1 mar

En ny tid (for alt)

Jeg har lagt et løp mot pensjonsalderen. Lenge før pensjonsalderen egentlig inntreffer. Hva tenker jeg på?

Fra sommeren av takker jeg av i det offisielle arbeidslivet og takker ja til en livslang sponsorkontrakt fra NAV. Vel! Den har jeg egentlig betalt selv, men, la gå. Hyggelig å tenke at man er sponset…. haha!!

Grunnen til jeg gjør det er at jeg i mange år (10 år) bodde i Spania og måtte leve av det jeg til enhver tid fant på å tjene penger av. For det meste var det skriving. Til norske medier, til Vikingposten, til Spaniaposten, til Spaniajournalen, men etterhvert fant jeg ut at jeg ville ha det bedre med å bestemme alt selv. Da ble det Mitt Spania. Dette nettstedet eksisterer dessverre ikke mer. (Jeg er ikke tilhenger av døde nettsteder. Det opplevde jeg mange av før jeg flyttet tiul Spania i 2006). Jeg begynte å jobbe som lærer på Gran Canaria, og klarte ikke å følge opp det nettmagasinet i det lange løp.

Det hører med til historien at jeg i alle år før jeg flyttet til Spania har levd med en fast lønn. Betjent min gjeld, levert innsats og bidratt til samfunnet. Det var det jeg var vant til. Så flyttet jeg fullstendig inn i det ukjente og tok sats på livet. Og kjente at jeg levde. Jeg har opplevd masse, både positivt og negativt disse årene i Spania. Men jeg har vokst som menneske. Ferden brakte oss til Gran Canaria etter hvert. Til jobb på Colegio Noruego. I 2,5 år nå snart.

Nå nærmer det seg slutten på lærerjobben. Sirkelen er sluttet. Jeg begynte som lærer for snart 40 år siden, og jeg slutter som lærer. Men nå begynner min leketid igjen. Ikke en passiv pensjonisttilværelse, men et engasjement som en aktiv ‘eldre’.

Nå står verden åpen på mange måter! Jeg akter ikke å innta solstolen for godt. Jeg skal skrive, oppleve og formidle i mange år framover. Jeg håper du kan være med å inspirere meg. Jeg skal ta deg med på rotfyllinger (måtte Gud forby), fysikalsk institutt, treningssentre, sykkelturer, SPA-opplevelser, reiser til fjerne og nære strøk, og mye mer. Egentlig. Jeg tror jeg har mange historier å fortelle enda.

Del dette:
29 jun

BFF (Best Friend Forever) – er det mulig å leve uten venner?

Jeg har akkurat tilbrakt en helg med min venninne. Vi har kjent hverandre i omtrent 55 år. Og trenger ikke lang tid for å være på bølgelengde når vi møtes. Ca 15 sekunder, vil jeg anslå.

Alle burde investere i en bestevenn
Alle burde investere i en bestevenn

Hva er det med Anne? Jeg bruker hennes reelle navn, siden det utelukkende er positive vendinger rundt henne.

Først og fremst er det sånn at har du beholdt en venninne i 55 år, så er det snakk om tillit, respekt og anerkjennelse. Gjensidig sådan. Man går ikke rundt og tenker eller snakker stygt om vennene sine. Man forsvarer dem, taler vel om dem, og anerkjenner dem når de har fått til noe.

Dernest er det snakk om raushet. Jeg har fått høre mange ganger at det var jeg som styrte henne da vi var unger og ungdom. Hm… Var det virkelig sånn? Joda, jeg tror nok det. Men det har kommet mye godt ut av det, får man si. Hun sitter godt og anerkjent i en ledende stilling i dag, og har sikkert lært litt om hvordan man ikke skal gjøre ting, og kanskje også hva som er lurt, allerede fra barndommen. (Jeg liker å tro at det er slik).

Har du bruk for leiebil for å besøke venner? Klikk her.

Intet tema er for stort, eller for lite. Når vi har våre, litt uregelmessige, treff, settes mange viktige saker på agendaen. Alt fra eldreomsorg til sosialvesen, skole, samfunn, avstandsforelskelser fra ungdomstiden og skrøpelige kropper. Dette var bare et bittelite utvalg. Det er ikke til å stikke under en stol at samtaleemnene har forandret seg med årene. Og bra er nå det. Vi løste nok verdensproblemer før også, men ikke med slik overbevisning som nå. For nå er storpolitikken veldig nærme oss, også i hverdagen.

Å dra på tur sammen er en fryd, i sol som i regn
Å dra på tur sammen er en fryd, i sol som i regn

En bestevenn er en som er der, som du ikke behøver å se så ofte, som du vet stiller opp hvis det trengs en vakker dag. Løgn er et fremmedord, og alt sies og mottas i beste mening.

Bruk booking.com neste gang du vil dra på tur med bestevennen din ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Det koster å ha et slikt vennskap. Ikke så mye i krone og øre, men immateriell investering. En sjelevenn skal man ikke kimse av. Du risikerer å bli hekta på for livet! Bring it on, sier jeg. Men ikke for mange, takk. Jeg klarer meg faktisk med en bestevenn utenom Sørensen.

Er det mulig å leve uten?

Ja, det går an, men livet og spesielt sjelslivet, blir mye fattigere. Da vi ble venner for 55 år siden var ikke utvalget så stort, der i Jammerdal. Men noe må det ha vært av kjemi mellom oss der på søndagsskole, for det fantes andre jenter også.

Tenk, å spise høye, hjemmelagede rekesmørbrød med bestevennen din! <3
Tenk, å spise høye, hjemmelagede rekesmørbrød med bestevennen din! <3

Har du en bestevenn? Og, ikke minst, ER du en bestevenn?

 

 

Del dette: