15 mai

Budsjettbrodering

De blå-blå har kommet med revidert budsjett for inneværende år. Det er virkelig spesielt hva de legger vekt på, jeg må innrømme at jeg synes det!

Vamos a ver! Siden de overtok styringen av kongeriket Norge i fjor høst, har det blitt én nedlagt bomstasjon, man har fått segways, man har fått dårligere kår for permitteringer (i en tid der Norge ligger tynt an i forhold til Europa, som har omstilt seg de siste årene), man får kjøpe mer vin fra utlandet, og så blir det billigere båtmotorer for båtfolk  flest. Kanskje er det blitt tillatt å bokse og spille poker også, det har jeg ikke full oversikt over.

Det er en del FrP-velgere som begynner å svette i henda nå. Hvor blir det av det lovede land? I stedet for alle godene som skulle gjelde alle, og ikke bare de som har råd til båt og å reise til utlandet, ryktes det om kutt i sykelønna og stengning av trygdeytelser for folk som ikke bor i gamlelandet (les: norske pensjonister i Spania er bekymret).

Jeg er ikke imponert over denne regjeringen. Neida, jeg legger ikke skjul på at jeg er en god sosialdemokrat, men synes på mange måter at det regjeringsleie trekløveret godt kunne få avløsning i fjor. Jeg hadde større tiltro til Erna, gitt. Jeg var villig til å gi henne en sjanse. Men nå synes jeg dette mer og mer ligner en tøyseregjering. Bare se på fru landbruksminister, som appellerer til partene i en arbeidskamp om å ta hensyn til forbrukerne så de kan få feire 17. mai med pølser og eggedosis. Det er rett og slett pinlig! Nesten like pinlig som når Norwegian-Kjos nå skal styre hvordan streiker skal foregå. Eller hvordan de rett og slett omgås i praksis, for å ta med det i en bisetning.

Tilbake til regjeringen. Det er vel FrP-ministerne som irriterer mest. Med finansministeren i spissen. Noen klarer seg bedre enn andre, men det evige maset om hvor mye de har fått til, og husk at de bare hadde 16 prosent bak seg etc. det holder ikke i lengden!

Æksjen! For folk flest, por favor!

Del dette:
17 okt

Erna har full tillit…

Det er ikke gått mange timene, men allerede er tabloidavisene fulle av sitater fra de nye statsrådenes blemmer fra sosiale medier i tiden før regjeringsskiftet.

– Dette kunne jeg også gjort, sier Erna jovialt.

Nei, Erna! Det kunne du ikke! Du har aldri vært plump i dine uttalelser. Det er noe helt annet å være spissformulert.

Nå skal vi få sju ministre fra de blåeste av de blåe, som har litt av hvert å svare for. Det er ikke snakk om bare sleivbemerkninger på en kveld med rørevin på twitter. Dette er faktisk holdninger vi kjenner igjen fra utallige debatter.

Erna får nok å gjøre med å rydde i eget reir! Det er min spådom. Det kan bli langt mellom politiske seire med slikt mannskap om bord!

Del dette:
3 okt

Smått og ubetydelig fra de blå-blå

De sitter og forhandler, Erna og Siv. Til en mindretallsregjering. Redde for å trå feil, slik at alle skal si “hva var det jeg sa”.

Det er allerede grunn til å stille klare spørsmål ved det som er kommet ut.

– Vi har som mål å få ut noe konkret hver dag, sa Erna.

I dag har vi fått “go” for snøscootere, og ja til proffboksing i Norge.

Er det flere som føler seg snytt? Hvor ubetydelig går det an å bli?

I går kom lovbestemte assistenter til funksjonshemmede som har behov for det, og der den funksjonshemmede selv er den avgjørende makt. Et godt tiltak, men neppe banebrytende.

Nå venter vi på innfrielse av valgløfter! De store!

 

 

Del dette:
6 mar

Lyssky virksomhet fram i lyset

Så har Lysbakken stått fram som en politisk leder av dimensjon. I følge ham selv og Kristin Halvorsen. Det er faktisk ikke flere som hevder det med noen som helst tyngde.

Jeg slutter aldri å bli overrasket over angrende syndere. Angeren kommer først når synden er avslørt av andre. Hadde den ikke blit avslørt ville ikke blitt noen anger. Er dette et menneskelig trekk, eller gjeldet det først og fremst maktpersoner?

Jeg tror det først og fremst gjelder folk som har vokset seg inn i posisjoner de aldri skulle hatt. Så uærbødig er jeg. Vi andre, vi ber om unnskyldning når vi har tråkket feil, uten at noen behøver å gjøre oss oppmerksom på det. Det er et tegn på at man anser seg selv som et helt menneske. Med feil og mangler, pågangsmot og viljestyrke. Alle egenskapene som skal til for å leve. I det store og hele.

At ingen snakker om Lysbakkens utilstrekkelige lederskap i departementet uten regler, er meg en gåte. Det har sett stygt ut lenge, og nå var det ingen utvei.
Det festlige i dette var hans mail til sin statssekretær om tildelingene i fjor høst kunne være noe å gjøre presse på? De har vel fått presse så det holder…

Jeg anklager ikke Lysbakken fordi han har gjort feil. Jeg anklager ham for ikke å ha gjort jobben sin, lyttet til erfarne fagfolk og vist manglende politisk dømmekraft. Klart han måtte gå! Men at han nå skal velges som ny SV-leder er helt uforståelig. Totalt meningsløst! Og det handler ikke om at han aldri mer skal kunne få tillit. Det er tidspunktet og den manglende dømmekraften har har vist innenfor et departements begrensede fagområde. Nå skal han lede en hel politisk organisasjon med hud og hår, og håpet er vel fra medlemmene at han skal lede dem inn til politisk seier? Nei, ikke Lysbakken! Ikke nå!

Jeg anbefaler Kristin Halvorsen å ri denne stormen av ved å sitte en stund til. Et ekstraordinært årsmøte kan velge ny leder utpå høsten. Det er tidsnok til å bli varm i regjeringstrøya til neste stortingsvalg. Hvis ikke, kan SV bare pakke sammen. Det blir ikke slagkraft av slikt politisk håndverk!

Del dette: