene av Jo Nesbø for andre gang. Handlingen hans kunne like gjerne vært lagt til Spania. Det bor jo mange nordmenn her også. Men det er stort sett engelskmenn som tar livet av hverandre her, etter det man leser i avisene. Nordmenn er nok ikke så forbryterske her…

Men altså på Kåre’s bar i Pattaya skal man vite ett og annet. Om dette drapet. Og sikkert mange andre drap.

De nordmennene som bosetter seg i Thailand og Spania har ofte noe de flykter fra. Enten er det helsa, livet, eller forbrytelser. De har begått i gamlelandet. Det er lettere å gjemme seg bort i Pattaya enn i Marbella. Antakelig. Jeg har aldri vært i Pattaya. Så har jeg aldri flyktet fra noe heller.

Jeg flyktet til.

Det er den store forskjellen.

Del dette: