11 sep

Kongen befaler

Kongen inkluderte alle i sin lille tale på kongeparets hagefest i dronningparken sent i august i år.

– Kong Harald, fra Wikipedia
– Kong Harald, fra Wikipedia

Ikke at han nevnte mitt eller ditt navn. Ikke at han nevnte alle grupperinger i Norge som utgjør nordmenn. Ikke at han omfattet alle avskygninger. Ikke at han uttalte at Norge er perfekt.

Nei, kongen vår pekte på vesentlige punkter som skal til for at samfunnet Norge skal fungere optimalt. De vesentlige punktene har vi på plass, eller vi kan videreutvikle. At vi lever i en verden der det er om å gjøre å hegne om seg og sitt, for derigjennom å utstøte alle andre, hindrer veien fram mot det samfunnet kong Harald pekte på som det ideelle Norge.

At det går an å sutre og klage på den talen! Det var da faktisk noe av det mest optimistiske og hjertevarme som er skjedd i Norge, bortsett fra da Erna tok rotta på Facebook, da…

Kongen pekte på gode, solide verdier som vårt land er bygget på. Verdier som vi har holdt i hevd i århundrer. Samarbeid, inkludering, omsorg og arbeid. Som sammenfatter de aller fleste av verdiene han nevnte. Norge blir ikke det samme om vi skal fortsette å bygge murer ved landegrensen vår. Det som skjer i Finnmark i dag er jo helt horribelt! Hvordan er det mulig at en minister kan trumfe gjennom noe sånt? Som en avis skrev: «Trump snakker om det, Anundsen gjør det!» Det er ikke mye å skryte av – å bli sammenlignet med Trump, og til og med overgå ham.

Vi lekte en lek som het «Kongen befaler» i min barndom. Det betød at alle vi andre, som ikke var konge måtte adlyde og gjøre akkurat som han sa. Kongens tale anno 2016 er ingen befaling, men en sterk anmodning om å tenke seg godt om før en henger seg på trenden med å støte ut alle som lider og søker vern etter forfølgelse og fattigdom i sitt hjemland. De rømmer ikke fordi et land like ved Nordpolen gir dem så gode vilkår, eller er deres drømmereisemål. De aller fleste vil jo ikke til Norge en gang. Nå må de slutte å overdramatisere. 5000 asylsøkere kom det til Norge i fjor. Nå har strømmen stanset. Og Sylvi tar det til egen inntekt. Uten smålige bihensyn til grensekontroll i sør-Europa. Da hjelper det nok også godt å få en mur ved Storskog i Finnmark!

Nei, la oss heller lytte til den kloke kongen vår. Han er kanskje den siste kongen som kjenner folket sitt så godt, og klarer å ta nok avstand til å uttrykke seg slik han gjør.

 

Del dette:
9 aug

Valgets kvelere

Nå er tiden kommet. Det kvesses klør og spisses formuleringer. Velgere skal tas med storm og bringes til valgurnene for politiske vinninger.

978x

Erna og Jonas får mange anledninger til å krangle i høst. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix (hentet fra dagbladet.no 8.8.15)

Man ser det hele på avstand når man bor på Gran Canaria og skal snakke om kommunevalget i Norge. Men det er flere steder det også er valg. Ikke minst i Spania. Og jammen har de begynt å bruse med fjøra de ulike kandidatene som skal kjempe om å bli republikanernes presidentkandidat i USA om to år, også. Sirkus Trump!

Norge først
Erna og Jonas har møtt hverandre til første dyst. Durkdrevne Erna, som er vant til å turnere motstandere i debatter med høy temperatur valset over Jonas, som mest har talt til sine egne, og fått stående applaus. Dessuten har de ikke så mye å krangle om. Høyre og Ap er ganske like på mange områder. Det er først når Siv starter sitt maskingevær at man ser forskjellene. For jammen vil hun ikke fortsette å gi skattelette til de privilegerte nå når norsk økonomi sliter med arbeidsplasser som legges ned. Tør vi heller foreslå å se på lettelser for små og mellomstore bedrifter? Det er her verdiene har størst mulighet for å skapes. De kveles av forskrifter og retningslinjer og avgifter og skatter. Det er ikke sånn man stimulerer til økt satsning.

Så får vi se hvorvidt de største profilene makter å trekke denne valgkampen ned til kommunenivå. Det er tross alt her det skal velges. Samarbeidskonstellasjoner er helt forskjellige fra kommune til kommune. Heldigvis. Så får vi kanskje se noe til hva flere mener om kommunesammenslåing?

Jeg tror temperaturen blir høy, og så håper jeg at kommunepolitikerne vinner dette valget. 14. september.

Spania
I november er det fire år siden Mariano Rajoy gikk seirende ut av den politiske nasjonale maktkampen. Det var en regjeringslei Zapatero (PSOE) som gladelig overlot styrepinnen, tilsynelatende. Landet var midt inne i sin verste krise på mange år. Tallenes tale ble mer negative for hver dag som gikk, og folket ville ha endringer. Det fikk de. Og Rajoy med sitt Partido Popular skulle redde landet. Han fikk ikke mye spillerom. Det meste av den økonomiske politikken de siste årene er et resultat av EUs føringer. Det skal Rajoy ha, han har tatt signalene fra EU-eliten i Brüssel, og Spania har gjennom hestekuren snudd skuta og seiler nå opp som en økonomisk trygg havn i Europa. Ikke uten at noen har tatt skade, selvfølgelig. Det har gått hardt utover både undervisning og helse. Mange spanjoler har slitt. Store folkemengder fra Sør-Amerika har forlatt landet. Like så nordafrikanerne. Spanjoler med høy utdanning har også flyktet landet for å få jobb. Blant annet i Norge. Ungdomsledigheten er fortsatt på over 50 prosent. Man får en hel generasjon uten tilknytning til arbeidslivet. Når kompetansen også har forsvunnet, vil det bli store utfordringer i kjølvannet av den langvarige krisen. Og da innbefatter jeg dyktige håndverkere av både søramerikansk og nordafrikansk opprinnelse.

Hva skjer så til høsten? Det har poppet opp nye politiske partier de senere årene, som kommer til å utfordre de tradisjonelt sterke. Podemos er det partiet som har overrasket mest. Ved EU-valget i 2014 fikk de åtte prosent av de spanske stemmene. Podemos (= vi kan) er et venstreorientert protestparti, som kjemper mot korrupsjon og sosiale forskjeller. Det blir spennende å se om de har tyngde nok når det kommer til stykket.

Regjeringspartiet PP har forberedt seg godt, blant annet ved å innføre en ny lov der man slår hardt ned på protestaksjoner mot den politiske ledelsen i landet. Det ligner mer på rester fra Francos regime enn noe annet. Det kan godt hende at Rajoy  må pakke snippesken og gå ved årets valg i Spania. For oss som bor her er det spennende å følge med.

USA
Det er lenge før man skal gå til valg på ny president i USA. To år. Men nå er tiden inne for å posisjonere seg i forhold til eget parti, og hvem som skal bli partiets presidentkandidat. Det ser ikke ut til at Hillary Clinton har noen alvorlig konkurrent fra det demokratiske partiet. På den andre fløyen foregår det derimot diverse. Finans- og golfkongen Donald Trump har kastet seg inn i kampen for sitt kandidatur. Og det på en så uortodoks måte at det virker utrolig at noen kan ta ham seriøst. Uten erfaring overhodet fra politisk arbeid, spesielt utenrikspolitisk, framstår han som en klovn i glasshus. Dette ligner på en tidligere president, hvis bakgrunn var fra Hollywood, og hvis fornavn rimer godt på Donald. Han har sagt at han ikke uten videre vil støtte noen annen republikansk kandidat hvis han blir forkastet. Han kan tenke seg å stille som uavhengig kandidat. Det morsomme er at han ikke har noen sjanse selv, republikanerne får dermed heller ingen sjanse, siden noen tross alt vil stemme på den uavhengige. Dermed seiler Hillary opp som favoritt til å vinne plassen i det hvite hus. Kanskje er det økonomisk best også? Kanskje hun har et lager av gamle klær og kjøkkenutstyr stående i et kott i det hvite hus fra forrige gang hun bodde der.

Jeg bør kanskje nevne Hellas. Det har vært stille derfra en uke nå. Statsminister Tsipras har vært i utrolig hardt vær. Hadde han tatt en litt annen holdning fra han startet i januar 2015, ville kanskje ikke alt ha kommet så brått på nå. Men vi får se. Om Hellas får ettergitt gjeld, var kanskje strategien riktig likevel?

Det blir ingen kjedelig høst og vinter. Og tenk, alt dette i et år det ikke er OL!

————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
13 des

Videreføring av liv

Furulegger, eller Blå skog av Finn Emanuel Olsen

I dag mottok jeg arvegods fra Norge. Kjente og kjære gjenstander som minner meg om gode dager. Juleselskaper, en nynnende bestemor, et overdådig sølvbryllupsfeiring og kjente bilder og malerier å hvile blikket på i barndomshjemmet.

Ukjent motiv, og ukjent kunstner

 

 

 

Det var med andakt og nesten overivrig barnslighet jeg pakket opp det ene klenodiet etter det andre.

Det kom helt fram, bortsett fra ett fat. Det får vi si er godkjent nedover trafikkerte Europaveier. Eller kanskje det skjedde på humpete, norske veier. Alt var i hvert fall pakket svært godt inn! Min sønn sto for pakking og frakt til flyttebilen. Scan Iberica sørget for trygg transport til Spania.Vi møtte sjåføren på avtalt sted og ankom to minutter før han kom. Snakk om taiming!

Det var så godt å få det i hus. En verdifull historie følger disse tingene. Jeg er glad for å kunne gå og se på maleriene, bruke serviset og tenke på mor og far. Videreføre mange års historie. Og ikke bare til glede for meg, men for alle som gjester oss heretter. På Julaften i år har vi dertil egnede fat både til surkål og rødkål!!

Rosenthal service til 18 stk. Her blir det selskaper!!

 

Del dette:
11 nov

22. juli – etterpåklokskap

Høringen i Stortinget 10. november har ført til ny debatt om alt som kunne ha blitt gjort bedre den skjebnesvangre dagen i juli.

Norge var overhodet ikke klar for terrorangrep. Det er kanskje det som ryster oss aller mest. Bortsett fra det, er det avdekket et varslings- og kommunikasjonssystem inne politiet som er helt bortreist.

De øvrige, politi, forsvar og private handlet over evne. Ut fra situasjonen. Vil jeg påstå. Det er så lett i ettertid å si at man burde ha gjort sånn eller sånn. Overfor de fakta man hadde, var det vanskelig å ha full kontroll.

Kommisjonen som skal ettergå alle bevegelser vil komme med fakta. Det er lenge til, spesielt for etterlatte. Men det er viktig at de får gjøre jobben grundig. For å se hva som var kritikkverdig, og hva man som fungerte.

Her kommer flere hensyn i konflikt. De pårørende og etterlatte trenger et vesen å henge ansvar på. Slik at de har noe å forholde seg til. Politikerne ble tatt på senga i sine systemer. Her er det utvilsomt også mange hensyn de ønsker å ivareta.

Orienteringen i Stortinget ga noen flere usikkerhetsmomenter, men få nye svar.

Det er krevende for et lite land å skulle være forberedt på terror. Vårt lille land, der frihet bor…

Ha tålmodighet og medlidenhet!

 

Del dette:
15 des

Jul, jul, strålande jul!

Jul, jul, strålande jul,

glans över vita skogar,

himmelens kronor med gnistrande ljus,

glimmande bågar i alla Guds hus,

psalm som är sjungen från tid till tid,

eviga längtan till ljus och frid!

Jul, jul, strålande jul,

glans över vita skogar!

 

Kom, kom, signade jul!

Sänk dina vita vingar

över stridernas blod och larm,

över all suckan ur människobarm,

över de släkten som gå till ro,

över de ungas dagande bo!

Kom, kom, signade jul,

sänk dina vita vingar.

(Edvard Evers/Gustaf Nordqvist)

Sittende med palmesus, strålende sol fra klar, blå himmel som utsikt fra vinduet mitt, blir det en kontrast til den nydelige julpsalmen jeg har sitert ovenfor.

Lengselen etter julefred er uavhengig av temperaturer og klima. Julefreden finnes inne i oss, og er veldig forskjellig til stede, alt etter hvilken fase man er i i livet.

Min fase er den gode lengselen etter kjært møte med barnebarna. Strålende barneøyne som uttrykker full begeistring over gjensynet. Gleden over å vise fram det som er oppnådd i skole og fritid. Kosestunder med tett kontakt og deling av små hemmeligheter før julefreden senker seg.

Men kanskje blir det aller største i år å være med bonusbarnebarnet og bake pepperkaker. Jeg har sett synet for meg nå i lengre tid. Det er derfor jeg instendig har bedt bestefar ta med seg tøy som tåler mel…

Julefreden senker seg over gammel og ung, små og store, ensomme og ulykkelige. Kanskje kan min og din omtanke og nærvær bidra til et glimt av strålande jul for flere enn våre aller nærmeste.

En strålende jul ønskes deg!

Del dette: