27 mar

Kor skal vi reis hen?

I disse påsketider følger kanskje mange med på Viggo Walles pradioprogram Påskelabyrinten. Vi gjør det ikke fullt så komplisert.

Jeg har forsøkt den utgaven som ligger ute på NRK sine nettsider, og har kommet meg vel i mål, både med og uten flaks. Å stille på direkte radio er nok mye vanskeligere. Har du lyst til å prøve deg? Forsøk denne linken: Interaktiv påskelabyrint for alle og enhver.

For dere som er glad i Spania har vi en bitte liten konkurranse. Hvilket hav er dette bildet hentet fra?

Det kan ligge en liten felle her, så tenk deg litt om før du svarer. Vi trekker en vinner som får en singel i posten…. haha. Det var slik de gjorde det i radioens barndom. Nå driver vi ikke firma med muligheter for sponsede premier lenger, så dette er kun for deg som liker å leke.

Skrive svaret i kommentarfeltet under her. Og du – GOD PÅSKE! Enten du er hjemme, skal til fjells, til sjøen eller til Spania!

Del dette:
26 mar

Men størst av alt er påskeegget

Jeg vandrer mye rundt på nettet, og har på mange måter sluttet å la meg sjokkere over mye av det jeg leser. Likevel stusser jeg litt i disse dager. I disse påskedager er det mange budskap å lese.

Det omsettes mange av disse før påske.
Det omsettes mange av disse før påske.

 

For de flestes vedkommende er det fri, skiføre, appelsin og påskeegg som forbindes med påske. Eller Syden eller storbyferie, eller rett og slett hjemmeferie med påskekrim og den første utepilsen. For de minste dreier det seg om påskeharen, og den spennende jakten på nettopp påskeegget.

Hvor har man dette fra? Påskeharen dukket opp i Tyskland og Sveits på 1700-tallet, og helt fra starten har det vært egg innblandet. Pyntede og dekorerte egg.

Akkurat tradisjonen med egg er mye eldre enn påskeharen. Den kommer fra Østen, men er godt ivaretatt i Europa, spesielt i øst, den dag i dag. Har du vært i Tsjekkia eller andre land i nærheten, har du antakelig kjøpt ett eller flere praktfullt dekorerte egg for å pynte i din egen påskestue. Dette med påskeegg i papp med godteri i, det er i forhold en veldig ung tradisjon. Og sjokoladefabrikantene står bak. For øvrig har egg en sterk tilknytning til påsken. Vi spiser mange flere egg denne uken enn i resten av året.

Flott dekorerte egg fra Tsjekkia eller andre land i nærheten. Bildet er lånt av NRK
Flott dekorerte egg fra Tsjekkia eller andre land i nærheten. Bildet er lånt av NRK

 

På begynnelsen av 1900-tallet var det for øvrig like vanlig å sende påskekort til slekt og venner, som julekort. Den tradisjonen er helt borte.

I førkristen tid feiret man den store vårfesten. Det er jo et like stort under hvert år at det livnar i lundar og lauvast i li. Rundt vårjevndøgn, 21. mars, begynte igjen hønene å verpe etter en lang, kald og mørk vinter. Eggene betød nytt liv i gård og grend.

Men det som påsken altså står for, i kristen tradisjon, er den dramatiske hendelsen om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Bibelen forteller om Skjærtorsdag, der Jesus samlet de 12 disiplene til et siste måltid i den fantastiske haven, Getsemane. Vel, disiplene var vel ikke helt sikre på om det var det siste måltidet, men de hadde hørt sterke rykter. Dette måltidet var selve innstiftelsen av nattverden, som benyttes i gudstjenester verden over den dag i dag.

Langfredag ble Jesus fanget og ført opp Golgata til romernes rettersted. For å gjøre en lang historie kort, anbefalte folkemassen at Jesus skulle korsfestes, til fordel for Barabas, en skikkelig røver. Jesus var jøde, og hadde ingen høy status blant de som styrte på den tiden. Dette var jo avtalt med Gud, og det ligger stor symbolikk akkurat denne dagen også, at Jesus sonet straffen for Barabas der og da. Men det stoppet ikke der. Jesus lot seg korsfeste og dø for alle mennesker. Han tok på seg skylda for oss alle. Flott gjort! En sorgens dag for alle som sluttet å tro på at Jesus var den nye Messias, frelseren. Men de skulle bare ha visst hva som skjedde et par dager etterpå…

Fra Langfredags prosesjon i Cartagena
Fra Langfredags prosesjon i Cartagena

 

Vi hopper over lørdag, og går rett til søndag. Påskedag. Da kom tre kvinner for å se til Jesus i graven der han ble lagt etter at han ble konstatert død. Men han var altså ikke der! Han hadde stått opp igjen.

Det skal litt til å fatte dette budskapet. Men dette er hva kirken feirer i påsken, helt siden den gang. Og både sorgen og gleden er den samme, hver gang, for hver dag i påskeuken, den stille uke. Eller den hellige uke, som den katolske verden kaller påsken.

Dette var ikke en teologisk utlegging om påsken, nåden og det hele, men en enkel forklaring på hva de enkelte helligdagene i påsken feires til minne om. Det skjedde en hel del til, som jeg ikke har tatt med her.

 

Del dette:
25 mar

Stol på deg selv!

I 2009 besøkte jeg en landsens kommune i Spania sammen med min spanske venninne, Rosa, for å få innsikt i hvordan man planlegger og gjennomfører påskefeiringen på tradisjonelt vis i Spania.

Jeg fikk gode sitater, gode bilder og syntes jeg hadde en god sak. Jeg snakket med en av de jeg trodde hadde greie på ting, i Norge, og spurte hvor jeg burde henvende meg for å kunne selge en dyptgående artikkel om Påsken i Spania.

– Det er det ingen interesse for i Norge, var svaret…

Pr i dag har 3.500 lest artikkelen på min blogg og nettsteder, og det er økende for hvert år. Hva i huleste skal man med sånne rådgivere?

Har du tro på en idé, gjør noe ut av den!

Del dette:
23 mar

Spansk påske

Påsken i Spania – festen over alle fester

Høytid, spenning, gedigne installasjoner og fargerike kostymer. Semana Santa, den hellige uke, er for de aller fleste spanjoler toppen av alle fiestaer i løpet av året. Bli kjent med tradisjonene bak spansk påskefeiring.

Allerede når karnevalstiden er over starter forberedelsen til påsken i Spania. Karnevalet er siste krampetrekning av overdådighet før fastetiden. Under Franco-tiden var for øvrig karnevalsfeiring forbudt.

Når kostymene pakkes bort, går man rett inn i forberedelsene til påskehøytiden. Fråtsing i mat og drikke, sang og dans er over for denne gang. Lik Jesus som tilbrakte 40 dager i ørkenen, går kirketro spanjoler inn i en sjelelig forberedelse av det katolske årlige høydepunkt. Askeonsdag er det slutt. Da står grønnsaker, bønner og av og til fisk på menyen. Rimelig mat. I hvert fall på fredagene. Tradisjonene er til en viss grad vannet ut, men historietro katolikker i Callosa de Segura i Valencia-regionen bekrefter at de holder denne tradisjonen ved like.

– Hos oss vektlegger vi alle elementer i feiringen. Vi får dette inn med morsmelken. Tradisjonene overføres fra besteforeldre til barn til barnebarn. Sånn har det vært siden 1400-tallet. Det var da denne spesielle påskefeiringen startet i Spania, forteller president for påskeferiringen i Callosa de Segura, Miguel Martínez Aparicio.

Han kan opplyse at de hvert år, etter at påskefeiringen er over, lager en bok om årets feiring. En murstein av en bok, vakkert illustrert med fotografier fra årets påskefeiring. Denne dokumentasjonen foretar de aller fleste kommuner i Spania, og er et verdifullt tilskudd i opplæringen av kommende generasjoner.

– Boken som vi lager sies å være en av de beste i hele Spania, betror Miguel oss.

Mange timers arbeid ligger bak dokumentasjonen i ord og bilder vår spanske venn stolt forærer oss.

Aparicio tar oss deretter med til påskemuseet i Callosa, og beklager at det er litt tomt der nå.

Hver kommune har sitt eget påskemuseum. Dette fungerer både som en utstilling og et lager for alle installasjonene, kostymene og remediene som brukes i påskeprosesjonene. I ukene før påske gås alt igjennom. Noe må repareres, eller vaskes. Alt skal være 100 prosent i orden før den store høytiden.

Brorskap

Nøye knyttet til de fargerike og høytidelige prosesjonene gjennom påsken er alle de religiøse brorskapene. Hver kommune har mange forskjellige brorskap. Som regel velger man tilhørighet etter der familien tidligere har vært. Det er formelt ingen ting i veien for å skifte brorskap, eller velge flere brorskap gjennom livet. Brorskapene er religiøse samfunn som viser seg felles bare i påsken. De er knyttet til helgener, og framstiller hver sin del av budskapet fra lidelseshistorien. I mellomperioden bidrar brorskapene med humanitært arbeid i lokalsamfunnet.

– Det er kun religion som binder deltakerne i brorskapene sammen. Her finnes ingen politisk agenda eller mystiske ritualer. Alt er åpent, og kvinner og menn i alle aldre deltar. Dette er et samlende forum som har en positiv betydning for lokalsamfunnet, uttrykker Miguel Martínez Aparicio.

Hodeplaggene til brorskapene er heldekkende hetter. Hettene symboliserer, og gir faktisk, anonymitet. I prosesjonen utøver man gjerne botsøvelser overfor sin skaper og Gud. Enhver sammenligning med Ku Klux Klans hvithettede hemmelighetskremmeri avkreftes av Martínez Aparacio.

Prosesjonene

Hvert brorskap har sin egen portefølje av kostymer og dekorasjoner. Prangende vogner med tablåer fra lidelseshistorien dekkes av blomster og bæres av et førtitalls beærede unge menn. Installasjonene veier opp mot 3.500 kg. Noen ganger er de også festet til hjul. Prosesjonene kan være utmattende for deltakerne. De varer i flere timer. Med verdighet skal Jesu gang mot Golgata billedliggjøres. Igjen og igjen.

– Vi markerer hver dag i påskeuken med prosesjoner. Noen er viktigere enn andre. Palmesøndag er til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Da står palmeblader i sentrum. Utover uken kommer Skjærtorsdag og Langfredag som høydepunkter i selve lidelseshistorien. Langfredag har ofte en taus prosesjon. Det viktigste blir likevel Påskedag til minne om Jesu oppstandelse. Dette er den absolutt viktigste høytiden i den katolske kirke, og feires lenge og vel av omtrent samtlige som bor i landet, mener Aparicio.

Hele familien er med. De eldste står for utlevering av godteri eller små madonnabilder til publikum. Enkene har sin faste plass med sørgeslør. Andre velger tilskuerbenken. I de større byene settes det ut tusenvis av stoler som man kan kjøpe plass på for en billig penge. Det er ikke uvanlig at en prosesjon i en større by kan vare opptil fire eller fem timer.

Når de ikke selv deltar i en prosesjon, reiser gjerne familien rundt til andre steder for å se på prosesjonene der.

Det finnes sider på Internett der man kan stemme fram den mest fantastiske prosesjonen. Sevilla er en ubestridt ener fra år til år.

For nordmenn som ikke tidligere har opplevd påskeprosesjoner i Spania vil enhver opplevelse av dette fenomenet uansett framstå som spektakulært og eksotisk.

Familie og samhold

Mens nordmenn haster til fjells med lam i ryggsekken, har ikke spanjolene det samme forhold til mat i påsken. Grønnsaker, belgfrukter og fisk står på menyen. Som ellers ved andre fiestaer, eller i helgene, for den del, samles storfamiliene rundt et dekket bord. All den stund fasten trekkes inn i påsken, er kjøtt av noe slag uaktuelt.

Ikke alle følger fastereglene til punkt og prikke. Derfor er det fullt mulig å få tak i kjøtt i butikkene både i fastetiden og under selve påskehøytiden.

Mens det i tidligere tider var strengt forbudt både med kjøtt, egg og meieriprodukter i fasten, kunngjorde pave Alexander VII i 1666 at egg skulle være tillatt. Det er sannsynligvis blant annet på grunn av dette at tradisjonen med påskeegg har oppstått. Kirken er også blitt lempeligere med hensyn til kjøtt. Den katolske kirke anbefaler nå bare avholdenhet fra kjøtt på fredager i fastetiden.

Begivenheten rundt Jesu død og oppstandelse tar ikke slutt før Kristi Himmelfartsdag. Perioden fra påske og fram til denne dagen kalles pasqua på spansk.

Del dette: