18 sep

Hvor ble det av bloggleden?

Etter at jeg la ned nettmagasinet Mitt Spania i juli, var planen å fortsette å skrive. Men i et annet format. Bloggformatet. Jeg la trøstig i veg, og fikk kjemperespons. På det meste 6.000 lesere av en artikkel.

3201.jpg:

– Alltid oppmuntrende med intelligente og krevende lesere!

Nå har hverdagene innhentet meg, fokuset er på helt andre ting enn blogg, og dermed har en viss form for skrivevegring utviklet seg. Det er hyggelig at så mange liker det jeg skriver. Det har vært kjempeflott å lese gode tilbakemeldinger både her og der. Noen nettroll har jeg også støtt på, men selv om de forsurer dagen, har jeg bestemt meg for å neglisjere dem. Spesielt fordi de utgjør et så forsvinnende lite antall, er det dumt å hefte seg ved dem.

At dere følger meg i tankegangen og forstår mine underfundigheter gjør at jeg tror jeg har helt spesielle lesere. Det er noe å bygge videre på!

Blir det flere innlegg? Jeg tror det. Men ambisjonene om å poste noe nytt hver dag, har jeg lagt fra meg. Jeg er ikke slik at jeg bare kan lire av meg noe, eller trylle fram lesverdige bloggerier på løpende bånd. Det blir nok helst betraktninger fra en lun veranda, som jeg startet opp med i 2006. Jeg har blogget sammenhengende helt siden da, og tenker at det må være tillatt å ha seg en pust i bakken også. Betraktninger om livet, døden og kjærligheten – et utømmelig tema. Ispedd mine tanker om hendelser fjernt eller nært. Jeg har fortsatt noe å ytre.

Nå som valget er over i Norge kan man kanskje hente litt saftige avisartikler å raljere med, om ikke annet. Kanskje jeg også skal dele glimt fra mitt nye hverdagsliv.

I mellomtiden – god helg! Kanskje rammes jeg av skrivekløe igjen – vi ses plutselig!

Del dette:
9 aug

Valgets kvelere

Nå er tiden kommet. Det kvesses klør og spisses formuleringer. Velgere skal tas med storm og bringes til valgurnene for politiske vinninger.

978x

Erna og Jonas får mange anledninger til å krangle i høst. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix (hentet fra dagbladet.no 8.8.15)

Man ser det hele på avstand når man bor på Gran Canaria og skal snakke om kommunevalget i Norge. Men det er flere steder det også er valg. Ikke minst i Spania. Og jammen har de begynt å bruse med fjøra de ulike kandidatene som skal kjempe om å bli republikanernes presidentkandidat i USA om to år, også. Sirkus Trump!

Norge først
Erna og Jonas har møtt hverandre til første dyst. Durkdrevne Erna, som er vant til å turnere motstandere i debatter med høy temperatur valset over Jonas, som mest har talt til sine egne, og fått stående applaus. Dessuten har de ikke så mye å krangle om. Høyre og Ap er ganske like på mange områder. Det er først når Siv starter sitt maskingevær at man ser forskjellene. For jammen vil hun ikke fortsette å gi skattelette til de privilegerte nå når norsk økonomi sliter med arbeidsplasser som legges ned. Tør vi heller foreslå å se på lettelser for små og mellomstore bedrifter? Det er her verdiene har størst mulighet for å skapes. De kveles av forskrifter og retningslinjer og avgifter og skatter. Det er ikke sånn man stimulerer til økt satsning.

Så får vi se hvorvidt de største profilene makter å trekke denne valgkampen ned til kommunenivå. Det er tross alt her det skal velges. Samarbeidskonstellasjoner er helt forskjellige fra kommune til kommune. Heldigvis. Så får vi kanskje se noe til hva flere mener om kommunesammenslåing?

Jeg tror temperaturen blir høy, og så håper jeg at kommunepolitikerne vinner dette valget. 14. september.

Spania
I november er det fire år siden Mariano Rajoy gikk seirende ut av den politiske nasjonale maktkampen. Det var en regjeringslei Zapatero (PSOE) som gladelig overlot styrepinnen, tilsynelatende. Landet var midt inne i sin verste krise på mange år. Tallenes tale ble mer negative for hver dag som gikk, og folket ville ha endringer. Det fikk de. Og Rajoy med sitt Partido Popular skulle redde landet. Han fikk ikke mye spillerom. Det meste av den økonomiske politikken de siste årene er et resultat av EUs føringer. Det skal Rajoy ha, han har tatt signalene fra EU-eliten i Brüssel, og Spania har gjennom hestekuren snudd skuta og seiler nå opp som en økonomisk trygg havn i Europa. Ikke uten at noen har tatt skade, selvfølgelig. Det har gått hardt utover både undervisning og helse. Mange spanjoler har slitt. Store folkemengder fra Sør-Amerika har forlatt landet. Like så nordafrikanerne. Spanjoler med høy utdanning har også flyktet landet for å få jobb. Blant annet i Norge. Ungdomsledigheten er fortsatt på over 50 prosent. Man får en hel generasjon uten tilknytning til arbeidslivet. Når kompetansen også har forsvunnet, vil det bli store utfordringer i kjølvannet av den langvarige krisen. Og da innbefatter jeg dyktige håndverkere av både søramerikansk og nordafrikansk opprinnelse.

Hva skjer så til høsten? Det har poppet opp nye politiske partier de senere årene, som kommer til å utfordre de tradisjonelt sterke. Podemos er det partiet som har overrasket mest. Ved EU-valget i 2014 fikk de åtte prosent av de spanske stemmene. Podemos (= vi kan) er et venstreorientert protestparti, som kjemper mot korrupsjon og sosiale forskjeller. Det blir spennende å se om de har tyngde nok når det kommer til stykket.

Regjeringspartiet PP har forberedt seg godt, blant annet ved å innføre en ny lov der man slår hardt ned på protestaksjoner mot den politiske ledelsen i landet. Det ligner mer på rester fra Francos regime enn noe annet. Det kan godt hende at Rajoy  må pakke snippesken og gå ved årets valg i Spania. For oss som bor her er det spennende å følge med.

USA
Det er lenge før man skal gå til valg på ny president i USA. To år. Men nå er tiden inne for å posisjonere seg i forhold til eget parti, og hvem som skal bli partiets presidentkandidat. Det ser ikke ut til at Hillary Clinton har noen alvorlig konkurrent fra det demokratiske partiet. På den andre fløyen foregår det derimot diverse. Finans- og golfkongen Donald Trump har kastet seg inn i kampen for sitt kandidatur. Og det på en så uortodoks måte at det virker utrolig at noen kan ta ham seriøst. Uten erfaring overhodet fra politisk arbeid, spesielt utenrikspolitisk, framstår han som en klovn i glasshus. Dette ligner på en tidligere president, hvis bakgrunn var fra Hollywood, og hvis fornavn rimer godt på Donald. Han har sagt at han ikke uten videre vil støtte noen annen republikansk kandidat hvis han blir forkastet. Han kan tenke seg å stille som uavhengig kandidat. Det morsomme er at han ikke har noen sjanse selv, republikanerne får dermed heller ingen sjanse, siden noen tross alt vil stemme på den uavhengige. Dermed seiler Hillary opp som favoritt til å vinne plassen i det hvite hus. Kanskje er det økonomisk best også? Kanskje hun har et lager av gamle klær og kjøkkenutstyr stående i et kott i det hvite hus fra forrige gang hun bodde der.

Jeg bør kanskje nevne Hellas. Det har vært stille derfra en uke nå. Statsminister Tsipras har vært i utrolig hardt vær. Hadde han tatt en litt annen holdning fra han startet i januar 2015, ville kanskje ikke alt ha kommet så brått på nå. Men vi får se. Om Hellas får ettergitt gjeld, var kanskje strategien riktig likevel?

Det blir ingen kjedelig høst og vinter. Og tenk, alt dette i et år det ikke er OL!

————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
18 aug

Offentlig og privat verdighet

Nini Stoltenberg døde. Den yngste av tre, delvis vellykkede, barn av Thorvald og Karin Stoltenberg. Sorgen er lik for alle.

Mange har hetset Jens som statsminister. Han skal liksom ha kommet så lett til alt. Det er et godt ordtak som sier at du ikke skal snakke om noen før du har gått i deres sko. Det er noe i alle familier. Familien er den nærmeste. Du slår ikke hånda av noen som er født av samme mor som deg! Uansett hvor langt utpå vedkommende er.

Det var en rørende begravelse etter Nini Stoltenberg i dag. Både Jens og Thorvald holdt hjertgode  minneord over en elsket, kompetent og verdifull søster og datter.

Alle har noen.

Som trenger støtte, spark bak eller andre øvelser.

Jeg skal selv bli flinkere til å si fra! På æresord! Bedre nå enn for sent!

 

 

Del dette:
15 mai

Budsjettbrodering

De blå-blå har kommet med revidert budsjett for inneværende år. Det er virkelig spesielt hva de legger vekt på, jeg må innrømme at jeg synes det!

Vamos a ver! Siden de overtok styringen av kongeriket Norge i fjor høst, har det blitt én nedlagt bomstasjon, man har fått segways, man har fått dårligere kår for permitteringer (i en tid der Norge ligger tynt an i forhold til Europa, som har omstilt seg de siste årene), man får kjøpe mer vin fra utlandet, og så blir det billigere båtmotorer for båtfolk  flest. Kanskje er det blitt tillatt å bokse og spille poker også, det har jeg ikke full oversikt over.

Det er en del FrP-velgere som begynner å svette i henda nå. Hvor blir det av det lovede land? I stedet for alle godene som skulle gjelde alle, og ikke bare de som har råd til båt og å reise til utlandet, ryktes det om kutt i sykelønna og stengning av trygdeytelser for folk som ikke bor i gamlelandet (les: norske pensjonister i Spania er bekymret).

Jeg er ikke imponert over denne regjeringen. Neida, jeg legger ikke skjul på at jeg er en god sosialdemokrat, men synes på mange måter at det regjeringsleie trekløveret godt kunne få avløsning i fjor. Jeg hadde større tiltro til Erna, gitt. Jeg var villig til å gi henne en sjanse. Men nå synes jeg dette mer og mer ligner en tøyseregjering. Bare se på fru landbruksminister, som appellerer til partene i en arbeidskamp om å ta hensyn til forbrukerne så de kan få feire 17. mai med pølser og eggedosis. Det er rett og slett pinlig! Nesten like pinlig som når Norwegian-Kjos nå skal styre hvordan streiker skal foregå. Eller hvordan de rett og slett omgås i praksis, for å ta med det i en bisetning.

Tilbake til regjeringen. Det er vel FrP-ministerne som irriterer mest. Med finansministeren i spissen. Noen klarer seg bedre enn andre, men det evige maset om hvor mye de har fått til, og husk at de bare hadde 16 prosent bak seg etc. det holder ikke i lengden!

Æksjen! For folk flest, por favor!

Del dette:
3 okt

Smått og ubetydelig fra de blå-blå

De sitter og forhandler, Erna og Siv. Til en mindretallsregjering. Redde for å trå feil, slik at alle skal si «hva var det jeg sa».

Det er allerede grunn til å stille klare spørsmål ved det som er kommet ut.

– Vi har som mål å få ut noe konkret hver dag, sa Erna.

I dag har vi fått «go» for snøscootere, og ja til proffboksing i Norge.

Er det flere som føler seg snytt? Hvor ubetydelig går det an å bli?

I går kom lovbestemte assistenter til funksjonshemmede som har behov for det, og der den funksjonshemmede selv er den avgjørende makt. Et godt tiltak, men neppe banebrytende.

Nå venter vi på innfrielse av valgløfter! De store!

 

 

Del dette:
2 des

– Jeg angrer, og tar ansvar!

Nok en angrende politiker tar ansvar og går fra sin post. Den betrodde Roger Ingebrigtsen har i skam trukket seg fra alle politiske verv etter at det er avslørt at han har hatt et seksuelt forhold til en 17 år gammel jente for åtte år siden.

Han er ikke den første som angrer. Når han blir avslørt. Hva med angeren og skammen i de åtte årene som er gått?

Jeg slutter ikke å forundre meg over alle som angrer dypt og inderlig og tar ansvar og hatten sin og går. Men ikke før de er avslørt. Ikke før noen andre har funnet ut om deres skitne fortid. For meg spiller det ingen rolle om forholdet var kriminelt eller ikke, det handler om den totalt manglende selvinnsikten og gangsynet som gang på gang blir avslørt.

Dette handler ikke om at vi ikke kan forvente å ha feilfrie politikere. For det kan vi ikke. Dette handler om nok en mann, som har benyttet sin stilling til å få seg lammekjøtt. Og trodd at den andre part var ferdig med perioden med lekestunder uten å tenke mer på det.

Når skal voksne menn i politiske eller andre maktposisjoner skjønne at det er veldig få unge jenter som interesserer seg for dem seksuelt? At 90 prosent føler seg presset, fordi de jo ikke ønsker å gå glipp av det politiske miljøet og arbeidet rundt det? At freidige unge jenter ikke føler at sex er en naturlig del av politisk kommunikasjon? At jentene som ble med på leken har fått ødelagt viktige biter i sjelen sin? For alltid!

Jeg spyr!

Del dette:
28 nov

Bauta over uskyldigheten

NRKs Brennpunkt i dag tok oss tilbake til 22. jui 2011. Jeg var aldri helt med på den skrekkelige kvelden, fordi vi hadde barnebarn på besøk, og ville skåne dem.

I ettertid har jeg fulgt med på ett og annet. Brennpunkt i kveld dannet et verdig punktum for hendelsene. De som er opptatt av detaljene om de kritiske punkter må bare fortsette å være det – dette var et gripende gjensyn med de forferdelige minuttene og timene. Først i Regjeringskvartalet, deretter på Utøya.

De som kritiserer beredskapen kan ha rett i at den også har vært naiv. Men, hvem i all verden kunne tro at terroren skulle ramme Norge en fredags kveld i fellesferien på DENNE måten?

Lille Norge kunne ikke vært forberedt!

Nye beredskapsplaner må innebære risiki hele tiden, døgnet rundt, overalt. Det blir en tøffere hverdag, hvis de virkelig følger opp!

All ære til fotfolket som trådte til på alle fronter da det sto om liv 22. juli.

Og, for all del – la politikerne lære og bli mer oppdaterte på de daglige utfordringene. En vakker dag, nær oss, smeller det igjen!

Del dette:
14 okt

Modig jente i Vågå

Har noen reflektert over hva det koster jenta som har beskyldt den elskede ordføreren i Vågå å gå til sak mot ham?

Hun  synes synd på ham, og har flere ganger gjort det gjennom perioden de har hatt nærkontakt.

Hun ville egentlig ikke at han skulle anmeldes, han hadde jo vært snill og grei på så mange områder, egentlig.

Hun er, etter mitt kjennskap til saken, utsatt for en klassisk incestuøs overgriper. En som  først vinner tillit, og som flytter grenser helt til den dagen overgrepet skjer, som en nærmest ubetydelig overgang fra greit til ugreit.

Han er ikke pedofil. Den fornærmede jenta er i oppvåkningsfasen, i puberteten. Hun skal i løpet av noen vanskelige tenår bli kvinne. Det skulle ikke forundre meg om ordføreren har tatt mål av seg til å «hjelpe henne over» til voksen tilstand.

Hun har skjønt at ved å bruke sine begynnende kvinnelige egenskaper, får hun mer av det posivite, og tåler heller det skamfulle som følger med. Hun er blitt beskyldt for å være grenseløs. Denne mannen har heller ingen grenser. Han må være et interessant studium for psykiatere. Hva får en høyt aktet mann, politiker, til å spore så totalt av?

Da en tilsvarende problemstilling rammet oss, sa en nær psykiater-venn at dessverre var dette noe alle menn i en gitt situasjon kunne utføre. Et overgrep. Tråkke over grenser til barnet/ungdommen. Det er deprimerende å tenke på. Samtidig som det må være en samlet kvinneoppgave å kvalitetssikre våre menn!

Etter fredagens avsløringer i tingretten på Lillehammer, levnes ikke tiltalte noen politisk framtid. Først prøver han å projisere hele problemstillingen over på partiledelsen i Arbeiderpartiet. «De har ikke orientert ham om hva de tenker». Fortjener han det? Næsj!

Det blir spennende å se hvordan disse høyt profilerte og mæktige kjendisvennene som skal være sentrale vitner i saken nå kommer til å uttale seg. De har muligens fått med seg at et menneske kan ha forskjellige uttrykk, alt etter hvem han/hun er sammen med.

Jeg beundrer motet til jenta. Først beskrevet som en hjelpetrengende, forsakt og ressurssvak liten tingest. Av ordføreren.

Ordføreren i Vågå er erklært politisk død. Alt det han har vært utsatt for de siste dagene kan gjøre  ham suicidal. Håper noen våker over ham så han ikke slipper så lett unna.

Del dette:
10 mar

Best uten ball

Den siste ukas hendelser har bevist tydelig at det ikke er alle som skal ha regjeringsmakt. Det krever litt mer enn gode tanker og snakketøy.

Ikke før har vi fordøyd Lysbakkens amatørmessige styring av sitt departement før den ene katta etter den andre raser ut av SV-sekken. Dette i samme døgn eller nær på, som de skal reorganisere sitt politiske være.

Jeg mener vi har behov for et SV. Akkurat som Rødt. Folkvord har betydd mye for norsk politikk, selv om han har stått håpløst utenfor maktens korridorer. SV har inntatt de samme og bevist med all tydelighet at de ikke har forstått hva det dreier seg om å forvalte fellesskapet penger. Det er avslørende.

Gå tilbake til start, og bli der! Det er mitt råd.

I serien andre partier som egner seg best uten ball kan nok også nevnes FrP. Selv om dette innlegget ikke skulle handle om dem.

Del dette:
6 mar

Lyssky virksomhet fram i lyset

Så har Lysbakken stått fram som en politisk leder av dimensjon. I følge ham selv og Kristin Halvorsen. Det er faktisk ikke flere som hevder det med noen som helst tyngde.

Jeg slutter aldri å bli overrasket over angrende syndere. Angeren kommer først når synden er avslørt av andre. Hadde den ikke blit avslørt ville ikke blitt noen anger. Er dette et menneskelig trekk, eller gjeldet det først og fremst maktpersoner?

Jeg tror det først og fremst gjelder folk som har vokset seg inn i posisjoner de aldri skulle hatt. Så uærbødig er jeg. Vi andre, vi ber om unnskyldning når vi har tråkket feil, uten at noen behøver å gjøre oss oppmerksom på det. Det er et tegn på at man anser seg selv som et helt menneske. Med feil og mangler, pågangsmot og viljestyrke. Alle egenskapene som skal til for å leve. I det store og hele.

At ingen snakker om Lysbakkens utilstrekkelige lederskap i departementet uten regler, er meg en gåte. Det har sett stygt ut lenge, og nå var det ingen utvei.
Det festlige i dette var hans mail til sin statssekretær om tildelingene i fjor høst kunne være noe å gjøre presse på? De har vel fått presse så det holder…

Jeg anklager ikke Lysbakken fordi han har gjort feil. Jeg anklager ham for ikke å ha gjort jobben sin, lyttet til erfarne fagfolk og vist manglende politisk dømmekraft. Klart han måtte gå! Men at han nå skal velges som ny SV-leder er helt uforståelig. Totalt meningsløst! Og det handler ikke om at han aldri mer skal kunne få tillit. Det er tidspunktet og den manglende dømmekraften har har vist innenfor et departements begrensede fagområde. Nå skal han lede en hel politisk organisasjon med hud og hår, og håpet er vel fra medlemmene at han skal lede dem inn til politisk seier? Nei, ikke Lysbakken! Ikke nå!

Jeg anbefaler Kristin Halvorsen å ri denne stormen av ved å sitte en stund til. Et ekstraordinært årsmøte kan velge ny leder utpå høsten. Det er tidsnok til å bli varm i regjeringstrøya til neste stortingsvalg. Hvis ikke, kan SV bare pakke sammen. Det blir ikke slagkraft av slikt politisk håndverk!

Del dette: