16 aug

My favorite things

I nesten hele mitt voksne liv har karaoke virket veldig attraktivt. Særlig sent på kvelden. Så sent at man egentlig burde ha gått hjem. Men noe har skjedd. Hvor blir det av alle mine favoritter?

julie

– Julie Andrews er mer min stil når jeg vil synge karaoke…

Her forleden ble jeg lurt med til en karaokebar. Jeg hadde, som vanlig de siste 15 årene, bestemt meg for at jeg ikke skulle la meg friste til å gripe mikrofonen. Dette var en aktivitet jeg anså meg ferdig med.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Det gikk i gamle rocke-hits. De har jeg bare vært med og sunget i plenum. De har sånne tekster som at jeg faller inn bare på …»have you ever seen the rain«, eller …»rolling, rolling, rolling on a river». Det blir mye mumling innimellom.

Når det kommer til gamle musicals er vi mer i min gate. Sound of Music kan jeg på rams. Det vil si at jeg må trekkes med for å huske alle ordene, men de sitter forbløffende godt, selv etter nesten 50 år. Jeg hørte ingen ting i nærheten av sånt noe. Ei heller, min gamle, store hit; My Way. Frankie Boy og jeg synger den. Eller pleide å synge den…

Etter anmodning, mellom Creedence og Queen, sa jeg at joda, jeg kunne synge, men betingelsen var at de hadde My favorite things, fra Sound of Music. Den var jeg temmelig sikker på at de ikke hadde på repertoaret.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell for en skikkelig karaoke-helg. Det lønner seg.

På karaokebar får du teksten på en skjerm, og må bare være ganske sikker på hvoran melodien går for å legge i veg. Jeg hørte en svak, kjent strofe av ovennevnte sang, igangsatt ved baren. Ingen tekst, ikke noe godt arrangement, ingen ting. Jeg forsøkte meg på et par strofer, men ga opp. Jeg var underprioritert med min musikk-sjanger.

Så vet jeg det også. Karaoke er ikke lenger hva det var!

Synger du karaoke, og i så fall hva?

———————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
12 jan

Minner med gyldent snitt

Mange av mine beste minner er knyttet til sang og musikk. I den siste tiden har vennlige sjeler fra den gamle musikklassen på lærerskolen på Hamar lagt ut himmelske klipp fra vår felles sangkunst på slutten av 70-tallet.

Sanger vi strevde med, som satt til slutt, og som vi forhåpentlig gledet et ganske mangetallig publikum med på reisen vår.

Senere ble det egne kordireksjonsminner. Jevnaker Korforening var strålende til tider. Det var øyeblikk da tiden sto stille og tonene fløy gjennom rom og vegg og tok oss til nivåer som vi senere kanskje aldri har opplevd.

Den siste gangen jeg opptrådte med sang var da jeg inviterte venner og familie til feringen av min 50-årsdag. For snart åtte år siden…

Jeg hadde flere ganger snakket med søsteren min om at jeg gjerne ville at vi skulle gi en konsert sammen. Og det gjorde vi. I Fengselet i Hønefoss. Det var sikkert ikke det vakreste folk hadde hørt, men det var en så strålende opplevelse, som jeg aldri glemmer. Et verdig punktum.

Senere har jeg blitt spurt om jeg vil dirigere, eller bli med å synge.

Nei, jeg er ferdig med det.

Dels fordi jeg har prioritert røyking i altfor mange år. Sangstemmen har fast sordin, og kommer ut delvis tostemt. Ikke noe vakkert. Kanskje hvis jeg øvde…

Men jeg er mer fornøyd med å ha sluttet å røyke og glede meg over andres suksess på sangfronten.

Akkurat nå skulle jeg så gjerne ha invitert Anita Skorgan. Gjennom Hver gang i møtes blir jeg så følelsesmessig engasjert i enkeltpersoner. Foreløpig leder Anita an. Jeg tror Lene Marlin blir en god nummer to. Men det er egentlig et helt annet innlegg.

Jeg lever godt på gode minner.

Sisters

Del dette:
19 mar

Hver gang vi møtes

Linjen er starten på en Halfdan Sivertsen sang:
Hver gang vi møtes, har vi det bra,
vi e venna førr livet, sånne e gode å ha.

Første møte var med Jevnaker Korforening. I mange år, med tette bånd og gode musikalske strenger. Av og til mistet jeg pusten i en guddommelig , musikalsk opplevelse. Det øyeblikket da koret fulgte hver muskel i mine fingre, uten at det føltes anstrengende. Da sang møtte hjerter og verden aldri ble helt den samme.

”Å berre vær igjen
e vi som før, kor ska vi hen?
Vi tar en skål førr det som va
Førr gammel tru. Førr alt vi sa”

Deilige, musikalske møter. Hver onsdag. Ofte flukt fra et litt trasig privat liv. Av og til sammen med overaktive barn, som ble akseptert, som elsket musikk og sang..

”Førr alt vi e uenig om
førr lys og luft tell mørke rom
der vi kan se vårt eget svik
vi e forskjellig, vi e lik”

Å dirigere kor er et diktatur. De som aksepterer det opplever et himmelsk velvære i musikkens verden. De som kjemper for demokrati blir igjen i de mørke rom. Diktaturet består i å annamme/oppleve hva koret mestrer, opplever som godt og meningsfylt, Først da kunne vi gi fra våre hjerter til de tilhørendes hjerter.

Hver gang vi møtes har vi det bra
Vi e venna før livet, sånne e gode å ha.

Senere, når andre krefter overtok, var gjensynet magisk. Deilig er jorden og gode samtaler. Ingen tid kan måle seg med den tiden i Jevnaker Korforening i mitt voksne liv!

I 2009 terper jeg Hver gang vi møtes med mine to barnebarn. Vi synger oss opp gjennom Europa, fra Spania til Norge. Vi skal i oldemor og oldefars diamantbryllup. Et slektsstevne. Der det er på sin plass å synge sangen.

Her mase ingen om suksess
Hvis du e trist, så e du det
Og kommer tåran la dem renn
Tell du ser lys og land igjen

Så finn et krus å slå dæ ned
Her kan du være den du e
Her finnes trøst, her finnes tru
Vi lev i samme drøm som du

Ada og Vilde ble grepet av angst ved første opptreden. Vi sang allikevel alle sammen refrenget:
Hver gang vi møtes har vi det bra
Vi e venna førr livet, sånne e gode å ha.

Sangen er en gjennomgangstone for barnebarna mine og meg. Vi treffes ikke så ofte, men NÅR vi treffes, da treffes vi over laaaang , lang tid, og har det SÅÅÅÅ bra!

På etterjulsvinteren ble jeg sittende klistret til TV2-skjermen hver lørdag. Hver gang vi møtes-program med noen av Norges fremste sangartister. Ikke alle like kjente for meg. Men for en gjeng! For et program!
Nå er det slutt, men jeg spiller sangene om og om igjen. Ikke alle, men noen av dem. Og de fleste er Vinnis tolkninger av de andre. Han er et funn!

Favoritten? God morgen Norge, og Kor e alle helter hen.

Hver gang vi møtes har blitt rammet inn. Jeg skal møte mine barnebarn, men jeg skal ikke møte mor og far i dette livet, i hvert fall. De er borte. Men sangen lever, og jeg skal lære mine prinsesser den nye versjonen av ”God morgen, Norge!”, det er helt sikkert!

Del dette:
1 mar

Hvor var jeg da Oddvar Brå brakk staven?

Historiske øyeblikk – men husker man dem?

Da Oddvar Brå brakk staven i Oslo i 1982 hadde jeg en datter som holdt på å ta knekken på meg. Hun var veldig aktiv, dag og natt. Hun var i ferd med å bli et år, litt senere på året.

Jeg kan rett og slett ikke rekonstruere hva jeg gjorde da denne staven kom på avveien… (???…hheee)

Det jeg KAN rekonstruere var hvor jeg var da Twin Towers gikk opp i røyk. Da var jeg på veg hjem fra jobb. Jeg satt og tenkte på hvordan jeg skulle takle sangprøven jeg skulle på senere på kvelden.

Sangprøven gitt skitt. Jeg visste at jeg ikke hadde «den» stemmen de var ute etter.

Men Twin Tower var ødelagt.

For ever.

Del dette: