31 aug

Sommeren 2017

Dagene flyr forbi, og det kan være vanskelig noen måneder etterpå å huske hva jeg gjorde egentlig, denne sommeren 2017.

JUNI

Dette var måneden da arbeidsforholdet på Colegio Noruego på Gran Canaria var over. Jeg vet jeg kunne ha fått jobbe videre, men med hånda halvveis nede i pensjonsfondet mitt, ble det for fristende. Jeg hadde telt ned til denne dagen helt siden nyttår. Ikke fordi skolen var håpløs eller at jeg ikke likte elevene mine. Men rett og slett fordi vi med rak rygg kunne forlate øya. Før dette ble bestemt, hadde vi lagt noen planer for sommeren, som derfor måtte gjennomføres før vi kunne flytte.

Det ble avskjed, uten så mye vemod og drama som man kanskje kunne tro. Det var verst å ta farvel med avgangsklassen min. De var så gode! Jeg ønsker dem alt godt og håper de finner sin plass i verden.

De siste dagene av måneden tilbrakte vi i Roma. Vi hadde invitert eldste barnebarn, som ble konfirmert i år, på «dannelsesreise» sammen med en venninne. Vi kalte det dannelsesreise, fordi det er ofte det man gjør når man skal trekke ungdommen etter seg til de historiske høydepunktene i den evige stad. Det ble en koselig tur, men jeg er ikke helt sikker på at de unge damene returnerer til Roma en dag på grunn av flott arkitektur og historisk sus. Det må i så fall være fordi de kastet en mynt over venstre skulder i Fontana di Trevi…

– litt utydelige der, men…

JULI

Halve juli tilbrakte vi i Norge. På forhånd hadde jeg gruet meg litt, for jeg var redd min innstilling til oppholdet ville være at jeg bare ville skuffe det unna for å kunne dra hjem og flytte. Men mine betenkeligheter ble gjort ettertrykkelig til skamme. Jeg koste meg glugg i hjel. Enten det var rolige stunder i huset til svigerdatteren, som vi hadde til disposisjon, søndagsmiddag på Lierkroa, søskenbarntreff hos storesøster, nydelige gjensyn med gamle venner og andre kulinariske opplevelser, som Peppe’s. Vi avsluttet oppholdet hos sønnen på Lillehammer. Veldig koselig å se hans nye residens! Og ha godt samvær noen få dager.

Vi returnerte til Tablero JaSol og satte igang pakkingen for alvor. Da den 19.7. opprant, fikk vi stablet det aller meste inn i bilen. Det var på hengende håret, men med Sørensen stablemester gikk det utrolig bra! På håret, riktignok. Siste natten på Gran Canaria bodde vi på hotell i Las Palmas. Etter all bæringen opp og ned fra 3. etasje, ble det rett og slett helt på sin plass med room-service og en tidlig kveld.

Fergeturen fra Las Palmas til Huelva gikk greit på sitt vis, dog uten søvn for mitt vedkommende. Tenk å være så talentløs å la være og bestille lugar! Godt vi hadde bestilt hotellrom halvannen time på veg da vi kom i land. Og for en lykke! Gode tollere fant nok ut at det ville bli altfor slitsomt å be om utpakking fra bilen. Jeg slapp derfor lett gjennom. Selvfølgelig uten å ha noe å skjule.

Etter en god natts søvn, tok vi fatt på siste etappe. Det var godt å finne Casa JaSol i god stand.

Men så varmt og fuktig! Sykkelturer og gåturer som vi hadde planlagt fra første stund, ble lagt på «is». Det får komme i september! Vi hadde en del å ordne av formaliteter. Det ble gjort, og det meste gikk helt smertefritt. Det viktigste var faktisk fastlege, for det begynte å bli tomt på medisinlageret. Det ordnet seg glatt!

AUGUST

Etter innkjøp av både høytrykksspyler og ny komfyrtopp, fant vi ut at vi ikke orket å være i denne fuktige varmen. 9. august satte vi kursen mot nordvest. Vi hadde bestilt AirBnB i Vigo, og overnattet i Segovia på veien. Vigo var din den. Jeg har skrevet eget innlegg om dette for spesielt interesserte.

Vi hadde også trivelig gjensyn med flere slektninger og venner. Godt å være tilbake! Men det var før vi bestemte oss for å dra ut på tur igjen.

– stille stier i Vigo

Etter vel en uke, ville vi videre. Fant billige overnattinger i Portugal, og dro av gårde. Opplevde fantastiske Porto og kjørte gjennom den vakre Douro-dalen. Vi skulle plukke opp sønnen i Madrid, og alt gikk strålende. Helt til vi skulle stoppe for lunsj. Det røyk veldig av motoren, a’gitt! Viftereima var gått… Etter telefon til Mapfre, ordnet ting seg, om ikke i rask rekkefølge, så i rekkefølge. Bilen ble tauet til Albacete, der de konstaterte at det kunne være tilleggsproblemer, og at de derfor ønsket at Mercedes i Torrevieja skulle ta reparasjonen. Vi fikk leiebil til Alicante, og privatsjåfør hjem. Da var det omtrent midnatt, og vi var ca åtte timer etter ETA.

Det blir nok en saftig utgift på bilen etter dette, men man har jo ikke noe valg, akkurat. Koselig med besøk, men uten bil har aksjonsradiusen vært sparsom. Når vi skriver september i morgen, skal det meste ha normalisert seg, både med bil, vær og botilstand. Nå kan vi ta fatt på hverdagen! Det gleder jeg meg til!

Del dette:
20 aug

Drømmen om Vigo

For tre år siden kjørte vi strekningen Santiago de Compostela – Porto i Portugal. Et stykke nedenfor Santiago fikk vi se en nydelig liten by inne i en vik. Den het Vigo, og jeg bestemte meg for at hit ville jeg komme en dag!

– Det vites ikke om posten har sin opprinnelse fra denne byen, men begrepet «snail mail» fikk en ny betydning da vi kom over dette monumentet i en av Vigos mange grønne lunger.

I år ble drømmen realisert. Etter å ha opplevd Costa Blanca i slutten av juli og begynnelsen av august, med enorm trafikk, temperaturer godt over 30 og luftfuktighet på minimum 80 prosent, bestemte vi oss raskt for å reise dit varmen ikke var så påtrengende. Altså ble Vigo raskt fastslått som et ideelt sted.

Ti timers effektiv kjøretid ble delt opp i to. Vi mellomlandet i Segovia. Akvadukten måtte beskues. Den var flott, men for mitt indre øye hadde jeg sett den for meg enda mer praktfull. Med ankomst om kvelden og videre reise morgenen etter, rakk vi ikke flere utflukter, selv om byen har mer å tilby av denslags.

– Akvadukten i Segovia er et veldig kjent monument, og var vakker å se på.

Men altså Vigo. Den var på ingen måte så liten som jeg hadde forestilt meg. Rundt 300.000 innbyggere gjør at den ikke kan betraktes som noen småby. Den er for stor til å kunne gå rundt, men for liten til å ha et velfungerende infrastrukturelt system med apper for busser etc. Det har derfor tatt tid å finne ut av det offentlige transportsystemet. Bil har ikke vært et alternativ innenfor bygrensen. Vi ble fortalt at vi kunne drikke vannet rett fra springen, men det var ujje så fristende. Lukten av klor var umiskjennelig! Det som var overraskende deilig var det totale fravær av kakerlakker. Det skjønte vi raskt da leiligheten hadde god sentralfyr, men ingen luftavkjøling.

– I byen med en av Europas største fiskemottak, er det rett og rimelig med et monument med gutta som drar garn. Dette finner vi i Gran Via.

Vi har leid en liten AirBnB leilighet utenfor bykjernen, med parkering i kjelleren. Veldig kjekt. Hva som ikke har vært så kjekt er at det ikke finnes luftkondisjonering i leiligheten, og sola står på fra formiddag til kvelds. Vi har måttet vaske sengetøy flere ganger… Det har på ingen måter vært noe som helst kjøligere her enn hjemme. Luftfuktigheten har dog vært mye lavere, uten at jeg kan si noe mer eksakt om det. I morgen planlegger vi en lang biltur, da det er meldt ekstremvarme her!!!

Egentlig hadde vi booket leiligheten for 14 dager, men det blir for mye, rett og slett. Selv om vi annenhver dag har tatt turer ut til andre destinasjoner i Galicia. Galicia med all sin sjømat, som undertegnede overhodet ikke er interessert i. Norsk fisk og sjømat, ja takk, men alt smaker helt forskjellig her i Spania, bortsett fra laks og blåskjell. Det vi derimot har fått stor sans for er hvitvinen i denne delen av regionen. Her lages vinen av albariño-druen. Frisk og god vin, som egentlig er rimeligere å kjøpe på restaurant enn i butikk. Det er ikke mange euroene i forskjell.

– Absolutt en vin å anbefale om du finner den. Den er ikke å få tak i på Vinmonopolet enda.

Nå går ferden først til Porto, deretter langs Dourodalen med all sin portvin-produksjon, før vi ender opp i Salamanca som siste stoppested før hjemreise. Så ble avreisen framskyndet et døgn, da. Undertegnde hadde en søvnløs natt i klamt sengetøy, og sjekket hotellet vårt i Porto om de også hadde ledig rom fra søndag. Det hadde de, gitt! Da var ikke Sørensen verken vanskelig å vekke eller be. Jeg klarte å sove et par timer før vi pakket og dro.

Porto er en nydelig by, og det blir veldig fint å være her en hel dag. Det planlegges trikketurer i stor stil. I dag morges, i dusjen etter en svett natt klarte jeg å vrikke venstre ankel såpass at den er skikkelig vond. Har sittet/ligget med beinet høyt helt fra vi kom fram. I et deilig, luftkondisjonert rom. Det er fantastisk!

Nå skal sommerturen vår avsluttes i løpet av neste uke. Det er i grunnen helt flott å være pensjonist! Jeg skjenker ikke mange tankene til de av dere som virker i noen tjeneste, faktisk. Man tilpasser seg lett!

Del dette:
25 mar

Nytt kamera! Nytt liv!

Etter 11 år med mitt Nikon D50, var tiden inne for utskifting.

Spørsmålet var: til hva? (Bildet er kun til illustrasjon)

Jeg sverger til NIKON. Jeg har jo tross alt lært meg disse forskjellige kodene på «hjulet» man bruker for å velge lys, lyd, mørke, natt, etc. Altså autofunksjonen… Den er den viktigste av alt. Skulle jeg liksom begynne å forholde meg til Canon sine særegenheter? Enn si Sony? De er jo helt gærne! Nei! NIKON har det vært, og NIKON  skal det værra! Dessuten hadde jeg et fabelaktiv objektiv, som går fra 18 til 200 mm (zoom).

Så ble det NIKON. D5300. Ikke det nyeste. Ikke det hippeste. Men det står jo i stil til eieren, ikke sant? Vi kan bli gamle sammen, om vi passer på hverandre ordentlig! Dessuten var det adskillig rimeligere enn det nyeste de reklamerer for, som kun kan betjenes av ingeniører.

Nå skal det sies at mitt nye også har vært innom ingeniørbransjen. Det var skrekkelig mange knapper man ikke behøver for å ta bilder. Selv for nettmagasiner, hovedstadsaviser, glansede magasiner og alt man tenker at man kan ha bruk for de kommende sesonger. Min ilske personlighet kommer fram. «MÅ DET VÆRE SÅ VANSKELIG»?

Da er det Sørensen trer fram fra intet og forsøker å løse flokene. Beundringsverdig nok, løser han de fleste. (Det er jo egentlig skrekkelig irriterende. Da har man ingen gode argumenter til neste fight).

For andre gang i mitt liv skjønte jeg brått grunnen til at jeg ikke ble fotograf. Første gang var da jeg deltok på fotokurs hos Simen Myrberget i Oslo i 2007, eller 2008. Jeg husker ikke. Jeg husker at jeg overnattet hos min nevø i Urtegata under kurset. Kanskje han kan minne meg på årstallet.

Ikke at det er så viktig å huske nederlagene. Men…

Hva skal jeg med dette, da?

Fra høsten er jeg fri fra alle åk. I form av arbeidsavtaler. Da skal jeg tilbake til det frie liv, som jeg tross alt har levd i Spania i ni år før jeg dro fluksens til Gran Canaria for 2,5 år siden. Jeg tar sjansen på en sponsoravtale med NAV. Selv om den ikke er noe å snakke om. I hvert fall om jeg hadde flyttet tilbake til Norge. I Spania klarer jeg meg godt. Og sammen med Sørensen blir det jo enda bedre. Og sånn skal det fortsette!

Så skal jeg ta bilder som tar pusten fra deg og andre. Det kan være at investeringen var verdt det! —-

Del dette:
22 sep

50 spørsmål

Denne går igjen i mange blogger for tiden, og jeg forsøker meg også, med noen tilpassede spørsmål innimellom.

1. Hvor gammel er du?
61.

2. Føler du deg ung eller gammel for alderen?
Av og til ung, og av og til gammel. Kommer an på dagsform og innstilling til livet.

3. Hva ville du bli da du var liten?
Psykolog eller sosionom

4. Hvor mange søsken har du?
To. En lillebror i himmelen og en storesøster.

5. Hvem har du vært sammen med minst to timer i dag?
Det er Sørensen. Han er den eneste jeg har sett i dag. Torsdag er fridag i år.

img_2173

6. Hvor høy er du?
181 cm.

7. Hvem ringte du sist?
Datteren min.

8. Hvem ringte deg sist?
Optikeren, som skulle fortelle at jeg kunne komme og hente de nye brillene mine.

9. Hva slags ringelyd har du på telefonen?
Starten på Chile Con Carne med The Real Group – litt flaut om telefonen ringer og jeg er blant mange mennesker, for den smeller med en gang! Men kjempefin!

10. Hva stod det i den siste sms’en du mottok?
«Ååå! Håper inderlig dette hjelper! Takk for at du fortalte om det!» En orientering om at en av mine nærmeste skulle ha en operasjon i dag.

11. Hva liker du best – å ringe eller sende sms?
Sms til korte beskjeder. Telefon (facetime eller Skype) hvis det er skravling som gjelder.

12. Hva er ditt favorittsted?
På et snasent hotellrom på det favorittreisestedet vi har sett oss ut akkurat til denne reisen.

13. Hvilket sted liker du minst?
Tannlegestolen.

14. Når så du moren din sist?
Det er fem år siden hun døde, og jeg så henne omtrent en måned før det skjedde.

15. Hva drikker du helst til frokost?
Te.

16. Eier du dyrbare smykker?
Ja, jeg har nettopp fått en flott diamantring av Sørensen etter ti års ekteskap. Dessuten noen arvesmykker og noen jeg har kjøpt sjæl. Enda har jeg gitt bort en god del også.

IMG_0152.JPG

17. Når snakket du sist med en fremmed?
I går. Snakker daglig med folk jeg ikke kjenner, som på butikker eller elever jeg ikke har rukket å bli kjent med enda.

18. Hva hører du på akkurat nå?
Lytter sjelden til musikk, må jeg si. Når jeg gjør det, blir det oftest The Real Group, eller sanger av Alf Prøysen, faktisk. Akkurat nå: ingen ting. Kan ikke jobbe og lytte til musikk samtidig. Jeg er en lytter og ikke en som klarer å la være å høre på noe i bakgrunnen.

19. Hva har du alltid i vesken?
Lommebok, mobil, solbriller, nøkler, tabletter. De gangene jeg bruker veske da. Prøver å unngå det mest mulig.

20. Var foreldrene dine gift eller skilt?
De var gift i litt over 62 år.

21. Når står du opp i hverdagen?
Alt fra 06:30 til 09:00, ettersom når jeg skal være til stede på skolen. Jeg jobber mest hjemme.

22. Når står du opp i helgene?
Alt fra 08:00 til 10:30. Får man «mark» er det ikke så lett å kose seg i sengen lenger.

23. Sover du på en spesiell side?
Nei, men sjelden direkte på magen eller ryggen. Veksler mellom sidene.

24. Hva kan holde deg våken om natta?
Tanker på hvordan jeg skal få til opplegg i timene dagen etter, tanker på ting jeg ikke har fått til, og av og til litt engstelige tanker rundt døden.

25. Hva var det siste du spiste?
Brødskive med makrell i tomat og en med fiskekake og agurk. Var nemlig innom den norske butikken for å se om de hadde noe godt fra gamlelandet her om dagen.

26. Hva var det siste du drakk?
En boks med cola zero.

27. Har du noen gang vært forelsket?
Ja, det har blitt noen ganger gjennom livet, gitt.

28. Hvor mange steder har du bodd?
7. Arneberg, Hamar, Jevnaker, Hønefoss, Roa, Torrevieja, Gran Canaria.

29. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
Fluesmekkeren – selv om den går mer over til oransje.

30. Fortell noe du aldri har fortalt kjæresten din?
Før, da jeg drev nettmagasin og oppsøkte kunder, var det fast takst å belønne meg med en snickers HVER gang jeg hadde kommet godt utav det.

31. Hva har du hatt av kjæledyr?
Har hatt katt og hund gjennom livet.

32. Når er Norge på sitt beste?
Juninettene i Norge er magiske. Den nye sommeren som er i ferd med å feste grepet med sine utsprungne blomster og bjørk, nyslått gras, men også vakkert fjellandskap som gjemmer på noen snøkladder innimellom frodigheten. Sildrende fosser og bekker. Hmmm!! Vakkert!

Foto: Tove Røsbak Strømsøyen
Foto: Tove Røsbak Strømsøyen

33. Hva er drømmejobben din?
Hvis jeg kunne drive Mitt Spania, som var nettmagasinet jeg hadde, kun redaksjonelt. Hvis jeg hadde gode selgere som hadde gjort det til en gullgruve, skulle magasinet ha blitt utvidet, og flere journalister hadde bidratt. Det hadde vært drømmejobben! Men jeg har det ikke så verst nå heller, som lærer! 🙂

34. Når var du i kirken sist?
Begravelsen til min bror.

35. Hvor drar du når du er trist?
Ut i naturen.

36. Favorittfarge?
Rød.

37. Hva var det siste du kjøpte?
Reseptbelagte medisiner som jeg trenger daglig.

38. Hvilken bok leste du sist?
Holder på med Et helt Halvår av Jojo Moyes, som lydbok. Fantastisk med lydbøker!

39. Kan du bytte olje på bilen?
Bytte tror jeg de som kan det skal få ta seg av. Jeg vet hvor man fyller på olje, men man har da folk til slikt!

40. Har du noen gang vært i kontakt med politiet?
Joda, jeg ble stoppet i radarkontroll for noen år siden, og jeg var vel og lenge på politistasjon i Barcelona for mange år siden da jeg ble ranet på åpen gate, og mistet ALT.

41. Hva ønsker du deg mest akkurat nå?
At vi får gått den turen vi har planlagt i dag, og at det blir daglig rutine. Har vært ganske flink så langt denne uka, så da….

img_2402

42. Har du tatoveringer?
Nei.

43. Hvilken øyenfarge har du?
Grønn.

44. Hvem er din favoritt på snap?
Vilde.

45. Hva gruer du deg til?
Å måtte opp på et tidspunkt jeg kun kjenner av omtale for å nå avreise fra skolen klokken 06:00 onsdag i neste uke. Da skal vi på klassetur til Tenerife. Turen blir fin, men oppstandelsestidspunktet er forferdelig!

46. Hva gleder du deg til?
Høstferie i Madrid.

47. Hva var det siste du skriblet ned på et papir?
«Labrum, nederste leddleppen i skulderen»

48. Hva var det siste du grublet på?
Om Obama har rett når han sier at det ikke hjelper med militærmakt i Syria. Jeg er i tvil om diplomati er et godt alternativ, men jeg håper det.

49. Hva er det siste du skal huske å gjøre i kveld før du legger deg?
Sette Apple Watch på lading.

50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget?
Spise.

Del dette:
21 jun

8 ting jeg ikke angrer på

Det hevdes at mange gamle mennesker angrer på alt de ikke tok seg tid til, eller turte, gjennom livet. Det er en mer positiv innstilling å huske alle de tingene man IKKE angrer på. Her har jeg åtte punkter. Listen er heldigvis ikke uttømmende, og den er satt opp i uprioritert rekkefølge.

  1. Jeg angrer ikke på at jeg valgte pedagogisk utdanning. Selv om jeg har tilbrakt mange år utenfor skoleverket, har jeg hatt veldig bruk for pedagogikken i mine øvrige jobber. Som også, for øvrig, har inneholdt både veiledning og opplæring av folk. Nå er jeg så heldig at jeg får praktisere innenfor det jeg i sin tid utdannet meg til, i de siste årene før jeg velger å pensjonere meg.
  2. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å få barn, og til og med ble velsignet med to stykker. De har vært, og er, til stor glede, inspirasjon og gir livet en ekstra dimensjon. At det også følger barnebarn med i denne sammenheng er en ekstra glede som ikke kan forklares. Det er bare vi som har opplevd det som vet…   IMG_0002.JPG
  3. Jeg angrer ikke på at jeg slo mine pjalter sammen med Sørensen for 11 år siden. Selv om hverdagene innhenter oss også, er det gode hverdager. Vi er verdens beste venner (stort sett), og har delt eventyrene med nye og ukjente marker.  IMG_2578
  4. Jeg angrer ikke på at ovennevnte Sørensen og jeg i januar 2006 bestemte oss for å flytte til Spania, og deretter gjorde det så raskt som overhodet mulig. Det har vært annerledes år enn vi ellers ville ha erfart om vi hadde blitt i Norge. Helt klart ikke uproblematisk, men riktig. Helsemessig har gevinsten vært stor for oss begge. Det har gitt erfaringer og kompetanse på områder vi knapt kunne ha drømt om.   IMG_0049.JPG
  5. Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til et kort vikariat på den norske skolen på Gran Canaria i januar 2015. Er jeg heldig får jeg fortsette noen år til, helt til jeg kan ta ut pensjon.– Det stig av hav eit alveland - Gran Canaria ser ut til å være dynket i skyer. Det var helt annerledes da vi landet.
  6. Jeg angrer ikke på at jeg sluttet å røyke for snart sju år siden. Det er det viktigste jeg har gjort for helsen min, og Sørensen sympatisluttet sammen med meg. Ingen av oss kan tenke oss å begynne på igjen. Eller, jeg har for spøk, sagt at jeg vil begynne å røyke igjen når jeg blir 90.
  7. Jeg angrer ikke på at jeg dirigerte kor i årevis. Til sammen 20 år ble det, tror jeg, med smått og stort. Selv om jeg på den tiden ikke klarte å porsjonere ut kreftene, slik at jeg til slutt ble så ferdig med kor at jeg aldri mer kommer til å engasjere meg i denslags. Det var magiske år, spesielt de med Jevnaker korforening på 80- og 90-tallet.
  8. Jeg angrer ikke på alle de fantastiske stundene jeg har begitt meg inn i sangens og musikkens verden. Enten i en konsertsal, eller gjennom hodetelefoner i heimen. Musikk gir livet et løft som ikke noe annet kan måle seg med for mitt vedkommende.

Når jeg ikke vil skrive en tilsvarende liste over ting jeg angrer på i livet, er det fordi det rett og slett gir et negativt fokus på nåtid og framtid.

Har du ting du er bevisst på at du ikke angrer på?

Del dette:
6 mai

Ti år i utlendighet!!

Det er i disse dager ti år siden vi med freidig mot satte avtrykk på spansk jord for første gang. Etter lange prosesser og oppgjør av jordisk gods, belaget vi oss på et nytt, givende liv ved Middelhavet. I et land der solen alltid skinner.

Vakker solnedgang over Albir-åsen, nord på Costa Blanca
Vakker solnedgang over Albir-åsen, nord på Costa Blanca

Det freidige motet burde vi kanskje ha tørket av oss, for det var på langt nær alle som syntes det passet seg å komme her og tru at du var noe til kær. Vi bommet. Og fikk så det smalt. Janteloven var minst like mye utbredt i Spania som i gamlelandet. Og kanskje enda mer, siden det norske miljøet var svært begrenset.

Hederlige unntak fantes. Og vi er glade for å ha blitt kjent med dyktige fagfolk, hyggelige mennesker og trivelige samarbeidspartnere. For de har vært der. Og er der.

Bortsett fra at det regnet omtrent sammenhengende i en uke rett etter ankomst, har ikke været gjort skam på seg i nevneverdig grad. Men det er først det siste året, hvor vi har bodd på Gran Canaria, at vi kan si vi savner det å kunne tillate seg en lat dag innendørs, mens det pøser ned. Det gjør det jo ikke her! Her må man ut i sola, dagstøtt. Som om det er noen plage…

Spansk byråkrati og bankvesen har vært en tålmodighetsprøve å forholde seg til. Helsevesenet har gått over all forventning å ha med å gjøre. Jeg synes jeg er blitt svært godt behandlet i alle ledd. Betryggende når man er avhengig av jevnlig besøk på legekontoret. Vel er det tungvint mye, men det er system.

Men at jeg skal måtte være uten bankkort i bortimot en måned, i beste fall, fordi bankfilialen på fastlandet ikke kommuniserer med filialen her på Gran Canaria, er ikke greit. Godt å ha Sørensen da!

Han er det for øvrig godt å ha uansett. Det står mer og mer klart for oss at vi må benytte tiden vi har sammen. Det fulgte ingen livstidsgaranti med Sørensen. Ikke i forhold til min livstid. Derfor vet ikke vi heller hvor lenge vi har hverandre. At vi til sommeren legger ut på hver vår tur i ukesvis må tilskrives midlertidig utilregnelighet i planleggingsøyeblikket. Jeg har allerede begynt å grue meg… På den annen side har vi samtaletemaer til langt utpå høsten. Mest om hans spennende reise til Østen, framfor min tur til min barndoms dal på Østlandet, men dog!

Det er enkelt å leve utendørs i Spania. Det har alle, uten unntak, fortalt meg som den fremste fordelen, når jeg i journalisttjeneste har spurt hva som er best med Spania. For mange ville vintrene blitt triste og ensomme, og helsa ville skrantet mer og mer. Her kan man bevege seg utendørs hver dag hele året. Og folk tar vare på hverandre.

Jeg ville ikke byttet bort disse ti årene, for den motgangen vi har møtt har bygget oss sterkere og mer solid i møte med mennesker. Det er også godt å finne tilbake til de som betyr noe når veiene krysses. I dette landet skjer det hele tiden. Det er nesten ingen ting som er konstant. I det norske miljøet, i hvert fall. Folk flytter til og fra. Og det er et fåtall som bor fast. Man må venne seg til å tåle at båndene blir annerledes med folk da.

Å få runde av yrkesårene i skoleverket er for meg helt fantastisk. Jeg ser fram til flere år med Norges framtid. Det er både spennende og fasinerende å få være med og peke på vegen for de som er i begynnelsen av livet.

Sørensens pensjonisttilværelse er ganske travel den også. Når jeg har en fridag, hadde jeg trodd vi kunne gjøre noe sammen. Men nei, da. Da har han sine programposter som må utføres. Og bra er det. Vi holder helsa i sjakk felles, da. Turgåing har vært middelet, men nå er vi også eiere av en romaskin, som skal brukes når dørstokkmila blir for lang. Dessuten har vi meldt oss inn i det kommunale treningssenteret. At kroppen har godt av det er det ingen tvil om. At man er blitt så voksen at man ikke bryr seg om hvem som ser de pustende og tildels mangelfullt utførte teknikkene er også bra. Det blåser man en lang mars i! Jeg skal leve lenge, og da må man gjøre noe for det! Det kommer ikke av seg selv.

Om ti år?

Vi planlegger å flytte tilbake til fastlandet i Spania om fire år. På et helt annet sted enn der vi bodde. Vi lytter til mulighetene som åpner seg, for det tror vi på.

Her er noen portretter fra disse ti årene. Det må vel kunne stadfestes at det har skjedd et visst forfall…

DSC_6561.JPG DSC_6564.JPG

DSC_7817.JPG DSC_5812.JPG DSC_8038.JPG DSC_4811

DSC_1556 IMG_1850 IMG_2039 DSC_5262 DSC_5257

Del dette:
12 nov

10 reisemål jeg vil vende tilbake til

Noen av oss ønsker stadig å utforske nye steder, mens andre gjerne vil reise tilbake til steder man har vært.

Her i huset er vi en i hver kategori. Jeg er den som liker å vende tilbake til steder jeg har vært. Ikke for å gjenoppleve alt slik det var, men for å gjenoppdage og utforske nye ting på gamle steder.

Her er en liste over 10 slike reisemål jeg ikke er ferdig med. Ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge.

DSC_3053.JPG
 Buss nr 13 går bare en liten gatestrekning, men er den mest berømte i hele Lisboa.

  1. Lisboa
    Hovedstaden i Portugal har jeg besøkt en gang. Fire døgn sommeren for noen år siden. Her var det så mange fantastiske parker, bygg og smårestauranter, at man umulig kunne komme gjennom dette på så få dager. Vi spaserte og tok den gule trikken og tok T-bane for å ta oss gjennom byen med de bratte bakkene. Det er mange av de pittoreske plassene både ved elven Tejo og inne i byen som må oppleves. Å rusle rundt og bare oppleve er det beste. Vi bodde også på et absolutt fabelaktig hotell – Corinthia. Nå har de oppgradert stjernene sine og blir nok i dyreste laget ved et nytt besøk. Men vil du virkelig bo godt når du skal til Lisboa, bør du bestille rom!
    c-prague-old-town-square-1
    – Bildet er lånt av det tsjekkiske turistbyrået og viser det astronomiske uret ved den store plassen i gamlebyen. Dette er blant hovedattraksjonene i Praha.

  2. Praha
    Det er nesten 15 år siden jeg var der. Og det var bitende kaldt den langhelgen i februar. Men for en by! Om man bor litt utenfor sentrum er det enkelt å ta seg til byen med T-bane. Derfra kan man faktisk gå. Over Karlsbroen og til de trange gatene på andre siden av elven Vltava. Praha ligger i Bøhmen, og man selvfølgelig sikre seg bøhmisk krystall når man er der. Det er like vakkert, men mye rimeligere enn krystall fra Hadeland Glassverk, for eksempel. I hvert fall synes jeg det, selv om jeg også er begeistret for Hadeland Glassverk! Byen er full av musikk. Det er mange studenter som trener seg på musisering på gatene i sentrum, og det er alltid en god konsert å gå på om kvelden. Jeg vil definitivt tilbake dit!

    Danske smørrebrød, altså!
    – Danske smørrebrød, altså!
  3. København
    Kongens by har jeg besøkt mange ganger, både som barn og voksen. Men jeg blir jo ikke ferdig med denne. Den skandinaviske hovedstaden som med sine avenyer og praktfulle arkitektoniske perler åpner det europeiske kontinentet for oss nordboere. Igjen er det atmosfæren og menneskene som er interessante å legge merke til. Men Nyhavn er noe som står på programmet alltid. Med dertil hørende sildebord. Og schnaps. Sist vi var der, gikk vi på konsert også. For en opplevelse! Det er stadig nye steder å oppleve. Danske smørrebrød er uovertreffelige, og man må ta seg en pause fra lavkarboregimet når man er på tur i København. Tivoli er også et godt sted å rusle og tenke over livet, døden og kjærligheten. Det kan gjentas og gjentas. Kanskje er det på tide å ta med barnebarna neste gang?

    – Piknik i Borgheseparken er helt knall!
    – Piknik i Borgheseparken er helt knall!

     

  4. Roma
    Den evige stad, som man simpelthen aldri blir ferdig med. Sist vi var der var for å feire mannens 60-årsdag. Besøket ble litt avstumpet på grunn av maraton i byen den søndagen vi var der. Da var det nesten umulig å ta seg rundt. Vi bodde denne gangen litt utenfor sentrum. Det var ikke langt til verken buss eller T-bane. Men når de ikke går blir det verre… Det er flere steder som bare må besøkes hver gang jeg er der. For eksempel Piazza Navone, Spansketrappen og Fontana de Trevi. Sist fikk vi også med oss Trastevere. En trivelig del av byen. Vi fant også Borgheseparken. Å ha med seg champagne, friske jordbær og førsteklasses spekeskinke for en piknik der var ganske magisk.
    Vi bruker alltid Booking.com når vi er på reisene våre. Der får vi hotellinformasjon til å stole på, og prisene er konkurransedyktige.

    Katedralen i Sevilla er blant de mest fantastiske byggverk i hele Spania, etter min mening
    – Katedralen i Sevilla er blant de mest fantastiske byggverk i hele Spania, etter min mening
  5. Sevilla
    Vi har hatt gleden av å besøke Sevilla flere ganger i løpet av de siste årene. Første gang i påsken. Vi hadde jo hørt at påskeprosesjonene i denne byen var noe helt spesielt. Og det er de nok. Men å være midt oppi dem, kan heller oppleves som klaustrofobisk enn fasinerende. Hvis vi drar dit en annen påske skal vi legge litt mer arbeid i å finne et hotell der man kan stå på egen balkong og se prosesjoner. Men byen er flott å besøke når som helst på året. For de som liker den ultimate fiestaen er jo Feria de Abril det største. Vi liker å vase rundt i gamlebyen. Kikke innom de små butikkene som selger både turistifiserte klær og jalla smykker, men også keramikk av høy klasse. Man kan selvfølgelig får rikelige tilbud med flamenco-dans, som opprinnelig kommer fra nettopp Andalucía. Sevilla er hovedstaden i Andalucía, og har masse å by på!

    – Golde Gate - den sagnomsuste broen utenfor San Francisco
    – Golde Gate – den sagnomsuste broen utenfor San Francisco – hentet fra wikipedia
  6. San Francisco
    Det er 25 år siden jeg var i USA. For første og eneste gang. Den byen som gjorde mest inntrykk var San Francisco. Alt fra Sjømannskirkens vafler, til trikken opp og ned de bratte bakkene, til Alcatraz og Golden Gate. Fishermans Wharf og Chine Town var også høydepunkter. San Francisco er mer intim og ekte i forhold til mange andre byer i USA. I hvert fall virket det sånn. Den gang. Jeg har altså lyst til å ta turen tilbake for å sjekke at det stemmer. Ikke minst Lombard Street. Den mest svingete gaten i hele verden. Tror jeg.

    IMG_0182
     Matmarkedet i Valencia er en attraksjon i seg selv. I desember preges det av julekrybben, som alle spanske kommuner har utstilt i en eller annen form.

  7. Valencia
    Valencia er en by man vanskelig blir ferdig med. Den har alt fra de spektakulære, moderne gigantiske byggverkene i kunst- og vitenskapsbyen, til det tørrlagte eleveleiet Turia, gamlebyen og shoppingsentrene. Man får alt i Spanias 3. største by. Vi har bodd litt utenfor sentrum, og midt i sentrum. Vi foretrekker nok det siste. Da kan du bare trave rundt på beina. Bare pass på å ha med kompass… Den eneste retningen du kan være helt sikker på er rett opp. Det store matmarkedet er verdt et besøk. Det skal være det største innendørs sådanne i Europa. I desember har de også en stor installasjon med den tradisjonelle julekrybben.

    images
    – lånt av Momondo. Bitende kaldt, men majestetisk hovedstad i Finland

  8. Helsinki
    Det begynner å bli mange år siden jeg var i Finlands hovedstad også. På busstur med barn og mine foreldre. Midt på vinteren, men det hører liksom med til Finland. Det skal være litt mørkt og kaldt. Akkurat som finsk fjernsynsteater i sort-hvitt barndommen til norsk TV. Helsinki med sine majestetiske bygninger minner først og fremst om østerlandsk storhet. Det er mulig byen er fornyet, men jeg husker i hvert fall en ultramoderne kirke, som var vel verdt et besøk.

    eiffel-tower-paris-moulin-rouge-show-and-seine-river-cruise-in-paris-150305
    Ja, jeg så Eiffel-tårnet, men bare fra trappeoppgangen på Metrostasjonen. Det regnet forferdelig den dagen.

  9. Paris
    En fransk drøm. Jeg var der i noen dager for en god del år siden. Paris er stor! Men man kan gjøre den liten om man konsentrerer seg om mindre deler. Vandrer i de små bakgatene og setter seg ned på en fortausrestaurant for en kopp te eller et glass vin. Ost og vin er et must, og selvfølgelig et besøk i Sacre Coeur og de andre monumentale byggene. Tenke seg til at far kjørte bil rundt Triumfbuen i 1952 og nesten ikke kom seg ut av den. Trafikkmønsteret er nok et annet i dag, men selv da var det stor trafikk i metropolen. Shopping, eller i hvert fall besøk i de store motehusene hører med til programmet. Men man kommer langt med vindus-shopping også…

    Oslo_view
    – Operaen har fått en sentral posisjon i nye Oslo

  10. Oslo
    Etter å ha bodd i Spania i snart 10 år, er Oslo et reisemål jeg ønsker å besøke. Tenk, operaen, som alle snakker om, er bare noe jeg har sett på TV, eller kjørt forbi en gang i bil etter det ble oppført. Det finnes ingen ting som Karl Johan, Grønland og Grünerløkka. Stemningen, luktene og folket. Det må være sommer for å besøke Oslo,  eller kanskje vår. Rett etter at løvet er blitt grønt. Vakrere hovedstad finnes nok ikke i denne verden!
Del dette:
23 aug

Hvor tøff må man være?

På mange måter i livet er jeg ganske tøff og uredd. Gi meg et menneske, en forsamling, en pøbel, og jeg tar oppgaven på strak arm, uansett. Men når det kommer til fysiske utfordringer er jeg en regelrett pingle.

IMG_2545

– På et bilde ser det jo svært så greit ut, men når vinden river og sliter i deg, er det ikke moro!

Sørensen har kjøpt seg schwær motorsykkel. En 650 kubikk. Riktignok en scooter, men den brummer og går fort! Jeg er liksom eksosrype jeg, da. Blir kjørt til og fra jobb av min skyssengel. Første turen holdt jeg på å få apoplektisk anfall. (Selvfølgelig er dette bare en talemåte, men jeg synes a p o p l e k t i s k  er et deilig ord å uttale. Derfor slenger jeg rundt med det. Prøv du også!)

Turen, ja. Siden vi må kjøre på en motorveg, er fartsgrensen mellom 90 og 120. Sørensen dro til opp i 90. Jeg satt stiv og glemte nesten å puste. Det var en svært ubehagelig opplevelse. Det virket som først hodet, alene, og deretter hele kroppen bare skulle flagre av gårde utover åkrene. Såpass fysikk skjønner jeg, at det ville vært kul umulig, og samtidig overleve for å skrive dette. Men vi snakker altså om følelser og opplevelser. De er helt uimotståelige. Husk det til neste gang du får behov for noe uimotståelig i en samtale.

Da vi kom fram til bestemmelsesstedet for prøveturen, var jeg helt ferdig, og uttrykte min frykt for at dette aldri verden ville gå. Deretter forsøkte jeg å innprente noen pedagogiske prinsipper innenfor hjelmen til Sørensen:

– Når man har med litt redde og nervøse passasjerer å gjøre, må man senke farten til et nivå der passasjeren føler seg bekvem.

Sørensen så gjorde på hjemturen. Vi tøffet nedover motorveien i mellom 50 og 60 km/timen. En helt annerledes opplevelse.

Har du bruk for leiebil når det blåser for mye til å kjøre motorsykkel? Klikk her.

Etter to uker kan han nå være oppi 75 uten at jeg kaster meg av.

MEN i går skulle vi liksom på en lørdagstur. Bilen er på verksted, så motorsykkelen var eneste mulighet. Sørensen hadde så lyst på en sånn stor pepperkvern. Vi fant ut at vi måtte til Vecindario, på kjøpesenteret der, for å finne det. Siden de siste to ukene hadde gått så bra, tenkte jeg at dette også måtte gå bra, selv om jeg VISSTE GODT at i Vecindario, der blåser det. Kraftig. Alltid.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell for å vente til vinden har løyet, ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Vi kom litt forbi San Augustin før det ble så ille at jeg skrek rett ut. Jeg turte ikke mer! Dette var langt fra forsvarlig ut fra min målestokk. Sørensen, som ALLTID er en gentleman, svingte av på nærmeste veg, og tøffet en landevei tilbake til utgangspunktet, i et langt lavere og leveligere tempo.

Vel hjemme måtte han si seg enig i at det ikke hadde vært noen behagelig tur for ham heller. Særlig ikke med et hylende kvinnfolk bakpå… Så vet vi det altså, at skal vi til Vecindario, eller forsåvidt, forbi der, så blir det bil heretter!

———————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
7 aug

Hva savner jeg når jeg er på ferie?

Vi har akkurat avsluttet en nesten to ukers tur. (For å hente en stav-mixer, som noen kanskje har fått med seg.) Å være på tur er fint, men det er alltid godt å komme hjem igjen. Her er det jeg savner når jeg er på reise.

IMG_2485

– Solen går alltid opp og ned et sted i verden

Først og fremst er det senga mi. Den er så utrolig god! Der vi bodde det første halvåret her på Gran Canaria, var den ikke spesielt god. Nå er den litt bredere, og vi har kjøpt en overmadrass som simpelthen gjør den hele forskjellen. Vidunderlig!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Hotellsenger kan være helt vidunderlig!

Selv om jeg har vendt meg mer og mer av med digitale medier, er det faktisk ganske stas å komme hjem til macen. Den store, som kan alt, husker alt, og gjør alt mulig!

Rutiner. Det er alltid godt med rutiner. Når man er på ferie går disse fløyten med første mulighet. Etter noen dager ønsker jeg meg tilbake til rutinene. Hverdager er undervurdert!

Hverdager. Om man skal kunne glede seg over det spesielle, må man oppleve hverdager, rutiner og kjedsommelighet, for den del, innimellom. Jeg elsker hverdager! De gjør meg godt!

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jobb. Nå er jeg for første gang på mange år ansatt. Det er rart, men helt greit. Til og med godt. Jeg elsker jobben min, og liker mine kollegaer. Jobben er absolutt et høydepunkt nå. Som det ofte har vært tidligere også.

Det aller beste med en ferie, er å komme hjem og sortere opplevelsene. Før satte vi bilder i album. Nå ligger de i et arkiv på nettet. En feriereise beriker og åpner horisonter. Men hva hadde den vært verdt om man ikke hadde et hjem å komme tilbake til?

Hva savner du når du er på ferie?

 

 

Del dette:
20 jul

Rett utenfor stuedøra

Vi nordmenn er mestere i å hegne om privatlivets fred. Innenfor dørstokken er vi kongen på haugen. Hva som foregår utenfor er oss uvedkommende.

Få meter fra inngangsdøra vår. Dette er bare noe av landskapet, vi hadde ærbødighet nok til ikke å fotografere boligene
Få meter fra inngangsdøra vår. Dette er bare noe av landskapet, vi hadde ærbødighet nok til ikke å fotografere boligene

 

Denne helgen har jeg hatt to opplevelser om livet utenfor stuedøra. Vi spaserte ut av byen, over noen jorder, mellom stokk og stein, og fant landskapet både karrig og litt mystisk. For innimellom steinrøyser og falleferdige gjerder var det liv. I noe som ikke en gang kan kalles skur levde det mennesker. Vi fant det ikke naturlig å trå over deres «dørstokk», og trakk oss stille tilbake. Det er derfor kun fantasien som forer oss med historier om hvem dette er og hvorfor de bor slik. Bor de egentlig slik, eller er det en helgebolig etter en rangel? Det så ut som den reneste slum, og vi er ikke mer blåøyde enn at vi tror det finnes slum i stor stil på denne paradisøya der ferierende med feite lommebøker legger igjen penger på de underligste steder.

Lei deg bil og se litt utenfor turistmaskiene. Klikk her, og få det garantert beste tilbudet.

I går ruslet vi en liten tur rundt i byen vår. Etter to forholdsvis lange turer både fredag og lørdag, var kroppen nokså sigen, må jeg innrømme. Jeg tror stadig at det er bare å fylle opp med fysisk aktivitet. Det er nok ikke så enkelt… Men altså, vi ruslet. Til en plaza. Vi har vært der før. Vi kjøpte hver vår bocadillo og satte oss ned i skyggen ute. Det er da øynene begynner å observere tablåer. En liten knekt, som tydeligvis bokser i fluevekt, han var i hvert fall syltynn og liten, satt og dealet narkotika i stor stil. Med tegn og øyebevegelser, også stemmebruk, tiltrakk han seg forskjellige typer som kom, fikk, betalte og gikk. Spillet foregikk over hele plazaen, med vår boksehelt i hovedrollen. Bar-damen var fullstendig klar over hva som foregikk, og lot det skje. Hun var imidlertid ikke like blid når noen av kundene fyra opp en joint. De ble jaget vekk. Halvrøyka jointer ble lagt på avtalt sted, og overtatt av andre, som ved avtalt tegn, nærmet seg.

Alt dette utenfor stuedøra. For noen foregår livet utenfor dørstokken.

Vi har det velsignet godt her hjemme!

——————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette: