23 jan

Om å skylde på Gud

Jeg har gjennom et langt liv hørt mange ytringer om hvorfor man ikke tror på Gud.
– Det er jo så mye ondskap i verden
– Hvorfor er det da kriger, hvis Gud er så god som man vil ha det til?
– Jeg mistet mannen/konen/sønnen/datteren min. Hvordan kan Gud ha villet det?

Det siste tilskuddet på skyldspørsmål er Per Håkonsen, som under et KrF-møte i Sarpsborg nylig hevdet at Utøyamasakren var et varsko fra Gud. Ikke personlig ment overfor hver og en som ble drept altså, men et varsko til samfunnet.

Det er faktisk helt feil. Og direkte galskap. Sier jeg. Og står fast ved det. For å holde fast ved hele teorien bak kristendommen: menneskene ble skapt med fri vilje. For å styre verden og seg selv. Så viste det seg ganske raskt at det var ikke folk i stand til. Derfor måtte Gud sende Jesus for at ikke alt skulle gå til helvete, bokstavelig talt.

Like fullt kan vi altså velge. Velge å være onde. Eller gode.

DET ER IKKE GUD DET ER NOE FEIL MED – DET ER BAKKEMANNSKAPET

Del dette:
12 jan

Nyheter til å spy av

Nyheter overrasker som regel ikke mer. Overgrepssaken i Nord-Østerdal gjør det. Til de grader at jeg blir kvalm.

Det er blitt avdekket grove overgrep mot barn i Alvdal. Barn/unge som ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å stå opp og varsle, kanskje. Ikke desto mindre er overgrepene avskyelige og uten enhver unnskyldning.

Man kjenner til saker der vedkommende overgriper har påberopt seg en rolle som seksuell veileder av småjenter. Forstår ikke voksne menn at de virker frastøtende med sin fysiskhet på unge jenter? Selv om jentene kan provosere. De er ikke utrustet til å forstå hva de kan vente.

De aller fleste har heller ikke provosert.

Når man er under fem år skulle man rett og slett bare blir omfattet av god omsorg. At noen kan fravike fra dette prinsippet er så urovekkende og motbydelig at det er vanskelig å skrive ordene man nettopp skriver.

Jeg har vært på incestsenter og hørt om ettårs jenter som har fått sine indre organer ødelagt for livet på grunn av en voksen manns trang til penetrering. Det er sykt, men sant!

Hvis noen av oss noen gang får mistanker om at det foregår mishandling av barn, må vi rett og slett bekrefte dette utsagnet: Er du i tvil er du ikke i tvil.

Jeg syndet mot det én gang…. Jeg gjør det aldri mer!

Del dette:
17 nov

Opprørende navn i tiden – DEL I

Vi lever i en urolig tid. Både værmessig, samfunnsmessig og politisk. Jeg skal her ta for meg stortingspensjonene.

Anders Talleraas og Magnus Stangeland står tiltalt for å ha jukset til seg godt over tre millioner kroner i pensjon fra Stortinget etter at de gikk av.

Ordningen er forsåvidt fin, i prinsippet. Den sørger for folkevalgte som har gitt de beste år av sitt liv i samfunnets tjeneste ved å sitte på Stortinget. I tykt og tynt. Nå har det seg slik at mange av disse representantene gjennom et langt liv i landets tjeneste, har fått kontakter og forbindelser som de nok har pleiet med tanke på en framtidig fratreden fra det politiske liv. Ingen skal klandre dem for det heller.

Det som imidlertid er klanderverdig er at de ikke skjønner at de ikke kan få i pose og sekk. Riktignok har de hevet umoralsk gode diettsatser, nytt godt av infrastrukturen i det furete værbitte landet vårt, gode døgnsatser for hjem nummer to for å ivareta tjenestens tarv (dette er fritt tolket etter selvangivelsens retningslinjer, det siste her, altså). Men å tro at de kan fortsette å heve en meget anseelig sum penger, etter gjennomsnittet av den norske befolknings antydning, SAMTIDIG som de håver inn det dobbelte og mer til i styrehonorarer rundt omkring, det er ikke forståelig.

Talleraas framhever at man aldri kan vite hva honoraret blir før neste generalforsamling. Han har formelt rett i det. Nå har jeg til gode å se at et selskap endrer styrehonorarene drastisk fra et år til et annet, i GAL retning, uten at det er kommet kraftige, økonomiske signaler om at sånn må skje.

Talleraas mener at hans sak er styrket etter at Gro uttalte seg i dag.

Jeg mener ikke det. Men så er jeg ikke pensjonist heller…

At de som har laget reglene for denne pensjonsordningen er de samme som lager Norges lover, og ikke har sørget for bedre kontrollrutiner rundt gjennomføringen og oppfølgingen synes jeg er hårreisende. Helt utrolig, faktisk!

Jeg skal ikke forhåndsdømme verken Talleraas eller Stangeland. Finner man dem skyldig skal de likevel dømmes like hardt som andre med tilsvarende svin på den økonomiske skogen. For tillitens skyld.

Del dette:
23 sep

Treholt – 80-åras flopp eller misforstått filantrop?

Så har vi fått ny sveiv på Treholtsaken igjen. Denne gangen på en litt overraskende måte. Er det gamle sjeler som vil ha lettet samvittigheten før det er for sent?

Pengebeviset er omstridt. Men det gjør ikke Treholt sin omgang med tvilsomme bekjentskaper på 80-tallet mer akseptable. Midt i den kalde krigen burde ingen vettug hadelending, eller andre nordmenn, for den del, pleie omgang med kilder man ikke visste om var renhårige politisk.

Arne Treholt var muligens en eventyrer og hadde store ambisjoner på egne vegne om fredlige forhandlinger lenge før verden var klar for det. Om så var fratar det ikke ham ansvaret for å følge de til enhver tid gjeldende diplomatiske spilleregler.

Iveren som nå legges for dagen, fra Treholt selv (og jeg skal ikke klamre han for det) og hans mer eller mindre mektige venner, er litt for påtakelig. Jeg trekker meg tilbake og betrakter. Rett og slett fordi jeg ikke tror på at Treholt skal frikjennes som totalt uskyldig.

Jeg sier som Anne Holt:

– Du svek Norge!

Del dette: