3 jan

Årets siste dag (ich bin ein Berlinerbolle!)

Årsskifte betyr refleksjon og ettertanke. I hvert fall for meg. Mange søker fest og folkemasser. Vi hadde all mulighet for sistnevnte, i og med at vi befant oss i Berlin. Sørensen hadde fått inside informasjon fra en polizei at det skulle være folkefest ved Brandenburger Tor, og at minst en million mennesker var ventet ditt for nyttårsmoro.

Nyttårsrakettene ble ikke godt framstilt på iPhone, derfor solnedgang i stedet.
Nyttårsrakettene ble ikke godt framstilt på iPhone, derfor solnedgang i stedet

For et mareritt for politiet! Kort tid etter terrorangrep i byen skulle det feires hele natten lang. Mange steder i Berlin og andre europeiske storbyer.

Nok om det!

Det ble som jeg ønsket; vi skulle reflektere og samtale i timesvis på vårt rom; 2903, med praktfull utsikt over Alexandersplatz. Midnatt skulle vi skåle det nye året inn i champagne.

Tidligere på dagen var vi ute med våre kollektive transportmidler på jakt etter flere godbiter i Berlin-jungelen. Vi var litt lei denne jakten. Og dessuten begynte det å bli fryktelig mye folk ute! Overalt! Og på en lørdag gikk jo ikke trikker, busser, T-bane eller by-tog så hyppig heller. Så vi tok beslutningen om å la OL-stadion fra 1936 være OL-stadion fra 1936, og satte kursen hjemover. Etter mange stanser formedelst ryggsmerter hos undertegnede (som dessverre bare blir verre i kaldt vær), tok vi en rask lunsj på en snackbar før vi skulle ta en hvil på rommet før innkjøp av godsaker til aftenen.

Vel, da vi skulle ut og handle, var byens store Kaufhaus med all verdens delikatesser stengt. Det meste var stengt. Jeg orket ikke å strene rundt på jakt etter ostebiter eller andre egnede småting for en nyttårsaften på et hotellrom. Sørensen ble derfor sendt ut på jakt. Han ble lenge borte. Veldig lenge borte. Til slutt kom han hjem med posen full av asiatisk snacks og vin. Dere som har smakt asiatisk vin kjøpt i Europa, i hvert fall, vet at den ikke er spesielt god. Jeg er kommet så langt i livet at jeg setter pris på at det jeg skal ha i meg, skal være godt. Dessuten var der intet vann med! Sørensen ble sendt ut igjen, og returnerte med to flasker Erdinger øl og en liten kvartflaske jegermeister. I tillegg til både vann og brus. Det ble jo rene nyttårskvelden, det!

Så sånn sneglet timene seg fram. Rundt klokken 18:00 tok vi en hvil. Deretter ble det «mitt skip er lastet med ting på B» til vi ikke hadde flere ting på B. Så spilte vi spill, leste bok og pratet litt løst og fast. Ettertanken og refleksjonen var vi forlengst ferdige med. 2016 var ikke blant de mest minnerike årene i livet mitt, i hvert fall, og jeg var rett og slett ivrig etter å sette et nytt tall på overskriftene mine.

Det ble midnatt til slutt, og fyrverkeriet hadde da pågått i timesvis allerede. Det pågikk forsåvidt i timesvis etter midnatt også. Men takket været Park Inn’s lydisolerende vinduer, hørte vi ikke mye til det. Vi var langt inn i planleggingen av det nye året, og nedtelling til rundt månedsskiftet juli/august. Da sier vi takk og farvel til vår kanariøy, og ser oss ikke tilbake. Nytt kapittel og nye eventyr venter. Det kommer vi tilbake til!

Del dette:
2 jan

Nytt år – nye løsninger

De aller fleste blir vel litt ettertenksomme når et gammelt år legges bak oss, og et nytt står ubrukt og innbydende.

It's a new dawn
It’s a new dawn

I år fikk årsskiftet en nydelig ramme for meg. Bare godhet, stillhet og fred. Sammen med noen av de jeg er glad i.

I dagene før nyttår ble jeg mer og mer klar over hva jeg ønsker å fokusere på i 2015. Det er, som mange sier, at det du fokuserer på og gir fra deg, det får du tilbake. Er min innstilling mistenksomhet, sinne og bitterhet, er det nettopp dette jeg kommer til å høste selv.

Mitt sinn skal være fylt av takknemmelighet, omtanke og tro på mennesker. Jeg vil gjerne være med og gjøre en forskjell, som statsministeren var inne på i sin nyttårstale. Være en som man kan stole på. Det betyr at jeg også vil omgi meg med mennesker som stimulerer meg. Legge fra meg prosjekter som suger krefter til ingen nytte. Prosjekter uten verdi.

Nytt år og nye muligheter! Jeg gleder meg!

Har du noe nytt på gang?

Del dette:
27 des

Hvordan har du det?

Når svarte du ærlig på det spørsmålet sist?

Engelskmennene har lagt seg til et svar på dette spørsmålet som ligger litt nærmere sannheten enn vi ellers vil ha det til:

– Not too bad.

Ikke så verst. Det kunne ha vært bedre, det kunne ha vært værre. Ja, sånn er det vel. Sjelden at det er helt fabelaktig, eller totalt på rævva.

Hvorfor spør du?

Hadde vært ganske ubehagelig å få stilt et slikt motspørsmål. For i grunnen betyr det lite for verdensfreden hvordan Hvermansen har det. Det er en talemåte. Skal vi være ærlige, og det lønner seg, har vi hørt.

Men er det egentlig noe bedre å få høre: «jeg har det bare fint!»?

Vi er like langt.

Like langt fra hverandre.

De uforbeholdne klemmene, sannhetsordene og de inderlige blikkene, midt i julefreden, er hva som gir meg mot til å gå på et nytt år. Jeg vet jeg er sterk med et slikt mannskap bak meg.

Godt nytt år!

382875_465045446864399_921416459_n

Del dette:
11 des

Advent – jul – nyttår. Her kommer årets selvangivelse

I desember melder trangen seg til å oppsummere. Gjøre opp status. Vurdere året som er gått og minnes det som har skjedd.

I så måte har dette vært et begivenhetsrikt år. Det har vært mye død. Mange kjære er gått bort. Nå sist, mor. Som ville ha blitt 94 år i disse dager. Som Fabian Stang har sagt det – jeg savner henne ikke. Hun hadde et fullt liv. Et rikt liv. Hun betød mye for mange, og for oss som hun ga liv til. Det er vemodig å tenke på at far er alene, men han har gitt uttrykk for at han vil leve. Han er en hardhaus, og ikke bygd på følelser. Ikke slike følelser. Han finner glede av det livet byr ham nå. Faktisk. På sykehjemmet.

Året har vært preget av oppgjør. Oppgjør med mennesker som ikke har bidratt positivt i livet mitt. Oppgjør med gamle tanker, oppgjør med uvesentligheter. Og oppgjør med tanken på at jeg har så god tid til å gjøre alt mulig…

Så mange av mine gode venner døde i år. I en altfor tidlig alder. Det har preget meg, og vil prege meg.

Som jeg vet at mor ventet på og lengtet etter – en ny tilværelse etter døden, slik tror jeg man også kan oppleve i dette livet. Når året ebber ut kan jeg faktisk bare takke for det jeg har lært av fortiden. Og jeg ønsker framtiden velkommen!

I år skal vi feire jul i Spania. Det har vi også gjort et år før også. Som da, skal Geir være sammen med oss julaften. I år også med Rosa. Det blir koselig å gjøre i stand gjesterommet igjen. Etter at Stavanger-banden forlot oss i august, har anden etage stått tom. Bortsett fra de hete nettene jeg søkte tilflukt før temperaturene gjorde 1. etasjes soveromsherligheter attraktive igjen.

Selv om det har vært et år med mye sorg og negative opplevelser, har det også vært et godt år med familie og venner. Sommeren i år blir et særdeles godt minne.

Det var også dette året jeg overlot sønnen min som overhodet i min gren av familien. Med den største selvfølgelighet. Jeg er stolt og glad over begge mine barn.

Sørensen-min har stått last og brast også dette året. Nå går vi inn i vårt sjette år i Spania. Vi valgte rett den gangen. For oss. Så får det heller vært at andre har tatt feil i sine «kryssord».

Vi går et nytt år i møte med større ydmykhet enn på lenge. Helsa er så god som man kan forvente. Jobbmulighetene ser bedre ut enn på lenge. Vi har venner, vi har familie og vi lever!

God jul til kjente og kjære. Og skulle du lese som ikke kjenner meg, så er du omringet du også!

Del dette: