1 mar

En ny tid (for alt)

Jeg har lagt et løp mot pensjonsalderen. Lenge før pensjonsalderen egentlig inntreffer. Hva tenker jeg på?

Fra sommeren av takker jeg av i det offisielle arbeidslivet og takker ja til en livslang sponsorkontrakt fra NAV. Vel! Den har jeg egentlig betalt selv, men, la gå. Hyggelig å tenke at man er sponset…. haha!!

Grunnen til jeg gjør det er at jeg i mange år (10 år) bodde i Spania og måtte leve av det jeg til enhver tid fant på å tjene penger av. For det meste var det skriving. Til norske medier, til Vikingposten, til Spaniaposten, til Spaniajournalen, men etterhvert fant jeg ut at jeg ville ha det bedre med å bestemme alt selv. Da ble det Mitt Spania. Dette nettstedet eksisterer dessverre ikke mer. (Jeg er ikke tilhenger av døde nettsteder. Det opplevde jeg mange av før jeg flyttet tiul Spania i 2006). Jeg begynte å jobbe som lærer på Gran Canaria, og klarte ikke å følge opp det nettmagasinet i det lange løp.

Det hører med til historien at jeg i alle år før jeg flyttet til Spania har levd med en fast lønn. Betjent min gjeld, levert innsats og bidratt til samfunnet. Det var det jeg var vant til. Så flyttet jeg fullstendig inn i det ukjente og tok sats på livet. Og kjente at jeg levde. Jeg har opplevd masse, både positivt og negativt disse årene i Spania. Men jeg har vokst som menneske. Ferden brakte oss til Gran Canaria etter hvert. Til jobb på Colegio Noruego. I 2,5 år nå snart.

Nå nærmer det seg slutten på lærerjobben. Sirkelen er sluttet. Jeg begynte som lærer for snart 40 år siden, og jeg slutter som lærer. Men nå begynner min leketid igjen. Ikke en passiv pensjonisttilværelse, men et engasjement som en aktiv ‘eldre’.

Nå står verden åpen på mange måter! Jeg akter ikke å innta solstolen for godt. Jeg skal skrive, oppleve og formidle i mange år framover. Jeg håper du kan være med å inspirere meg. Jeg skal ta deg med på rotfyllinger (måtte Gud forby), fysikalsk institutt, treningssentre, sykkelturer, SPA-opplevelser, reiser til fjerne og nære strøk, og mye mer. Egentlig. Jeg tror jeg har mange historier å fortelle enda.

Del dette:
27 aug

Hvor spansk må man være for å bo i Spania?

Nordmenn valfarter til Spania. Helse, sunnhet, børst og klima er begrunnelser for de aller fleste. Enten de bor her på hel- eller deltid, eller er her på ferie noen uker per år.

Beklager, men så spansk som denne flotte damen blir jeg aldri

– Beklager, men så spansk som denne flotte damen blir jeg aldri

Brorparten av de som oppholder seg her over lengre tid om gangen, har en eller annen ytelse fra NAV. Enten er de alderspensjonister, eller har en uføretrygd, eller arbeidsavklaringspenger. Samtlige av disse har en kjempegod inntekt å rutte med i forhold til sine spanske medsøstre eller -brødre. Selv med minstepensjon fra Norge tilhører du en slags middelklasse blant spanjoler flest.

Fordi man drar med seg ulik bagasje når man entrer dette fantastiske landet ved Middelhavets bredd, har man også forskjellig tilnærming til sitt nye oppholdssted.

Litt forenklet kan man dele folk inn i ulike kategorier.

De som synes de har altfor lave ytelser til å bo i Norge/ som har en litt lurvete bakgrunn/ som vil profitere på rimeligere levekostnader.
Det er i utgangspunktet ikke noe galt med det. Uansett hvordan man snur og vender det, vil alle som har penger og bruker dem her i landet, bidra positivt til den spanske økonomien.

Det eneste kan være at det nettopp er denne gruppen som er med på å stigmatisere nordmenn i Spania. Det er disse som oftest er å finne på barer og puber, som treffer likesinnede og diskuterer hvor de kan få de billigste varene uten å gå omveier om tungvinte systemer som skal ha både skatter og avgifter. Dessuten kan de være dyktige på ryktespredning.

Heldigvis tror jeg ikke det er så mange av disse.

De som har et oppriktig ønske om å bedre livskvaliteten og helsa, og som bor her vinteren igjennom, nøyaktig seks måneder per år.
Dette er de lovlydige, som har et avklart og godt forhold til NAV der hjemme. De oppgir når de reiser, og når de kommer hjem. De planlegger turen slik at de kan få reiseforsikring i 90 dager om høsten og 90 dager om våren.

De lever et aktivt liv, gleder seg over å treffe andre i samme situasjon, prøver seg på litt spansk dagligtale, og har stadig ambisjoner om å lære mer. De blir vennlig mottatt overalt, fordi de oppfører seg som gjester og har respekt for land og folk. Selv om de setter pris på egen kultur og vaner fra gamlelandet.

De tar vare på hverandre, og klarer seg mye bedre og lengre her i Spania enn de ville ha gjort i kalde vinter-Norge.

Disse er i et klart flertall, etter mitt skjønn.

Fastboende pensjonister av det bitre slaget
Dette er dessverre en gruppe som ofte har noe negativt ved seg. De framhever at de bor i Spania for å leve spansk. De handler bare i spanske forretninger, og forakter alle som av og til synes det er godt med fiskepudding og makrell i tomat. De passer på å strø salt i såret ved å komme med stikkende kommentarer på sosiale medier, med velmente råd der de holder annerledes troende nede med ironi eller sarkasme, om ikke direkte avsky.

Det er jo i utgangspunktet bra at de vil støtte det lokale næringsliv. Men har de virkelig oversikt over nasjonaliteten på eierne til samtlige steder de frekventerer? Har ikke sør-amerikanere, russere, kinesere, tyskere, engelskmenn eller, for den del, skandinaver, som driver sin forretning i Spania livets rett? Bidrar ikke kunder til at forretningene kan betale sin skatt og sine avgifter til den slunkne statskassen i Spania? Uansett nasjonalitet!

Fastboende pensjonister av det godmodige slaget
Disse har det godt med seg selv og sitt opphold, fordi de vet at de lever bedre, har bedre helse og bidrar til et avtivt lokalsamfunn der de er. De sparer samtidig Norge for mange penger de ellers ville trengt til sykehus eller annen helsebehandling. Pensjonister som har meldt utflytting lever godt og lenge, og er ofte et positivt bidrag til et aktivt lokalmiljø, ikke bare blant nordmenn i Spania.

Fastboende, næringsdrivende, som ikke er sponset av NAV
Dette er en voksende gruppe i Spania. For noen år siden forsvant mange sør-amerikanere, nord-afrikanere og øst-europeere, fordi byggebransjen kollapset. Men nå øyner mange nye muligheter for en periode eller for resten av livet. Man tar sats, hopper i det, uten sikkerhetsnett, og gjør sitt beste for å skape seg en framtid. De har ikke alltid så mye erfaring fra forretningsdrift og ledelse. Men mange får det til. Entusiasmen holder en oppe en stund. Til Janteloven strøs ut over de som forsøker. Man er for dyr, eller man tar jobben fra spanjoler. Eller det settes ut rykter. Av alle de som har altfor lite å ta seg til. Mot sine landsmenn, selvfølgelig.

En interessant artikkel Mitt Spania publiserte for et par år siden, handlet om at 20 prosent av alle som kjøper bolig i Spania er utlendinger. Av disse 20 prosentene er 5 prosent nordmenn. Utlendinger er og har vært en betydelig drivkraft i utviklingen av den spanske økonomien etter krisen.

Framstillingen i dette innlegget er forenklet. Det er flere særgrupper som er utelatt. Vi har hemmafruerna, som har barn på skole, hvor mannen jobber i Nordsjøen eller i andre, pendlervennlige yrker. Som rett og slett, fortjent tar seg et friår. Vi har de som ser det som et kall å hjelpe grupper av nødlidende i Spania. Vi har mange grupperinger. Men jeg valgte meg disse, som er nevnt ovenfor. Forenklet framstilt.

Hvor spansk må man så være for å bo i Spania?

Akkurat så spansk som du ønsker. Bare du bryr deg om, og har respekt for de lover og regler som gjelder.

  • For eksempel ved å registrere deg i manntallet i kommunen du oppholder deg i, i mer enn tre måneder om gangen. (Empadronamiento), slik at kommunen får mer statlige overføringer for renovasjon, politi og andre offentlig oppgaver.
  • Ved å betale den eiendomsskatten du skal til Spania.
  • Ved å oppgi utleieinntektene dine.

Ha en forrykende flott vinter i Syden!

(Denne saken er tidligere publisert på en annen blogg. Fortsatt aktuell.)

Del dette:
21 jun

8 ting jeg ikke angrer på

Det hevdes at mange gamle mennesker angrer på alt de ikke tok seg tid til, eller turte, gjennom livet. Det er en mer positiv innstilling å huske alle de tingene man IKKE angrer på. Her har jeg åtte punkter. Listen er heldigvis ikke uttømmende, og den er satt opp i uprioritert rekkefølge.

  1. Jeg angrer ikke på at jeg valgte pedagogisk utdanning. Selv om jeg har tilbrakt mange år utenfor skoleverket, har jeg hatt veldig bruk for pedagogikken i mine øvrige jobber. Som også, for øvrig, har inneholdt både veiledning og opplæring av folk. Nå er jeg så heldig at jeg får praktisere innenfor det jeg i sin tid utdannet meg til, i de siste årene før jeg velger å pensjonere meg.
  2. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg valgte å få barn, og til og med ble velsignet med to stykker. De har vært, og er, til stor glede, inspirasjon og gir livet en ekstra dimensjon. At det også følger barnebarn med i denne sammenheng er en ekstra glede som ikke kan forklares. Det er bare vi som har opplevd det som vet…   IMG_0002.JPG
  3. Jeg angrer ikke på at jeg slo mine pjalter sammen med Sørensen for 11 år siden. Selv om hverdagene innhenter oss også, er det gode hverdager. Vi er verdens beste venner (stort sett), og har delt eventyrene med nye og ukjente marker.  IMG_2578
  4. Jeg angrer ikke på at ovennevnte Sørensen og jeg i januar 2006 bestemte oss for å flytte til Spania, og deretter gjorde det så raskt som overhodet mulig. Det har vært annerledes år enn vi ellers ville ha erfart om vi hadde blitt i Norge. Helt klart ikke uproblematisk, men riktig. Helsemessig har gevinsten vært stor for oss begge. Det har gitt erfaringer og kompetanse på områder vi knapt kunne ha drømt om.   IMG_0049.JPG
  5. Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til et kort vikariat på den norske skolen på Gran Canaria i januar 2015. Er jeg heldig får jeg fortsette noen år til, helt til jeg kan ta ut pensjon.– Det stig av hav eit alveland - Gran Canaria ser ut til å være dynket i skyer. Det var helt annerledes da vi landet.
  6. Jeg angrer ikke på at jeg sluttet å røyke for snart sju år siden. Det er det viktigste jeg har gjort for helsen min, og Sørensen sympatisluttet sammen med meg. Ingen av oss kan tenke oss å begynne på igjen. Eller, jeg har for spøk, sagt at jeg vil begynne å røyke igjen når jeg blir 90.
  7. Jeg angrer ikke på at jeg dirigerte kor i årevis. Til sammen 20 år ble det, tror jeg, med smått og stort. Selv om jeg på den tiden ikke klarte å porsjonere ut kreftene, slik at jeg til slutt ble så ferdig med kor at jeg aldri mer kommer til å engasjere meg i denslags. Det var magiske år, spesielt de med Jevnaker korforening på 80- og 90-tallet.
  8. Jeg angrer ikke på alle de fantastiske stundene jeg har begitt meg inn i sangens og musikkens verden. Enten i en konsertsal, eller gjennom hodetelefoner i heimen. Musikk gir livet et løft som ikke noe annet kan måle seg med for mitt vedkommende.

Når jeg ikke vil skrive en tilsvarende liste over ting jeg angrer på i livet, er det fordi det rett og slett gir et negativt fokus på nåtid og framtid.

Har du ting du er bevisst på at du ikke angrer på?

Del dette:
14 okt

Vil du blogge?

I dag er det to personer som bidrar med blogginnlegg til denne facebook-siden. Vi er interessert i komme i kontakt med flere!

DSC_5215

– Det er mange flotte steder å vise bilder fra i Spania, eller her, som i Teror på Gran Canaria

Har du en blogg, eller kunne du tenke deg å begynne og blogge? Nå kan du publisere dine innlegg om Spania eller livet som godt voksen med gode historier og tips til gode reisemål, aktiviteter eller andre ting. Vi tar det forbeholdet at du holder deg innenfor vanlige retningslinjer som gjelder på facebook.

Gjør Mitt Spania til et sted mange gjerne stikker innom i løpet av dagen for å få sin dose gode ord, en god latter eller annet.

Velkommen!

Del dette:
9 aug

Valgets kvelere

Nå er tiden kommet. Det kvesses klør og spisses formuleringer. Velgere skal tas med storm og bringes til valgurnene for politiske vinninger.

978x

Erna og Jonas får mange anledninger til å krangle i høst. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix (hentet fra dagbladet.no 8.8.15)

Man ser det hele på avstand når man bor på Gran Canaria og skal snakke om kommunevalget i Norge. Men det er flere steder det også er valg. Ikke minst i Spania. Og jammen har de begynt å bruse med fjøra de ulike kandidatene som skal kjempe om å bli republikanernes presidentkandidat i USA om to år, også. Sirkus Trump!

Norge først
Erna og Jonas har møtt hverandre til første dyst. Durkdrevne Erna, som er vant til å turnere motstandere i debatter med høy temperatur valset over Jonas, som mest har talt til sine egne, og fått stående applaus. Dessuten har de ikke så mye å krangle om. Høyre og Ap er ganske like på mange områder. Det er først når Siv starter sitt maskingevær at man ser forskjellene. For jammen vil hun ikke fortsette å gi skattelette til de privilegerte nå når norsk økonomi sliter med arbeidsplasser som legges ned. Tør vi heller foreslå å se på lettelser for små og mellomstore bedrifter? Det er her verdiene har størst mulighet for å skapes. De kveles av forskrifter og retningslinjer og avgifter og skatter. Det er ikke sånn man stimulerer til økt satsning.

Så får vi se hvorvidt de største profilene makter å trekke denne valgkampen ned til kommunenivå. Det er tross alt her det skal velges. Samarbeidskonstellasjoner er helt forskjellige fra kommune til kommune. Heldigvis. Så får vi kanskje se noe til hva flere mener om kommunesammenslåing?

Jeg tror temperaturen blir høy, og så håper jeg at kommunepolitikerne vinner dette valget. 14. september.

Spania
I november er det fire år siden Mariano Rajoy gikk seirende ut av den politiske nasjonale maktkampen. Det var en regjeringslei Zapatero (PSOE) som gladelig overlot styrepinnen, tilsynelatende. Landet var midt inne i sin verste krise på mange år. Tallenes tale ble mer negative for hver dag som gikk, og folket ville ha endringer. Det fikk de. Og Rajoy med sitt Partido Popular skulle redde landet. Han fikk ikke mye spillerom. Det meste av den økonomiske politikken de siste årene er et resultat av EUs føringer. Det skal Rajoy ha, han har tatt signalene fra EU-eliten i Brüssel, og Spania har gjennom hestekuren snudd skuta og seiler nå opp som en økonomisk trygg havn i Europa. Ikke uten at noen har tatt skade, selvfølgelig. Det har gått hardt utover både undervisning og helse. Mange spanjoler har slitt. Store folkemengder fra Sør-Amerika har forlatt landet. Like så nordafrikanerne. Spanjoler med høy utdanning har også flyktet landet for å få jobb. Blant annet i Norge. Ungdomsledigheten er fortsatt på over 50 prosent. Man får en hel generasjon uten tilknytning til arbeidslivet. Når kompetansen også har forsvunnet, vil det bli store utfordringer i kjølvannet av den langvarige krisen. Og da innbefatter jeg dyktige håndverkere av både søramerikansk og nordafrikansk opprinnelse.

Hva skjer så til høsten? Det har poppet opp nye politiske partier de senere årene, som kommer til å utfordre de tradisjonelt sterke. Podemos er det partiet som har overrasket mest. Ved EU-valget i 2014 fikk de åtte prosent av de spanske stemmene. Podemos (= vi kan) er et venstreorientert protestparti, som kjemper mot korrupsjon og sosiale forskjeller. Det blir spennende å se om de har tyngde nok når det kommer til stykket.

Regjeringspartiet PP har forberedt seg godt, blant annet ved å innføre en ny lov der man slår hardt ned på protestaksjoner mot den politiske ledelsen i landet. Det ligner mer på rester fra Francos regime enn noe annet. Det kan godt hende at Rajoy  må pakke snippesken og gå ved årets valg i Spania. For oss som bor her er det spennende å følge med.

USA
Det er lenge før man skal gå til valg på ny president i USA. To år. Men nå er tiden inne for å posisjonere seg i forhold til eget parti, og hvem som skal bli partiets presidentkandidat. Det ser ikke ut til at Hillary Clinton har noen alvorlig konkurrent fra det demokratiske partiet. På den andre fløyen foregår det derimot diverse. Finans- og golfkongen Donald Trump har kastet seg inn i kampen for sitt kandidatur. Og det på en så uortodoks måte at det virker utrolig at noen kan ta ham seriøst. Uten erfaring overhodet fra politisk arbeid, spesielt utenrikspolitisk, framstår han som en klovn i glasshus. Dette ligner på en tidligere president, hvis bakgrunn var fra Hollywood, og hvis fornavn rimer godt på Donald. Han har sagt at han ikke uten videre vil støtte noen annen republikansk kandidat hvis han blir forkastet. Han kan tenke seg å stille som uavhengig kandidat. Det morsomme er at han ikke har noen sjanse selv, republikanerne får dermed heller ingen sjanse, siden noen tross alt vil stemme på den uavhengige. Dermed seiler Hillary opp som favoritt til å vinne plassen i det hvite hus. Kanskje er det økonomisk best også? Kanskje hun har et lager av gamle klær og kjøkkenutstyr stående i et kott i det hvite hus fra forrige gang hun bodde der.

Jeg bør kanskje nevne Hellas. Det har vært stille derfra en uke nå. Statsminister Tsipras har vært i utrolig hardt vær. Hadde han tatt en litt annen holdning fra han startet i januar 2015, ville kanskje ikke alt ha kommet så brått på nå. Men vi får se. Om Hellas får ettergitt gjeld, var kanskje strategien riktig likevel?

Det blir ingen kjedelig høst og vinter. Og tenk, alt dette i et år det ikke er OL!

————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
27 jul

Sjøveien til Gran Canaria

Det finnes en ferge-mulighet for å ta seg fra fastlands-Spania til Kanariøyene. Bli med på overfarten fra Las Palmas til Cadiz. Ikke akkurat noe cruise-båt, men man kommer seg fram!

– Havet er vakkert!

Det er mulig det er slik overalt, men vi fant det ganske komplisert å finne fram til riktig fergekai, både i Cadiz og nå sist, i Las Palmas. Da er lokalbefolkningen gode å ha. De vet det!

Innsjekkingen gikk veldig smertefritt. Sammen med billett, hadde vi pass, residencia og reisesertifikat utstedt i den kommunen vi bor på Gran Canaria.

I køen fram til båten fikk vi besøk av en toller. Han spurte om vi hadde noe å fortolle. – Neida, sa vi. Men han nøyde seg ikke med det, selvfølgelig. Instruksen tilsa at han måtte sjekke bagasjen vår. Ukomplisert siden vi ikke smugler verken tobakk eller andre varer. Tobakk er såpass mye billigere på Kanariøyene, at noen ser nok det som en fristelse.

En ferge mellom Kanariøyene og fastlandet er å ligne med danskebåten på 70-tallet. Veldig spartanske lugarer, og INGEN ting å bli underholdt av, utenom det man finner på selv. Jeg tror danskebåten i nevnte tiår hadde mer underholdning. Vi får dog mat. Tre måltider per dag. Ingen gourmetmat, riktignok, men magefyll, for den som ikke er så nøye på det. Når man innimellom underholdt seg med å se Papillon for n’te gang, takket man for maten man fikk!

 

– Øverst: hjemmet vårt i 45 timer. Under: Maten var spiselig, men ikke så veldig lekker.

Vi fant solsenger på 7. dekk ved avreise. Det var overskyet og nydelig temperatur. Vi tilbrakte et par timer der. Men så solbrente! Ikke gå ut på en slik båt uten masse solkrem på! Dermed ble det lite opphold utendørs dag to.

Siestaen skulle fortsette innendørs. Den strandet for noen av oss. Delvis på grunn av sjøgang, og delvis på grunn av enkeltes snorking.

Sjøen varierte på hele turen, med største bølger dag to. Da var vi på åpent hav hele dagen, så kanskje ikke så rart. Det knaket og braket i lugaren, som om vi skulle være på en gammel trebåt. Men jeg, som er oppvokst med kjøre over Glomma på en bro som eneste sjø-erfaring, syntes ikke det var skremmende på noe tidspunkt.

– Landkjenning om få timer

Kveld nummer to valgte vi restauranten. For 15 euro hver kunne vi få en litt annen mat. Bedre, men det vil nok ta sin tid før denne opparbeider seg tillit i Michelin-guiden.

Turen er en transportetappe uansett hvordan an ser på det. 45 timer. Dørgende langtekkelig og kjedelig. Som innbyggere på Gran Canaria får vi 50 prosent. Selv med det koster tur/retur med bil mer enn 800 euro. Bilen koster halvparten.

Tollerne var for øvrig godt sammensveiset med Guardia Civil ved ankomst, og oppholdt oss en hel time. Godt vi ikke hadde et tog å nå…

For å få med oss stavmikseren, noen malerier og litt annet stæsj fra huset vår på fastlandet, kunne vi sikkert ha ordnet det annerledes. Vi er dog enige om å se på dette som en tur…

I skrivende stund befinner vi oss i Granada. Det er en by med historisk sus. Her er 40 grader, og sjøgangen fortsetter for mitt vedkommende. Det er vanskelig å gå rett over gulvet. Rare greier! Jeg hadde også nesten glemt hvor varmt det er her. Jammen er vi heldige som bor på Gran Canaria, sier jeg nå.

Hasta la vista!

Del dette:
23 jul

Hvorfor betale overpris?

Nordmenn i Syden går ofte til skandinavisk talende frisører, leger og tannleger. Begrunnelsen er selvfølgelig språket. Men det er hårreisende å ikke støtte spanjolenes tjenester, er det ikke?

Muy bien, og til en pris jeg før har kjent til kun av omtale.

– Muy bien, og til en pris jeg før har kjent til kun av omtale.

Vi har flyttet ut av turistmaskinene og inn i en liten kanarisk by med et vell av barer og forretninger samt andre tjenestetilbud.

I går var jeg hos en frisør jeg fikk anbefalt hos min nye negledame. Ikke at han var billigst, men best. Jeg møtte opp, og håpet i mitt stille sinn at han kunne litt engelsk. Mitt ordforråd på spansk innen hår er ikke så velutviklet.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Nei, han kunne ikke engelsk. Vamos a vér! Jeg fikk forklart det meste med ord og fakter, og han så jo hvordan håret mitt så ut fra før, så han la i vei. Og resultatet ble akkurat sånn jeg ønsket det.

Prisen?

12,50 euro! For vask, klipp og føn. Jeg tror ikke det vil gjøre særlig inntrykk på lommeboka den gangen jeg skal stripe det heller. Fabelaktig. Og jeg blir jo bare bedre i spansk av dette også! 

Har vært hos en dansk tannlege i dag, må innrømme det. Og hvilken tannlege! Han anbefalte å trekke de fleste tennene… Neida, men det sto ikke så bra til faktisk. Har lagt meg til den uvanen at jeg skjærer tenner. På dagtid. Begynte med det for mange år siden da jeg måtte holde ut en urimelig kollega i samme rom hver dag… Dette gjør at tennene nå løsner, plomber sprekker, og i det hele tatt. Jeg må rett og slett slutte med den skjæringa. Hvordan gjør jeg det?

Hele tiden i Spania har jeg gått til spansk helsevesen. Jeg bor jo her, og betaler trygdeavgift til den spanske stat hver måned. Har hatt med meg tolk et par ganger, men ellers har jeg klart meg. Og det er mye bedre å ta med seg tolk enn å oppsøke private helsetjenester som koster det hvite i øya. Unntaket er selvfølgelig de som er på ferie og har reiseforsikring. Eller på langtidsopphold og har tilgang til akutt legehjelp på det europeiske helsetrygdekortet.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell for å gå til frisøren i Spania.

Om det går an å drive frisørbutikk med moms og skatt til den klippeprisen? Jeg vet ikke, men forutsetter at min frisør har sine sakser i orden. Det er ikke min business.

Har du flere unnskyldninger for å bruke skandinavisk frisør eller lege?

———————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
17 jul

Svar på dine spørsmål

Takk for interessen du har vist ved å stille meg spørsmål! Det var en spesiell, men flott erfaring. Her skal jeg forsøke å svare etter beste evne. Ikke alle spørsmål egner seg for et slikt format, men jeg har tatt med de aller fleste. Jeg ønsker ikke å bli privat, men svarer så personlig jeg kan.

Over skyen er himmelen alltid blå
Over skyen er himmelen alltid blå

Hvorfor tror du at du kan blogge, bare fordi du har vært journalist?

Det er ingen direkte forbindelse mellom journalistyrket og blogging. Jeg tror likevel jeg har såpass vidt ordforråd og mye på hjertet at jeg kan passe inn i flere formater. Først og fremst er dette et forsøk. Det blir jo opp til dere lesere å avgjøre om det er noe jeg skal satse på i lengre tid.

Hvorfor valgte du Spania når du skulle flytte til utlandet?

Spania var ett av flere land som var med i betraktningene da vi skulle bestemme oss. Vi vurderte også flere steder i Norge. Men varmen tiltrakk oss. Og vi innså, både Sørensen og jeg, at vi måtte flytte til et område der det var nordmenn, og/eller skandinaver. Vi måtte jo finne noe å jobbe med. Og hva vi ville jobbe med hadde vi begge gode tanker og ideer om før vi dro. Det er viktig for alle som tenker å flytte til Spania eller et annet land. Man må vite hvordan man vil forsørge seg selv. Hvis man da ikke har sponsingen klar fra før.

Hvorfor slutter du med Mitt Spania?

Jeg har fått jobb som tilsier at den tar mye av tiden min. Derfor kan jeg ikke fortsette med Mitt Spania. Skal man drive et nettmagasin med gode, nye og oppdaterte artikler, krever det mye oppmerksomhet og reisevirksomhet. Hvilket er vanskelig når man er knyttet opp til en annen jobb. Jeg kan faktisk blogge om en del av de samme temaene, men da blir det ikke like omfattende, ikke like juridisk forfinet, om vi kan si det slik. Ikke at jeg vil publisere noe som jeg ikke kan stå inne for, og kanskje kan dette utvikle seg slik at jeg kan invitere gjester til å skrive innlegg. Eksempelvis jurister. God ide, spaniasol!

Er det ikke mulig å være litt mindre belærende?

Er jeg så belærende, da? Som jeg har proklamert, skyter jeg litt til høyre og venstre, og av og til fra hoften. Det er noen som absolutt ikke liker min stil. Noen misforstår meg og mener jeg er belærende framfor ironisk eller til og med morsom. Det får jeg og de leve med. Dette er min stil. Egentlig er jeg ganske ydmyk. Det skinner kanskje ikke alltid igjennom. Jeg kan dog si at jeg er aldri ondartet. Hvis noen tolker meg sånn, må de tenke om igjen.

Hva interesserer du deg for?

Først og fremst familien. Jeg har barnebarn som betyr uendelig mye for meg, og barn. Når man bor i utlendighet er fraværet hyppigere enn nærværet, men når vi først treffes er det veldig hyggelig. Ellers har jeg blitt en fjellgeit etter at jeg flyttet til Gran Canaria. Her er det mange gode turstier, ofte litt bratte, men man overlever det også. Dessuten leser jeg en del skjønnlitteratur, og har stadig planer om nye reiser sammen med Sørensen min. En gang i blant spiller jeg også golf.

Hvor lenge skal du bo i Spania?

Jeg har sagt at når jeg blir pleietrengende døgnet rundt, vil jeg til Norge, og på et norsk sykehjem. Helst i nærheten av barnebarna mine, (som da sikkert er voksne og sykepleiere….). Jeg vil gjerne være nær mine nærmeste da, hvis jeg blir så gammel og syk. Men ellers håper jeg at jeg kan bli her lenge, lenge. Det er større muligheter for å holde seg sprek og i form her enn på glattisen i Norge.

—————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

 

Del dette:
16 jul

– Fordi jeg har fortjent det!

Jeg føler meg heldig og privilegert som kan bo i Spania.

Det er mange som omgir seg med ord som både hell og privilegier når de skal omtale sin eller andres feriebolig, eller heltidstilværelse ved Middelhavets bredd.

Kom framtid!
Kom framtid!

Nei, det handler verken om hell eller privilegier. Det er godt planlagt og gjennomført, fordi man har prioritert sånn i livet. Andre prioriterer annerledes. Ingen ting er bedre enn noe annet. Det er resultatet av egne valg.

Da Sørensen og jeg valgte å rykke oss opp med roten og flytte til Spania for over ni år siden, var det et resultat av en felles drøm om å gjøre noe helt annerledes resten av livet. Det skulle være slutt på vekkerklokke og skraping av is, bare for å nevne et par detaljer.

Man kan si det var modig, men skulle vi hoppe måtte vi gjøre det i ett hopp, ellers hadde det ikke blitt noe særlig til flytting.

Har du bruk for leiebil for flyttelass eller annet? Klikk her. Garantert beste tilbud for deg hvor som helst i verden.

Alle valg man tar, får konsekvenser. Vi har blant annet opparbeidet oss et svært hull i pensjonsopptjeningen. Men det var altså vårt valg. Vi har også prioritert bort hytter, båt og andre avvekslingsaktiviteter, inklusive gjeld. Hvem trenger egentlig ferie og avveksling når man bor midt i paradis?

Nei, jeg savner ikke den norske vinteren. Overhodet ikke. Av og til legger jeg inn et besøk til gamlelandet på våren. Våren i Norge er unik! Når det livnar i lundar og lauvast i li, kan ingen ting måle seg med Norge. Vi har jobbet for å ha mulighet til å reise. Vi har prioritert det slik det også. Og så ser jeg barnebarna mine mer her enn jeg ville ha gjort i Norge. Å besøke mormor i Hønefoss hadde nok ikke vært like attraktivt som å tilbringe noen uker om sommeren i Spania.

At jeg nå lever et liv som jeg er svært fornøyd med, er et resultat av de valg jeg har gjort. Det spiller ingen rolle for meg om du synes det er helt borti natta. Du har gjort dine valg. Og de respekterer jeg.

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

Del dette:
11 jul

Ut på biltur i Spania i sommer?

Trafikketaten, DGT, har kommet med tips og råd før du skal ut og kjøre lange strekninger i Spania i sommer. Det kan være gode råd å lytte til – sommeren er svært ulykkesbelastet.

Tabellen viser den travleste sommertiden i Spania. Fra 10. juli – 13. september. Skilpadden viser «lento» – det vil si saktegående trafikk, og trafikklyset «congestinado» – belastet tidsrom

TD = Todo del Día = hele dagen
M = Mañana = på morgenen
T = Tarde = på ettermiddagen/kvelden

1. Lag liste
Da snakker vi ikke om klær og tannbørste, men alt du trenger av dokumentasjon for å ferdes i trafikken. Som førerkort, skadeskjema, pass, medisiner du trenger og solbriller. For eksempel

2. Oppsøk verksted på forhånd
Sørg for at bilen er i god stand og klar for mange hundre mil i brennhet sol. Husk å sjekke lufttrykket i dekkene. Det kan sive litt i ekstreme temperaturer.

3. Planlegg reisen
Dette gjelder både trafikkmessig i løpet av dagen (se tabellen over) og eventuelle overnattinger. I juli og august er det MANGE som drar til Spania. Fra hele Europa. Det er vanskelig å finne hotellrom når man kommer fram til bestemmelsesstedet for natten og man ikke har bestilt. Dessuten er det slik at det tar på å kjøre bil i varmen. Ta pauser!

4. Avreisetidspunkt
Jo tidligere du drar på morgenen, desto bedre er det, og du unngår trafikkork. En annen idé kan være å velge veier litt utenom de største. Da får du også sett mer av landet.

5. Pakk riktig
På ferieturen skal man gjerne pakke med seg masse. Tenk på hvordan du plasserer tingene i bagasjen. Ved bråstopp kan selv ganske lette ting utgjøre mange hundre kilo i fart.

6. Unngå kappløp med tiden
Sjåføren trenger å være uthvilt for å være en trygg sjåfør. Beregn god tid og ha det hyggelig underveis.

7. Søvn
Før en lang etappe er det svært viktig å få en god natts søvn. La sjåføren slippe unna med en god bok og en god seng.

Disse rådene er brukbare uansett hvor du skal kjøre, men undervurder ikke varmen! Og, god tur, da!

Kilde: DGT

——————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

Del dette: