5 feb

La meg si litt om begrepet Å gå rundt grøten

Det er mange som har gått rundt grøten i det siste. Samtlige politiske partier i Norge, og mange bransjer som består av mennesker med ulik makt har bidratt til revolusjonen #meToo. Det er flott at menn med makt får seg en smekk og forstår at de ikke kan tiltvinge seg verken en flørt eller sex. Likeverdig omgang uten redsel for at noen skal gå over grensen ønsker vi absolutt velkommen! Og hold det varmt! Ikke la det bli et blaff! Siden jeg har tatt dette som et eksempel på uttrykket Å gå rundt grøten, henviser jeg til politiske ledere og andre som skyver skylden for manglende håndtering av varsler bortover, oppover og nedover. 

– skriveutglidning på høyt nivå kan det også kalles

Nå var det egentlig et langt mindre problem jeg ville illustrere i dag. Som tidligere nevnt, har jeg levert inn noen manuskripter til et forlag for gjennomgang. Og neida, jeg har ikke hørt noe enda. Forventer ikke noe svar på flere uker enda. Godt de tar seg tid! I mellomtiden fortsetter jeg å skrive. Det vil si; jeg går rundt grøten og kommer ikke i gang! Jeg har begynt, altså, men nå noen dager, når jeg er alene, ville det ligge godt til rette for lange skriveøkter. Jeg står opp forholdsvis tidlig (09.30) (I følge Linda Eides sprøksjov skal klokkeslett skrives slik jeg gjorde det akkurat nå på norsk, for øvrig. Så lærte du det i dag….) Nyheter må man jo lese, og gratulere de som har bursdag på Facebook. Så går jeg turen min. Den hører med til det prioriterte. Ikke minst takket være Storytel med lydbøker i fleng. Men så! Så surrer jeg og går rundt grøten.

I dag har jeg skriftet på senga, vasket sengetøy og støvsuget soverommet. Dernest har jeg gått i gang med rundvask på kjøkkenet. Det bærer preg av at det ikke er blitt gjort på snart fire år. Og da må man klatre for å rekke opp i de øverste skapene. De fleste ulykker skjer, som kjent, i hjemmet, og jeg tenkte før Sørensen dro, at dette måtte derfor utestå til han kom hjem. Men så er det fristende å rydde skap mens han er borte. Det kan jo hende det skal forsvinne ting. Og får man ikke spørsmål underveis, så blir de aldri stilt. Han har jo ikke all verdens oversikt over ting og tang i huset. Det har man merket seg fra tidligere. Det forsvinner alltid noe fra husgerådet når han er bortreist. Og han merker aldri noe. Det betyr jo bare at det er helt unødvendige ting som blir avhendiget.

Men er det ikke rart da? Jeg har så mange tanker i hodet som jeg vil skrive om. Det er et gedigent plott jeg har begitt meg ut på. En roman. Uten altfor mange personer. Ellers vet jeg at det kan bli vanskelig å holde styr på alle. Joda, man faller litt av lasset etter som årene går, noen hver. Nå skal jeg ta noen få skap til på kjøkkenet, og overlate resten av klatringen til Sørensen når han kommer tilbake. Og skrive!

I morgon.
Trur eg…

Del dette:
25 sep

Siste søndag i september

Det er frostnetter i gamlelandet. Vintertøyet er i ferd med å ta overhånd i klesskapene i det lille landet langt mot nord. Tanken på årstiden som kommer gir meg en god bekreftelse på at livet ved Middelhavet er et meget godt alternativ. For oss.

September har vært litt rar i år. Jeg klarer ikke gi slipp på sommeren og har tilbrakt ganske mange økter på stranda denne måneden. Både for å holde fast ved sol og hav, men også fordi det under åpen himmel gis gode vilkår for tankens flukt. Det har så langt avstedkommet to noveller. Den ene er presentert for salg, uten at det i skrivende stund er kommet noen positiv reaksjon. Faktisk ingen reaksjon… Men det tar tid, sies det. Uansett har skriveprosessen gitt meg rikelig anledning til å finpusse formuleringsevnen. Det kommer godt med i enhver skriftlig sammenheng.

Siste søndag i september skal tilbringes på golfbanen. Som nesten alle andre søndager, for øvrig. Solen skinner, kroppen er mykere enn den ville ha vært i +/- 0 grader, og framtiden lokker med spennende prosjekter.

Jeg fortsetter strandbesøkene noen timer innimellom også i oktober, jeg. Godt for kropp og sjel!

Del dette:
23 aug

Skriveutglidning

Stranda vår i sommer

Når man lever av å skrive er det en katastrofe å bli rammet av skriveutglidning. Jeg har hatt det sånn en stund nå. Den kan kanskje settes i sammenheng med sommer, sol, ferie, besøk, strand, sol, bad, ferie, sommer, besøk, sol, strand etc etc.

Jeg håper det, faktisk. Men så er det sånn at her jeg bor har vi de ovenfornevnte elementer tilstedeværende i minst halvannen måned til. Jeg vil være på konkursens rand om jeg fortsetter min skrivevegring.

For meg nytter det ikke å tvinge meg selv til å skrive. Å skrive er et overskuddsfenomen. Noe annet er det med de oppdragene jeg faktisk har på blokka, og som skal leveres innen en frist. De er totalt uproblematisk. De er konkrete og avgrensede. Tilhører dyreriket og jeg gleder meg. Særlig til i morgen, da åtte “gærne jinter” skal stille opp på en fotosession med tilhørende intervju. Det kan bli årets opplevelse, faktisk. Og måtte pennen bli inspirert til å kvittere ut årets story i etterkant!

I dag har jeg ikke gjort veldig mye:

  • Lest nettaviser til det kjedsommelige
  • vært innom twitter og facebook for å følge med
  • vært inne hos nabo, som er dårlig til beins, slått av en prat og hentet søppelet hans (visste du at garbisch bare brukes av amerikanere, og at søppel på engelsk er rubbish? Jeg brukte det spanske “basura” siden jeg ikke kom på noen av delene. Naboen er engelsk)
  • begynt på et skriveprosjekt (jeg famler litt etter plottet, må jeg innrømme)
  • tatt noen telefoner som gjør at jeg er klar til morgendagen og neste uke

Og nå drar jeg til strands. Der skal jeg nyte solen, en god Faldbakken, og tenke ut plottet i skriveprosjektet mitt. Tankearbeid er også viktig…. Særlig når man har skriveutglidning.

Bildet er for øvrig fra stranda “vår”. Det er tatt i juni. Nå i august er parasolltettheten mye større.

Del dette:
17 apr

Jeg skal ha meg utekontor!

De fleste lengter etter et hjemmekontor. En mulighet til å unngå vekkeklokke, kø på vegen, stress med levering til barnehage, masse sure kunder (eller kolleger) på jobben. I det hele tatt; mulighet til å jobbe i fred og ro.

Jeg ønsker meg ikke dette. Det har jeg hatt lenge! Her henger jeg opp tøy når jeg vil, vasker et vindu eller to når det trengs, tar en treningstur eller spasertur, alt etter hvordan man ser det… og går en golfrunde når jeg har tid. Uten at noen bryr seg.

Nei, det jeg ønsker meg er et utekontor! Og i løpet av et par uker skal jeg ha det! Det aller meste er klart.

  • Strøm
  • bord
  • stol

Det jeg mangler er et slags brett som tar av for den fryktelig lyse solen vi er belemret med. Og i løpet av måneden tenker jeg at man i hvert fall har SNAKKET med håndverkere om en vakker markise som kan trekkes over terrassen i 2. etasje, slik at man ikke blir altfor solbrent i tastaturets tjeneste.

Jeg har rett og slett funnet ut at det ikke blir noe problem å ta med seg mac’en ut. Det er jo bare en skjerm og et tastatur. En liten skjøteledning, og så er vi på nett!

Få deg utekontor du også, før det er for sent! Sommeren kan gå over fort et sted nær deg!

Del dette: