12 okt

Ny engasjerende rettssak

Vi lærte mye juss under terroristrettssaken i vår. Så mye at vi var godt forberedt når høstens “gysare” startet på Lillehammer denne uka.

Den tiltalte ordføreren har hatt sjumilsstøvler på når det gjelder pressedekning og støtte fra miljøer “som betyr noe” i dal’n, og ellers.

Jeg har ingen kjennskap til verken den fornærmede eller tiltalte i denne saken. Likevel vet jeg hvem jeg tror på. Det vet jeg fordi jeg var i tvil en gang før. En gang da dette var mye viktigere for meg, fordi det gjaldt mine nærmeste.  At jeg egentlig aldri var i tvil ble jeg klar over først senere. I slike saker hersker intuisjonen. Det gjelder å få den til å spille sammen med jussen.

Den gangen ble spetakkelet stanset og avverget før det kom så langt som det tilsynelatende har gjort i denne saken. Uten at sårene av den grunn ble mindre. Eller blir mindre. De rives nemlig opp jevnlig, gjennom søvnløse og sårbare netter.

DET skulle ordføreren i Vågå og alle de tusenvis av voksne menn som har begått samme synd ha visst. Der de trodde de var jevnbyrdige og “koselige” og bare mente å oppdra jenta i den voksne verdens vidunderligheter av noen opplevelser. LENGE før tiden. LENGE før de var modne for det, og når de ble modne for det, slett IKKE med en gammel gris på 5o år!

Rettssaken på Lillehammer kommer til å stå om troverdighet. Om da ikke påtalemyndighetene har såpass fellende indisier at det holder til dom. Det kommer til å bli omkamp mellom David og Goliat.

For en som kun kan forholde seg til det som framkommer i media, skal det ikke sies mer i denne omgang. Men, jeg kjenner lusa på gangen…

Del dette:
13 apr

Tid for lutring

Mandag starter rettssaken. Saken som har opptatt en hel verden siden de fatale angrepene 22. juli 2011.

Noen mener at det må være på høy tid å bare få mannen bak lås og slå. La han brenne i så helveteslignende omgivelser som mulig. Det skal ikke særlig mer til. Han har gjort dette. Punktum. HVA skal man bruke ressurser på utover det? Jeg hører til blant de som uansett mener at gjerningsmannen skal få en rettferdig behandling. I følge Norges rettssystem.

Det finnes flere hundre mennesker som er direkte berørt av terrorhandlingene. Igjen finnes det tusenvis av nære venner og bekjente av direkte berørte. Som har tunge tanker om gjerningsmannen. Endelig finnes alle oss andre, som “bare” har sett og hørt. Jeg føler meg også sterkt berørt. På vegne av de drepte, de overlevende, pårørende og det norske folk. Verden blir ikke den samme etter 22. juli.

Nå skal det for en dag. Alt. Vi må høre på hva terroristen selv tenker om sine handlinger. Vi har fått noen forvarsler. Han angrer bare på at han ikke fikk gjort aksjonene mer omfattende…

Så er det spørsmålet om tilregnelighet som skal avgjøre hvordan vi skal se på ham for framtiden. Mener jeg. Er han syk, og ikke i stand til å kunne sone en straff for ugjerningene, blir det et overordnet mål å sørge for at han blir innestengt uten å bli så veldig mye bedre. Det framstår visst som det verste terroristen selv kan tenke seg.

Hvis ikke, og jeg vet ikke jeg, altså, blir han dømt til forvaring. Han kommer ikke ut da heller.

For meg, må jeg si, vil det være enklere å akseptere en syk terrorist. Da kan han plasseres der. Er han frisk og tilregnelig er han ond. Det er for meg mye verre å akseptere.

Uansett vil vi alle måtte forberede oss på uker vi aldri tidligere har opplevd. Lutring. En ny forståelse av menneskets sinn og tankemåte. Funksjon og virkemåte. Jeg gruer meg!

Del dette:
3 apr

Overgrep i Vågå

Ordfører er anmeldt for seksuelle overgrep, som skal ha pågått over flere år. Jenta har gått til det skritt, dagen før middag med ordføreren og statsministeren og Evensen, og kjerringa og je, å anmelde. Endelig turte hun. Endelig fikk hun mot. Jeg vet ikke hvor hun fikk motet fra. Men endelig satte hun foten ned.

Mange lurer på hva som har skjedd i denne saken. Fordi ordføreren er fortsatt i jobb. I hvert fall delvis. Han har vært en del av det offentlige bildet i kommunen i en menneskealder. Helt fram til offentliggjørelsen av anmeldelsen har han forsøkt å fiske hva hans unge “leketøy” har ment med å anmelde ham. HAM! En ruvende skikkelse i norske politikk.

Vel, om ikke annet å i Vågå… 

For hvert skritt han tar inn i offentligheten med sitt flakkende blikk og tydelig stresset puls, desto sikrere blir jeg. Jeg VET at ingen jente anklager en overgriper uten å ha vært utsatt for overgrep. Og i dette tilfellet: Hva er poenget når han har så mange mæktige venna?

Ja, jeg ser fram mot rettssaken og dommen! En ynkelig drittsekk som tror han har hatt som sin eneste oppgave i livet å “lære opp” dette barnet i voksenlivet. Ja, jeg har hørt om det før, og avslørt det. (omsider). Den gangen gjaldt det min datter. Det virker like sterkt nå, og jeg kjenner lusa på gangen. Det spiller ingen rolle om man kommer fra Vågå eller Nordre Land!

Del dette: