5 feb

La meg si litt om begrepet Å gå rundt grøten

Det er mange som har gått rundt grøten i det siste. Samtlige politiske partier i Norge, og mange bransjer som består av mennesker med ulik makt har bidratt til revolusjonen #meToo. Det er flott at menn med makt får seg en smekk og forstår at de ikke kan tiltvinge seg verken en flørt eller sex. Likeverdig omgang uten redsel for at noen skal gå over grensen ønsker vi absolutt velkommen! Og hold det varmt! Ikke la det bli et blaff! Siden jeg har tatt dette som et eksempel på uttrykket Å gå rundt grøten, henviser jeg til politiske ledere og andre som skyver skylden for manglende håndtering av varsler bortover, oppover og nedover. 

– skriveutglidning på høyt nivå kan det også kalles

Nå var det egentlig et langt mindre problem jeg ville illustrere i dag. Som tidligere nevnt, har jeg levert inn noen manuskripter til et forlag for gjennomgang. Og neida, jeg har ikke hørt noe enda. Forventer ikke noe svar på flere uker enda. Godt de tar seg tid! I mellomtiden fortsetter jeg å skrive. Det vil si; jeg går rundt grøten og kommer ikke i gang! Jeg har begynt, altså, men nå noen dager, når jeg er alene, ville det ligge godt til rette for lange skriveøkter. Jeg står opp forholdsvis tidlig (09.30) (I følge Linda Eides sprøksjov skal klokkeslett skrives slik jeg gjorde det akkurat nå på norsk, for øvrig. Så lærte du det i dag….) Nyheter må man jo lese, og gratulere de som har bursdag på Facebook. Så går jeg turen min. Den hører med til det prioriterte. Ikke minst takket være Storytel med lydbøker i fleng. Men så! Så surrer jeg og går rundt grøten.

I dag har jeg skriftet på senga, vasket sengetøy og støvsuget soverommet. Dernest har jeg gått i gang med rundvask på kjøkkenet. Det bærer preg av at det ikke er blitt gjort på snart fire år. Og da må man klatre for å rekke opp i de øverste skapene. De fleste ulykker skjer, som kjent, i hjemmet, og jeg tenkte før Sørensen dro, at dette måtte derfor utestå til han kom hjem. Men så er det fristende å rydde skap mens han er borte. Det kan jo hende det skal forsvinne ting. Og får man ikke spørsmål underveis, så blir de aldri stilt. Han har jo ikke all verdens oversikt over ting og tang i huset. Det har man merket seg fra tidligere. Det forsvinner alltid noe fra husgerådet når han er bortreist. Og han merker aldri noe. Det betyr jo bare at det er helt unødvendige ting som blir avhendiget.

Men er det ikke rart da? Jeg har så mange tanker i hodet som jeg vil skrive om. Det er et gedigent plott jeg har begitt meg ut på. En roman. Uten altfor mange personer. Ellers vet jeg at det kan bli vanskelig å holde styr på alle. Joda, man faller litt av lasset etter som årene går, noen hver. Nå skal jeg ta noen få skap til på kjøkkenet, og overlate resten av klatringen til Sørensen når han kommer tilbake. Og skrive!

I morgon.
Trur eg…

Del dette:
18 sep

Hvor ble det av bloggleden?

Etter at jeg la ned nettmagasinet Mitt Spania i juli, var planen å fortsette å skrive. Men i et annet format. Bloggformatet. Jeg la trøstig i veg, og fikk kjemperespons. På det meste 6.000 lesere av en artikkel.

3201.jpg:

– Alltid oppmuntrende med intelligente og krevende lesere!

Nå har hverdagene innhentet meg, fokuset er på helt andre ting enn blogg, og dermed har en viss form for skrivevegring utviklet seg. Det er hyggelig at så mange liker det jeg skriver. Det har vært kjempeflott å lese gode tilbakemeldinger både her og der. Noen nettroll har jeg også støtt på, men selv om de forsurer dagen, har jeg bestemt meg for å neglisjere dem. Spesielt fordi de utgjør et så forsvinnende lite antall, er det dumt å hefte seg ved dem.

At dere følger meg i tankegangen og forstår mine underfundigheter gjør at jeg tror jeg har helt spesielle lesere. Det er noe å bygge videre på!

Blir det flere innlegg? Jeg tror det. Men ambisjonene om å poste noe nytt hver dag, har jeg lagt fra meg. Jeg er ikke slik at jeg bare kan lire av meg noe, eller trylle fram lesverdige bloggerier på løpende bånd. Det blir nok helst betraktninger fra en lun veranda, som jeg startet opp med i 2006. Jeg har blogget sammenhengende helt siden da, og tenker at det må være tillatt å ha seg en pust i bakken også. Betraktninger om livet, døden og kjærligheten – et utømmelig tema. Ispedd mine tanker om hendelser fjernt eller nært. Jeg har fortsatt noe å ytre.

Nå som valget er over i Norge kan man kanskje hente litt saftige avisartikler å raljere med, om ikke annet. Kanskje jeg også skal dele glimt fra mitt nye hverdagsliv.

I mellomtiden – god helg! Kanskje rammes jeg av skrivekløe igjen – vi ses plutselig!

Del dette: