9 nov

Helg og nye sykkelopplevelser

Når man er hardt arbeidende lærer, om enn på deltid, blir det ikke mange sosiale eller andre uskeielser i løpet av en liten uke. Derfor skeier vi helt ut i helgene her i Casa JaSol.

Oftest dreier deg seg om golf, marked, eller sykketur. I dag ble det sykketur igjen. Denne gangen på trygg asfalt. Hele veien inn til Torrevieja. Den turen har jeg syklet før, og ledet an i fint driv.

Sørensen foreslo at vi skulle ta turen utover moloen. Der ved Homre del Mar, for de velinnvidde. Da jeg så trappene opp til moloen, og deretter hvor smal den så ut, fikk jeg dårlige vibber, som det heter. Men Sørensen visste råd. Under moloen går det en passasje, på en måte. Der hvor fiskerne går. Helt ut.

Vakre november med lange ettermiddagsskygger.
Vakre november med lange ettermiddagsskygger.

Der syklet vi i veg. Jeg skrudde av motoren, for det durte fælt i stillheten. Dessuten var det slett ikke nødvendig å ha ekstra hjelp til farten på nyfylte dekk. (Vi stoppet ved bensinstasjonen og fylte dekkene til trengsel før vi la ut på langturen).

Helt der ute var det stopp. Da sto vi litt og så på fiskestenger og sånn. Dessuten fant jeg ut at jeg kunne teste hva kameraet i mobilen dugde til i motlys. Ikke veldig flott egentlig. Men en av fiskerne fanget jeg i nokså god figur.

Det var nok rundt 100 av dem på moloen.
Det var nok rundt 100 av dem på moloen.

På hjemturen ble Sørensen nesten påkjørt. Jeg hørte det lang veg. God han hadde nyanskaffet kamera for anledningen….

Det er ikke mulig å gjenskaffe noen av bildene, for jeg mente bestemt ved hjemkomst at sykkeltur til Torrevieja, minutt for minutt, strengt tatt bare var for svært spesielt interesserte…

 

Del dette:
2 nov

Har man lært å sykle, kan man sykle!

En eller annen gang mellom 5 og 7 år lærer man å sykle. Og så kan man det for resten av livet. Sånn er det bare!

Jeg er ikke så sikker.

For noen uker siden kjøpte Sørensen oss nye sykler. El-sykler! Som hjelper i de bratteste bakkene. Eller gjør at man fyker av gårde mange kilometer der man ellers ville ha strevd med melkesyre og alt dets vesen.

Til og med sykkelshortser har vi investert i. Det må man ha når man sykler så mye som vi gjør. Hver eneste helg har vi syklet. Opptil 2 mil…

I dag skulle vi velge natur framfor lengde på turen. Finne pittoreske stier og sykkelveier langs havet.

Det er mangt å si om Spania, men å snakke om tilrettelegging for syklister blir man fort ferdig med. Siden vi kom for 7,5 år siden har det riktignok blitt noen sykkelstier, men plutselig stopper de. Helt uten grunn.

Vi valgte først noen stille sidegater før vi kom ned til sjøen noen kilometer sør for oss. Det passet bra med en pitstop for å nyte utsikten og ta bilder.

Hjemover skulle vi altså sykle langs denne strandpromenaden som alle kommuner langs havet skryter på seg at de har. «Middelhavets grønne korridor». Nuvel, det mangler en del på det, altså!

Marerittet begynte.

Faktisk før vi nådde promenaden. Da syklet jeg av meg en sko, og skrapte foten nedi bakken fordi jeg hadde glemt at sykkelen hadde bremser… Panikk, altså.

Slik fortsatte det i grunnen. Vi kom på lugubre underlag, og jeg lurte på om sykkelen hadde godt av det hele. Jeg hadde i hvert fall ikke det. Livredd for å bare styre ned i avgrunnen på sjøsiden, valgte jeg å følge en krøttersti litt lengre inn. Av og til bare gikk jeg av, og trillet. Ble det for ille, bråbremset jeg, med det resultat at jeg fint kunne ha fått til en araber flikkflakk, hvis farten hadde vært noe større.

Etter at vi hadde bestemt oss for stedet der lunsjen skulle inntas – også ved havet, kronglet vi oss gjennom de siste krøtterstiene. Her var det masse sand! Og takk for det, egentlig! Før jeg visste ordet av det, lå jeg i bakken, oppskrapt og omtåket og med klare formeninger om at jeg ALDRI ville sykle på sånne steder mer! (Først da vi kom hjem kunne Sørensen fortelle at jeg delvis hadde falt over ham. Han reddet meg fra større skader! Han kunne også fortelle at det ville han ha gjort om det så var en sølepytt!) Takk for Sørensen!

Min konklusjon er egentlig at jeg er en elendig sykler. Foreløpig. Jeg trenger trygg grunn, liten trafikk og bred veg. En uhyggelig vanskelig kombinasjon her til lands. Men vi har masse kanaler, da! Der er det liten trafikk, og mye natur. Vi tar en tur der neste helg!

Å sykle er fint. På trygg grunn.
Å sykle er fint. På trygg grunn.
Del dette: