2 okt

Påvirker Catalonias frigjøringskamp turistområdene i Spania?

Både nasjonalt og internasjonalt har det i dag blitt vist bilder og video fra den reneste borgerkrigsarena i Barcelona i går. Hvordan påvirker dette de typiske turistområdene på Costa Blanca?

– Det katalanske flagget har vaiet i Barcelona de siste dagene

Vi kjørte en tur rundt i gatene i Torrevieja i går. På måfå. Mange steder hadde folk hengt ut det spanske flagget fra balkongene sine. Det var en stille protest mot frigjøringskampen i Catalonia. Det er ingen god nyhet for resten av Spania om denne rikeste regionen oppe i høyre hjørne frigjør seg. Deres økonomiske bidrag til statskassen er betydelig, og deres ønske om selvstendighet kan fort bli smittsomt. Spesielt vil Baskerland kunne vekke sine sovende mindre hyggelige grupperinger til våken tilstand for å frigjøre også denne regionen fra sentralbastionen i Madrid.

Ellers tror jeg faktisk ikke at nordmenn og andre som ferierer eller overvintrer på costaene sine bryr seg vesentlig om dette. Konsekvensene er nok enda ikke kjent for noen. Men ett skal sies; det har vært en svært lite sympatisk inngripen fra sentralregjeringens politistyrker i den katalanske hovedstaden i forbindelse med folkeavstemmingen søndag. Kjære Mariano Rajoy! Det er ikke sånn man skaper fred og forsoning i landet. Jeg frykter for hva som kan komme i kjølvannet her. Kanskje blir ikke Spania drømmestedet for solhungrige nord-europeere og andre de nærmeste årene.

Hva tror du?

Del dette:
30 sep

Om å beholde verdigheten

Helt fra før rettssaken mot tidligere overpolitibetjent Eirik Jensen startet, har jeg vært med i en støttegruppe for ham på Facebook.

Det har jeg vært rett og slett fordi jeg ikke tror han er verken korrupt eller har medvirket til hasjsmugling i store eller små mengder. Dette er jeg like sikker på selv etter at Tingrettens dommer, Kim Heger, framsa dom på 21 års fengsel nettopp på grunn av korrupsjon og medvirkning til smugling av hasj.

Hvordan kan jeg være så sikker på det? Jeg kan ikke være mer sikker enn det som taler for at han er uskyldig dømt. Det finnes ikke et eneste fellende bevis. Det begynner å bli en belastning for enkelte å gå ut og støtte Jensen etter at dommen falt. Den er ikke rettskraftig, da den skal ankes til Lagmannsretten. Men flokken begynner å tvile. Noen, i hvert fall.

Det pussige var at dommer Heger sa at de ikke tilla forklaringen til hasjbaron Gjermund Cappelen noen vekt, bortsett fra i de tilfeller hans forklaring var sammenfallende med det Spesialenheten hadde funnet ut av. Og hvordan hadde de funnet ut av sine ting? Jo, nettopp ved å lytte til den samme Cappelen.

I denne saken finnes mye skrik og mye ull, og vi kommer aldri til å få den hele og fulle sannhet. Til det sitter det for mange mæktige venna, som tidligere LO-leder Gerd Liv Valla truet med da det begynte å svi rundt ørene på henne. Menn i høye posisjoner både i embetsverket og kanskje også i politikken. Jeg vet ikke, men har en uggen følelse. Jeg velger å tro på full frifinnelse av Eirik Jensen til syvende og sist. Og det står jeg på, så lenge det går blod igjennom meg.

Det finnes også mange andre saker oppe i diverse debatter for tiden som vekker manges engasjement og man bruker sterke ord og uttrykk i kommentarfeltene. Det er utrolig hvor folk har gjort av folkeskikken sin. Voksne folk som hetser både ungdom og hverandre. For helt legale standpunkter. Nå gjelder det blant annet Krf. Skulle de gå inn i regjering eller ikke. Jeg mener at det var mest redelig for partiet som så vidt kravlet seg over sperregrensen, og som så tydelig på forhånd hadde sagt at det ikke ønsket å være i regjering med FrP, å gå i opposisjon. Det samme burde gjelde Venstre. Der er man ikke like tro mot velgerne, viser det seg. Det er rart hva en statsrådstittel har å si for sitt ettermæle i politikken.

Jeg kunne også nevne maktkamp som pågår til enhver tid, akkurat nå spesielt i Arbeiderpartiet. Man posisjonerer seg for neste gang man kan nå maktens tinde.

Alle disse skjulte kamper og strider finner nok også sted blant oss vanlige borgere. Vi er alle deltakere i små eller større samfunn. Den enkleste hersketeknikk er å snakke andre ned for å fremheve seg selv. Når gjorde du ikke det sistt? Jeg synes vi opplever en overopphopning av misunnelse, baksnakking og dårlig menneskelig klima. I tillegg til mye godt også, naturligvis. Bare så det er nevnt.

Jeg vil slå et slag for å beholde verdigheten i vårt samvær med våre medmennesker. Med dette diktet av Hans Olav Mørk, som jeg fant på Facebook i dag. Jada, det er ikke bare hets og krangel der heller…

Det er den du er
og det du gjør deg til
som gir deg verdighet
ikke tingeltangel
og dingeldangel
og kanapeer
i speilsaler
Det du gjorde
fordi det var viktig
ikke for å bli sett
men fordi det var
nødvendig
Tro det tro det
Hent din ryggrad
fra det du vet er sant
fordi hjertet sier det
ikke fordi noen
applauderer
Vit det vit det
Stå i vinternatten
alene om nødvendig
og hold omkring fuglen
du fant i snøen
Varmen du gir den
skal møte deg en vårdag
i sangen fra en løvkrone
over stien du går på
Slik er verdigheten
slik

 

Del dette:
18 sep

Hvor ble det av bloggleden?

Etter at jeg la ned nettmagasinet Mitt Spania i juli, var planen å fortsette å skrive. Men i et annet format. Bloggformatet. Jeg la trøstig i veg, og fikk kjemperespons. På det meste 6.000 lesere av en artikkel.

3201.jpg:

– Alltid oppmuntrende med intelligente og krevende lesere!

Nå har hverdagene innhentet meg, fokuset er på helt andre ting enn blogg, og dermed har en viss form for skrivevegring utviklet seg. Det er hyggelig at så mange liker det jeg skriver. Det har vært kjempeflott å lese gode tilbakemeldinger både her og der. Noen nettroll har jeg også støtt på, men selv om de forsurer dagen, har jeg bestemt meg for å neglisjere dem. Spesielt fordi de utgjør et så forsvinnende lite antall, er det dumt å hefte seg ved dem.

At dere følger meg i tankegangen og forstår mine underfundigheter gjør at jeg tror jeg har helt spesielle lesere. Det er noe å bygge videre på!

Blir det flere innlegg? Jeg tror det. Men ambisjonene om å poste noe nytt hver dag, har jeg lagt fra meg. Jeg er ikke slik at jeg bare kan lire av meg noe, eller trylle fram lesverdige bloggerier på løpende bånd. Det blir nok helst betraktninger fra en lun veranda, som jeg startet opp med i 2006. Jeg har blogget sammenhengende helt siden da, og tenker at det må være tillatt å ha seg en pust i bakken også. Betraktninger om livet, døden og kjærligheten – et utømmelig tema. Ispedd mine tanker om hendelser fjernt eller nært. Jeg har fortsatt noe å ytre.

Nå som valget er over i Norge kan man kanskje hente litt saftige avisartikler å raljere med, om ikke annet. Kanskje jeg også skal dele glimt fra mitt nye hverdagsliv.

I mellomtiden – god helg! Kanskje rammes jeg av skrivekløe igjen – vi ses plutselig!

Del dette:
9 aug

Valgets kvelere

Nå er tiden kommet. Det kvesses klør og spisses formuleringer. Velgere skal tas med storm og bringes til valgurnene for politiske vinninger.

978x

Erna og Jonas får mange anledninger til å krangle i høst. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix (hentet fra dagbladet.no 8.8.15)

Man ser det hele på avstand når man bor på Gran Canaria og skal snakke om kommunevalget i Norge. Men det er flere steder det også er valg. Ikke minst i Spania. Og jammen har de begynt å bruse med fjøra de ulike kandidatene som skal kjempe om å bli republikanernes presidentkandidat i USA om to år, også. Sirkus Trump!

Norge først
Erna og Jonas har møtt hverandre til første dyst. Durkdrevne Erna, som er vant til å turnere motstandere i debatter med høy temperatur valset over Jonas, som mest har talt til sine egne, og fått stående applaus. Dessuten har de ikke så mye å krangle om. Høyre og Ap er ganske like på mange områder. Det er først når Siv starter sitt maskingevær at man ser forskjellene. For jammen vil hun ikke fortsette å gi skattelette til de privilegerte nå når norsk økonomi sliter med arbeidsplasser som legges ned. Tør vi heller foreslå å se på lettelser for små og mellomstore bedrifter? Det er her verdiene har størst mulighet for å skapes. De kveles av forskrifter og retningslinjer og avgifter og skatter. Det er ikke sånn man stimulerer til økt satsning.

Så får vi se hvorvidt de største profilene makter å trekke denne valgkampen ned til kommunenivå. Det er tross alt her det skal velges. Samarbeidskonstellasjoner er helt forskjellige fra kommune til kommune. Heldigvis. Så får vi kanskje se noe til hva flere mener om kommunesammenslåing?

Jeg tror temperaturen blir høy, og så håper jeg at kommunepolitikerne vinner dette valget. 14. september.

Spania
I november er det fire år siden Mariano Rajoy gikk seirende ut av den politiske nasjonale maktkampen. Det var en regjeringslei Zapatero (PSOE) som gladelig overlot styrepinnen, tilsynelatende. Landet var midt inne i sin verste krise på mange år. Tallenes tale ble mer negative for hver dag som gikk, og folket ville ha endringer. Det fikk de. Og Rajoy med sitt Partido Popular skulle redde landet. Han fikk ikke mye spillerom. Det meste av den økonomiske politikken de siste årene er et resultat av EUs føringer. Det skal Rajoy ha, han har tatt signalene fra EU-eliten i Brüssel, og Spania har gjennom hestekuren snudd skuta og seiler nå opp som en økonomisk trygg havn i Europa. Ikke uten at noen har tatt skade, selvfølgelig. Det har gått hardt utover både undervisning og helse. Mange spanjoler har slitt. Store folkemengder fra Sør-Amerika har forlatt landet. Like så nordafrikanerne. Spanjoler med høy utdanning har også flyktet landet for å få jobb. Blant annet i Norge. Ungdomsledigheten er fortsatt på over 50 prosent. Man får en hel generasjon uten tilknytning til arbeidslivet. Når kompetansen også har forsvunnet, vil det bli store utfordringer i kjølvannet av den langvarige krisen. Og da innbefatter jeg dyktige håndverkere av både søramerikansk og nordafrikansk opprinnelse.

Hva skjer så til høsten? Det har poppet opp nye politiske partier de senere årene, som kommer til å utfordre de tradisjonelt sterke. Podemos er det partiet som har overrasket mest. Ved EU-valget i 2014 fikk de åtte prosent av de spanske stemmene. Podemos (= vi kan) er et venstreorientert protestparti, som kjemper mot korrupsjon og sosiale forskjeller. Det blir spennende å se om de har tyngde nok når det kommer til stykket.

Regjeringspartiet PP har forberedt seg godt, blant annet ved å innføre en ny lov der man slår hardt ned på protestaksjoner mot den politiske ledelsen i landet. Det ligner mer på rester fra Francos regime enn noe annet. Det kan godt hende at Rajoy  må pakke snippesken og gå ved årets valg i Spania. For oss som bor her er det spennende å følge med.

USA
Det er lenge før man skal gå til valg på ny president i USA. To år. Men nå er tiden inne for å posisjonere seg i forhold til eget parti, og hvem som skal bli partiets presidentkandidat. Det ser ikke ut til at Hillary Clinton har noen alvorlig konkurrent fra det demokratiske partiet. På den andre fløyen foregår det derimot diverse. Finans- og golfkongen Donald Trump har kastet seg inn i kampen for sitt kandidatur. Og det på en så uortodoks måte at det virker utrolig at noen kan ta ham seriøst. Uten erfaring overhodet fra politisk arbeid, spesielt utenrikspolitisk, framstår han som en klovn i glasshus. Dette ligner på en tidligere president, hvis bakgrunn var fra Hollywood, og hvis fornavn rimer godt på Donald. Han har sagt at han ikke uten videre vil støtte noen annen republikansk kandidat hvis han blir forkastet. Han kan tenke seg å stille som uavhengig kandidat. Det morsomme er at han ikke har noen sjanse selv, republikanerne får dermed heller ingen sjanse, siden noen tross alt vil stemme på den uavhengige. Dermed seiler Hillary opp som favoritt til å vinne plassen i det hvite hus. Kanskje er det økonomisk best også? Kanskje hun har et lager av gamle klær og kjøkkenutstyr stående i et kott i det hvite hus fra forrige gang hun bodde der.

Jeg bør kanskje nevne Hellas. Det har vært stille derfra en uke nå. Statsminister Tsipras har vært i utrolig hardt vær. Hadde han tatt en litt annen holdning fra han startet i januar 2015, ville kanskje ikke alt ha kommet så brått på nå. Men vi får se. Om Hellas får ettergitt gjeld, var kanskje strategien riktig likevel?

Det blir ingen kjedelig høst og vinter. Og tenk, alt dette i et år det ikke er OL!

————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
18 aug

Offentlig og privat verdighet

Nini Stoltenberg døde. Den yngste av tre, delvis vellykkede, barn av Thorvald og Karin Stoltenberg. Sorgen er lik for alle.

Mange har hetset Jens som statsminister. Han skal liksom ha kommet så lett til alt. Det er et godt ordtak som sier at du ikke skal snakke om noen før du har gått i deres sko. Det er noe i alle familier. Familien er den nærmeste. Du slår ikke hånda av noen som er født av samme mor som deg! Uansett hvor langt utpå vedkommende er.

Det var en rørende begravelse etter Nini Stoltenberg i dag. Både Jens og Thorvald holdt hjertgode  minneord over en elsket, kompetent og verdifull søster og datter.

Alle har noen.

Som trenger støtte, spark bak eller andre øvelser.

Jeg skal selv bli flinkere til å si fra! På æresord! Bedre nå enn for sent!

 

 

Del dette:
15 mai

Budsjettbrodering

De blå-blå har kommet med revidert budsjett for inneværende år. Det er virkelig spesielt hva de legger vekt på, jeg må innrømme at jeg synes det!

Vamos a ver! Siden de overtok styringen av kongeriket Norge i fjor høst, har det blitt én nedlagt bomstasjon, man har fått segways, man har fått dårligere kår for permitteringer (i en tid der Norge ligger tynt an i forhold til Europa, som har omstilt seg de siste årene), man får kjøpe mer vin fra utlandet, og så blir det billigere båtmotorer for båtfolk  flest. Kanskje er det blitt tillatt å bokse og spille poker også, det har jeg ikke full oversikt over.

Det er en del FrP-velgere som begynner å svette i henda nå. Hvor blir det av det lovede land? I stedet for alle godene som skulle gjelde alle, og ikke bare de som har råd til båt og å reise til utlandet, ryktes det om kutt i sykelønna og stengning av trygdeytelser for folk som ikke bor i gamlelandet (les: norske pensjonister i Spania er bekymret).

Jeg er ikke imponert over denne regjeringen. Neida, jeg legger ikke skjul på at jeg er en god sosialdemokrat, men synes på mange måter at det regjeringsleie trekløveret godt kunne få avløsning i fjor. Jeg hadde større tiltro til Erna, gitt. Jeg var villig til å gi henne en sjanse. Men nå synes jeg dette mer og mer ligner en tøyseregjering. Bare se på fru landbruksminister, som appellerer til partene i en arbeidskamp om å ta hensyn til forbrukerne så de kan få feire 17. mai med pølser og eggedosis. Det er rett og slett pinlig! Nesten like pinlig som når Norwegian-Kjos nå skal styre hvordan streiker skal foregå. Eller hvordan de rett og slett omgås i praksis, for å ta med det i en bisetning.

Tilbake til regjeringen. Det er vel FrP-ministerne som irriterer mest. Med finansministeren i spissen. Noen klarer seg bedre enn andre, men det evige maset om hvor mye de har fått til, og husk at de bare hadde 16 prosent bak seg etc. det holder ikke i lengden!

Æksjen! For folk flest, por favor!

Del dette:
3 okt

Smått og ubetydelig fra de blå-blå

De sitter og forhandler, Erna og Siv. Til en mindretallsregjering. Redde for å trå feil, slik at alle skal si «hva var det jeg sa».

Det er allerede grunn til å stille klare spørsmål ved det som er kommet ut.

– Vi har som mål å få ut noe konkret hver dag, sa Erna.

I dag har vi fått «go» for snøscootere, og ja til proffboksing i Norge.

Er det flere som føler seg snytt? Hvor ubetydelig går det an å bli?

I går kom lovbestemte assistenter til funksjonshemmede som har behov for det, og der den funksjonshemmede selv er den avgjørende makt. Et godt tiltak, men neppe banebrytende.

Nå venter vi på innfrielse av valgløfter! De store!

 

 

Del dette:
2 des

– Jeg angrer, og tar ansvar!

Nok en angrende politiker tar ansvar og går fra sin post. Den betrodde Roger Ingebrigtsen har i skam trukket seg fra alle politiske verv etter at det er avslørt at han har hatt et seksuelt forhold til en 17 år gammel jente for åtte år siden.

Han er ikke den første som angrer. Når han blir avslørt. Hva med angeren og skammen i de åtte årene som er gått?

Jeg slutter ikke å forundre meg over alle som angrer dypt og inderlig og tar ansvar og hatten sin og går. Men ikke før de er avslørt. Ikke før noen andre har funnet ut om deres skitne fortid. For meg spiller det ingen rolle om forholdet var kriminelt eller ikke, det handler om den totalt manglende selvinnsikten og gangsynet som gang på gang blir avslørt.

Dette handler ikke om at vi ikke kan forvente å ha feilfrie politikere. For det kan vi ikke. Dette handler om nok en mann, som har benyttet sin stilling til å få seg lammekjøtt. Og trodd at den andre part var ferdig med perioden med lekestunder uten å tenke mer på det.

Når skal voksne menn i politiske eller andre maktposisjoner skjønne at det er veldig få unge jenter som interesserer seg for dem seksuelt? At 90 prosent føler seg presset, fordi de jo ikke ønsker å gå glipp av det politiske miljøet og arbeidet rundt det? At freidige unge jenter ikke føler at sex er en naturlig del av politisk kommunikasjon? At jentene som ble med på leken har fått ødelagt viktige biter i sjelen sin? For alltid!

Jeg spyr!

Del dette:
28 nov

Bauta over uskyldigheten

NRKs Brennpunkt i dag tok oss tilbake til 22. jui 2011. Jeg var aldri helt med på den skrekkelige kvelden, fordi vi hadde barnebarn på besøk, og ville skåne dem.

I ettertid har jeg fulgt med på ett og annet. Brennpunkt i kveld dannet et verdig punktum for hendelsene. De som er opptatt av detaljene om de kritiske punkter må bare fortsette å være det – dette var et gripende gjensyn med de forferdelige minuttene og timene. Først i Regjeringskvartalet, deretter på Utøya.

De som kritiserer beredskapen kan ha rett i at den også har vært naiv. Men, hvem i all verden kunne tro at terroren skulle ramme Norge en fredags kveld i fellesferien på DENNE måten?

Lille Norge kunne ikke vært forberedt!

Nye beredskapsplaner må innebære risiki hele tiden, døgnet rundt, overalt. Det blir en tøffere hverdag, hvis de virkelig følger opp!

All ære til fotfolket som trådte til på alle fronter da det sto om liv 22. juli.

Og, for all del – la politikerne lære og bli mer oppdaterte på de daglige utfordringene. En vakker dag, nær oss, smeller det igjen!

Del dette:
14 okt

Modig jente i Vågå

Har noen reflektert over hva det koster jenta som har beskyldt den elskede ordføreren i Vågå å gå til sak mot ham?

Hun  synes synd på ham, og har flere ganger gjort det gjennom perioden de har hatt nærkontakt.

Hun ville egentlig ikke at han skulle anmeldes, han hadde jo vært snill og grei på så mange områder, egentlig.

Hun er, etter mitt kjennskap til saken, utsatt for en klassisk incestuøs overgriper. En som  først vinner tillit, og som flytter grenser helt til den dagen overgrepet skjer, som en nærmest ubetydelig overgang fra greit til ugreit.

Han er ikke pedofil. Den fornærmede jenta er i oppvåkningsfasen, i puberteten. Hun skal i løpet av noen vanskelige tenår bli kvinne. Det skulle ikke forundre meg om ordføreren har tatt mål av seg til å «hjelpe henne over» til voksen tilstand.

Hun har skjønt at ved å bruke sine begynnende kvinnelige egenskaper, får hun mer av det posivite, og tåler heller det skamfulle som følger med. Hun er blitt beskyldt for å være grenseløs. Denne mannen har heller ingen grenser. Han må være et interessant studium for psykiatere. Hva får en høyt aktet mann, politiker, til å spore så totalt av?

Da en tilsvarende problemstilling rammet oss, sa en nær psykiater-venn at dessverre var dette noe alle menn i en gitt situasjon kunne utføre. Et overgrep. Tråkke over grenser til barnet/ungdommen. Det er deprimerende å tenke på. Samtidig som det må være en samlet kvinneoppgave å kvalitetssikre våre menn!

Etter fredagens avsløringer i tingretten på Lillehammer, levnes ikke tiltalte noen politisk framtid. Først prøver han å projisere hele problemstillingen over på partiledelsen i Arbeiderpartiet. «De har ikke orientert ham om hva de tenker». Fortjener han det? Næsj!

Det blir spennende å se hvordan disse høyt profilerte og mæktige kjendisvennene som skal være sentrale vitner i saken nå kommer til å uttale seg. De har muligens fått med seg at et menneske kan ha forskjellige uttrykk, alt etter hvem han/hun er sammen med.

Jeg beundrer motet til jenta. Først beskrevet som en hjelpetrengende, forsakt og ressurssvak liten tingest. Av ordføreren.

Ordføreren i Vågå er erklært politisk død. Alt det han har vært utsatt for de siste dagene kan gjøre  ham suicidal. Håper noen våker over ham så han ikke slipper så lett unna.

Del dette: