4 aug

Steder jeg alltid har hatt lyst til å dra til – ønske nr 1

Vi blir oppmuntret til å drømme. Gjennom tabloidaviser og ukeblader. Gjennom trash-TV og reiseguider. Nå skal jeg røpe hvor jeg alltid har hatt lyst til å reise.

Bildet er lånt av World Adventurer
Bildet er lånt av World Adventurer

I utgangspunktet er jeg skrekkelig hjemmekjær. Men når jeg pakker kofferten, er jeg kjempegiret på å nå reisemålet. I år har jeg til og med kjøpt ny koffert. Min gamle var utrangert, etter 20 år i tjeneste.

Hva er så mine ultimate reisemål?

I en serie bloggposter vil jeg peke på drømmestedene for meg på jord. Noen er mer oppnåelige enn andre, men foreløpig er de fleste altså bare på drømmestadiet. Bli med å drømme du også!

Sør-Amerika er kontinentet. Jeg har vært der før. Og opplevd at det ikke akkurat var tilpasset moderne turisme. Men jeg ønsker heller ikke det. Da jeg var der, (jeg kunne nå ha sagt «sist jeg var i…», men sannheten er at jeg kun har vært i Sør-Amerika en gang), mellomlandet vi i Caracas i Venezuela, og fløy videre til Isla de Margarita. En øy midt mellom ingenting og Karibien. To fantastiske uker, men for mitt vedkommende ble det mest sol og bad. Det var det som var behovet den gang. Neste gang vil jeg gjerne utforske mer. Og da er ikke denne øya tilstrekkelig, selv om den har fire forskjellige klimasoner.

Jeg har mest lyst til Cuba. Og jeg er inkonsekvent nå. Cuba er IKKE Sør-Amerika! Men likevel en drøm for meg! Folket, kulturen og atmosfæren.

Deretter vil jeg til Brasil! Jeg har en journalistkollega som bor og jobber i Brasil. Derfor tror jeg at vi vil få en uforglemmelig opplevelse i et skummelt land. Blant kriminelle og gode. Selvsagt skulle jeg også ha sagt at jeg vil besøke regnskogen. Men det vil jeg ikke. Jeg er ikke modig nok. Jeg tror det er for mange ugreier der. I form av insekter og andre dyr…

Hva er det som trekker meg til Sør-Amerika? Jeg tror det handler om det opprinnelige. Om urbefolkning. Og mennesker som har klart seg gjennom politiske kriser og naturkatastrofer. Og så kommer det godt med å ha bodd noen år i Spania. Da har man noen ord å prate med.

Når reiser vi?

Det finnes ingen konkrete planer om det. Blir det da noe av? Desto mindre konkret, jo mindre sjanse for at det blir noe av. Men drømme kan man jo alltids. Og om få år er man heltidsdrømmer.

Hvor går din drømmereise?

Del dette:
22 jul

Vi snakker spansk vi ikke kan

Gjennom årene er det blitt sagt mye rart fra denne munn. Ufrivillig morsomme eller fullstendig katastrofale uttrykk. I ettertid er det helt greit å le av seg selv. I stundens alvor, derimot…

Hvalkjøtt er godt, men da skal det være hval også... Bildet er lånt fra hvalprodukter.no
Hvalkjøtt er godt, men da skal det være hval også… Bildet er lånt fra hvalprodukter.no

Jeg er av den mening at når jeg bor i Spania, skal jeg snakke spansk. Min beregning på forhånd tilsa at jeg etter tre måneder burde være noenlunde flytende i språket. Vel. Da hadde jeg nok ikke tatt i betraktning at alle jeg hadde med å gjøre i jobbsammenheng, snakket norsk.

Det er derfor slik at jeg den dag i dag mangler mange ord når jeg skal forklare noe, spørre om noe, og ikke minst få svar på det jeg spør om…

Mange misforståelser er oppstått. Som den gangen jeg sto og trodde jeg bestilte hvalkjøtt, for en superflott middag, (carne de ballena) og endte opp med hestekjøtt (carne de caballo). Ikke at jeg så forskjell der og da, og det var jo svært vanskelig å få tak i dette hvalkjøttet også. Men skal si at liflige minner fra barndommen da mor stekte løk til hvalbiffen, ble svært vanskelig å gjenskape når man forsøkte å steke biff av hestekjøtt…

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Vi hadde håndverkere for noen år siden. De skulle skifte alle vinduer i huset, og det bråkte fælt! Vi bestemte oss for å ta en planlagt tur til Costa del Sol for å slippe unna. Jeg gikk ut til mureren og forkynte: Vamos a Costa del Sol. Han ble ganske forvirret og spurte; ahora? Claro que si! Og da jeg ba ham låse ordentlig når han dro for dagen, tror jeg det begynte å demre for ham at det var ikke han og jeg som skulle til Costa del Sol, snarere Sørensen og jeg… Flaut! Jeg tenkte ikke over blunderen før vi var langt borti de andalusiske sletter. Da kom det latterbrøl på latterbrøl.

Den groveste kom fra Sørensen en gang han skulle holde kurs for et advokatkontor. Det er jo høflig at kursholder presenterer seg selv. Han fortalte at han var instructor de golfo. Alle dere skjønner jo hva det betyr, ikke sant? Forsamlingen brøt ut i rå latter. Golfo er nemlig ikke golf, men et folkelig navn på en prostituert. Blant annet.

Jeg tar med en siste språkblemme, selv om den foregikk på fransk. Det var noen av oss som var på en helgetur til Paris for mange år siden. Det var også der viktig å praktisere språket. Vi hadde jo tross alt lært det på gymnaset, og det var bare å friske opp noen gloser, ikke minst tellemåten. Vi fant ut at vi kunne kjøpe tredagers-kort på metroen. Min reisevenninne ville forklare billettdamen at vi skulle reise rundt i byen i tre dager. Nous allons travallier… startet hun. Damen brøt ut i stor latter og klasket jeg på lårene. Hun var akkurat blitt fortalt at vi skulle arbeide på metroen i tre dager. Fransk for reise heter voyager. Dette kunne godt ha hendt i Spania også. Viajar og trabajar kan godt bli forvekslet, om man er litt tussete i hodet. I de fleste tilfellene møtes språkblemmer med humor. Takk og pris!

De aller fleste spanjoler er svært lykkelige for at vi prøver oss på deres språk. Da kan ingen forlange at det blir prikkfritt fra første stavtak. Så gå ut og snakk, du!

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
8 jul

Jeg er eitrende sint!

Etter over ni år i Spania er jeg ikke i stand til å forklare eller diskutere forsikringsvilkår på spansk. Det resulterer i at jeg blir rasende! På meg selv. Er det rart det blir krig i verden?!?!

Kjenner du deg igjen? Jeg blir gjerne sint på samtalepartneren når jeg selv ikke klarer å uttrykke meg.
Kjenner du deg igjen? Jeg blir gjerne sint på samtalepartneren når jeg selv ikke klarer å uttrykke meg.

Kommunikasjon er roten til alt godt og vondt. Det er ingen ting som er så forsonende og altoverskyggende positivt som når mennesker forstår hverandre. Misforståelser og feiltolkninger umuliggjøres når man forstår den man snakker med. I hvert fall blir marginene for feil mye mindre. Det kjennes befriende og endorfiner slår kollbøtte i kroppen når ord blir formet, avgitt, og forstått.

Trenger du å kjøre av deg litt raseri? Lei bil og føl deg fri! 😉 Klikk her.

Etter mange år i utlendighet er mine skranker for å kaste meg ut i en samtale på lokalspråket blitt borte. Å snakke grammatisk perfekt er ikke lenger viktig for meg. Å finne ord som virker troverdige for samtaleemnet er derimot viktig. Og selv om jeg nå kan snakke og forstå mye, er det likevel skrekkelig irriterende å måtte gi opp. Når det dreier seg om trygghet gjennom gode forsikringer, kan man nemlig ikke gå på akkord, og tro og anta at det går sånn omtrentelig bra.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Sjekk blant annet om hotellet snakker et språk du behersker.

Mange tyr til tolk når de skal snakke med myndigheter eller andre kontorer. Det er en god idé når man ikke behersker språket. Jeg er kommet dit hen at jeg ikke tror at jeg trenger det lenger…

Når jeg blir rasende på meg selv, går det også ut over den stakkars saksbehandleren jeg forsøker å forklare ting til. Unnskyld!

Hva gjør du når du ikke klarer å gjøre deg forstått?

————————————————————————————————————————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

Del dette:
19 apr

Språklige edelstener

Å gi en sak en god start med en elegant overskrift er en daglig utfordring for en journalist. Politikere i valgkampen har samme utfordringen. Det gjelder å forme budskapet så enkelt og elegant at det blir sittende hos lytteren.

En rask gjennomgang av dagens publiseringer på nettavisene gir skuffende få høydepunkter. Men et par av dem er til gjengjeld så gode at de fortjener en skikkelig omtale.

Kåre Valebrokk er fast spaltist i Aftenposten. Han, som de fleste andre, har tatt for seg Akersaken i dagens kronikk med den klingende overskriften Konsert for bare strykere. Selve overskriften lyder som musikk i mine ører…

Litt lenger ned i samme nettavis finner vi Jonas Gahr Støhre som på Arbeiderpartiets landsmøte advarer FrP mot snikgeneralisering. Også meget elegant! Jeg antar at Støre har brukt uttrykket selv, og det henleder jo på Formann Sivs snikislamisering for en stund siden.

Jeg lar meg lett imponere over slike språklige edelstener!

Del dette: