10 mar

Best uten ball

Den siste ukas hendelser har bevist tydelig at det ikke er alle som skal ha regjeringsmakt. Det krever litt mer enn gode tanker og snakketøy.

Ikke før har vi fordøyd Lysbakkens amatørmessige styring av sitt departement før den ene katta etter den andre raser ut av SV-sekken. Dette i samme døgn eller nær på, som de skal reorganisere sitt politiske være.

Jeg mener vi har behov for et SV. Akkurat som Rødt. Folkvord har betydd mye for norsk politikk, selv om han har stått håpløst utenfor maktens korridorer. SV har inntatt de samme og bevist med all tydelighet at de ikke har forstått hva det dreier seg om å forvalte fellesskapet penger. Det er avslørende.

Gå tilbake til start, og bli der! Det er mitt råd.

I serien andre partier som egner seg best uten ball kan nok også nevnes FrP. Selv om dette innlegget ikke skulle handle om dem.

Del dette:
6 mar

Lyssky virksomhet fram i lyset

Så har Lysbakken stått fram som en politisk leder av dimensjon. I følge ham selv og Kristin Halvorsen. Det er faktisk ikke flere som hevder det med noen som helst tyngde.

Jeg slutter aldri å bli overrasket over angrende syndere. Angeren kommer først når synden er avslørt av andre. Hadde den ikke blit avslørt ville ikke blitt noen anger. Er dette et menneskelig trekk, eller gjeldet det først og fremst maktpersoner?

Jeg tror det først og fremst gjelder folk som har vokset seg inn i posisjoner de aldri skulle hatt. Så uærbødig er jeg. Vi andre, vi ber om unnskyldning når vi har tråkket feil, uten at noen behøver å gjøre oss oppmerksom på det. Det er et tegn på at man anser seg selv som et helt menneske. Med feil og mangler, pågangsmot og viljestyrke. Alle egenskapene som skal til for å leve. I det store og hele.

At ingen snakker om Lysbakkens utilstrekkelige lederskap i departementet uten regler, er meg en gåte. Det har sett stygt ut lenge, og nå var det ingen utvei.
Det festlige i dette var hans mail til sin statssekretær om tildelingene i fjor høst kunne være noe å gjøre presse på? De har vel fått presse så det holder…

Jeg anklager ikke Lysbakken fordi han har gjort feil. Jeg anklager ham for ikke å ha gjort jobben sin, lyttet til erfarne fagfolk og vist manglende politisk dømmekraft. Klart han måtte gå! Men at han nå skal velges som ny SV-leder er helt uforståelig. Totalt meningsløst! Og det handler ikke om at han aldri mer skal kunne få tillit. Det er tidspunktet og den manglende dømmekraften har har vist innenfor et departements begrensede fagområde. Nå skal han lede en hel politisk organisasjon med hud og hår, og håpet er vel fra medlemmene at han skal lede dem inn til politisk seier? Nei, ikke Lysbakken! Ikke nå!

Jeg anbefaler Kristin Halvorsen å ri denne stormen av ved å sitte en stund til. Et ekstraordinært årsmøte kan velge ny leder utpå høsten. Det er tidsnok til å bli varm i regjeringstrøya til neste stortingsvalg. Hvis ikke, kan SV bare pakke sammen. Det blir ikke slagkraft av slikt politisk håndverk!

Del dette:
4 jul

Kvinner får bare én sjanse

Kvinner må være skjerpet og våkne til enhver tid – det gis kun én sjanse. Tabber du deg ut, er du ferdig.

Stuepiken som prøvde seg mot selveste DSK var dømt til å mislykkes. Hun tabbet seg så ut at det faktum at han har hatt sex med henne, frivillig eller mot tenkt betaling, anses som en ikke-sak. Nå applauderes han inn i politikken igjen. Hvis ikke en ny, ung kvinne kan målbære mer troverdighet i nok en voldtektsanklage.

Med det maskineriet Strauss Kahn kan framvise av advokater og annet, blir det neppe noe ut av dette heller.

Del dette:
24 feb

Bestemor BLE satt ut på anbud

For en del år siden foregikk det harde diskusjoner om man skulle privatisere eldreomsorgen.  Forkjemperne holdt hardnakket på hvor effektivt man kunne drive sykehjem og andre eldretjenester i det private. For der var man så mye mer effektive, og trengte langt mindre administrasjon.

Motstanderne mot privatisering brukte slagord mot å “sette bestemor på anbud”. Argumentene gikk på at lønn måtte de også ha, de i det private.

Den siste tidens avsløringer om Adecco sin drift av sykehjem i Oslo og andre steder, har gitt motstanderne mot privatisering rett. For å få økonomi i driften ble de ansatte nødt til å jobbe doble vakter uten overtidsbetalt etc. Personalkostnadene er de største i eldreomsorgen. Med avtaleverk og lovverk som regulerer ansettelser og betingelser vil det være lite å hente på privatisering.

Jeg synes offentlige sykehjem har vært flinke til å omstille seg de siste årene. De drives effektivt, med en vennlig omsorg, de aller fleste av dem.

Man skal ikke beskytte offentlige institusjoner bare fordi de er offentlige. Men med politiske lovnader om minstekrav til tjenestene rundt i hele landet, er det viktig at tilsyn påpeker mangler og stiller krav. Både til private og offentlige tjenesteytere.

http://www.dagbladet.no/2011/02/24/nyheter/innenriks/adecco/sykehjem/turnustjeneste/15556778/

Del dette:
22 jan

Ekte engasjement holder seg

Oppslutningen om Marie Amelie er synkende. Hennes sak interesser ikke så mye lenger. Kampen på barrikadene er avsluttet.

Hvorfor?

Når engasjementet er følelsesbasert, tar det fort slutt. De fleste har ikke satt seg godt inn i saken, og synes det begynner å ta tid nå. “Gjesp – er hun her enda?”

Når følelseshysteriet har lagt seg begynner kanskje noen å se konturene av fornuft i vedtak som er fattet også.

Å endre lover som gjelder hele Europa er ikke gjort med et pennestrøk i Norges regjeringskvartaler. Så lettvint er det ikke. Heldigvis.

Jeg tror faktisk at Amelie blir hederlig behandlet når hun vender tilbake til Russland. Verdenssamfunnet vil passe på. Selv om det begynner å bli ganske ullent det som er bakgrunnen for flukten hin gang.

Marie Amelie må ta konsekvensen. Selv om hun ikke foretok fluktvalget selv. Med hennes intelligens, kunnskap og erfaring burde det ikke komme som noen overraskelse at det må foreligge noen klare retningslinjer for hvordan prosedyrer skal skje. Hun sier tross alt at hun er så godt som norsk.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4000484.ece

Del dette:
30 nov

Europa – du må vakna! Muslimene kjem!!

Etter å ha sett på Dokument 2 på TV2 i kveld ble trangen til å dvele litt rundt Islam, muslimer, politikk, religion og samfunn påtrengende.

Jeg skal ikke påberope meg dybdekunnskap om Islam. Derfor skal jeg heller ikke snakke om religionen, men heller den islamiseringen som skaper fremmedfrykt og avmakt i europeiske demokratier.

I henhold til programlederen finnes det en religiøs/politisk bevegelse som kaller seg Muslimbrødrene, som har som sitt fremste mål å infiltrere hele Europa. Innen 20 år ønsker de kontroll over samtlige ikkemuslimske stater i Europa.

Hvorfor?

“Fordi demokrati og frihet er djevelens verk”.

Jeg tror de fleste er redd for en opphopning av muslimer. Redd for at de skal “overta”. Men hva gjør de med det?

Europeiske kvinner føder 1,4 barn. Muslimske kvinner føder langt flere. Det er derfor et enkelt regnestykke at i løpet av en generasjon (30 år) vil muslimene være i flertall.

Muslim er ikke det samme som terrorisme. Muslimer er ikke generelt sett forbrytere og banditter. Det er fredelige, gudfryktige mennesker som lever og ånder som alle oss andre.

Det er de ekstreme gruppene som blir lagt merke til og som jobber i kulissene for å skape en islamistisk verdensordning.

I Europa har vi det så godt! Vi velter oss i velstand de fleste steder. Opprør skjer i land der grupper blir satt tilbake på grunn av høy arbeidsledighet. Som i Frankrike. Spania kommer etter. Hellas og Irland med sine enorme økonomiske problemer får opprør fra grunnplanet som man ikke har sett på mange år. Opprører består i protester mot å miste goder. Velferdsgoder.

Solidaritet og felles anstrengelse for å gjenreise samfunn er borte. Egoismen har overtatt.

DET er den virkelige trusselen når muslimene kommer. De fundamentalistiske muslimene, vel å merke.

Del dette:
17 jun

Spania i krise – hvilken vei fører ut av uføret?

Spania er ett av landene som man har hatt liten tiltro til når det gjelder evnen til å komme seg ut av finansielle problemer. Spania har gjeld tilsvarende 55 prosent av BNP; ufattelige størrelser. Likevel ser det ut til at en viss tillit er gjenvunnet ved at statsobligasjoner ble solgt denne uka. For 3,5 milliarder euro. I overkant av hva man hadde forventet. Salget løser ikke problemene, men er med på å gi Spania tillit innen EU og verden for øvrig. Det er tross alt et land med verdens åttende største økonomi vi snakker om. Det er ikke likegyldig om dette går på ratata eller ikke!

Selv om regjeringen Zapatero har foreslått og banket igjennom en del reformer for å spare offentlige penger, er det en del uskrevne lover som er så infiltrert i samfunnet at de blir vanskelig å rokke ved.

I mitt beskjedne omfang snakker jeg med en god del mennesker i løpet av et år. Mange av dem er enten arbeidsgivere eller selvstendig næringsdrivende. Alle arbeidsgivere driver lovlig. Det vil si at de har ansatte med kontrakter. Problemet er at å gi sine ansatte en kontrakt på full tid koster så mye at det skal inn temmelig mye penger i kassa for å klare de utgiftene. Derfor får de ansatte kontrakt på få timer av sin reelle arbeidstid pr uke. Dette er selvfølgelig uheldig. Både fordi myndighetene går glipp av skatter og avgifter knyttet til ansatte, men også fordi den ansatte går glipp av sykepenger, arbeidsledighetstrygd og pensjon til syvende og sist. I riktig størrelsesorden. Samtidig er belastningen ved å ha ansatte for høy. Særlig i disse tider, da virksomheter burde ha fått stimulans til å ansette i stedet for å jukse.

Da vi flyttet hit for fire år siden var det helt vanlig, for ikke å si anbefalelsesverdig, at man måtte sørge for å ikke innberette så mye inntekter, da det ville medføre så mye skatt. Dette er det blitt endring på, selv om små virksomheter i liten grad blir etterprøvd på alle punkter. Du skal ha rimelig god omsetning for å få bokettersyn, er min erfaring.

Når det gjelder ansattes rettigheter er de så omfattende her at det er så å si umulig å si opp folk. Selv om de er overtallige. Vel å merke hvis de har vært i bedriften over en viss periode. Og mange benytter seg av dette. Så lenge de befinner seg i en midlertidig kontrakt, står de på. Når stillingen er fast, er det beina på bordet og utallige kaffepauser i løpet av dagen. For å sette det på spissen. Når Zapatero har beordret lønnsnedgang for offentlig ansatte blir det selvfølgelig bråk. Her er det ofte slik at offentlig ansatte er lønnsledende. De mange ansatte i serviceyrker har en lønn som er svært langt fra hva offentlige ansatte har.

Zapatero har vært en talsmann for åpenhet. For å få bukt med korrupsjon som Spania har vært beryktet for, er åpenhet en svært viktig vei å gå. Det er fremdeles ikke mer enn 35 år siden Franco døde. Demokratiet i Spania er ungt, historisk sett. Det vil derfor være politisk og føydalaktig adferd som ikke hører til i et moderne demokrati i enda mange år, tror jeg. Det viktige er at vi er flere som applauderer modernisering i forvaltningen og styresettet. La oss heie på PSOE, som står for en annen demokratisk tolkning enn hovedmotstanderen PP. Det er lett å bli upopulær i tider der nedskjæringer er nødvendig.

Et annet nytt poeng jeg har lest om i de siste dagene er at det nå snart skal skrives ut fiktive fakturaer når man er hos legen eller nyter godt av andre helsetjenester. Dette for å synliggjøre hva dette egentlig koster. Enkelte er redd for at dette skal være første skritt på veien til egenandel i helsevesenet her. Jeg tror en slik ordning kan bidra til at man ikke bedriver overforbruk av helsetjenester. En positiv påminning. Det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det…

Jeg må også kommentere at selv om arbeidsledighetstallene nå antyder en positiv retning, er 20 % altfor høyt. Ungdomsledigheten er borti 40 % og svært ødeleggende for den oppvoksende generasjon. Og eldrebølgen er høyst gjeldende også i Spania. Hvis de unge er arbeidsudyktige på grunn av langtidsledighet, hvem skal gjøre jobben om noen år?

Dette ble noen spredte tanker. Jeg påberoper meg ikke full oversikt over situasjonen. Er det noen der ute som leser, ville det være flott med konstruktive innspill til debatten!

Del dette:
31 okt

Uventet innspill

Vi har stiftet bekjentskap med en person fra Norge den siste tiden, vi i Vikinposten. Han skal komme og tilby hypnose til hjelp for både røyking, angst slanking og mye mer. Utrolig!

Det som er ganske spesielt er at han har grepet fatt i vår konkurrent på Costa Blnaca. Som riktig nok opptrer uredelig. Også på nett, Han har satt i  gang en kjempekampanje mot denne avisen på Costa Blanca.

Aksjonen er frekk, men på sin plass. Vi i Vikingposten ante ikke at vi hadde slike skytsengeler. Skal vi takke Mäthta?

Del dette:
24 apr

Vi gjør det vi kan, og kan det vi gjør

Organisasjoner skapes av kultur. Kultur som sitter i veggene. Derfor går det meste galt når kulturene skal forsøke å samhandle.

 

Noen definisjoner:

Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») har forskjellige definisjoner avhengig av hvilke grupperinger (kapitalister eller sosialister) som bruker ordet. Vanligvis beskriver ordet et økonomisk system der de fleste av beslutningene om produksjon og forbruk tas av privatpersoner, bedrifter eller husholdninger; det vil si av aktørene i markedet i en markedsøkonomi. Myndighetenes rolle er tilbaketrukket. Privat eiendomsrett over de fleste produksjonsmidlene er et viktig element i kapitalismen.

Teorien kommer fra Marx og Engels, som beskrev og analyserte det moderne industrisamfunnet.

En kapitalistisk lederform vil bære preg av enveiskommunikasjon. Ledelsen bestemmer. Demokratiske beslutningsprosesser er et fremmedord.

En politiker er en som deltar I beslutningsprosesser rundt goder og byrder I et samfunn. En snever definisjon sier at politikk er offentlig beslutningsaktivitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger fram til offentlige vedtak.

Politiske vedtak formes etter brede debatter i ulike fora.

Politisk ledelse vil derfor bære preg av hestehandel og kompromisser. Dette ser vi særlig når politiske fløyer, eller partier er I mindretall, som på Stortinget denne perioden. Adskillige hestehandler mellom de rødgrønne er foretatt gjennom de siste 3,5 årene. Det samme gjaldt da sentrumspartiene regjerte før den tid. Også på kommuneplan vil dette kompromissprinsippet gjelde. 

Beslutningsprosessene er lange og tunge. Det samme gjelder i offentlig byråkrati, der man sikrer (?) god oppslutning om retningslinjer ved å involvere de ansatte i alle ledd. Dette krever en demokratisk ledelsesform.

I organisasjonsteorien opererer man med nok en struktur. Nemlig denkaotiske, eller den kreative organisasjonen. Dette gjelder særlig i skapende bedrifter innen IT, media og kultur. Vi har da sett eksempler på at en annen ledelsesform enn den lett anarkistiske har slått veldig feil ut i enkelte kulturinstitusjoner, for eksempel Nasjonalgalleriet.

Hvordan i huleste skal en kapitalist og politiker kunne snakke samme språk? Det er totalt umulig, og er nødt til å skjære seg. Referanserammen for begrepsapparatet er vidt forskjellig, og gir rom for store misforståelser. Kodene lærer man seg kun etter lang tid i manesjen. 

Hvor vil jeg hen med dette?

Det er umulig for politikere og kapitalister å spille på samme lag, hvis begge skal ha beslutningsmyndighet. Her må alfaprinsippet regjere. Det gjelder både på den ene og andre siden.

De borgelige partiene, med Høyre i spissen, har kritisert Regjeringen Stoltenberg for svært dårlig rollespill i sitt eierskap i Aker. Sannheten er at høyrepolitikere er like uegnet til å føre forhandlinger eller bedrive sunt eierskap i det private næringsliv som alle andre partier.

Organisasjonsteori er et svært spennende fag! Jeg hadde noen av mine beste ahaopplevelser da jeg studerte det for noen år siden. Jeg fikk så mange svar på hvorfor jeg aldri fikk til det jeg ville i idrettsstyret jeg ledet, for eksempel. Jeg fikk også veldig bekreftet at jeg aldri skal engasjere meg partipolitisk…

Hvilken organisasjonsstruktur jeg er mest bekvem med?

Vel, jeg har ledet offentlige kontorer i en årrekke, og vært i det halvprivate næringsliv en god del år. Dessuten jobber jeg nå i en mediebedrift etter at jeg har holdt på som selvstendig næringsdrivende et par år.

Jeg holder en knapp på det kreative, selvstyrende miljøet, ispedd noen grundige, demokratiske beslutinger.

Det viktigste er å kunne si, som vi gjør i Vikingposten: Vi gjør det vi kan, og kan det vi gjør.

Del dette: