31 aug

Sommeren 2017

Dagene flyr forbi, og det kan være vanskelig noen måneder etterpå å huske hva jeg gjorde egentlig, denne sommeren 2017.

JUNI

Dette var måneden da arbeidsforholdet på Colegio Noruego på Gran Canaria var over. Jeg vet jeg kunne ha fått jobbe videre, men med hånda halvveis nede i pensjonsfondet mitt, ble det for fristende. Jeg hadde telt ned til denne dagen helt siden nyttår. Ikke fordi skolen var håpløs eller at jeg ikke likte elevene mine. Men rett og slett fordi vi med rak rygg kunne forlate øya. Før dette ble bestemt, hadde vi lagt noen planer for sommeren, som derfor måtte gjennomføres før vi kunne flytte.

Det ble avskjed, uten så mye vemod og drama som man kanskje kunne tro. Det var verst å ta farvel med avgangsklassen min. De var så gode! Jeg ønsker dem alt godt og håper de finner sin plass i verden.

De siste dagene av måneden tilbrakte vi i Roma. Vi hadde invitert eldste barnebarn, som ble konfirmert i år, på «dannelsesreise» sammen med en venninne. Vi kalte det dannelsesreise, fordi det er ofte det man gjør når man skal trekke ungdommen etter seg til de historiske høydepunktene i den evige stad. Det ble en koselig tur, men jeg er ikke helt sikker på at de unge damene returnerer til Roma en dag på grunn av flott arkitektur og historisk sus. Det må i så fall være fordi de kastet en mynt over venstre skulder i Fontana di Trevi…

– litt utydelige der, men…

JULI

Halve juli tilbrakte vi i Norge. På forhånd hadde jeg gruet meg litt, for jeg var redd min innstilling til oppholdet ville være at jeg bare ville skuffe det unna for å kunne dra hjem og flytte. Men mine betenkeligheter ble gjort ettertrykkelig til skamme. Jeg koste meg glugg i hjel. Enten det var rolige stunder i huset til svigerdatteren, som vi hadde til disposisjon, søndagsmiddag på Lierkroa, søskenbarntreff hos storesøster, nydelige gjensyn med gamle venner og andre kulinariske opplevelser, som Peppe’s. Vi avsluttet oppholdet hos sønnen på Lillehammer. Veldig koselig å se hans nye residens! Og ha godt samvær noen få dager.

Vi returnerte til Tablero JaSol og satte igang pakkingen for alvor. Da den 19.7. opprant, fikk vi stablet det aller meste inn i bilen. Det var på hengende håret, men med Sørensen stablemester gikk det utrolig bra! På håret, riktignok. Siste natten på Gran Canaria bodde vi på hotell i Las Palmas. Etter all bæringen opp og ned fra 3. etasje, ble det rett og slett helt på sin plass med room-service og en tidlig kveld.

Fergeturen fra Las Palmas til Huelva gikk greit på sitt vis, dog uten søvn for mitt vedkommende. Tenk å være så talentløs å la være og bestille lugar! Godt vi hadde bestilt hotellrom halvannen time på veg da vi kom i land. Og for en lykke! Gode tollere fant nok ut at det ville bli altfor slitsomt å be om utpakking fra bilen. Jeg slapp derfor lett gjennom. Selvfølgelig uten å ha noe å skjule.

Etter en god natts søvn, tok vi fatt på siste etappe. Det var godt å finne Casa JaSol i god stand.

Men så varmt og fuktig! Sykkelturer og gåturer som vi hadde planlagt fra første stund, ble lagt på «is». Det får komme i september! Vi hadde en del å ordne av formaliteter. Det ble gjort, og det meste gikk helt smertefritt. Det viktigste var faktisk fastlege, for det begynte å bli tomt på medisinlageret. Det ordnet seg glatt!

AUGUST

Etter innkjøp av både høytrykksspyler og ny komfyrtopp, fant vi ut at vi ikke orket å være i denne fuktige varmen. 9. august satte vi kursen mot nordvest. Vi hadde bestilt AirBnB i Vigo, og overnattet i Segovia på veien. Vigo var din den. Jeg har skrevet eget innlegg om dette for spesielt interesserte.

Vi hadde også trivelig gjensyn med flere slektninger og venner. Godt å være tilbake! Men det var før vi bestemte oss for å dra ut på tur igjen.

– stille stier i Vigo

Etter vel en uke, ville vi videre. Fant billige overnattinger i Portugal, og dro av gårde. Opplevde fantastiske Porto og kjørte gjennom den vakre Douro-dalen. Vi skulle plukke opp sønnen i Madrid, og alt gikk strålende. Helt til vi skulle stoppe for lunsj. Det røyk veldig av motoren, a’gitt! Viftereima var gått… Etter telefon til Mapfre, ordnet ting seg, om ikke i rask rekkefølge, så i rekkefølge. Bilen ble tauet til Albacete, der de konstaterte at det kunne være tilleggsproblemer, og at de derfor ønsket at Mercedes i Torrevieja skulle ta reparasjonen. Vi fikk leiebil til Alicante, og privatsjåfør hjem. Da var det omtrent midnatt, og vi var ca åtte timer etter ETA.

Det blir nok en saftig utgift på bilen etter dette, men man har jo ikke noe valg, akkurat. Koselig med besøk, men uten bil har aksjonsradiusen vært sparsom. Når vi skriver september i morgen, skal det meste ha normalisert seg, både med bil, vær og botilstand. Nå kan vi ta fatt på hverdagen! Det gleder jeg meg til!

Del dette:
25 feb

Hver gang vi møtes…

Tittelen henspeiler på den populære TV-serien som hedrer gamle, gode artister. Som vi får et nytt øye på. Som Unni Wilhelmsen eller Vinnie (for mange sesonger siden). Vi inviteres hver lørdag inn i deres artistliv og private liv. Ære være dem! Det er med ydmykhet jeg feller tårer hver eneste gang.

Alle burde investere i en bestevenn
Alle burde investere i en bestevenn

 

Tittelen henspeiler dessuten på hvordan vi alle møtes. For fire år og vel så det, begravde vi både min mor og min far i løpet av to måneder. Eldgamle, men kjære. Da traff vi mange av slekta som jeg ikke trodde jeg ville møte igjen. Og venner. Gamle naboer. Kjære naboer. Hver gang vi møtes blir det sannsynligvis mindre sjanse for å møtes igjen.

Nylig møttes vi igjen. Ny begravelse. Nytt, kjært møte med gamle venner, familie og bekjente. Midt i et trist farvel.

Blir det noen neste gang? Jeg minnes alle gode mennesker jeg har møtt på min veg. Blandet med nye mennesker og nye minner. Men de tar alle slutt en gang. Dette var kanskje siste gang? Blir det noen neste?

Kjære gode mennesker i historien min! Jeg liker å hente dere fram. I tide, og kanskje i utide. I min utlendighet, og kanskje spesielt derfor, er hvert minne om dere som det største smykket. En gulltråd i veven.

Neste gang? Vi vet jo ingen ting. Men årene går.

Ingen selvfølge at de vi kjente fra gamle dager er til stede. Til sommeren tar jeg et dypdykk i fortiden og oppsøker gamle trakter og mennesker fra min fortid. Jeg gleder meg!

 

Del dette:
11 jul

Ut på biltur i Spania i sommer?

Trafikketaten, DGT, har kommet med tips og råd før du skal ut og kjøre lange strekninger i Spania i sommer. Det kan være gode råd å lytte til – sommeren er svært ulykkesbelastet.

Tabellen viser den travleste sommertiden i Spania. Fra 10. juli – 13. september. Skilpadden viser «lento» – det vil si saktegående trafikk, og trafikklyset «congestinado» – belastet tidsrom

TD = Todo del Día = hele dagen
M = Mañana = på morgenen
T = Tarde = på ettermiddagen/kvelden

1. Lag liste
Da snakker vi ikke om klær og tannbørste, men alt du trenger av dokumentasjon for å ferdes i trafikken. Som førerkort, skadeskjema, pass, medisiner du trenger og solbriller. For eksempel

2. Oppsøk verksted på forhånd
Sørg for at bilen er i god stand og klar for mange hundre mil i brennhet sol. Husk å sjekke lufttrykket i dekkene. Det kan sive litt i ekstreme temperaturer.

3. Planlegg reisen
Dette gjelder både trafikkmessig i løpet av dagen (se tabellen over) og eventuelle overnattinger. I juli og august er det MANGE som drar til Spania. Fra hele Europa. Det er vanskelig å finne hotellrom når man kommer fram til bestemmelsesstedet for natten og man ikke har bestilt. Dessuten er det slik at det tar på å kjøre bil i varmen. Ta pauser!

4. Avreisetidspunkt
Jo tidligere du drar på morgenen, desto bedre er det, og du unngår trafikkork. En annen idé kan være å velge veier litt utenom de største. Da får du også sett mer av landet.

5. Pakk riktig
På ferieturen skal man gjerne pakke med seg masse. Tenk på hvordan du plasserer tingene i bagasjen. Ved bråstopp kan selv ganske lette ting utgjøre mange hundre kilo i fart.

6. Unngå kappløp med tiden
Sjåføren trenger å være uthvilt for å være en trygg sjåfør. Beregn god tid og ha det hyggelig underveis.

7. Søvn
Før en lang etappe er det svært viktig å få en god natts søvn. La sjåføren slippe unna med en god bok og en god seng.

Disse rådene er brukbare uansett hvor du skal kjøre, men undervurder ikke varmen! Og, god tur, da!

Kilde: DGT

——————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

Del dette:
11 aug

En sommer er over

Vi er inne i femte uka, og på torsdag er det slutt. Da drar de igjen. Datter, prins og to prinsesser. Etter nok en god sommerferie sammen.

Jentene (eller prinsessene som deres egentlige betegnelse er) kom 9. juli. Vi hadde bare en drøy uke før mamma’n og Jonny skulle komme. Derfor måtte vi bruke tiden godt. Hovedutflukten gikk til Terra Mitica. En ganske lang søndag tilbrakte vi der. Og det var før det ble skikkelig varmt… Grenser ble testet for hva man tørr, og vi koste oss skikkelig i varmen.

Dette var av de mindre avskrekkende øvelsene på Terra Mitica.
Dette var av de mindre avskrekkende øvelsene på Terra Mitica.

Vi rakk også å dra på wok-buffet før «de gamle» kom.

Etter det har vi kost oss masse på stranden. Kveldene har gått med til matlaging, god prat og litt Video Star for jentenes del. Innimellom har det blitt slått noen slag yatzy. Vi har utforsket restaurantlivet hver fredag.

En dag på Tabarca var et høydepunkt. Miljøet var annerledes, og vi koste oss med kjentfolk fra fastlandet. Hopping fra klippe 7 meter over havet var en spenningstopp. Prinsen selv sto for dette i vårt følge. At han turte!

Første gang hoppet han, andre gang STUPTE han!
Første gang hoppet han, andre gang STUPTE han!
Jentene var stolte av prinsen sin.
Jentene var stolte av prinsen sin.

Båtturen dit var verdt et kapittel for seg, egentlig. Altfor høy sjø gjorde at mannskapet hadde sitt fulle hyre med å besørge spyposer til folket. Så var hjemturen desto mer behagelig. Sjøen er flott når den er stille…

Det gjenstår litt tatoering og bowling, og noen strandturer, før hele gjengen forsvinner fra Alicante lufthavn tidlig torsdag morgen.

Takk for i år, og velkommen igjen!

Hasta la vista!
Hasta la vista!
Del dette:
23 aug

Skriveutglidning

Stranda vår i sommer

Når man lever av å skrive er det en katastrofe å bli rammet av skriveutglidning. Jeg har hatt det sånn en stund nå. Den kan kanskje settes i sammenheng med sommer, sol, ferie, besøk, strand, sol, bad, ferie, sommer, besøk, sol, strand etc etc.

Jeg håper det, faktisk. Men så er det sånn at her jeg bor har vi de ovenfornevnte elementer tilstedeværende i minst halvannen måned til. Jeg vil være på konkursens rand om jeg fortsetter min skrivevegring.

For meg nytter det ikke å tvinge meg selv til å skrive. Å skrive er et overskuddsfenomen. Noe annet er det med de oppdragene jeg faktisk har på blokka, og som skal leveres innen en frist. De er totalt uproblematisk. De er konkrete og avgrensede. Tilhører dyreriket og jeg gleder meg. Særlig til i morgen, da åtte «gærne jinter» skal stille opp på en fotosession med tilhørende intervju. Det kan bli årets opplevelse, faktisk. Og måtte pennen bli inspirert til å kvittere ut årets story i etterkant!

I dag har jeg ikke gjort veldig mye:

  • Lest nettaviser til det kjedsommelige
  • vært innom twitter og facebook for å følge med
  • vært inne hos nabo, som er dårlig til beins, slått av en prat og hentet søppelet hans (visste du at garbisch bare brukes av amerikanere, og at søppel på engelsk er rubbish? Jeg brukte det spanske «basura» siden jeg ikke kom på noen av delene. Naboen er engelsk)
  • begynt på et skriveprosjekt (jeg famler litt etter plottet, må jeg innrømme)
  • tatt noen telefoner som gjør at jeg er klar til morgendagen og neste uke

Og nå drar jeg til strands. Der skal jeg nyte solen, en god Faldbakken, og tenke ut plottet i skriveprosjektet mitt. Tankearbeid er også viktig…. Særlig når man har skriveutglidning.

Bildet er for øvrig fra stranda «vår». Det er tatt i juni. Nå i august er parasolltettheten mye større.

Del dette:
13 jun

Nymotens skattejakt

At Sørensen elsker duppeditter er vel ikke nytt for noen. Heller ikke at jo mer eletroniske og mulifunksjonelle (?) de er, desto bedre.

Det nyeste nye nå, ettersom han har fått ny mobiltelefon, er geocaching. Skattejakt ved hjelp av GPS. Han kan sitte time ut og time inn og fordype seg i temaet, og har antakelig lastet ned alle apper som finnes om geocaching til mobiltelefon. Han har dessuten vært ute og prøvelett etter skattene. Disse er forkledd som små hylser, ca 1,5 cm lange og en halv cm i diameter. Jeg tuller ikke!

I dag inviterte han fruen med på skattejakt. Vi måtte ta forskjellige pitstop underveis, siden kartet ikke fant satelittene, eller motsatt. Endelig virket det hele, og vi kunne trøstig fullføre de 280 meterne som var igjen til området der skatten skulle befinne seg.

Etter å ha blitt vist stedet på kartet før vi gikk, var jeg faktisk ikke avhengig av GPS overhodet for å finne stedet. Men sånt må man naturligvis holde for seg selv.

Etter to minutter kunne en stolt Sørensen triumferende åpne ampullen og rulle ut kvitteringsarket. Han kvitterte for frammøtet. Og dett var i grunnen dett.

Han kunne betro meg at dette var en enkel post å finne. Heldigvis. Det hadde ikke passet meg å krabbe på alle fire langs en trafikkert strandpromenade for å lete etter skatter forkledd som sorte ampuller.

Men så ble han lykkelig da. Det er jo enkel moro, får’n si. Og sommerkvelden var nydelig, den. Det finnes ingen dokumentasjon fra dette. Det burde det jo selvfølgelig ha vært… Bildet er fra «etterarbeidet».

Del dette:
1 mai

To måneder

De blir sammen med oss to måneder i sommer. Prinsessene. Hvilket privilegium! Dette kunne aldri ha skjedd om vi hadde bodd i Norge! Nei, da hadde mormor jobbet 8 timer pr dag og til sammen hatt fem uker ferie.

Men nå! Nå kommer de her! Ikke at jeg skal skrive lister over aktiviteter hver dag. Det gjorde jeg i fjor… Da hadde vi nemlig bare 10 dager til rådighet før vi skulle reise oppover.

Nå, derimot. Har vi et hav av tid! Herlig! Det skal bli gode hverdager!

Og jeg kan starte nedtellingen – det er snart bare en måned igjen…

Del dette:
4 jul

Jeg sjekket ham opp

På VGB er det mange som skriver om sjekking. De er tilknyttet et «sjekkemiljø». Etter det jeg har oppfattet, er det beregnet på usikre sjeler som må få stavet tydelig hva de skal si for å treffe andre av det motsatte (eller samme) kjønn. Jeg har ikke noe til overs for sånne ensrettede miljøer. Vi har sett følerier i større sammenhenger før.

Men jeg har også sjekket OPP i kveld. Sørensen og jeg har hatt gode samtaler. Etter at han kom hjem fra en lang dag på golfbanen. Og lagde mat til meg. Jada, jeg er svært privilegert!

Han var klar for sengen rundt midnatt. Det var ikke jeg! Fredag er noe spesielt. Da skal jeg ikke opp på jobb dagen etter. I hvert fall har jeg sørget for at jobboppdrag ikke finner sted tidlig!!

Så jeg sjekket ham opp. Opp på gjesterommet. Med aircondition. Dermed er det svalt og herlig når jeg entrer suiten senere.

Og så skal vi ha en god helg. Sammen. Sørensen og jeg.

Del dette:
3 jul

Alle klager på varmen, men ingen gjør noe med den

Overalt hører vi prustende nordmenn som peser over sommervarmen.

Tidligere i år har vi registrert klager på regn, snø, kulde etc.

Mennesket er svært lite fleksibelt når det gjelder temperatur. Det skal lite til før det blir for kaldt eller for varmt. Hvorfor er det sånn? Nå har man gjennom en særdeles kald og lang vinter der nord gledet seg til sol og sommer. Og den kom! Med et brak. Men da er det galt også.

Å være tilfreds med tilstanden slik den er, er en gave! Det påstår jeg.

Selv om jeg svetter meg gjennom 32 grader om dagen og 27 grader om natten, foretrekker jeg dette framfor en usikker sommertilværelse i Norge. Joda, vi fryser litt om vinteren her i Spania, men det er verdt det, med tanke på de magiske sommernettene, som tross alt varer fra sent i juni til langt uti oktober. Før og etter tar vi bare med oss pleddet ut….

God sommer!

Del dette:
6 jul

Extremt golfvær…

På den varmeste dagen så langt i sommer, valgte vi oss golf. Det gjør vi så å si hver søndag uansett, men i dag var det faretruende nær å velge noe helt annet. Da vi dro, kl 11:00, var temperaturen allerede oppe i 33 grader Celcius. Siden vi ikke var hjemme før 18:00, var jo temperaturen på veg ned igjen… Men at det har vært nærmere 40 i dag, er hevet over enhver tvil.

Redningen ble sommertilbud på El Plantio (like ved Alicante by). €52 for greenfee inklusive golfbil. Herlig! Det gikk som en lek, med 3 liter vann underveis. Vi var alene på banen. Øvrige som hadde valgt golf i dag, sto opp tidlig!! Vi kastet oss uti bassenget da vi kom hjem. Kan ikke akkurat kalles en avriving det derre… Gradene var nok rundt 30+ i vannet.

I går var vi på stranda om ettermiddagen. Nydelig vær, nydelig strand uten solbrilleselgere eller massasjetilbydere. Snorkling ble det ikke noe av siden det var sterk pålandsvind. Mens jeg ruslet langs stranda, så jeg på alle ferieturistene og tenkte:

– Dere er her på ferie. Dette er en del av vår hverdag.

*sukk* Man føler seg svært priviligert!

Bildet er tatt tidligere i sommer. I går krydde det av folk, og alle var dritbrune.

Del dette: