1 aug

Det skjedde 20. juli i år

Da jeg var (mye) yngre lengtet jeg bestandig til skolestart. Enten det var videregående skole eller høyere studier. August var spennende og full av forventninger.

*Jeg håper det blir mange Pippier å treffe neste skoleår!*

I år kjente jeg det allerede 20. juli! Da var jeg klar til å starte igjen. På nytt! Et nytt skoleår. Da var det omtrent akkurat en måned siden vi fikk ferie. Jeg har vært på farten eller hatt besøk hele denne tiden. Vidunderlige dager og uker! Men nå var jeg altså klar. Klar på den måten at jeg ble litt søvnløs. Det minte meg på forrige skoleår. Men det er vel også sånn man skal ha det før en prestasjon. Som hver skoletime i grunnen er.

Nå gleder jeg med sinnsykt til neste uke, da starter vi planleggingen, med mange nye kollegaer, men også til det viktigste; å møte elevene mine uka deretter. O lykke!

Sånn håper jeg å ha det i noen år framover.

Sørensen og jeg har diskutert hvordan jeg skal takle pensjonisttilværelsen om noen år. Det skal jeg spørre dere til råds om en annen gang. Nå må jeg bare få lov til å glede meg over det som er nå.

Del dette:

21 jun

8 ting jeg ikke angrer på

Det hevdes at mange gamle mennesker angrer på alt de ikke tok seg tid til, eller turte, gjennom livet. Det er en mer positiv innstilling å huske alle de tingene man IKKE angrer på. Her har jeg åtte punkter. Listen er heldigvis ikke uttømmende, og den er satt opp i uprioritert rekkefølge.

Jeg angrer ikke på at jeg valgte pedagogisk utdanning. Selv om jeg har tilbrakt mange år utenfor skoleverket, har jeg hatt veldig bruk for pedagogikken i mine øvrige jobber. Som også, for øvrig, har inneholdt både veiledning og opplæring av folk. Nå er jeg så heldig at jeg får praktisere innenfor det jeg i sin tid utdannet meg til, i de siste årene før jeg velger å pensjonere meg.
Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å få barn, og til og med ble velsignet med to stykker. De har vært, og er, til stor glede, inspirasjon og gir livet en ekstra dimensjon. At det også følger barnebarn med i denne sammenheng er en ekstra glede som ikke kan forklares. Det er bare vi som har opplevd det som vet…
Jeg angrer ikke på at jeg slo mine pjalter sammen med Sørensen for 11 år siden. Selv om hverdagene innhenter oss også, er det gode hverdager. Vi er verdens beste venner (stort sett), og har delt eventyrene med nye og ukjente marker.
Jeg angrer ikke på at ovennevnte Sørensen og jeg i januar 2006 bestemte oss for å flytte til Spania, og deretter gjorde det så raskt som overhodet mulig. Det har vært annerledes år enn vi ellers ville ha erfart om vi hadde blitt i Norge. Helt klart ikke uproblematisk, men riktig. Helsemessig har gevinsten vært stor for oss begge. Det har gitt erfaringer og kompetanse på områder vi knapt kunne ha drømt om.
Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til et kort vikariat på den norske skolen på Gran Canaria i januar 2015. Er jeg heldig får jeg fortsette noen år til, helt til jeg kan ta ut pensjon.
Jeg angrer ikke på at jeg sluttet å røyke for snart sju år siden. Det er det viktigste jeg har gjort for helsen min, og Sørensen sympatisluttet sammen med meg. Ingen av oss kan tenke oss å begynne på igjen. Eller, jeg har for spøk, sagt at jeg vil begynne å røyke igjen når jeg blir 90.
Jeg angrer ikke på at jeg dirigerte kor i årevis. Til sammen 20 år ble det, tror jeg, med smått og stort. Selv om jeg på den tiden ikke klarte å porsjonere ut kreftene, slik at jeg til slutt ble så ferdig med kor at jeg aldri mer kommer til å engasjere meg i denslags. Det var magiske år, spesielt de med Jevnaker korforening på 80- og 90-tallet.
Jeg angrer ikke på alle de fantastiske stundene jeg har begitt meg inn i sangens og musikkens verden. Enten i en konsertsal, eller gjennom hodetelefoner i heimen. Musikk gir livet et løft som ikke noe annet kan måle seg med for mitt vedkommende.

Når jeg ikke vil skrive en tilsvarende liste over ting jeg angrer på i livet, er det fordi det rett og slett gir et negativt fokus på nåtid og framtid.

Har du ting du er bevisst på at du ikke angrer på?

Del dette:

26 sep

Sirkelen er sluttet

Etter å ha gjort mye annet gjennom mitt voksne liv, yrkesmessig, er jeg nå tilbake til utgangspunktet. I klasserommet. Blant elever. Mens de fleste som har jobbet som lærere i alle år begynner å bli litt lei når de er over 60, er jeg heftig begeistret og takknemlig for mitt dagligliv i skolen.

– Frodig og vakre blomster store deler av året.

Lærerutdanningen har ikke vært bortkastet selv om jeg har gjort mye annet. I mange år har jeg da også undervist, veiledet og kurset voksne. Nå handler det om ungdom på vei ut i livet. Det er både ansvarsfullt og inspirerende.

Den norske skolen på Gran Canaria er et utmerket sted, for både lærere og elever. Jeg mener, ingen har vel noe i mot å tilbringe skoledagen på samme breddegrad som Florida og Hawaii? Hos oss har vi alle 13 trinnene i skolen. Fra 1. klasse til 3. videregående. Det er uvant for mange, men de aller fleste opplever det som berikende.

Aller størst fordel med skolen er at det er så få i klassene. Hver elev blir sett mye oftere og får mer hjelp enn i en klasse på en skole i gamlelandet. Der er det ofte rundt 30 stykker som skal ha oppmerksomhet. Hos oss er det halvparten, og mindre enn det. Skolen har utmerket seg som en dysleksivennlig skole.

Til å være en så liten skole (rundt 200 elever totalt) er det mange valgmuligheter på videregående. Vi er også den eneste utenlandsskolen som har realfag. Her kan man altså få full studiekompetanse for realfagsstudier etterpå.

Både elever og foreldre understreker det inkluderende miljøet på skolen. Her foregår det sjelden mobbing, og vi er vant til å ønske nye elever og lærere velkommen hvert eneste år.

– Hvert år i februar er det to dagers volleyball-turnering, der både foreldre, lærere, elever og elever fra spanske skoler deltar. Ingen ting å si på innsatsen!

Har du, eller kjenner du noen som har lyst til å gå et år eller flere på norsk skole i utlandet, kan jeg i hvert fall trygt anbefale skolen vår. Og er det noen som har kommet skjevt ut på videregående i Norge, er det faktisk enda mulighet til å henge seg på dette skoleåret også. Ellers er det bare å ta kontakt med skolen for å søke neste år.

Kanskje kommer det mer fra skolehverdagen senere…

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:

2 jul

Nytt, ukjent kapittel – det går sikkert bra!

Da var Mitt Spania et avsluttet kapittel. Jeg har brukt utrolig mye tid på det. Nå venter nye utfordringer. Jeg skal fortsatt skrive, gjennom bloggen min, så dere blir ikke kvitt meg så lett! Jeg håper du vil følge med på bloggeriene også!

Viktig å vite hvilket fokus man skal ha!

Å gå solo, kaste loss uten sikkerhetsnett, er ganske tøft. Jeg har gjort det minst to ganger i mitt liv. Første gang var da Sørensen og jeg bestemte oss for å flytte til Spania. Vi hadde planene klare. Sørensen skulle jobbe med data, holde kurs og tøffe hjem til folk på scooter. Jeg hadde bare bestemt meg for å skrive.

Så ankom vi Spania da. Blåøyde og optimistiske. Vi ante ikke at de norske miljøene var gjort opp av 5 x bygdedyr. Det ble en tøff start. Det ble anklager og anmeldelser. Det ble utrolig behandling fra såkalte «seriøse» aviser på Costa Blanca. Vi fikk vel hakeslepp både Sørensen og jeg. Etter forholdsvis få år innså vi at det var best å gjøre seg uavhengig av andre. «Redaktører» i diverse publikasjoner var ikke annet enn resirkulerte tomsinger fra gamlelandet. Når de skulle regjere og kjempe seg i mellom, måtte det bli mye rart.

Man forsøkte seg med egne publikasjoner i det små, og fikk pepper. I det norske miljøet på Costa Blanca finnes det ikke noe slikt som en fri presse….

Jakter du dårlige redaktører, eller annet? Lei deg bil, gitt! Klikk her.

Ikke desto mindre startet man omsider sitt eget. Mitt Spania. Som følge av at man selv som nyankommet til Spania savnet troverdig og korrekt informasjon om hva man sto ovenfor. Hva man kunne oppleve, hvordan man skulle finne seriøse meglere etc etc. Det har gått godt i over tre år. Ikke minst takket være trofaste sponsorer som har holdt meg flytende.

Men så fikk man jammen på sine gamle dager tilbud om jobb innen faget man faktisk i opprinnelsen er utdannet i. Så nå er det og blir det lærergjerning på den norske skolen på Gran Canaria. Blant annet i mediefag. Det er jo helt utrolig!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Kanskje på Gran Canaria for å sjekke den norske skolen? Det lønner seg. Å bruke denne linken til å booke hotell, altså

Denne våren har gått bra. Så går man på et nytt år, med ydmykhet og krumme tær! Det er så morsomt! Og videregående elever er både spennende og flinke. Derfor tok jeg farvel med Mitt Spania. Jeg makter ikke jakte gode, troverdige artikler samtidig med at jeg skal bidra til at norsk ungdom blir dugelige mennesker etter å ha vært på Gran Canaria et år, eller flere.

Del dette:

15 jun

Katta ut av sekken

I dag, klokken 09:00 sprakk nyheten: alle mine medieelever kom opp i nettopp det faget i praktisk muntlig.

Det gjelder å rekke toget som fører fram til neste stasjon i livet

Nå, et par timer senere, har noen falt til ro i et godt arbeidsmønster – de har valgt en retning oppgaven skal ta. Så blir det å konsentrere seg, lese seg opp, skrive eller lage film, eller en kombinasjon av dette, og presentere for meg og sensor på onsdag.

Deretter er 13 års skolegang over, og de kan gå ut i verden og være dugelige mennesker, Det har vært hensikten med disse årene i skolen.

Så å si alle kommer til å befinne seg på en eller annen høyskole eller universitet neste år. 13 år er ikke nok.

Jeg ønsker alle ferdige kandidater lykke til med livet. Det er nå det starter!

Del dette:

6 jun

Hva er godt nok?

Vi er midt i eksamenstiden. Eller, skriftlig eksamen er over. Nå er det bare å vente på muntlig…

Elever på videregående er stort sett veldig karakterfokuserte. Det er 5 eller aller helst 6 som gjelder. Mange jobber jevnt og iherdig for å kunne prestere til en slik karakter, mens andre håper at kunnskapen skal komme på plass ved et sinnrikt intravenøst system.

Å studere, vrenge og vri på argumenter og drøfte samfunnsspørsmål og historiske hendelser og fenomener er for slitsomt, faktisk. For enkelte.

Men karakterer vil man ha, uansett. Gode karakterer. Alt er basert på disse tallene man kan presentere fra 13 år i starten på livet. De er inngangsnøkkelen til videre studier, til lærlingeplass eller til jobb ute i det virkelige liv.

Da er det faktisk greit å ha gjort det godt nok. Jan Thomas snakker om å gjøre folk til den beste utgaven av seg selv, utseendemessig. Det er dette allmenndannende grunnutdanning også dreier seg om. Få et godt nok overblikk til at du kan orientere deg videre i livet. Til at du fatter og begriper hva de snakker om på studiestedet du skal, eller at du kan håndtere de verktøyene du får tildelt på arbeidsplassen.

Da er utholdenhet og passe doser med lesing, drøfting og deltakelse viktig. Akkurat sånn skolen har lagt det til rette. Som lærer er det min viktigste oppgave å gi elevene stikkord og ledetråder som gir dem lyst og mot til å forske videre. Peke på retninger og hovedpoeng.

Du verden, for en gave, og oppgave! Jeg venter spent på mine elevers karakterer jeg også. Og om de kommer opp i muntlig i mine fag. Det er tross alt en pekepinn på hvor godt jeg har lykkes med mine mål for undervisningen.

Hurra for livet!

Del dette:

2 mai

Halvveis og vel så det

Da vi dro til Gran Canaria i midten av januar var det i den hensikt å tilbringe seks måneder her. Jeg hadde et vikariat ut skoleåret å forholde meg til.

Det er en fantastisk øy! Her på vestsiden - bratt og utilgjengelig, i motsetning til i sør. — Det er en fantastisk øy! Her på vestsiden – bratt og utilgjengelig, i motsetning til i sør.

Vi skjønte ganske raskt at dette var et sted vi godt kunne tenke oss å tilbringe mer tid. I skrivende stund er det for lengst klart at jeg har fått jobb også neste skoleår. Jan finner seg i det, trives, og er fornøyd med at vi har dette bostedet han også. Han er dessuten nå formelt tidligpensjonist, og har mottatt første forsendelse fra NAV. Herlig! Men han vil jobbe, da! Det skal bli!

Fra 1. juli flytter vi til Los Caideros. Det er i gangavstand fra skolen. Selv om jeg frykter kakerlakker, tror jeg det skal gå fint… Om det kommer noen, bestiller jeg full rensing av hele området prompte!!!

Skolearbeidet har bare blitt bedre og bedre. Ikke hver eneste time overgår den forrige, men stort sett er jeg fornøyd. Jeg klarer ikke helt å vende meg til at elevene ikke bestandig er like entusiastiske som meg, men det er kun unntaksvis at gjesp og uro er forstyrrende elementer for mine multimediashow…. En og annen time er de kanskje mer entusiastiske enn meg også?

Jeg lider litt under min totalt manglende tekniske innsikt. Jeg liker best tekniske innretninger når det kun er plug & play. Heldigvis finnes det elever som kan dette mye bedre enn meg!

Vårt opphold på Gran Canaria har medført mange positive følger. Den mest åpenbare er fysisk form. Jeg er i bedre form enn på mange år. Det toppet seg for vel en uke siden da vi spilte 9 hull golf og jeg BAR bagen. På forhånd var det tatt ut noen køller, men likevel, dah!

Vi tilbrakte en snau uke i København i slutten av mars, formedelst min plutselige høyt fremskredne alder. Det var en fantastisk uke! Selv om det var kjempekaldt, og hotellet var under pari. Festen fredag kveld med både venner og familie var et absolutt høydepunkt sammen med konserten med The Real Group onsdag kveld.

Nå går det mot innspurt på skoleåret. Det er alvorlig at elevene mine kan komme opp i noen av de fagene jeg har undervist i. De siste ukene skal brukes til god repetisjon. Så blir det også tid til litt kos på slutten. Sørensen har vært med både faglig og sosialt. Det er hyggelig både for meg og klassen!

Jan skal være vikar på hjelpefronten, og kjøre ut matvarer til trengende en gang i uka i mai måned. Det er mange som setter pris på en ekstra håndsrekning her også.

Lærergjerningen er fascinerende og meningsfull. Jeg gleder meg til fortsettelsen! Teamet JaSol skal også trives og gledes i disse prima omgivelsene. Fra 1. juli i Casita JaSol. (Casita = et lite hus) Casa JaSol består og leies fortsatt ut til hyggelig folk fra Hønefoss og omegn.

Del dette:

18 jan

Reisebrev 1 fra Gran Canaria

Vår første helg på Gran Canaria er over. Vi har stor utferdstrang, og både lyst og behov for å utvide våre horisonter utover kvadratmeterne som nå blir vårt hjem de neste månedene.

Ingen ting å si på utgangsinnstillingen!

Vi bestemte oss derfor for en tur til fjells i dag. Gran Canaria er en øy hvor svært mye av arealet er ubebodd og udyrket. Karrig landskap på grunn av tørke, og bratt terreng. Men her vandres det! Opp og ned, kilometer på kilometer. Noen går bortover også, langs havet, eller langs andre stier, som er flatere enn de som fører til fjells.

De sprekeste går på egne bein opp til utgangspunktet for fjellturene. Det tar en ekstra halvtime fra Puerto Rico sentrum. Overbevisende sprekt! Stigningen er på over 250 høydemeter. Vi møtte folk som kunne fortelle at dette var en tur de gikk flere ganger i uken. Det tar bare noen dager å komme i skikkelig turform, sa de. Vi håper det stemmer. I skrivende stund er det allerede klart at morgendagen bør by på minst mulig gange eller andre fysiske utskeielser.

Norskeplassen, som den kalles, var i utgangspunktet målet for turen vår i dag. Da man ikke er så sprek som man skulle tro, lot vi det målet hvile til neste gang. Etter de vi snakket med underveis, var vi nok likevel ikke langt fra. Betryggende. Norskeplassen er et punkt på fjellet over Puerto Rico og Arguineguín, der man kan sette seg ned, kjøpe en appelsin eller litt vann, og føle at man har nådd målet for turen. Vi gleder oss til det!

Uansett var vi godt fornøyd med oss selv, og bevilget oss en biltur til vakre Puerto de Mogán etterpå. Der ble det lunsj og spasertur i flere timer. Utrolig vakkert. Tilbaketuren gikk via den svingete veien langs kysten, og motorsykkeulykke i en av svingene der, fortalte meg at det nok er like greit å klare seg med ett kjøretøy disse månedene.

Utrolig sjarmerende i Puerto de Mogán. Hit vil vi igjen og igjen!

I morgen skal jeg besøke skolen, og tirsdag braker det løs for alvor.

Del dette:

5 sep

Ny hverdag

En av de beste tingene med å flytte til Spania for 7,5 år siden var at jeg skulle slippe vekkerklokke. Jeg skulle våkne når mine biorytmer sa at det var morgen.

I høst har jeg trosset biorytmer og alt dets vesen, og stått opp klokken 06:30 fire dager i uken. Ikke uten smerte, men dog!

Før jeg har rukket å våkne utfører jeg gymnastiske øvelser på verandaen foran huset. Akkurat når jeg har begynt, er det en nabo som kjører forbi til sin jobb. Jeg er ikke bedre enn at jeg stiller meg litt ekstra utilgjengelig for innsyn akkurat da.

Før klokken er 07:30 skal jeg altså ha trent (vel, vel, 7 minutter tar det), skrevet en sak, eller to til Mitt Spania, sjekket nyheter, og spist frokost. Akkurat det siste byr meg mer og mer i mot. Det er ikke riktig tidspunkt for å innta fete saker. Jeg tror jeg skal utsette måltidet til jeg kommer på jobb!

Å praktisere pedagogiske utskeielser har faktisk gått ganske greit. Det er nok også fordi jeg innehar en smule ydmykhet, selv om enkelte kan tro at den var fulltegnet da jeg skulle få tildelt mine egenskaper. Jeg ber godt om unnskyldning, innrømmer at jeg gjør feil, og forbeholder meg retten til å bli klokere. Da går det greit!

Ungdommene som utsettes for meg er gode! Det er fantastisk å få være med og forme dem, peke på mål og veilede dem i riktig retning. Faktisk ganske så meningsfyllt!

Og kollegaene, da! Alle har noe godt ved seg! Ikke at jeg har like tett forhold til alle. Faktisk ikke veldig tett forhold til noen. Men de er gode kollegaer, og vi blir sikkert bedre kjent. Jeg gleder meg!

Jeg beundrer mange av kollegaene mine. For all dyktighet, kreativitet og tålmodighet. Det er et spennende sted å være, på DNSR. Får du muligheten en gang, bør du faktisk søke!

Denne høsten er altså helt annerledes, og veldig god! Jeg gleder meg til at søvnen kan inntreffe på de tidspunkter som er adekvat for denne døgnrytmen… Foreløpig sliter jeg med innsoving og alt for tidlig oppvåkning. Da blir natten for kort, og jeg holder på å sovne i bilen på veg hjem. Det er dumt siden jeg selv er sjåfør…

Del dette:

7 aug

Klar til start…

Fire lærebøker er gjennomlest. Skumlest. Har lest sammendragene…

Det er 7 dager til jeg skal begynne på skolen. Først, for å lære hva vi har av moderne hjelpemidler og systemer. Deretter en uke med forberedelser i samarbeid med kollegaene mine.

Jeg er nesten like forventningsfull og glad som mine to barnebarn som skal begynne på ny skole til høsten.

Det er så mange muligheter! Læremessig!

Jeg har vedtatt i stillhet at jeg skal være en som peker og oppmuntrer. Det skal jeg fikse! For fagområdene jeg er tiltrodd er jo kjempemorsomme! Men jeg har ikke svarene. Det er det som er en trøst. Det finnes få fasitsvar i verden.

Here we go!

Jeg er klar for min ultimate pedagogiske utløsning – 34 år etter den pedagogiske høgskolen…

Del dette:

Spaniasol

Betraktninger

skole

Det skjedde 20. juli i år

8 ting jeg ikke angrer på

Sirkelen er sluttet

Nytt, ukjent kapittel – det går sikkert bra!

Katta ut av sekken

Hva er godt nok?

Halvveis og vel så det

Reisebrev 1 fra Gran Canaria

Ny hverdag

Klar til start…