30 sep

Om å beholde verdigheten

Helt fra før rettssaken mot tidligere overpolitibetjent Eirik Jensen startet, har jeg vært med i en støttegruppe for ham på Facebook.

Det har jeg vært rett og slett fordi jeg ikke tror han er verken korrupt eller har medvirket til hasjsmugling i store eller små mengder. Dette er jeg like sikker på selv etter at Tingrettens dommer, Kim Heger, framsa dom på 21 års fengsel nettopp på grunn av korrupsjon og medvirkning til smugling av hasj.

Hvordan kan jeg være så sikker på det? Jeg kan ikke være mer sikker enn det som taler for at han er uskyldig dømt. Det finnes ikke et eneste fellende bevis. Det begynner å bli en belastning for enkelte å gå ut og støtte Jensen etter at dommen falt. Den er ikke rettskraftig, da den skal ankes til Lagmannsretten. Men flokken begynner å tvile. Noen, i hvert fall.

Det pussige var at dommer Heger sa at de ikke tilla forklaringen til hasjbaron Gjermund Cappelen noen vekt, bortsett fra i de tilfeller hans forklaring var sammenfallende med det Spesialenheten hadde funnet ut av. Og hvordan hadde de funnet ut av sine ting? Jo, nettopp ved å lytte til den samme Cappelen.

I denne saken finnes mye skrik og mye ull, og vi kommer aldri til å få den hele og fulle sannhet. Til det sitter det for mange mæktige venna, som tidligere LO-leder Gerd Liv Valla truet med da det begynte å svi rundt ørene på henne. Menn i høye posisjoner både i embetsverket og kanskje også i politikken. Jeg vet ikke, men har en uggen følelse. Jeg velger å tro på full frifinnelse av Eirik Jensen til syvende og sist. Og det står jeg på, så lenge det går blod igjennom meg.

Det finnes også mange andre saker oppe i diverse debatter for tiden som vekker manges engasjement og man bruker sterke ord og uttrykk i kommentarfeltene. Det er utrolig hvor folk har gjort av folkeskikken sin. Voksne folk som hetser både ungdom og hverandre. For helt legale standpunkter. Nå gjelder det blant annet Krf. Skulle de gå inn i regjering eller ikke. Jeg mener at det var mest redelig for partiet som så vidt kravlet seg over sperregrensen, og som så tydelig på forhånd hadde sagt at det ikke ønsket å være i regjering med FrP, å gå i opposisjon. Det samme burde gjelde Venstre. Der er man ikke like tro mot velgerne, viser det seg. Det er rart hva en statsrådstittel har å si for sitt ettermæle i politikken.

Jeg kunne også nevne maktkamp som pågår til enhver tid, akkurat nå spesielt i Arbeiderpartiet. Man posisjonerer seg for neste gang man kan nå maktens tinde.

Alle disse skjulte kamper og strider finner nok også sted blant oss vanlige borgere. Vi er alle deltakere i små eller større samfunn. Den enkleste hersketeknikk er å snakke andre ned for å fremheve seg selv. Når gjorde du ikke det sistt? Jeg synes vi opplever en overopphopning av misunnelse, baksnakking og dårlig menneskelig klima. I tillegg til mye godt også, naturligvis. Bare så det er nevnt.

Jeg vil slå et slag for å beholde verdigheten i vårt samvær med våre medmennesker. Med dette diktet av Hans Olav Mørk, som jeg fant på Facebook i dag. Jada, det er ikke bare hets og krangel der heller…

Det er den du er
og det du gjør deg til
som gir deg verdighet
ikke tingeltangel
og dingeldangel
og kanapeer
i speilsaler
Det du gjorde
fordi det var viktig
ikke for å bli sett
men fordi det var
nødvendig
Tro det tro det
Hent din ryggrad
fra det du vet er sant
fordi hjertet sier det
ikke fordi noen
applauderer
Vit det vit det
Stå i vinternatten
alene om nødvendig
og hold omkring fuglen
du fant i snøen
Varmen du gir den
skal møte deg en vårdag
i sangen fra en løvkrone
over stien du går på
Slik er verdigheten
slik

 

Del dette:
22 mai

Nakjin å einsle’

Så kom den – kjennelsen og dommen mot tidligere ordfører Rune Øygard. Han er kjent skyldig i seksuelle overgrep mot et barn under 16 år. Men ikke mot et barn under 14 år. Juryen fant det i hvert fall ikke tilstrekkelig bevist.

Faksimile fra VG nett 22. mai 2013
Faksimile fra VG nett 22. mai 2013

Så slapp vi å gremme oss lenger over hvordan voksne folk kunne sno seg unna en nokså opplagt sak.

Forsvarer MYL mener han bare vil få noen måneders fengsel. Han har jo hatt det så tøfft, stakkars. Det burde han ha tenkt på for lenge siden!

Altså mye mindre enn i Tingretten.

Men mannen som beviselig har begått flere ti-talls seksuelle overgrep mot en mindreårig, manipulert henne, benyttet sin maktposisjon, kjøpt henne med klær og smykker og dertil fristet med møter med politiske maktpersoner og andre kjendiser – skal det være noe formildende? Han har dertil åpnet sårene hennes på nytt ved å ta det hele til lagmannsretten og tilrettelagt for en ny, ydmykende runde for henne, der hun, for en hel verden har måttet fortelle ting hun skammer seg over, og som er überflaut for henne å innrømme at hun har latt seg lede til.

Hvorfor trodde juryen bare på jenta etter hun ble 14 år? Mystisk!

Straffen bør skjerpes, spør du meg. Rammen er inntil seks år. Gi ham seks år! Punktum!

Del dette:
12 okt

Ny engasjerende rettssak

Vi lærte mye juss under terroristrettssaken i vår. Så mye at vi var godt forberedt når høstens “gysare” startet på Lillehammer denne uka.

Den tiltalte ordføreren har hatt sjumilsstøvler på når det gjelder pressedekning og støtte fra miljøer “som betyr noe” i dal’n, og ellers.

Jeg har ingen kjennskap til verken den fornærmede eller tiltalte i denne saken. Likevel vet jeg hvem jeg tror på. Det vet jeg fordi jeg var i tvil en gang før. En gang da dette var mye viktigere for meg, fordi det gjaldt mine nærmeste.  At jeg egentlig aldri var i tvil ble jeg klar over først senere. I slike saker hersker intuisjonen. Det gjelder å få den til å spille sammen med jussen.

Den gangen ble spetakkelet stanset og avverget før det kom så langt som det tilsynelatende har gjort i denne saken. Uten at sårene av den grunn ble mindre. Eller blir mindre. De rives nemlig opp jevnlig, gjennom søvnløse og sårbare netter.

DET skulle ordføreren i Vågå og alle de tusenvis av voksne menn som har begått samme synd ha visst. Der de trodde de var jevnbyrdige og “koselige” og bare mente å oppdra jenta i den voksne verdens vidunderligheter av noen opplevelser. LENGE før tiden. LENGE før de var modne for det, og når de ble modne for det, slett IKKE med en gammel gris på 5o år!

Rettssaken på Lillehammer kommer til å stå om troverdighet. Om da ikke påtalemyndighetene har såpass fellende indisier at det holder til dom. Det kommer til å bli omkamp mellom David og Goliat.

For en som kun kan forholde seg til det som framkommer i media, skal det ikke sies mer i denne omgang. Men, jeg kjenner lusa på gangen…

Del dette:
29 okt

Gerd Liv Valla fikk som fortjent!

Jeg har endelig lest boken til Valla. Prosessen heter den, og er en sammenhengende forsvarstale for alle de vurderinger og skritt hun har tatt, fra hun var justisminister til hun gikk av i 2007, og kanskje enda litt lenger.

Det er underlig at så tilsynelatende oppegående mennesker helst burde vært beskyttet fra seg selv. For det mener jeg virkelig. Hun anfører en tone i boken som langt på veg bekrefter det Ingunn Yssen beskrev i oppsigelsesbrevet sitt i januar 2007.

Hun forherliger sitt eget ego, som, i følge henne, gjennom langvarig og ensom kamp har ført Norge videre, og spesielt kvinner og arbeidstakere for øvrige. Det vil i grunnen si de aller fleste, når man tenker seg om. Jeg skal ikke frata henne æren for mye som er oppnådd, men det hjelper lite å bekle Norges mektigste verv når man ikke eier evne til å kommunisere med sine medarbeidere i tykt og tynt.

En person som Valla tar ikke råd. Hun har bare undersåtter. Det er nok derfor hun havnet i dette uføret. Anklager Jens Stoltenberg for ikke å fortsette spaserturer etter at hun har gått av, og surmuler for manglende oppfølging fra LO. Ja, hun anklager sine egne for å ha dolket henne i ryggen. Kan hende fant de denne anledningen passende, da Ingunn Yssen tok belastningen.

Kanskje har Yssen hatt bred støtte fra andre deler av arbeiderbevegelsen, kanskje har hun på forhånd visst hvor de andre i LO sto. Men jeg tror ikke hun ville ha tatt den belastningen det var å ta denne kampen hvis den ikke hadde vært reell.

Valla tar kaka!

Del dette:
16 jan

Om å skille snørr og barter

Maria Amelie – den russiske gratispassasjeren – har delt Norge i to. Hennes vesen, kompetanse og situasjon har fått folk til å gå mann av huse for å få henne til å bli. Som flyktning? Eller hva?

Saken er et typisk eksempel på norsk engasjement. Det er en voldsom mobiliseringsevne for saker man tror på, eller saker man blir fortalt at man tror på. Jeg har ikke sett maken til massesuggesjon på lang tid.

Jenta har altså oppholdt seg ulovlig i Norge over mange år. Vært en snylter, for å si det hardt og brutalt. Hun har ikke bidratt til fellesskapet ved  å betale skatt, noe vi ellers er så opptatt av. Hun kan jo ikke ha gjort det – hun er her ulovlig.

Damen med høy kompetanse og skarp penn er et typisk eksempel på hvem som ville kunne få arbeidsinnvandringstillatelse uten problemer. Hvorfor gjør hun det ikke på den måten?

Nå hausses det opp en stemning av en annen verden, som om livet skulle være forbi hvis hun må reise tilbake til Kaukasus. For en periode.

En merkelig sak.

Mens andre, som sendes ut av landet hver eneste uke på grunn av ulovlig opphold, får aldri noe demonstrasjonstog med seg. De har ikke gjort seg bemerket tilstrekkelig på den offentlige arena. Og har sånn sett ikke gjort seg “fortjent” til det.

Hvor er logikken?

Jeg ønsker Maria Amelie velkommen til Norge, jeg. På ordentlig vis. I likhet med andre som kan forsørge seg selv via arbeid. Dette gjelder arbeidsinnvandring. For min del kan det også godt løses litt opp i reglene slik at hun kan søke om arbeidstillatelse mens hun er her. Unødvendig tungt byråkrati vil vi ikke ha.

De som fortjener asyl skal også få være her.

 

Del dette:
11 jul

Rettferdighet – respekt

Jeg forsøker å innprente jentene mine (barnebarna) at det er viktig å vise respekt. Vi hadde en hel formiddag om dette. Respekt er egentlig godt nedlastet hos barn. Med normale input.

Jeg har erfart at det vanskeligste punktet å vise respekt på er når det går på det innerste. Personligheten.  Da kryper man tilbake til skjellene.

Mennesker er svært lik dyr! Når det kommer til respekt….

Del dette:
18 jul

Rettferdigheten skjer fyldest

Tidliger biskop Ernst Baasland engasjeres av Trond Giske. Innenfor et felt han er svært kompetent.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=563733

Det gjør meg sterkere i troen på at rettferdigheten skjer fyldest. Jeg har hatt medynk, som det heter i de kretser, med biskopen som har kommet i denne situasjonen. Jeg tror han er blitt forledet av kone og sønn. Nuvel. Han valgte å fratre bispeembetet, og det var antakelig en klok beslutning.

Nå skal vi altså ikke oppleve at han fryses ut i det ytterste ytre, han tas inn i en skikkelig jobb, der han får brukt det han kan.

Lykke til, Ernst Baasland!

Del dette: