25 mar

Nytt kamera! Nytt liv!

Etter 11 år med mitt Nikon D50, var tiden inne for utskifting.

Spørsmålet var: til hva? (Bildet er kun til illustrasjon)

Jeg sverger til NIKON. Jeg har jo tross alt lært meg disse forskjellige kodene på «hjulet» man bruker for å velge lys, lyd, mørke, natt, etc. Altså autofunksjonen… Den er den viktigste av alt. Skulle jeg liksom begynne å forholde meg til Canon sine særegenheter? Enn si Sony? De er jo helt gærne! Nei! NIKON har det vært, og NIKON  skal det værra! Dessuten hadde jeg et fabelaktiv objektiv, som går fra 18 til 200 mm (zoom).

Så ble det NIKON. D5300. Ikke det nyeste. Ikke det hippeste. Men det står jo i stil til eieren, ikke sant? Vi kan bli gamle sammen, om vi passer på hverandre ordentlig! Dessuten var det adskillig rimeligere enn det nyeste de reklamerer for, som kun kan betjenes av ingeniører.

Nå skal det sies at mitt nye også har vært innom ingeniørbransjen. Det var skrekkelig mange knapper man ikke behøver for å ta bilder. Selv for nettmagasiner, hovedstadsaviser, glansede magasiner og alt man tenker at man kan ha bruk for de kommende sesonger. Min ilske personlighet kommer fram. «MÅ DET VÆRE SÅ VANSKELIG»?

Da er det Sørensen trer fram fra intet og forsøker å løse flokene. Beundringsverdig nok, løser han de fleste. (Det er jo egentlig skrekkelig irriterende. Da har man ingen gode argumenter til neste fight).

For andre gang i mitt liv skjønte jeg brått grunnen til at jeg ikke ble fotograf. Første gang var da jeg deltok på fotokurs hos Simen Myrberget i Oslo i 2007, eller 2008. Jeg husker ikke. Jeg husker at jeg overnattet hos min nevø i Urtegata under kurset. Kanskje han kan minne meg på årstallet.

Ikke at det er så viktig å huske nederlagene. Men…

Hva skal jeg med dette, da?

Fra høsten er jeg fri fra alle åk. I form av arbeidsavtaler. Da skal jeg tilbake til det frie liv, som jeg tross alt har levd i Spania i ni år før jeg dro fluksens til Gran Canaria for 2,5 år siden. Jeg tar sjansen på en sponsoravtale med NAV. Selv om den ikke er noe å snakke om. I hvert fall om jeg hadde flyttet tilbake til Norge. I Spania klarer jeg meg godt. Og sammen med Sørensen blir det jo enda bedre. Og sånn skal det fortsette!

Så skal jeg ta bilder som tar pusten fra deg og andre. Det kan være at investeringen var verdt det! —-

Del dette:
1 mar

En ny tid (for alt)

Jeg har lagt et løp mot pensjonsalderen. Lenge før pensjonsalderen egentlig inntreffer. Hva tenker jeg på?

Fra sommeren av takker jeg av i det offisielle arbeidslivet og takker ja til en livslang sponsorkontrakt fra NAV. Vel! Den har jeg egentlig betalt selv, men, la gå. Hyggelig å tenke at man er sponset…. haha!!

Grunnen til jeg gjør det er at jeg i mange år (10 år) bodde i Spania og måtte leve av det jeg til enhver tid fant på å tjene penger av. For det meste var det skriving. Til norske medier, til Vikingposten, til Spaniaposten, til Spaniajournalen, men etterhvert fant jeg ut at jeg ville ha det bedre med å bestemme alt selv. Da ble det Mitt Spania. Dette nettstedet eksisterer dessverre ikke mer. (Jeg er ikke tilhenger av døde nettsteder. Det opplevde jeg mange av før jeg flyttet tiul Spania i 2006). Jeg begynte å jobbe som lærer på Gran Canaria, og klarte ikke å følge opp det nettmagasinet i det lange løp.

Det hører med til historien at jeg i alle år før jeg flyttet til Spania har levd med en fast lønn. Betjent min gjeld, levert innsats og bidratt til samfunnet. Det var det jeg var vant til. Så flyttet jeg fullstendig inn i det ukjente og tok sats på livet. Og kjente at jeg levde. Jeg har opplevd masse, både positivt og negativt disse årene i Spania. Men jeg har vokst som menneske. Ferden brakte oss til Gran Canaria etter hvert. Til jobb på Colegio Noruego. I 2,5 år nå snart.

Nå nærmer det seg slutten på lærerjobben. Sirkelen er sluttet. Jeg begynte som lærer for snart 40 år siden, og jeg slutter som lærer. Men nå begynner min leketid igjen. Ikke en passiv pensjonisttilværelse, men et engasjement som en aktiv ‘eldre’.

Nå står verden åpen på mange måter! Jeg akter ikke å innta solstolen for godt. Jeg skal skrive, oppleve og formidle i mange år framover. Jeg håper du kan være med å inspirere meg. Jeg skal ta deg med på rotfyllinger (måtte Gud forby), fysikalsk institutt, treningssentre, sykkelturer, SPA-opplevelser, reiser til fjerne og nære strøk, og mye mer. Egentlig. Jeg tror jeg har mange historier å fortelle enda.

Del dette:
8 aug

16 fakta om meg som du kanskje aldri har lurt på

Jeg følger med på en del yngre bloggere. De leker seg med temaer som jeg aldri ville finne det naturlig å skrive om. Som de siste innkjøpene av merkevesker, eller mine ti beste trenings-låter.

IMG_2413

– Den beste halvdelen ved meg er  Sørensen

Her skal jeg likevel dra i gang noe, som du kanskje synes du ikke behøver å vite, men som kan jevne praten en tirsdag…

1. Når jeg våkner er jeg ganske fortumlet, og trenger en lang start. Som regel. Dette er ikke tiden for lange samtaler, kjærlige små ord eller fysiske «greier».

2. Tre ord som beskriver meg: ordentlig, humoristisk, overkjørende.

3. Jeg gleder meg til: Å begynne å jobbe igjen på mandag.

4. Jeg føler meg skikkelig bra når jeg har gått en lang tur i fjellet uten å bli solbrent, uten å ha fått vondt i kroppen, men at hele turen har vært en flott opplevelse.

5. Til lunsj bestiller jeg ensaladilla rusa, (det er en salat med tunfisk, erter, gulerøtter, egg, litt poteter og majones, mmmmm) om de har… Ellers blir det litt kleint egentlig. Jeg er så fryktelig kresen blitt!

6. I baren bestiller jeg et glass hvitvin, eller en Jameson whisky on the rocks.

7. Til middag foretrekker jeg entrecote, hvis vi spiser ute. Ellers kan jeg få tårer i øynene av fiskeboller i hvit saus. Eller en skikkelig norsk fjellørret, eller….

8. I familien er jeg mormor, først og fremst. Dernest kone, søster og mamma.

IMG_1435

– Aldri har jeg hatt en flottere tittel i livet enn mormor!

9. Trening er en tur i fjellet, eller langs sjøen, eller en golfrunde, og det må jo være grenser for hvor lenge den kettlebellen skal stå der uten å blir brukt! Dessuten skal jeg teste ut svømming i det kommunale svømmeanlegget her. Trur eg…

10. I vesken har jeg lommebok, mobil, nøkler, tabletter, og alltid noe rot, som ikke hører hjemme der. Hvis jeg er heldig er leppepomaden der.

11. Jeg er best til å sette alle kluter til og gjøre det jeg har bestemt meg for. Innen tidsfristen jeg, eller andre har satt.

12. Jeg er dårligst til å akseptere at andre må gjøre det i sitt eget tempo.

13. Lørdagen er lat. Da sover jeg lenge, og lar det meste skure. Så fremt vi har vaska og rengjort heimen før det, da…

14. Livet er på ingen måte blitt slik jeg drømte om som tenåring. Men det betyr ikke at det er dårligere. Jeg er fornøyd der jeg er i dag. Ferdig med karrierejaget jeg hadde før jeg brøt av og flyttet til Spania for over ni år siden.

15. Om fem år er jeg pensjonist. Da starter den utrolige reisen man kan oppleve uten daglige forpliktelser. Men jeg er ikke så blåøyd at jeg tar det som en selvfølge at jeg opplever det. Derfor lever jeg godt her og nå.

16. Det er lov å lyve om det ville være en tragedie å fortelle sannheten der og da.

————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
16 nov

Gammel gretten gubbe

Carl I Hagen er sint og sur. Føler seg forbigått og forlatt av partiet han har ledet i 28 år. Han blir omtalt som kongen som nekter å abdisere.

Hagen har i de siste månedene vist seg fra en enda mindre flatterende side enn han tidligere har gjort. Kjempet for sine personlige mål i stedet for partiets. Gjennom valgkampen der hans fremste mål var å bli ordfører i Oslo. Som kronen på hans politiske karriere.

Man skal være forsiktig med å analysere en person ut fra omtaler i media. Men han virker temmelig gretten og utgått på dato. Basert på utsagnene sine i media i dag.

Han er mannen som har svingt opp et brunt parti fra et eggelikørnivå til å sitte med et betydelig antall mandater på Stortinget. Det hersker ingen tvil om at Hagen var en god retoriker og taler i mange år. Da han ga fra seg stafettpinnen til Siv Jensen i 2006 var det nok ikke med lett hjerte. Men et klokt valg hvis man ønsket at partiet skulle bli såpass stuerent at det kunne komme i betraktning i et regjeringssamarbeid.

Hagen har vært klovn i rikspolitikken i en menneskealder. Ingen med stor oversikt og integritet tok ham vel helt på alvor. Han har levd på spissen.

Til tider har det vært langt mellom liv og lære. Det er grumsete i fotsporene til Hagen. Ingen bauta å beundre for ettertiden. Annet enn at han skapte en folkebevegelse for egoistiske nordmenn som alle hadde det til felles at de hadde nok med seg selv.

Nå har han fått dolkestøtet. Han ble aldri Stortingspresident. Bare vara. Han får heller ikke et Nobelkomité-medlemskap å putte på cv-en. Heldigvis.

Sinnet jeg følte

Ta deg en pause, Carl I! Ta på deg metablikket og kikk på deg selv. Lenge og grundig. Deretter stikker du fingeren i jorda og finner ut hvor du er hen.

Godt otium!

Foto: FrP Media.

Del dette: