2 mar

Tenk om alt bare ble som jeg ville

Det er mye vi kan styre selv gjennom livet. Ved å velge, gjøre en ekstra innsats eller velge bort. Noe forblir kanskje bare ønskedrømmer.

– Petter Northug fra VM i 2011. Foto: Wikipedia

Mange med meg har denne vinteren savnet Petter Northug i verdenscup og OL. Vi husker hans enorme kapasitet når det virkelig gjelder. Innstillingen, vinnerskallen og evnen til å hente ut det som trengs. Selv om vi har fått en ny yndling i Johannes Høsflot Klæbo, er det bare Petter som er Petter! Jeg ser for meg et måpende publikum i Seefeld neste år under VM når Petter er tilbake i sitt livs form. Han setter alle som har mistet troen på ham på plass og blir VM-kongen på nytt. Eller kanskje ikke. Drømmen kan ingen ta fra meg.

– Jennifer Aniston. Foto: Wikipedia

Nå som både Brad Pitt og Jennifer Aniston er skilt på hver sin kant ligger alt til rette for århundrets gjenforening. Det var da ikke på noen måte ment sånn at de ikke skulle forbli hos hverandre. Nå har de tatt til takke med noen “nest beste” i årevis. Etter 12 år er det på tide å finne tilbake til hverandre. Først trodde jeg det bare var jeg som syntes det var på sin plass. Nå har jeg skjønt bedre. Den kulørte presse har stadige hint om hemmelige lapper og enda hemmeligere telefonsamtaler som har pågått i lengre tid. Jeg gleder meg til at de skal gjenforenes. Jeg tar ingen smålige bihensyn til mulig alkoholmisbruk hos herr Pitt eller andre mindre flatterende sider ved fru Aniston. De er som Elisabeth Taylor og Richard Burton. De er ment for hverandre. Drømmen kan ingen ta fra meg.

– Foto: Min An

For 12 år siden satt jeg på en lun veranda sør i Frankrike og startet på det som skulle bli min første suksess-roman. Jeg skulle skrive så tårene trillet hos leserne. Det skulle komme invitasjoner til både dette og hint, men mest av alt så jeg fram til bokbad med Anne Grosvold. De tre kapitlene jeg skrev ligger der uberørt av menneskehender. Anne Grosvold er pensjonert fra bokbadet sitt for lengst og min forfattertittel blir mer fjern for hver dag. Det er rart med det. Man behøver ikke være ung og uerfaren på livet for å føle seg usikker og sårbar. Drømmen kan ingen ta fra meg.

Det heter seg at drømmer kan bli sanne om man gjør noe med dem. Det er sjelden ting kommer rekende på ei fjøl. Så får vi se da, hvem av oss som når dem først; Petter, Jennifer/Brad eller jeg.

Hva har du gjort med dine drømmer, forresten?

Del dette:
11 jan

Å tørre å miste fotfestet

Jeg har gjort det! Nå får det bære eller briste!

Det finnes mange ordtak som handler om å vise mot, tørre, oppfylle drømmer og sveve litt. De fleste dagene lar vi bare passere med våre vanlige sysler, både du og jeg, antar jeg, men av og til, altså. Av og til tar det skikkelig av. Nå har jeg gjort det jeg har drømt om i mange, mange år. Jeg har i hvert fall startet på drømmen. Det ble ingen suksessroman jeg leverte til forlaget i dag, men materiale til en novellesamling. Det er skummelt nok, det! Jeg har allerede bestemt meg for å ikke spørre folk mer hva de synes. I hvert fall de som ikke vil meg vel. Jeg skal slutte å lytte til negative eller likegyldige kommentarer. Heretter åpnes det kun for heiagjenger. Å utøve selvkritikk er jeg blitt god på i denne skriveprosessen

Det er litt over 12 år siden jeg satt på en lun veranda i Frankrike, så ut over Middelhavet og skrev på det som skulle bli min suksessroman. Av mange årsaker, blant annet det faktum at jeg flyttet til Spania et halvt år senere og har jobbet for føda i alle disse årene, har den blitt liggende. Jeg har fortsatt tro på den, men det er en annen roman jeg nå har startet på etter at jeg sendte av gårde materialet til en novellesamling til forlaget i dag. Det er vanskelig å vite om jeg skal tro på at de synes det er noe å gi ut, disse novellene. Noen av dem er jeg mye mer fornøyd med enn andre. Men jeg tror det er sånn at hvis man først får et forlag interessert, vil de også bidra som konstruktive konsulenter. Hvis det er noen med erfaring som forfattere som leser dette, kan dere avkrefte eller bekrefte i kommentarfeltet, please?

Det er skummelt å skrive fiksjon. Alle tror at det må være noe jeg bygger på som jeg har opplevd selv. Alle husker vel diskusjonen om romanen Arv og Miljø av Vigdis Hjorth, og tilsvaret i form av roman som kom noen måneder etterpå av hennes søster. I det jeg har skrevet finnes det små elementer av egne eller andres erfaringer, men det aller meste er ren fiksjon. Inspirasjonen er hentet fra virkeligheten, for å si det slik. Novelleformen er også litt krevende, da den skal gi leseren mulighet til å finne sin egen mening mellom linjene. Og så forskjellige som vi er, vil jo det kunne bli litt av hvert.

Leserne av denne bloggen har vendt seg til å tro at alt jeg skriver her handler om Spania. Men det gjør jeg ikke. Jeg forlater også mer og mer bloggformatet for å uttrykke meg i andre former. Men ikke bare det. Håper de av dere som er glad i litteratur vil støtte meg på vegen.

Det er både skummelt og deilig å ha jobbet seg ferdig med dette materialet. Nå krysser jeg fingre, og jeg må vel fortelle dere hvordan det går, uansett, kanskje. Selv om det nok ikke er like engasjerende for dere, pussig nok. 🙂

Del dette:
3 okt

Har jeg nådd toppen nå?

Vi mennesker har en tendens til å hige etter toppen. Enten det er en konkret fjelltopp, eller det dreier seg om andre små og store seire i livet. Når når man egentlig toppen i livet?

DSC_3982

– Er dette veien til toppen?

Det er lett å forbinde et suksessfullt liv med ansvarsfull stilling og høy lønn. Og enda høyere stilling og lønn. For det første har jeg gjennom livet sett mange eksempler på at man stiger i gradene til man når sitt inkompetansenivå. Dette skjer faktisk både i det private og offentlige arbeidsliv. Og når man har nådd dit, har det tippet over toppen, og man er på rask veg nedover igjen. Karrieremessig. Fordi man kan ikke komme unna med inkompetanse over tid. Det er bedre å vokse med oppgaven, enn at oppgavene er vokst fra deg for lengst.

Men er et suksessrikt liv bare knyttet til arbeidslivet?

Dessverre er det slik i Norge at vi mennesker blir definert ut fra hvor vi er plassert hen i arbeidslivet. I selskapslivet er noe av det første vi spør fremmede mennesker om hvor de jobber hen. Er du utenfor arbeidslivet er du lite verdt i denne kjeden.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

I Spania defineres ikke mennesker ut fra arbeidstilknytning. Heldigvis. Du blir akseptert av flokken om du snakker samme stammespråk. Bokstavelig talt. Her er mye mer knyttet til familien enn arbeidslivet. Du er alltid en del av familieflokken. Og er det noe som er viktig for oss alle, så er det å høre til. Høre til i en flokk. For oss som er innflyttere til Spania blir det imidlertid dermed ganske vanskelig å komme innenfor. Vi er og blir fremmedelementer i lang tid. Hvis ikke du tilfeldigvis får et fortrolig forhold til en spanjol i nabolaget. Da kan du bli vist tillit. Språket er helt avgjørende. Du kan ikke forlange at en spanjol skal forstå og snakke engelsk. Sånn er det bare med den saken

Spørsmålet om å ha nådd toppen blir etter denne erfaringen meningsløst. Eller det må omdefineres.

Har jeg nådd toppen?

Karrieremessig har jeg nådd toppen for lengst. Det gjorde jeg antakelig for 20 år siden. Etter det har jeg vedlikeholdt, eller dumpet nedover, alt ettersom man ser det.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Nå, som jeg altså er tilbake til utgangspunktet for mitt yrkesliv, føler jeg at jeg nærmer meg toppen likevel. Men jeg snakker ikke om suksess, men menneskelig verdi. Å veilede unge mennesker i retning livet er ganske sjukt! Spennende og ansvarsfullt! Det er mye viktigere å være et verdifullt menneske, enn et suksessrikt menneske.

Der har vi alle ett eller annet prosjekt, om vi tenker oss godt om. Du også!

Tenk over det du, på veg inn i helgen.

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
18 aug

Sørensen – Spaniasol 1:0 (brødmessig)

Vi fikk vel med oss at mitt forsøk på brødbaking var litt uheldig (!) her om dagen. Sørensen skulle bevise at det kunne gjøres annerledes, og i dag skjedde det.

IMG_2576

– Det er jo noe avgjørende annerledes med konsistensen her. Ikke ta notis av sølet på fjøla. Det er etter Sørensens hakking av nøtter tidligere i prosessen!

Etter resultatet å dømme, også etter at smaksprøven var bestått, kan dette brødet, etter foreskreven oppskrift, som nevnt i forrige innlegg, betraktes som fullstendig vellykket i konsistens og smak! Om du synes skivene er små, kan jeg garantere deg at de varer i timesvis i magen! Yummy!

Hurra for Sørensen!

Har du bruk for leiebil for å treffe Sørensen eller andre? Klikk her.

Det har jeg jo sagt mange ganger før, men det kan altså gjentas her. I tillegg til å måle opp olivenolje i riktig mengde, kuttet han nøtter til en viss grad. Om det bidro til suksessen overlater man til de som har greie på slikt å bedømme.

Men det er nå klart at fire egg kan binde et helt brød! Eller to, som ble bakt her, i hver sin halvliters form…

Nå blir det enda morsommere å smøre nistemat, når brødet henger sammen, og det er mulig å spise det som om det skulle være en brødskive. Godt jeg har gode kollegaer, som ikke dømmer meg etter brødbaksten!

Hva dømmer folk deg etter?

———————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette: