29 jan

Overraskende presist!

Jeg har vært gressenke i over en uke nå. Det er klart at det tenkes! Hva kan vi gjøre, hvordan skal vi innrette oss, hvordan slanker vi oss best?

For ikke å uroe Sørensen har jeg ikke nevnt ett ord før han returnerte trygt og godt til heimen i ettermiddag. Etter en lang og god prat om mangt og mye kom jeg tilfeldigvis inn på det som var kjernen for meg denne kvelden:

– Jeg har ikke kastet pasta, ris, poteter elle noe. Jeg ville at vi skulle snakke sammen skikkelig om at vi kanskje skulle begynne med et lavkarbo kosthold igjen?

– Å, det var vel mer informasjon…

Så der er vi. Jeg vant! Igjen! Tjohoooo….. eller…..?

Del dette:
22 jun

Man må prioritere sine gleder!

En ganske forskrudd overskrift, kanskje? Vanligvis sier jeg at man må velge sine ergrelser med omhu. Dette er to sider av samme sak, hvis du ser det med metablikket ditt…

Sørensen er min, men også engasjet i andre
Sørensen er min, men også engasjert i andre

Sørensen er en dedikert og interessert mann. Han lar seg lett rive med i mange sammenhenger. Han gir råd, han tar nesten over bisnissen din, om du ikke passer på, og han er en fantastisk sparringspartner når du får tillit til ham.

Han er over i pensjonistenes rekker. Han har kanskje ikke helt funnet ut hvor den rekken er… For han er faktisk veldig dedikert og interessert fremdeles. En velsignet og vakker egenskap!

Resultatet er at han blandes inn i sammensurier han ikke helt ser konsekvensene av…

I dag hadde vi en god samtale om alt dette. Han har blitt god venn med et par Carlos-er i byen vår. Den ene, Juan Carlos, er en ærverdig gammel mann, kunstner, som først nå er blitt anerkjent. Den andre er en ung innvandrer, fra Tyskland og Portugal, som har mange ideer og tro på seg selv og framtiden.

Hvem skal han satse på?

Jo – kunstneren. Pensjonisten med pasjon. Han skal ikke drive bisniss i den forstand mer. Ungdomsklubber og den slags er for yngre. For en avklaring!

Han skal selvfølgelig omgås begge, ha kaffe og en øl og sånn, men hjertet ligger nærmest den du vet. Også meg da!!!

Godt at vi skiltes som venner….

(Vi reiser på hver vår ferie i mårra)

Del dette:
21 jun

8 ting jeg ikke angrer på

Det hevdes at mange gamle mennesker angrer på alt de ikke tok seg tid til, eller turte, gjennom livet. Det er en mer positiv innstilling å huske alle de tingene man IKKE angrer på. Her har jeg åtte punkter. Listen er heldigvis ikke uttømmende, og den er satt opp i uprioritert rekkefølge.

  1. Jeg angrer ikke på at jeg valgte pedagogisk utdanning. Selv om jeg har tilbrakt mange år utenfor skoleverket, har jeg hatt veldig bruk for pedagogikken i mine øvrige jobber. Som også, for øvrig, har inneholdt både veiledning og opplæring av folk. Nå er jeg så heldig at jeg får praktisere innenfor det jeg i sin tid utdannet meg til, i de siste årene før jeg velger å pensjonere meg.
  2. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å få barn, og til og med ble velsignet med to stykker. De har vært, og er, til stor glede, inspirasjon og gir livet en ekstra dimensjon. At det også følger barnebarn med i denne sammenheng er en ekstra glede som ikke kan forklares. Det er bare vi som har opplevd det som vet…   IMG_0002.JPG
  3. Jeg angrer ikke på at jeg slo mine pjalter sammen med Sørensen for 11 år siden. Selv om hverdagene innhenter oss også, er det gode hverdager. Vi er verdens beste venner (stort sett), og har delt eventyrene med nye og ukjente marker.  IMG_2578
  4. Jeg angrer ikke på at ovennevnte Sørensen og jeg i januar 2006 bestemte oss for å flytte til Spania, og deretter gjorde det så raskt som overhodet mulig. Det har vært annerledes år enn vi ellers ville ha erfart om vi hadde blitt i Norge. Helt klart ikke uproblematisk, men riktig. Helsemessig har gevinsten vært stor for oss begge. Det har gitt erfaringer og kompetanse på områder vi knapt kunne ha drømt om.   IMG_0049.JPG
  5. Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til et kort vikariat på den norske skolen på Gran Canaria i januar 2015. Er jeg heldig får jeg fortsette noen år til, helt til jeg kan ta ut pensjon.– Det stig av hav eit alveland - Gran Canaria ser ut til å være dynket i skyer. Det var helt annerledes da vi landet.
  6. Jeg angrer ikke på at jeg sluttet å røyke for snart sju år siden. Det er det viktigste jeg har gjort for helsen min, og Sørensen sympatisluttet sammen med meg. Ingen av oss kan tenke oss å begynne på igjen. Eller, jeg har for spøk, sagt at jeg vil begynne å røyke igjen når jeg blir 90.
  7. Jeg angrer ikke på at jeg dirigerte kor i årevis. Til sammen 20 år ble det, tror jeg, med smått og stort. Selv om jeg på den tiden ikke klarte å porsjonere ut kreftene, slik at jeg til slutt ble så ferdig med kor at jeg aldri mer kommer til å engasjere meg i denslags. Det var magiske år, spesielt de med Jevnaker korforening på 80- og 90-tallet.
  8. Jeg angrer ikke på alle de fantastiske stundene jeg har begitt meg inn i sangens og musikkens verden. Enten i en konsertsal, eller gjennom hodetelefoner i heimen. Musikk gir livet et løft som ikke noe annet kan måle seg med for mitt vedkommende.

Når jeg ikke vil skrive en tilsvarende liste over ting jeg angrer på i livet, er det fordi det rett og slett gir et negativt fokus på nåtid og framtid.

Har du ting du er bevisst på at du ikke angrer på?

Del dette:
28 nov

Er dette å gå over streken?

Ikke bare har jeg drevet seriøst nettmagasin i flere år. I tillegg har jeg blogget i mange flere år. Dette året har jeg også utfordret Sørensen til å begynne å blogge. 

Kjøkkenbordet er vårt studio.
Kjøkkenbordet er vårt studio.

 

Nå er vi ikke så regelmessige på tastaturet som vi egentlig hadde ønsket oss, men man trenger litt overskudd for å finne gode temaer. Noe av vitsen med bloggingen er at noen leser. Ellers kunne man like godt skrevet dagbok, ikke sant? Det er svært varierende antall lesere på bloggen min. Jeg har hatt over 6.000 lesere på ett og samme innlegg, men også nede mot 40.

I alle år har Sørensen og jeg hatt stor glede av å samarbeide, jobbe med felles prosjekter. Som antydet i hans blogginnlegg nylig, er det noe nytt på gang. Vi tilbyr små, korte lydspor til forlystelse og tidtrøyte for de som ønsker å lytte.

Det kalles podcast, og etter hvert er det ganske mange som driver med denne moderne formen for radio. Til forskjell fra radioprogrammer, kan du lytte til podcastene når som helst og hvor som helst. Flere ganger, eller en gang. Du kan også la være, hvis du ikke er interessert.

Vi har laget én podcast, som vi nå deler med deg. Her er den. Du kan jo merke deg adressen, men vi kommer nok til å legge ut en lenke på facebooksiden hver gang vi har laget en ny. Hva synes du?

Jeg, og antakelig Sørensen også, kommer til å fortsette med bloggingen. Når vi har noe på hjertet.

Ha en fin helg!

Del dette:
3 sep

Nå er det slutt!

Det hendte at han ble sendt ut av soverommet. Eller at jeg forlot det. Han holdt et høyt støynivå, og for å redde husfreden og muligheten til å stille noenlunde opplagt på jobb, måtte man ty til drastiske løsninger.

images-1

Bildet er lånt fra Christiania tannlegesenter.

Vi føler med vedkommende «lytter» i denne videoen under. Lyden er så kjent, så kjent!

Men ikke nå lenger! Her i huset! Sørensen sover så søtt som et lite barn! Kun små, ubetydelige lyder unnslipper hans velformulerte lepper og kjeft. Det er som spanjolene sier, et milagro! Altså, et mirakel!

Hva det kommer av?

Her i huset er vi skjønt enige om at kostholdet vi nå har innført (vi kutter ut brød, pasta, ris og poteter, og er veldig selektive på karbohydrater i sin alminnelighet) gjør susen.

Hurra på jorda! Dette kan jeg leve godt med!

Og denne lyden blir jeg altså bent ut litt deprimert av, må jeg innrømme!

———————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
23 aug

Hvor tøff må man være?

På mange måter i livet er jeg ganske tøff og uredd. Gi meg et menneske, en forsamling, en pøbel, og jeg tar oppgaven på strak arm, uansett. Men når det kommer til fysiske utfordringer er jeg en regelrett pingle.

IMG_2545

– På et bilde ser det jo svært så greit ut, men når vinden river og sliter i deg, er det ikke moro!

Sørensen har kjøpt seg schwær motorsykkel. En 650 kubikk. Riktignok en scooter, men den brummer og går fort! Jeg er liksom eksosrype jeg, da. Blir kjørt til og fra jobb av min skyssengel. Første turen holdt jeg på å få apoplektisk anfall. (Selvfølgelig er dette bare en talemåte, men jeg synes a p o p l e k t i s k  er et deilig ord å uttale. Derfor slenger jeg rundt med det. Prøv du også!)

Turen, ja. Siden vi må kjøre på en motorveg, er fartsgrensen mellom 90 og 120. Sørensen dro til opp i 90. Jeg satt stiv og glemte nesten å puste. Det var en svært ubehagelig opplevelse. Det virket som først hodet, alene, og deretter hele kroppen bare skulle flagre av gårde utover åkrene. Såpass fysikk skjønner jeg, at det ville vært kul umulig, og samtidig overleve for å skrive dette. Men vi snakker altså om følelser og opplevelser. De er helt uimotståelige. Husk det til neste gang du får behov for noe uimotståelig i en samtale.

Da vi kom fram til bestemmelsesstedet for prøveturen, var jeg helt ferdig, og uttrykte min frykt for at dette aldri verden ville gå. Deretter forsøkte jeg å innprente noen pedagogiske prinsipper innenfor hjelmen til Sørensen:

– Når man har med litt redde og nervøse passasjerer å gjøre, må man senke farten til et nivå der passasjeren føler seg bekvem.

Sørensen så gjorde på hjemturen. Vi tøffet nedover motorveien i mellom 50 og 60 km/timen. En helt annerledes opplevelse.

Har du bruk for leiebil når det blåser for mye til å kjøre motorsykkel? Klikk her.

Etter to uker kan han nå være oppi 75 uten at jeg kaster meg av.

MEN i går skulle vi liksom på en lørdagstur. Bilen er på verksted, så motorsykkelen var eneste mulighet. Sørensen hadde så lyst på en sånn stor pepperkvern. Vi fant ut at vi måtte til Vecindario, på kjøpesenteret der, for å finne det. Siden de siste to ukene hadde gått så bra, tenkte jeg at dette også måtte gå bra, selv om jeg VISSTE GODT at i Vecindario, der blåser det. Kraftig. Alltid.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell for å vente til vinden har løyet, ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Vi kom litt forbi San Augustin før det ble så ille at jeg skrek rett ut. Jeg turte ikke mer! Dette var langt fra forsvarlig ut fra min målestokk. Sørensen, som ALLTID er en gentleman, svingte av på nærmeste veg, og tøffet en landevei tilbake til utgangspunktet, i et langt lavere og leveligere tempo.

Vel hjemme måtte han si seg enig i at det ikke hadde vært noen behagelig tur for ham heller. Særlig ikke med et hylende kvinnfolk bakpå… Så vet vi det altså, at skal vi til Vecindario, eller forsåvidt, forbi der, så blir det bil heretter!

———————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
20 aug

60-årene har innhentet meg!

Jeg synes at jeg klarer meg rimelig bra i hverdagen. Men i det siste har nettene ridd meg noe inni hampen! Det kjennes ut som krampe i blodårene!

IMG_2581

– Du har ikke hatt krampe i beinet hvis du ikke kjenner smerte når du ser dette bildet!

Jeg har tidligere blogget om at når man forlater 40-årene forblir det stadige, kroppslige utfordringer. Samtidig med at man blir mer og mer sikker på seg selv og ikke bryr seg om at andre mener man er teit.

Det står jeg fortsatt ved. Men jeg trodde at man seilte inn i 60-årene med samme forutsetninger. At man egentlig forble i 40-50-årene og hadde bare enda mer erfaring og tyngde i debatter og slikt. Nå er jeg blitt mer usikker…

Har du bruk for leiebil, rett og slett for å bli kvitt krampen i beinet? Klikk her.

Her kommer det seilende noen alderdomstegn som jeg overhodet ikke ønsker velkommen!

Søvnproblemer eskalerer. (Sørensen lurer på hvorfor jeg må legge meg klokken 22. Det har med det å gjøre at jeg sov bare to timer natten før!)

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg. Les hva andre sier om det hotellet du har tenkt å leie!

Fysiske tegn på alderdom blir litt for nærgående. Man er klar over at magnesium er kilden til gode netter uten kramper, men når man opplever at det må være krampe i hele blodsystemet i høyre bein, da tror man at man har gått noen hakk tilbake i spillet. Eller er det framover? Kramper tas rett og slett til et nytt nivå!

Man husker rett og slett ikke så godt! Navn som Kjersti Holmen og Leonardi de Carpi satt som støpt når man så dem i bla’ før. Nå må jeg forklare til Sørensen «hun vet du, som spilte i den filmen, som jeg ikke husker hva heter, men hun er gift med han, du vet.» Skjønner?

Som nykommer i 60-årene trenger jeg rett og slett noen tips til hvorfor nettopp dette ti-året er så fantastisk! Anyone?

—————————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

 

Del dette:
18 aug

Sørensen – Spaniasol 1:0 (brødmessig)

Vi fikk vel med oss at mitt forsøk på brødbaking var litt uheldig (!) her om dagen. Sørensen skulle bevise at det kunne gjøres annerledes, og i dag skjedde det.

IMG_2576

– Det er jo noe avgjørende annerledes med konsistensen her. Ikke ta notis av sølet på fjøla. Det er etter Sørensens hakking av nøtter tidligere i prosessen!

Etter resultatet å dømme, også etter at smaksprøven var bestått, kan dette brødet, etter foreskreven oppskrift, som nevnt i forrige innlegg, betraktes som fullstendig vellykket i konsistens og smak! Om du synes skivene er små, kan jeg garantere deg at de varer i timesvis i magen! Yummy!

Hurra for Sørensen!

Har du bruk for leiebil for å treffe Sørensen eller andre? Klikk her.

Det har jeg jo sagt mange ganger før, men det kan altså gjentas her. I tillegg til å måle opp olivenolje i riktig mengde, kuttet han nøtter til en viss grad. Om det bidro til suksessen overlater man til de som har greie på slikt å bedømme.

Men det er nå klart at fire egg kan binde et helt brød! Eller to, som ble bakt her, i hver sin halvliters form…

Nå blir det enda morsommere å smøre nistemat, når brødet henger sammen, og det er mulig å spise det som om det skulle være en brødskive. Godt jeg har gode kollegaer, som ikke dømmer meg etter brødbaksten!

Hva dømmer folk deg etter?

———————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
29 jul

Rotehue!

Jeg har alltid ansett meg selv som over middels når det gjelder å huske ting, finne igjen ting, og i det hele tatt ha mitt på det tørre. Etter gårsdagen må jeg nok revurdere den innstillingen!

 

– At en iPad på badet kan forårsake så mye tull!

Det begynte med at vi skulle sjekke ut av hotellet vårt i Granada. Sørensen gikk først for å ta med det meste i bilen. Jeg skulle avlevere nødvendighetssaker før avreise, pakke sammen resten, og komme etter.

– Du ser godt etter da, før du går, at du har med deg alt!?

Taushet er gull. Denne jenta har kontroll!

Jeg pakket sammen og holdt spesielt øye på ladere til iPad og iPhone, da det faktisk ikke er sååå lenge siden jeg glemte en slik en på et hotellrom…

Godt og vel ute av Granada, på veg til Costa Blanca, stoppet vi for å fylle diesel. Nøyaktig 35 km, for å si det rett ut. Hvorfor jeg vet det? Jo, av en eller annen mirakuløs grunn kom jeg på at jeg hadde glemt iPaden min. På badet. På hotellrommet. I Granada.

Sørensen var nær ved å sprekke, men snudde bilen og kjørte på. Jeg ringte hotellet for å si at jeg kom for å hente iPaden min, men den hadde de ikke sett.

Vel framme gikk jeg rett og slett og ba om romnøkkelen og strenet opp på rommet. Inn på badet, for å konstatere at der var det ingen iPad. Vaskedamen holdt mirakuløst nok (enda en gang) på med akkurat vårt rom. Jeg spurte henne nokså bryskt om hvor iPaden min var. Først kunne hun ikke skjønne hva jeg mente, men min spansk var, av ren opphisselse, tilnærmet perfekt, både i ordvalg og uttale, så hun kom ikke langt med den! Plutselig kom hun på det, og nederst i bunken av rene laken fant hun den.

Vi vil selvfølgelig aldri få greie på om hun virkelig hadde tenkt å stjele.

Så skjedde det en ting til, som jeg har glemt hva var…

Til slutt i går, skulle vi ta drosje bort til gamle venner, og hadde kjøpt med en liten ting. Den ble selvfølgelig igjen på hotellrommet. Takket være at Sørensen kom på det, og drosjen var litt forsinket, gikk det bra dette også.

Men at det går an, da!

Når begynte du å bli litt surrete? Ja, for jeg vil ikke høre noe om at du IKKE er det!!!!

Hvorfor iPaden lå på badet kan vi ta en annen gang.

Del dette:
21 jul

Miljøsvin? Not!

Det er én ting ved dette bildet som ikke er så åpenbart å se – nemlig at posene er båret hjem fra Mercadona, for hånd. Når ikke Mercadona flyttet til oss, flyttet vi til Mercadona!

Her er beviset. Når man handler klokt, kan byrden fordeles på flere hender.
Her er beviset. Når man handler klokt, kan byrden fordeles på flere hender.

Dette er bare en bitteliten del av miljøtiltakene i stiftelsen Tablero JaSol (som vi nå kaller oss, etter at firmaet er lagt ned). Vi sorterer selvfølgelig søppelet vårt. Det er en smal sak. Dernest har vi nå altså begynt å gå til butikken. Da får vi både trim og sparer miljøet for forurensning. Kunsten er å ikke handle så mye…

Som om ikke dette er nok, blir den store dieseldrevne stasjonsvognen nå erstattet av en hissigpropp på to hjul. Den kommer til å fungere svært godt i canarisk terreng! Tenk å bli kjørt til og fra jobb i denne, da! Den omtalte stasjonsvognen blir å finne i en garasje det meste av tiden.

IMG_2470

Når vi bor her nede, har vi ikke stort behov for å fly til andre land. Vi har det jo helt fantastisk her! Det er Norge som trekker et par ganger i året. Ellers ikke noe. Da er vi med på å spare flytrafikken for utslipp. Jeg tenker sånn, jeg.

Poenget er at selv om du bor på Gran Canaria, eller i Spania for den del, er det fullt mulig å være litt miljøvennlig, selv om ikke alt er så tilrettelagt som i gamlelandet. Så selv om du bare oppholder deg i Syden noen uker eller måneder i året, ta din del av ansvaret da, vel. Sortere søpla kan faktisk alle gjøre, i det minste.

Hva bidrar du med i miljøsammenheng? Kanskje du har noe kjempesmart å fortelle meg og leserne?

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette: